nostiserer vi også på bak - HivNorge

POSITIV 

Utgitt av HivNorge | nr. 3–2006 

«La ikke hiv ta over livet ditt. Ikke 

bruk det som en unnskyldning for 

deg selv – eller for andre» 

«BÆRER» – OGSÅ AV ET BUDSKAP

08: BILDET 

Plussprisen 

Plussprisen deles ut hvert år i forbindelse med Verdens aidsdag. 

Den skal gå til person, institusjon eller organisasjon som setter 

hiv på dagsordenen, bidrar til å gi hiv et ansikt, reduserer myter 

og stigma rundt hiv eller har bidratt med langvarig innsats 

for mennesker som lever med hiv. 

Du kan komme med forslag på kandidater til Plussprisen. 

Skriv ditt forslag til styret i HivNorge på post@hivnorge.no 

– eller i et vanlig brev til HivNorge, Hausmannsgt 7, 0186 Oslo. 

For regler for tildeling: se www.hivnorge.no/plussprisen.php 

har tittelen Window cleaner working on a small forest lake, 

2005.Det er laget av Hege Dons Samset, en norsk kunstner 

som for tiden er bosatt i Berlin. Bildet er hentet fra en serie 

fotografi er hun kaller Workers. 

POSITIV • NR 3 – 2006 

Hege Dons Samset er født i USA i 1969 og 

har blant annet tatt utdannelse i fotografi på 

Edinburgh College of Art samt ved Oslo Fotokunstskole. 

Video og performance er andre uttrykk Hege 

Dons Samset jobber innenfor, og hennes seneste 

separatutstilling var i Galleri Blomqvist 

– BQ. Arbeidene hennes er også tatt ut til utstillingen 

Å LEVE som Landsforeningen for etterlatte 

ved selvmord arrangerer på Rådhusplassen 

i Oslo fra 10.–24.09. 

http://hegedonssamset.com 

10: ET LIV MED HIV 

Felles for kjente hivpositive kjendiser som Rock Hudson og Freddie 

Mercury er at de så og si ble tvunget til å stå fram rett før de 

døde. Med vokalisten i bandet Erasure, Andy Bell, er det annerledes. 

Synthpop-duoen Erasure utkledt som Abba-jentene. 

oto: Mute 

16: RUSSISK VIRKELIGHET 

Andrej Panchenko fi kk rundjuling av russiske myndigheter, nå 

leder han en organisasjon som skal banke gjennom rettigheter for 

hivpositive i St. Petersburg. 

05: CORPS DIPLOMATIQUE 

Norges hiv- og aidsambassadør heter Sigrun Møgedal. Foruten 

kanapeer spiser diplomaten også statsledere som vegrer seg for å 

ta tak i og snakke om problemområdene. 

06: MOSAIKK 

Tror Festivalnorge paraplyen gjør susen? Hva sa Picman... Ny rettssak 

med straffelovens § 155. – Aktualitetsspalte med sakset, sydd 

og saumfart stoff. 

22: TORONTO 

Kim Fangen leverer en umiddelbar rapport 

fra Time to deliver, den internasjonale aidskonferansen 

som ble holdt i august. 

24: RØRE I RUSOMSORGEN 

Det nye regelverket har fått en uholdbar brist som sterkt angår 

noen som allerede er utsatte: de hivpositive i rusomsorgen. 

31: KOMMENTAR 

Styreleder i HivNorge Per Miljeteig kommenterer styrets arbeid med å fi nne 

den nye generalsekretæren. 


SLØYFA 

«Den røde sløyfa er det internasjonale 

symbol for hiv/ 

aids problematikken. Den 

symboliserer støtte til de 

som lever med hiv/aids 

og folkene rundt dem, 

et ønske om mer informasjon 

og opplæring til 

mennesker som ennå ikke 

er smittet, håpet om å 

fi nne effektive behandlingsmetoder, 

kurer eller 

vaksine mot hiv/aids, og 

medfølelse for de som har 

mista venner eller familie 

pga aids. Alle kan gå med 

sløyfa. Den betyr ikke at 

du er homofi l eller har 

sykdommen, slik mange 

tror. Er det noen som tilbyr 

deg en slik sløyfe, bør 

du ta den i mot i respekt 

for aidsrammede!» 

Cathrine (17) 

særoppgave om 

hiv og aids 

POSITIV 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Laila Thiis Stang 

REDAKTØR / LAY OUT 

Christer Dynna 

BIDRAGSYTERE 

Arne Walderhaug 

Kim Fangen 

Hege Dons Samset 

Cornelia Wilberg 

Anders Ringereide 

DESIGN 

www.concorde.no 

TRYKK 

Merkur Trykk 3 A/S 

ISSN 0809-9391

Tekst og foto: Christer Dynna 

SIGRUN MØGEDAL (59) | Hardtslående diplomat med mange reisedøgn, mennesker og meningsfylte oppgaver 

«Frivillige organisasjoner inviterer ofte til deltakelse i møter der en tar for seg 

viktige tema – enten det er saker det er konflikt eller debatt om, eller det er saker 

der en utveksler erfaringer» 

Den røde sløyfa 

Den røde sløyfa symboliserer solidaritet med verdens hivpositive 

og aidssyke. Ved å bestille pins av solidaritetssløyfa støtter 

du Hivfondet og HivNorges arbeid for hivpositives rettigheter 

og alminneliggjøring av hiv i samfunnet. 

Pinsen koster minimum 30 kroner per stk, og du kan bestille 

så mange du ønsker. Ønsker du å bestille sløyfer kan du 

ta kontakt på post@hivnorge.no eller på tlf 21 31 45 80 

– eller du kan skrive til oss: HivNorge, Hausmannsgt 7, 0186 Oslo. 

Bestilligen sendes i posten med åpen giro. 

Er det comme il faut for dere hiv- og 

aids-ambassadører også å slite dørstokken 

i andre lands ambassader og ambassadeboliger? 

– Her i landet er det inntil videre ikke 

så ofte at andre lands ambassader ønsker 

kontakt. På reiser er møteplassene først og 

fremst rundt styrebordene og med de ulike 

landenes myndigheter og fagmiljøer, frivillige 

organisasjoner og grupper av de som 

selv er hivpositive. I slike sammenhenger 

vil ofte ambassadene bidra og legge til rette 

for kontakter og samarbeid med kolleger 

fra andre ambassader. 

Vi ser mer og mer at den viktigste ressursen 

å kunne samarbeide med er organisasjoner 

av PLWHA (People living with hiv and 

aids) og nettverk i hvert land, så vel som regionalt 

og globalt. Frivillige organisasjoner 

inviterer ofte til deltakelse i møter der en 

tar for seg viktige tema – enten det er saker 

det er konflikt eller debatt om, eller det er 

saker der en utveksler erfaringer. 

Hvordan arter hverdagen som hiv- og 

aids-ambassadør: Mest kanapeer, sticky 

ris – eller ros? 

