Byggekunsten i Vestfold - Bygningshistorieske innslag fra landsdelene

Byggekunsten i Vestfold historisk
og aktuelt.
Bygningshistoriske innslag fra andre landsdeler.
Foredrag utarbeidet ved B¢ndenes Bygningskontor
av arkitekt Halvor Vreim etter anmodning av
Vestfold Bondelag.
En kan trygt si at norsk byggekunst har eid et ansikt. Uttrykket
har vekslet fra det ene omrade til det andre og forandret
seg fra tid til tid, vaort levende og rikt uten preg av bra og overraskende
skiftninger. Linjen som er fulgt har god sammenheng
ned til omkril-1g 1860. Vi ser byggekunsten som verdifull, interessant
og fengslende, ikke minst fordi den i hver landsdel hadde
klare smrdrag, sin egen uttrykksform, selv om hovedtrekket i
byggeteknikken start sett var det samme overalt. T¢mringen
dominerte med eller uten panel pa veggene. Det er kjent at byggeteknikk
er temmelig elastisk nar det gjelder valg av form.
Rett brukt er det et gode. Den skapende evne og praktiske krav
er ikke bundet av fastlagte skjemaer, selv om visse trekk i utformningen
gar igjen. Byggekunsten har i sterk grad fatt sitt
preg av a ha fulgt en tradisjonell linje i den omforming og de
variasjoner som i hele det historiske forl¢p har gjort seg gjeldende.
Med den ro i stemmen som er uttrykk for sannhet ma
en si at a frigj¢re seg helt fra det som har vmrt lar seg ikke gj¢re.
I den lengste tid av t¢mmerhusets historie har det statt med
nakne t¢mmervegger, slik en fremdeles kan se det i vare daler.
F¢rst etter 1750 ble utvendig kledning mer vanlig i sentrale str¢k
av landet, og· med kledningen fulgte maling og for en stor del
krum stein pa taket. F¢r var det mest brukte tekning av torv
med never under. I Vestfold vet vi forresten at det i siste halvpart
av 1600-arene var delvis panelte hus. Da er det en her
m¢ter det f¢rste till¢p til panelarkitektur, som det heter nar
hus er kledd med bord utvendig, og ved siden av torvtak later
det til a ha vrert brukt en god del spon som tekning.
I siste halvpart av 1700-arene ble panelingen klart fornuftsmessig,
ogsa smaksmessig, drevet fram av de fremste representanter
for opplysningstidens lrere og ideer. Den viktigste grunn
til at de gikk sa sterkt inn for a bruke kledning var fordi den
vernet huset. Det varte lenger, noe som sparte skogen og med
det en av landets viktigste rikdomskilder, som fysiokratene var
sterkt opptatt av. F¢rst og fremst i skogen og jorda la landets
rikdom. De kritiserte ogsa og var med sin sterke samfunnsmessige
innstilling bekymret, av og til nesten bitre, nar det ble bygd
for start. Opplysningstidens menn syntes ogsa at panelte og

BYGGEKUNSTEN I VESTFOLD HISTORISK OG AKTUELT 13
Kongshov, Grue, Sol¢r.
Forslag fra B¢ndenes Bygningskontor til ombygging av hovedbyg•ning.
dende, og hos byggherren. En del av utskeielsene skyldes mangel
pa respekt for tegningene som det bygges etter. Det er npdvendig•
a minne om at tegninger er dokument som er blitt til i samarbeid
mellom byggherre og arkitekt, og de ma da ogsa f ¢lges. - Imidlertid
har arbeidet med villaene, de beste av dem, vrert av betydning
i forbedringen av det brul{smessige ved huset, men villaen
ma hverken i plarilpsning ell er utforming forpvrig overf pres
direkte til hovedbygningen eller andre hus pa garden. Her er
det helt n¢dvendig a komme bort fra villapreget, og det bpr sees
som et viktig ma.I igjen a fa innarbeidet mer bestemte typer. I
denne sammenheng skal nevnes en enkelt detalj. Liggende kledning
utvendig er i virkeligheten fremmed pa 0stlandet, Trpndelag,
Romsdal, Nordmpre, Nord-Norge og Sprlandet ¢stenfor Lillesand.
En stpter pa en viss angst for a bruke mer ensartede hustyper,
- til og med hos dem som skulle vite bedre. Samtidig er
begeistringen stor og varm nar en har for seg et landskap med
hus som er like, slik det enda er sine steder. Det er velgjs,lrende,
ikke fordi husene er gamle, men fordi bildet er helt og harmonisk,
virker kultivert. I landskap som vare, heller ikke i land
med mindre variert lende, er det noen fare ved a ha like hus
fra gard til gard. Nar de er gode er det en styrke, og individuelle
innslag vH det bli i hus og miljp om de er typebetont, slik det har
vrert. Bare litt beplanting, noen fa trrer gir bildene variasjon.
Det er viktig at hus, hage, trrer, vei innarbeides i terrenget til