– Det er mye flyreiser, dokumenter og 

forhandlinger, men både til først og til sist 

er dagene fylt av møter med mennesker 

som har mye å dele. En lærer noe nytt hver 

dag og får samtidig bruk for alt en ellers 

har vært borti gjennom livet. 

Hvilket fora opptrer man i som myndighetenes 

representant på dette området? 

– Fordi dette feltet er så bredt er det 

møteplasser innenfor og utenfor FN-systemet, 

på landnivå og i mer tekniske forhandlinger. 

Dette året har det gått i ett eneste 

ett, med møter i en global styringskomite 

knyttet til FNs spesialsesjon i New York i 

PROFILEN 

NORGES hiv og aids-ambassadør siden 2001 

«Det er mye flyreiser, dokumenter og forhandlinger, 

men både til først og til sist er dagene fylt av møter 

med mennesker som har mye å dele.» 

juni, om tilgang for alle til forebygging og 

behandling, møter regionalt i Afrika – der 

Norge samarbeider med Sverige om et regionalt 

aids-team, arbeid i WHO med den 

globale helsepersonellkrisen og i en egen 

allianse mellom mange parter (den globale 

helsearbeider-alliansen, GHWA). Dette 

skjer stort sett i Geneve og New York, og i 

styrende organer slik som i det globale fondet 

for aids, TB og malaria og i UNAIDS. 

Et nytt initiativ som har tatt mye tid de 

siste månedene er å ta i bruk inntekter fra 

solidaritetsavgifter og flyskatt til ordninger 

for innkjøp av legemidler for aids, tb og 

malaria, som skal både påvirke priser gjennom 

etterspørsel og forhandlinger og sikre 

tilgang gjennom subsidiering. 

Er du på lønningslisten til UD? Hvilke 

er landets prioriterte oppgaver som du 

må ta hånd om? 

– Ja, og selvsagt arbeider jeg innenfor 

gjeldende norsk politikk på det internasjo- 


nale området til enhver tid. Nå – med en 

politisk ledelse som ønsker å fokusere på 

kjønn, diskriminering og stigma, lovgivning 

og hvordan den kan bidra til at ulike 

sårbare grupper får best mulig utgangspunkt 

for å beskytte seg mot hiv – gir det 

stor frihet til tydelig og direkte språkbruk 

også i kontroversielle spørsmål. 

Som ambassdør med et internasjonalt 

perspektiv, hvilke utfordringer ser du 

for arbeidet med hiv i Norge? 

– Stigma og diskriminering er et hovedtema 

også her hjemme. Og mangel på kunnskap. 

Forsterking av stigma når hivositive er i 

kontakt med helsevesen, på arbeidsmarkedet 

og i nærmiljø. Dobbelt stigmatisering 

knyttet til hiv og etnisitet. Vi strever med 

samtalen i samfunnet om vold og maktrelasjoner, 

tillit og trygghet når det gjelder 

seksualitet og identitet. Dette er alt sammen 

drivere for aids. 

5

MOSAIKK 

Snälla, søta bror 

En 15 år gammel hivpositiv jente er 

av påtalemyndighetene i Sverige stilt 

for retten for «forsøk på grov mishandling» 

av en eldre gutt etter at hun 

hadde ubeskyttede vaginale og orale 

samleier med «Örebro-killen», skriver 

Nerikes Allehanda. Å dømmes for 

forsøk på grov mishandling i Sverige 

krever forsett fra tiltaltes side. Dette 

spørsmålet er noe påtalemyndighetene 

er ikke sikker på å få retten med på, de 

har, ved Magnus Oscarsson, derfor inkludert 

en overtredelse i tiltalen, for den 

kan gjøres gjeldende også i tilfeller av 

uaktsomhet. De vil med dette gardere 

seg slik at tiltalte kan dømmes for å ha 

«fremkalt fare for en annen person». 

Tidspunktet for rettsaken er enda ikke 

klart. 

Dét skjer ikke meg 

«Jeg synes at det er utrolig dårlige holdninger 

som er ute og går når det gjelder 

Hiv og Aids. Vi har jo også mange ungdommer 

som har sex ofte med mange 

forskjellige uten å beskytte seg, de 

tenker vel ofte at det skjer ikke meg, jeg 

tror de kanskje (ikke) skjønner alvoret i 

hvor farlig dette er og at de faktisk må 

leve resten av livet med medisiner og i 

værste fall dør i ung alder.» 

Cecilie, (17) – Norsk stil om Hiv og aids 

Knelte for cash 

Elton John sang for Christen Sveaas og 

gjester under fi nansinvestorens 50-års 

feiring i St. Petersburg i juni. Sveaas 

ga i løpet av festen, ifølge VG, over 

11 millioner kroner til popstjernens 

AIDS-fond. Elton John som er slått 

til ridder av den Engelske dronningen 

gikk ned på kne for å takke Sveaas. 

Primitive tannleger? 

S 

å lenge vi har hatt tenner 

har sånne som Karius 

og Baktus bodd i 

dem. Men hvor lenge 

har mennesket gjort 

inngrep i munnen og tettet igjen disse 

bakterieskapte hulrommene? Arkeologiske 

undersøkelser i Mehrgahr i Pakistan 

har vist at man her allerede for 9000 år 

siden la fyllinger i tennene. Tannhelsen 

den gangen ble ivareatt ved at hullene ble 

borret opp, og fyllinger lagt inn. Gravfunnet 

viser at disse borrehullene kunne 

være opp til 3.2 mm i diameter. Man 

antar at tannlegene til disse neolitiske 

pasientene må ha brukt samme type borreredskap 

i tennene som de brukte til å 

perforere perler og edelstener med. Perlekjeder 

hører nemlig òg til gravfunnet, og 

dette er gjort i et område som alltid har 

hatt god tilgang på opium – så bedøvelse 

inngikk trolig i denne tannhelse-prosesedyren. 

Tannlegeyrket har med andre 

ord bedrevet hederlig helbredelse i fl ere 

tusen år. Fra vår egen tid kjenner vi til 

hvor vanskelig det kan være å få innpass i 

tannhelsetjenesten fordi tannlegene frykter 

hivpasienter. Men hvis tannlegene 

først leser hva Norsk tannlegeforening 

har publisert på sine hjemmesider, burde 

de ikke praktisere sin skjønnsomme 

form for diskriminering, som de ofte 

gjør. Tannlegeforeningen skriver: «I dag 

er det allment akseptert at den generelle 

hygienen på tannklinikker skal være god 

nok til å behandle hiv-positive. Dette er 

viktig fordi det ikke alltid er kjent om en 

pasient er smittebærer». 

«Den generelle hygienen på tannklinikker skal være 

god nok til å behandle hiv-positive. Dette er viktig 

fordi det ikke alltid er kjent om en pasient er smittebærer.» 

Andréhn-Schiptjenko/Galerie Daniel Templon 

Installasjon av 

Kader Attia, fra 

kunstmessen i 

Basel. 

Rettslig prat på sengekanten 

En Gulatingsdom beskriver hvordan en hivpositiv kvinne, som 

ble dømt etter § 155 i Straff eloven, først anmodet sexualpartneren 

– fornærmede – om å bruke kondom, men han ville det ikke. 

Dommen skildrer hvordan hun forut for deres «første samleie, tok 

opp spørsmålet om bruk av kondom, men uten at hun tok dette opp 

på en slik måte at fornærmede hadde grunn til å oppfatte situasjonen 

slik at han burde bruke dette for å beskytte seg mot en smittsom 

sykdom.» 

I domsavsigelsen som er fra mars i år, heter det at kvinnen 

ikke fortalte om smitten fordi «hun var redd for at fornærmede 

skulle fortelle det videre til andre». Selv om retten erkjenner dette, 

har de lagt vekt på fornærmedes forklaring om at han hadde spurt 

tiltalte om hun hadde noen sykdommer og at kvinnen isteden for 

å svare hadde spurt om han kunne vite at han var frisk. 

Kvinnen ble dømt til et og et halvt års fengsel hvorav 6 

månder ble gjort betinget med en prøvetid på to år. Saken er anket 

og kommer opp i Høyesterett i løpet av høsten, men der tar 

man kun stilling til straff eutmålingen og ikke til skyldspørsmålet. 

Seminar for MSM 

Akupunktør Heidi Trondsen er en av dem som holder innlegg på 

dagsseminaret Helseutvalget arrangerer for menn som har sex med 

menn og er hivpositive. Tema for dagen er helse. Det vil bli satt 

søkelys på somatisk helse – vinklet både gjennom klassisk medisin 

og alternativ behandling, psykisk helse og seksualitet. Seminaret 

er gratis og Jan Roar Mietinen i Helseutvalget sier reisestøtte vil 

kunne tildeles ved behov. Etter de fi re innleggene inkluderer seminaret 

også sosial samling. Kontakt jan.roar@helseutvalget.no eller 

på telefon 23 35 72 00 før 1. oktober dersom du er interessert. 

FNhåp til barna 

I slutterklæringen til FNs UNGASSmøte i New York i begynnelsen 

av juni ble hivsmittede barn viet ekstra oppmerksomhet. 

Av 53 punkter omhandlet åtte barn og unge spesielt. FN vil blant 

annet kjempe for å utbedre støtteordninger og rehabilitering for 

barn og deres familier som omsorgsgivere. Det skal i større grad 

satses på hiv/aids-programmer som tar opp problemstillinger 

knyttet til barn, samt øke beskyttelsen til foreldreløse barn berørt 

av hiv/aids. Bedre tilgang til behandling og intensivering av 

utvikling av nye medisinske behandlingsmetoder spesielt for barn 

er blant målene. A.R. 

■■ PICMAN TAR FEIL! 

Spillet PicMan på 

HivNorges hjemmesider 

oppgir at det er korrekt 

at: «Man kan få hiv 

gjennom store mengder 

svette». Picman markerer 

også feil ved utsagnet 

at: «det er umulig å se 

om en person har hiv 

eller ikke har d»! Picman 

burde vite bedre! 

■■ DE GAMLE ER ELDST 

Eldre hivpositive kommer 

sjelden frem i media. 

TIME Magazine inviterte 

derfor tre menn 

og tre kvinner i aldersgruppen 

51-73 for å diskutere 

stigmatisering, 

hivprevensjon for seniorer 

og om det å leve videre 

med håpet. Å være 

hivpositiv og bli eldre 

kan være forvirrende fordi 

det ikke alltid er like 

lett å vite om alder eller 

infeksjon er årsak til 

helseproblemene, skriver 

TIME magazine. A.R 

Sex av ti bruker 

bare regnfrakk 

Av festivaldeltagere i Sommernorge 

som har festivalsex er det kun seks av 

ti som bruker kondom, det viser en 

undersøkelse som er gjengitt på VGnett 

og i Dagbladet. Tallene bekrefter 

trenden blant ungdom i Norge, de 

beskytter seg heller mot graviditet enn 

mot seksuelt overførbare sykdommer. 

Analyseselskapet Vivendi som har 

utført undersøkelsen for Kondomeriet, 

angir at 20 % av mennene som svarer 

har hatt sex under festivaloppholdet, 

mens det for kvinnene sin del innrømmes 

av ti prosent. C.D 

Mangler svar 

Det er fortsatt mange ubesvarte 

spørmål om analkreft. Hivpositive, og 

spesielt homoseksuelle menn, er mer 

utsatt. Hvorfor, hvordan oppnå tidlig 

diagnose og hvordan man behandler, 

råder det fortsatt stor usikkerhet om. 

Man håpet at forhåndstesting, anal 

Papanicolau, kan hjelpe til å oppdage 

analkreft tidligere enn før, men en ny 

gjennomgang av forskningsresultat 

i juni ga ingen konkluderende svar, 

ifølge aidsmap.com. C.W. 

6 POSITIV • NR 3 – 2006 POSITIV • NR 3 – 2006 

7 

MOSAIKK

BILDET BILDET

10 

ET LIV MED HIV 

TEKST: MARTIN FLYNN/POSITIVE NATION, FOTO: MUTE 

MED MUSIKKEN 

SOM MOTMIDDEL 

Sangeren Andy Bell i synthpopduoen Erasure fortalte i fjor til journalistene at han hadde levd 

med hiv siden 1998. Overraskende nok resulterte det ikke i skandaleoppslag i den britiske 

tabloidpressen. Tvert i mot fikk han masse støtte, særlig fra fansen. 

Andy Bell vokste opp i en grå kommunegård i 

Peterborough på den engelske østkysten som den 

eldste av seks barn. Han var som barn glad i å 

synge og opptre, og da han som 19-åring flyttet 

til London ble han straks en del av det hippe 

klubblivet i byen. – Jeg husker at jeg så popikonet 

og artisten Boy George på homsediskoteket 

”Heaven” og fulgte etter ham som en sau med 

åpen munn. 

Selv om Andy Bell hørte med i Georges 

fanklubb var hans store idol Vince Clarke, som 

sammen med Alison Moyet utgjorde Yazoo. – Jeg 

var en så stor tilhenger av Vince at jeg skrev til 

ham og spurte om de trengte en sanger. Så historien 

om at jeg svarte på en bladannonse for å bli 

medlem av gruppa Erasure i 1985 er sann. Vince 

er streit, og veldig sjenerøs og morsom. I løpet av 

de første seks månedene i studio var jeg så betatt 

at jeg ikke greide åpne munnen min. 

Du husker kanskje Erasures største hit, «A 

Little Respect», hvor Andy sang falsett. – Jeg 

ANDY BELL (42) 

synes han ikke han var spesielt 

modig som stod frem, men forteller 

at det var en stor lettelse. 

«Det var som en tung bør forsvant 

fra skuldrene mine» 


var en stor fan av Jimmy Sommerville, men jeg 

forsøkte ikke falsett før min første audition med 

Vince. Alt passet og Erasure hadde sin første slager. 

– Fra 1989 til 1992 turnerte vi over hele verden. 

Det var full guffe, vi reiste overalt og hadde 

ikke tid til å tenke på noe annet. Vi solgte bra, 

men på midten av nittitallet hadde musikkscenen 

endret seg. The Spice Girls var blitt store og låtene 

våre ble ikke lenger spilt på radio. 

Det var i denne travle tiden at Andys partner 

og manager Paul ble diagnostisert som hivpositiv. 

– Legen fortalte ham at han skulle dø, så han kom 

hjem full av tårer. Vi har vært sammen i 20 år, 

men det var ikke før i 1998 at jeg oppdaget jeg 

selv var positiv. 

– Jeg fikk lungebetennelse mens jeg var på 

Mallorca. Kroppen kollapset, jeg hadde også 

brukt mye dop i en periode. Jeg fikk problemer 

med utslett, helvetesild, hemoroider og sopp i 

munnen. Jeg var ganske langt nede, men jeg trodde 

ikke at jeg skulle dø. 

11


Kjendiser med hiv 

Rundt 65 millioner mennesker har hittil blitt 

smittet av hivviruset verden over. Noen av dem 

er mindre anonyme enn andre. 

Foruten Hollywoodproduktet og fi lmstjerna Rock Hudson 

– som døde i 1985 – og vokalisten i Queen, Freddie Mercury, 

som døde i 1991, er kanskje den amerikanske basketballstjerna 

Magic Johnson den meste kjente. Han stod fram i 1991 mens 

han fortsatt var aktivt spiller, og jobber i dag aktivt med hiv- og 

aidsarbeid. 

Blant andre nålevende navn med hiv fi nner vi Holly Johnson 

i den britiske popgruppa Frankie Goes To Hollywood, den sørafrikanske 

høyesterettsadvokaten Edwin Cameron, den amerikanske 

stuperen Greg Louganis, den amerikanske forfatteren Larry 

12 


– Da jeg kom tilbake til London begynte 

jeg på medisner med en gang. I løpet 

av de siste tre årene har jeg gått på 3TC, 

Abacavir (Kivexa) og nevirapine. T4-tallene 

er gode og virusmengden er ned mot null. 

Verken Paul eller jeg har tatt AZT, vi hadde 

altfor mange venner tidlig på nittitallet som 

gikk på AZT og som døde fortere enn de 

som ikke gikk på det. Heldigvis har ikke 

Andy hatt mange bivirkninger av den nye 

medisineringen. 

Jeg fi kk en sykdom som gjorde at blod- 

Kramer og den britiske arbeiderpartipolitikeren og tidligere kulturminister 

Chris Smith. 

Den russiske danseren Rudolf Nurejev er en av de mest kjente 

på lista over celebriteter som er døde av aids. Han døde i 1993, 

men erkjente aldri off entlig sin egen hivstatus. I 1984 falt den 

franske fi losofen Michel Foucault, som blant annet skrev «Historie 

de la sexualité», også som et off er for aids, 58 år gammel. 

Skuespilleren Amanda Blake er blant annet kjent som Ms Kitty i 

cowboy-serien Krutrøyk, som gikk med 112 episoder på NRK fra 

1969. Hun døde i 1989, 60 år gammel. 

«For mange blir hiv mer en psykologisk ting enn en medisinsk 

diagnose. Noen bruker hiv som en unnskyldning, 

de setter livet på vent og går inn i en depresjon.» 

tilførselen til lårbenet stopper opp og jeg måtte ha en hofteoperasjon. 

Jeg haltet som en gammel mann, og måtte ta haugevis med 

smertestillende midler. Så begynte jeg å trene. Jeg gjorde over 60 

shows i fj or. 

Det er tøft å gi hundre prosent når jeg er på turné, jeg er jo 

ikke 22 år lenger, sier Andy. – Stemmen holder fortsatt, men jeg 

burde egentlig ikke røyke. Jeg har en lege i New York som gir meg 

et strengt regime når jeg turnerer: ingen kaff ein, alkohol eller dop, 

masse hvile og drikke mye vann. 

– Da jeg sto fram fryktet jeg kanskje at det ville gå ville 

rykter og bli historier i media som skapte en strøm av nysgjerrige 

utenfor hjemmet mitt. Ti år tilbake var jo dette et forferdelig stig- 

Videre kan nevnes skuespillerne Brad Davies og Denham Elliot, 

billedkunstneren og graffi tiartisten Keith Haring, fi lmregissøren 

Derek Jarman, fotografene Robert Mapplethorpe og Herb Ritts. 

Internettleksikonet Wikipedia har en lang liste over kjendiser 

som er kjent som hivpositive, enten de har stått fram selv eller det 

har blitt kjent etter deres død. Langt de fl este på lista er amerikanere, 

og langt de fl este kommer fra underholdningsbransjen. 

Wikipedia har også en liste over pornostjerner som er positive, 

men svært få av dem er trolig særlig kjente her i landet. Kanskje 

med unntak av John Holmes. 

ma – og det er det fortsatt, men det er ikke fullt så ille lenger. Jeg 

har jo til dels levd i en boble, kjæresten og musikkindustrien har 

skjermet meg. Men da jeg stod frem var til og med pressedekningen 

ok og avisene trykket det jeg sa om at hiv ikke er en dødsstraff 

og hvordan livet mitt og arbeid med musikken går videre. 

Andy er en av få celebriteter som er åpen om sin hivstatus. 

Han kjenner til tidligere kulturminister Chris Smith og Holly 

Johnson fra gruppa Frankie Goes To Holywood. – Men jeg kjenner 

også mange som holder det hemmelig. Selv synes han ikke han 

var spesielt modig ved å stå fram, men forteller at det var en stor 

lettelse. – Det var som en tung bør forsvant fra skuldrene mine. 

Andy har også tatt del i arbeidet med å støtte hivpositive, men


«Ti år tilbake var jo dette et forferdelig stigma 

– og det er det fortsatt, men det er ikke fullt 

så ille lenger.» 

14 

Andy Bell 

gir uttrykk for at noen bruker viruset som ei krykke. – For mange 

blir hiv mer en psykologisk ting enn en medisinsk diagnose. Noen 

bruker hiv som en unnskyldning, de setter livet på vent og går inn 

i en depresjon. Hele livet blir fokusert på hiv og de blir ikke i stand 

til å utrette noen ting som helst. 

– La ikke hiv ta over livet ditt. Ikke bruk det som en 

unnskyldning for deg selv – eller for andre, sier han. – Jeg er heldig 

som ikke har hatt noen bivirkninger, men jeg har venner som ikke 

får sove og som tror de blir gale. Jeg kjenner også noen som har 

forandret seg, blitt bitre, negative og sure på alle rundt seg. 

– Jeg synes noen klager for mye og ikke innser hvor heldige vi er 

som bor i et land med gratis helsestell. Jeg pleier å si ”lev livet”. 


Man vet ikke hvor lenge man er her likevel. Om noe, vil jeg si at 

hiv har vært en drivkraft men enn en hemsko. Det har fått meg til 

å fortsette videre, med å skrive låter og synge. 

– Den sterke økningen av hivsmitte i homsemiljøet bekymrer 

også Andy. – Kampanjene virker ikke, mener han og tror det ville 

hjulpet med noen skremselskampanjer. Han er også skremt av alle 

gifte menn som gjerne har sex med andre menn og som ser ut til 

å gi blaffen i beskyttelse. – De later til å tro at dette ikke angår 

dem. 

© Positive Nation 2006. Gjengitt med tillatelse av utgiveren UKC (UK Coalition of People 

Living with HIV). Oversatt og bearbeidet av Arne Walderhaug. 

Counselling 

Individual counselling is one of our major tasks. 

HivNorway offers counselling and guidance to people 

directly affected by HIV/AIDS, particularly concerning 

rights in health care, social security and workplace 

matters, and we offer a buddy service for newly 

diagnosed. We support networks of HIV positive 

people and others affected by HIV and AIDS. 

We also provide counselling and advice for professionals 

about living with HIV and other issues related to HIV. 

Feel free to contact us if you 

◆ are newly diagnosed and need someone to talk to 

◆ need a support group or network 

◆ have a legal problem related to your HIV status 

◆ have any problems with your social security rights, 

health and dental care 

◆ are a professional and need information about living with HIV, 

or any other issue related to HIV 

◆ have queries about how HIV is transmitted 

◆ like to volunteer 

◆ need advice about HIV testing 

Hausmannsgate 7, 0186 Oslo 

21 31 45 80 • post@hivnorge.no 

www.hivnorge.no/english

Nikolaj Panchenko jobbet i politiet, men havnet selv i fengsel fordi han 

var homoseksuell, og da hivstatusen hans i tillegg ble offentligjort trodde 

myndighetene dét var den endelige måten å bli kvitt ham på. Men i dag leder 

han et senter i St. Petesburg for hivpositives rettigheter. 

TEKST OG FOTO: ARNE WALDERHAUG 

«En fare for 

folkehelsen» 

«Jeg hadde kjent noen smerter i ryggen over 

en tid, og tenkte det var best å få tatt en undersøkelse 

hos legen min.» 

Nikolaj Panchenko 

Et besøk på klinikken en varm sommerdag for 19 år siden skulle 

snu opp ned på livet til Nikolaj Panchenko, i dag 55 år gammel 

og bosatt i den russiske storbyen St. Petersburg. Han hadde kjent 

noen smerter i ryggen over en tid, og tenkte det var best å få tatt 

en undersøkelse hos legen. 

For å fi nne ut av ryggsmertene foreslo legen å ta en rekke blodprøver. 

I Kaliningrad, hvor Nikolaj var født og oppvokst og hvor 

han bodde og arbeidet på den tiden, var det vanlig at leger testet 

blodet for alle tenkelige ting, også hiv. Resultatet av testene skulle 

altså vise seg å være positiv for hiv. 

På forhånd ble ikke den da 36 år gamle Nikolajs samtykke innhen- 

16 POSITIV • NR 3 – 2006 


17

tet i forhold til å ta hivtesten, og heller ikke legens taushetsplikt 

var et ukrenkelig prinsipp, viste det seg. Dagen etter legebesøket 

kom politiet og hentet Nikolaj, og de fortalte ham at han var hivpositiv. 

Og han ble brakt rett på sykehuset. Det tok ikke lang tid 

før hele byen visste om det, inkludert en rekke journalister, som 

trodde de hadde fått et skup. Nikolajs hivstatus ble off entliggjort 

gjennom avisene. Nikolaj ga Kaliningrad såvel som Sovjetunionen 

det første off entlige hivpositive kasus. 

ENESTE OFFENTLIGE HIVPOSITIVE 

POSITIV treff er Nikolaj på hans beskjedne kontor ved Botkinhospitalet 

ved enden av byens paradegate Nevskij Prospekt. Herfra 

leder han «Foreningen for mennesker som lever med hiv og aids». 

Ifølge ham selv er han fortsatt den eneste off entlige hivpositive i 

denne millionbyen. 

Gjennom en tolk forteller han at det første som skjedde etter at 

hans hivstatus ble kjent, var at han fi kk sparken fra jobben. I Kaliningrad 

jobbet han som politimann, og, som han så diplomatisk 

legger det fram: «De tilbød meg å slutte i jobben.» Deretter ble 

han arrestert, det ble åpnet sak og han ble tiltalt. Nikolaj er homoseksuell, 

og sex mellom menn var forbudt i Russland på den tiden 

statusen han ble gjort kjent. Ifølge Nikolaj var det hans ekskone 

som sladret til myndighetene. I tillegg ble han anklaget for å være 

en trussel mot folkehelsen. Resultatet var fi re års fengsel. 

Ifølge Nikolaj trodde myndighetene først at de 

kunne bli kvitt ham ved å spre nyheten om hivstatusen 

blant de innsatte i fengselet, der dårlige 

soningsforhold gir rom for groteske overgrep. 

De satset på at medfangene ville ekspedere ham. 

Men slik gikk det ikke. – Jeg drakk te sammen 

med de kriminelle og vi pratet og fi kk deres tillitt. 

Derfor ble jeg fl yttet på en enecelle – isolert 

fra alle andre fanger. Utad sa fengselsmyndighetene 

at de ikke tok sjansen på at jeg kunne smitte 

andre innsatte. 

– Hvordan overlevde du fi re år i isolasjon? 

– Jeg gjennomførte en 17 dagers sultestreik etter den utrolige 

dommen mot meg, men det resulterte ikke i noen ting. Hadde 

jeg mistet motet og blitt slapp hadde jeg ikke overlevd. Det var 

optimismen som hjalp meg gjennom de fi re årene. 

Panchenko er en lavmælt herre, og selv om han er åpen omkring 

sin egen status og fortid, skryter han ikke av sine fi re år bak lås 

og slå. Det er bare slik det er. - Livet går sin gang, man kan ikke 

«Myndighetene trodde de skulle bli kvitt meg 

ved bare å spre nyheten om hivstatusen blant 

de andre innsatte.» 

Nikolaj Panchenko 

henge seg opp i fortiden. Man må se framover. Han mener også at 

hans medfødte optimisme er årsaken til at han ikke har hatt noen 

psykiske reaksjoner på hivdiagnosen. 

Fire dager før soningstiden var over ble han løslatt. – De fortalte 

meg at jeg hadde fått amnesti, fl irer han. Da måtte jeg bare se å 

komme meg av gårde. Kaliningrad er ikke større enn at det ville 

blitt umulig å fi nne meg en ny jobb og starte på nytt der. Etter å 

ha solgt leiligheten fl yttet Nikolaj til St Petersburg. Han 

hadde venner som skaff et ham en jobb hos en frivillig 

organisasjon. Men fi re år bak murene hadde gjort ham 

bevisst på at han ville jobbe med hivpositives rettigheter. 

RETTIGHETSKAMPEN STARTER 

For ti år siden startet han derfor «Foreningen for mennesker 

som lever med hiv og aids». Han ville vise folk 

at hivpositive er alminnelige, vanlige mennesker. Til å 

begynne med var det vanskelig da folk var redde. Han 

holdt foredrag for folk i det off entlige for å vise at det 

ikke var noe å være redd for. Foruten Nikolaj selv, har 

foreningen ansatt en advokat og en psykolog. 

Tallenes tale 

Ifølge FNs aidsorganisasjon Unaids var det registrert 

350.000 tilfeller av hiv i den russiske federasjonen 

ved utgangen av 2005. Unaids tror det 

faktiske tallet kan være så høyt som 1,6 millioner. 

De siste fem årene har antall nysmittede fl atet 

noe ut. 

I St. Petersburg er det registrert omtrent 

omkring 25.500 hivpositive ifølge legen Andrey 

Dyachkov. Han er spesialist i infeksjonsmedisin 

ved Botkin-hospitalet, ett av de to sykehusene i 

byen som har egen avdeling for hivpositive. Men 

han forteller til POSITIV at myndighetene tror 

mer enn 125.000 mennesker i byen lever med 

hiv. Hivepidemien i Russland vil kunne bidra til 

å endre demografi en og redusere den gjennomsnittlige 

levealderen i landet. 

De siste fem årene har Nikolaj gått på medisiner, uten at de har 

gitt ham komplikasjoner. Han oppgir å ha høye T4-verdier, lav 

virusmengde og den samme sterke optimismen. – Og jeg lever et 

sunt liv, sier han. – Jeg røyker ikke, jeg drikker ikke og jeg har en 

kjæreste gjennom mange år som støtter meg. Vi tilbringer helgene 

på vårt landsted, dacha’en, og er lykkelige sammen. Vi vil leve til 

vi blir 80. 

18 POSITIV • NR 3 – 2006 

19

TEKST: KJERSTI EIDEM DYRHAUG FOTO: FIN SERCK-HANSEN 

Styrker selvfølelsen 

TEKST OG FOTO: ARNE WALDERHAUG 

Når sola nærmer seg horisonten og den forpestede 

eksosen fra ettermiddagsrushet forsvinner livner 

det til i en av parkene ved enden av Veteranovgaten 

i Kirov, en av forstedene til St. Petersburg. 

Men det er ikke barnelek og lykkelige mødre 

som gir liv til den grønne oasen i den grå forstaden. Slitne bygningsarbeidere 

trekker til området for å kjøpe seg litt avkobling fra 

betong og støv. For 60 kroner tilbyr jentene i prostitusjonen sine 

tjenester. 

PROGLOT 

Svetlana Matveeva er utdannet statsviter og Aleksej Prytkov 

er psykolog. Sammen driver de to 24-åringene organisasjonen 

Proglot som har som mål å hjelpe jenter som tilbyr seksuelle 

NAVN ETTERNAVN (47) 

tjenester i området. Ifølge Svetlana og Aleksej er omtrent alle Lillestrøm 

jentene avhengig av rus, og prisen på et skudd i dette området er 

300 rubler – eller 60 kroner. Det er også denne markedsprisen Har en Hivpositiv sønn. Onsecte 

mod modo coreril iquat. Duip 

som regulerer prisene på de seksuelle tjenestene. etue facilit adit illamet, quip et 

lorperci blaor aut alit nibh ex. 

Eumsandipsum accum. 

UTNYTTES AV POLITIET 

Foruten rusproblemene sine har kvinnene i dette 

strøket også problemer med politiet, som i ren mafiastil 

utnytter dem ved å be om gratis seksuelle tjenester, og i 

tillegg forlanger de beskyttelsespenger fra dem. Noen av 

politifolkene er også svært voldelige, og Svetlana forteller 

at det særskilt er én innflytelsesrik politimester som er 

ille. - Dessuten er prostitusjon forbudt, sier hun, noe 

som setter jentene i en svak situasjon som politiet vet å 

utnytte. 

– Jentene kjenner ikke rettighetene sine, de vet ikke 

hvordan de skal gå fram. Det er dette vi forsøker å bidra 

til, sier Aleksej til POSITIV. - Rundt halvparten av jen- 

Statsviter Svetlana 

Matveeva og 

psykolog Aleksej 

Prytkov driver sitt 

arbeid ved parken i 

enden av Veterangaten 

i en forstad til 

St. Petersburg. 

tene kjenner til sin hivstatus, og området er kjent for å ha mange 

hivpositive prostituerte, og kunnskapsnivået om hiv er lavt blant 

jentene som benytter parken til å tjene til livets opphold, legger 

han til. 

– Det vi forsøker er å sette jentene i stand til selv å ta tak i 

sine problemer, sier Aleksej og Svetlana til POSITIV. – Foruten 

å komme seg ut av rusproblemene dreier det som om vold fra 

politi og kunder, bedre situasjonen for barna deres og finner andre 

måter å livnære seg på enn ved å selge kroppen sin. Å gi dem 

mulighet for å delta i et fellesskap og styrke selvfølelsen deres er 

noen av de viktige ingrediensene vi prøver å bidra med, i tillegg 

til å sørge for den faglige hjelpen de måtte ha behov for. 

Hjelp til selvhjelp 

Med midler fra Helsedepartementets samarbeidsprogram 

med Russland har HivNorge igangsatt et prosjekt med 

sikte på etablering av selvhjelpsgrupper for hivpositive 

i St. Petersburg. Prosjektet som ble igangsatt ved nyttår har 

som målsetting å få etablert flere selvdrevne grupper. Særlig blant 

svakstilte som for eksempel enslige hivpositive mødre, tidligere 

innsatte og pro-stituerte. Foruten å takle sin hivinfeksjon er det 

meningen at medlemmene av gruppene skal bygge nettverk for 

blant annet å bistå hverandre, som for eksempel med barnepass 

for enslige mødre. 

Etablering av en paraplyorganisasjon for selvhjelpsgruppene 

og opplæring i hvordan man finner permanent finansiering av 

dem inngår i prosjektet, og det er meningen at gruppene skal være 

selvdrevne når prosjektet avsluttes etter to år. 

Ragnar Næss fra Pertinax-gruppen leder prosjektet for Hiv- 

Norge. Han har mange års erfaring med igangsetting av ulike humanitære 

prosjekter i Russland. 

HIV-Fondet har søknadsfrist 1. oktober 

Hivfondet gir bistand til enkeltpersoner bosatt 

i Norge som er hivpositive eller aidssyke, 

samt til avgrensede forskningsrelaterte 

opp-gaver. Stiftelsen gir ikke bistand til 

tiltak eller forhold som det påhviler det 

offentlige å dekke. 

For fullstendig utlysning og søknadsskjema 

se www.hivfondet.no 

eller ring HivNorge. 

20 POSITIV • NR 3 – 2006 


21

Jeg er så glad for å ha fått med meg dette, jeg er rørt, jeg er 

inspirert og jeg er forbanna. Dette har vært min første internasjonale 

aids-konferanse. Jeg har beveget meg rundt blant 

26.000 deltagere, mennesker som har representert en hel verden. 

Det i seg selv har vært en mektig opplevelse. Jeg har fått et 

videre syn på hva verden består av. Store ord, men sant. 

I går kveld var det en minneseremoni for alle som har dødd 

av aids, og en hilsen til alle som lever med hiv. 25 millioner mennesker 

er døde, 40 millioner lever med hiv-viruset. 

Vi som har mistet våre kjærester, våre venner, våre brødre, 

søstre – vi har behov for å stå sammen med andre som vet hvordan 

det har vært å miste noen til aids. For ikke bare er det stigmatiserende 

å være hivpositiv, det er også en stigmatisert død. Mange 

som er igjen har opplevd en stor sorg i ensomhet – fordi det har 

vært noe de ikke har kunnet snakke om, men en hemmelighet. 

Andre har opplevd mangel på forståelse og mangel på verdighet 

knyttet til det å miste noen til aids. Derfor er det viktig å stå 

sammen med andre som ikke trenger noen forklaring på hva dette 

vil si. Jeg står her i Toronto og ser på langtidssmittede kvinner og 

menn, som kjenner hver millimeter av denne veien. Jeg ser på dem 

med stor respekt. 

Det har blitt gjort et betydelig forskningsarbeide på de for- 

AV: KIM FANGEN 

En hivpositivs oppsummering 

Jeg trekker pusten og ser tilbake i det lysene slukkes i kongress-senteret i Toronto. 

Det er tidlig morgen, en internasjonal gigantkonferanse er så godt som over. 

Kun noen få møter, oppsummeringer og en avslutningsseremoni gjenstår. 

Eller? 

skjellige feltene, i tillegg til at vi nå sitter på 25 års erfaring. Det er 

mange høyt kvalifi serte, dedikerte, ressurssterke mennesker som er 

involvert i dette arbeidet. I mediene hører vi om Clinton, Gates, 

Gere – men jeg kan love dere at noen av de største opplevelsene jeg 

har hatt i møte med enkeltpersoner, har vært med aktivister som 

arbeider der ute i felten, i virkelighetens hverdag – jeg har møtt 

hardt arbeidene mennesker fra hele verden. 

Ja, jeg har sett mye av det gode i menneskene på disse dagene. 

Stigma. Stigma. Stigma. Det må vel bli de tre viktigste ordene 

akkurat nå, hvis jeg må velge… Å tenke på hvor annerledes 

den globale situasjonen ville ha vært, hvor mange som ikke ville 

ha dødd og hvor mange som ikke ville ha blitt smittet hvis ikke 

enkelte maktmennesker, trossamfunn og generelle politiske strømninger 

hadde gitt så god anledning for mange til å snu seg bort og 

legitimert valget om ikke å gjøre mer, eller rett og slett aktivt bidra 

til å gjøre situasjonen verre – er opprørende å tenke på. Og det 

skjer fortsatt! Ikke i små sammenhenger, ikke i det skjulte – nei, i 

den største off entlighet. Holdninger vi helt åpenbart ser får konsekvenser 

for tusenvis, millioner av mennesker. 

Den katolske kirken, President Bush – som man her med 

buttons oppfordrer «Stop poking holes in kondoms… End the WAR 

on HIV PREVENTION» – og regimer over hele kloden som i fullt 

dagslys og med volumknappen på mener at vi homofi le, narkomane, 

sexarbeidere og innvandrere godt kan bli borte. At vi får 

som fortjent. Vi kan godt støvsuges vekk av dette viruset. MEN, 

heldigvis har fl ertallet et annet syn, heldigvis vinner det synet terreng, 

heldigvis kan vi som er berørt av hiv kjempe for oss selv og 

for hverandre, og heldigvis er det mange sterke sjeler der ute som 

ikke godtar dette synet. Men at man i det hele tatt skal være nødt 

til å slåss for dette er vanvittig. Det er et legitimert massedrap, var 

det en som sa under Mandelakonserten i Tromsø i fj or. Hun het 

Annie Lennox, og kanskje er fl ere nå i ferd med å innse alvoret av 

dette. 

Det er ikke noe nytt at det å bekjempe stigma er noe av det 

viktigste i alt hivrelatert arbeid, men hvorfor har så sørgelig lite 

skjedd? Hvorfor er det fortsatt så vanskelig å snakke om sex, og da 

i særdeleshet om menn som har sex med menn? Jeg har lenge sett 

med undring på at etter 25 år med dette viruset, etter 10 år med 

medisinene som har gjort det mulig å leve med dette viruset, så 

har ingen ting skjedd i forhold til åpenhet, det har tvert imot blitt 

verre enn det var før medisinene kom. Hvorfor? Her er det en stor 

jobb å gjøre, både her hjemme og i resten av verden. 

Et lysende eksempel på stigmatisering i praksis er de reiserestriksjonene 

mange land har for oss hivpositive. Jeg var på møter 

som tok opp disse spørsmålene, jeg snakket også med mange hivaktivister 

fra forskjellige land som er opptatt av dette. Historiene 

om hva folk har opplevd i møte med immigrasjonsmyndighetene 

i USA viser slektskapet til logikken bak raseskillesamfunn vi fordømmer. 

At vi her i Norge har politiker som mener at denne sa- 

ken ikke er viktig nok til å irritere «Uncle Sam» er derfor vanskelig 

å forstå. 

Nettopp det å være her i Canada sammen med mange hivpositive 

fra USA, gjorde debatten ekstra ladet og engasjerende. 

Hivpositive Kanadiere får ikke besøke venner og familie i USA, 

og får ikke en gang mellomlande engang i landet. Samholdet som 

oppstår mellom Kanadiske og Amerikanske hivpositive rundt dette 

spørsmålet er stort å oppleve. Tydeligere enn noensinne ble det 

klart for meg at dette er en viktig kamp. 

«25 Years of AIDS – Refl ecting Back and Looking Forward». 

het et seminar med et spennende debattpanel. Det som gjorde 

størst inntrykk på meg var tre kart som Peter Piot viste av verden. 

De gjenga spredningen av hiv/aids globalt i årene 1985, 1995 og 

2005. Tydeligere enn noen ord kunne uttrykt det, så vi at det er 

dette viruset som fortsatt har full kontroll, som daglig legger nye 

land, nye områder, og nye sjeler under sitt svulmende imperium. 

Jeg ønsker ikke å være negativ, men det er en meget alvorlig 

situasjon. Unødvendig å si? Men hvorfor klarer da ikke verden, 

politikere og media, å holde det fokuset på denne epidemien, som 

trengs for å bremse den? Hvordan kan vi tillate oss å glemme, å 

overse? Vi er langt unna en løsning, og millioner blir smittet årlig, 

og millioner dør. Det er dagens situasjon. 

Men det gjøres et fantastisk arbeid på mange felt, og mange 

steder er det en utvikling i positiv retning. Det skal ikke glemmes, 

det skal oppmuntres, det skal pleies. 


23 

TORONTO 2006

24 

Røre i rusomsorgen 

AV: CHRISTER DYNNA 

Etter at den nye omleggingen som plasserer rusomsorgen under helse- 

og omsorgsdepartementet trådte i kraft, har HivNorge avdekket et fatalt 

hull i det nye regelverket. 

– Dette berører en av de aller svakeste gruppene, 

sier HivNorges juridiske rådgiver, Inger- 

Lise Hognerud. Det rammer dem som aller mest 

trenger en institusjonsplass. 

Hullet i regelverket gjør at klienter som har 

behov for antiviral behandling mot hivinfeksjon 

risikerer å stå uten tilbud. Årsaken er at institusjoner 

som får tildelt penger fra helseforetakene, som 

kjøper plassene basert på anbud per behandlingsplass, 

ikke har krav på å få refundere utleggene til 

behandling av hiv. Denne utgiften er ikke, og skal 

heller ikke være, inne i anbudet for behandlingsplassene. 

Likefullt så skal ifølge forskriftene alle 

utgifter til medisiner dekkes inn av institusjonen 

pasienten bor på. 

LAR 

Dersom du er underlagt Legemiddelassistert rehabilitering, 

eller et LAR-program, trenger du ikke 

å lese videre. For gjennom LAR-programmet besørger 

det off entlige at utgiftene til medisinene du 

trenger automatisk dekkes enten institusjonen du 

bor på er privat eller off entlig. 

AVVENTER HELSEDEPARTEMENTET 

Regelverket mangler med andre ord en presisering 

for pasienter utenom LAR og som behandles for 

hiv. Det er alvorlig fordi for én enkelt hivpositiv 

pasient som får antiviral behandling vil beløpet 

fort være i en slik størrelsesorden at denne behandlingen 

alene overstiger det samlede medisinbudsjettet 

en institusjon har til disposisjon. 

Om institusjonen skal få dekket disse ekstrautgiftene 

til antivirale medisiner er eneste mulighet 

nå å søke kostnadene tilbakebetalt fra den instansen 

som har kjøpt plassen, det vil si enten de 

regionale helseforetakene eller kommunen. 

Frode Bie jobber i Helse Øst, et av foretakene 

som kjøper behandlingsplasser. Han er seksjonsleder 

i Avdeling for psykisk helsevern og rusbehand- 

ling og sier at anbudene de innhenter ikke skal 

dekke annet enn tradisjonelle medikamenter. Han 

er klar på at at foretaket ikke har hatt til hensikt 

å velte disse utgiftene over på de private institusjonene, 

men sier også at de nå først må avvente 

Helse- og omsorgsdepartementets vurdering før 

de kan etablere en umiddelbar praksis for å spare 

institusjonene for denne regningen. 

MOT REGELVERKET: BLÅ RESEPT 

En utvei som institusjonene har brukt for å omgå 

problemet innebærer et brudd på forskriftene for 

bruk av blå resept. POSITIV har fått vite om 

apotek som ser gjennom fi ngrene med at pasienter 

på døgninstitusjon ikke skal få ut medisiner på blå 

resept. Men å være prisgitt et samarbeid mellom 

lege og apotek for å kunne omgå regelverket for å 

få ut livsnødvendige medisiner er uverdig. Det kan 

heller ingen som trenger livsnødvendige medisiner 

basere seg på. 

Inger-Lise Hognerud hos HivNorge har i likhet 

med Helse Øst skrevet til Departementet om 

forholdet. Hun sier til POSITIV at HivNorge 

forventer fortgang i behandlingen. – Hvis ikke en 

midlertidig løsning blir funnet umiddelbart, frykter 

vi at hivpositive som er i behov av behandling 

nektes denne eller eventuelt ikke får institusjonsplassen 

de trenger, og dermed ikke sikres den behandlingen 

de faktisk har krav på. Morten Engebakken, 

leder for Fredheim på Hedmark, en av de 

konkurranseutsatte institusjonene som tilbyr førti 

langtidsplasser etter anbudsprinsippet, sier til PO- 

SITIV at «Pasientrettighetene er allerede svake for 

denne gruppen.» Private institusjoner POSITIV 

har vært i kontakt med signaliserer at de er avhengige 

av en klar og snarlig tilbakemelding fra departementet, 

hvis ikke «kan resultatet bli at vi må si 

nei til pasienter med hivinfeksjon». 

JUSS 

Hvor begynner og slutter 

taushetsplikten? 

? 

Jeg bor på en liten plass og fl ere av mine 

sambygdinger har sitt arbeid ved det regionale 

legesenteret hvor fastlegen jeg bruker 

holder til. Jeg er veldig vár disse menneskene 

om dagen fordi jeg vet fl ere enn 

fastlegen ved senteret kjenner til at jeg har 

hiv, og jeg er redd for å bli konfrontert med det utenom 

legebesøkene. Har helsepersonell taushetsplikt 

også overfor meg utenfor den arenaen der jeg er pasient? 

Når det gjelder fastlegen og de som jobber ved legesenteret 

med pasientrettet arbeid så er de, i følge helsepersonellovens 

§ 3, defi nert som «helsepersonell». Dette 

innebærer at de er pålagt en taushetsplikt i følge samme 

lovs § 21. Dette gjelder imidlertid ikke alle som jobber 

ved helsesenteret. Det er kun de som jobber med pasientrettet 

virksomhet, m.a.o. behandling, forebygging, 

diagnostisering etc., som er omfattet av denne loven. 

Andre som er tilknyttet legesenteret, slik som vaskere, 

vaktmester, kontorpersonale osv, faller dermed utenfor. 

Sistnevnte grupper er ikke å regne som «helsepersonell» 

jfr. helsepersonellovens § 3, men disse er pålagt en taushetsplikt 

gjennom forvaltningslovens § 13. 

• Alle som jobber på helsesenteret har en taushetsplikt. 

Det som så må besvares er hva denne plikten 

innebærer. Taushetsplikt er en plikt til å forhindre at 

bestemte opplysninger ikke kommer videre til andre. 

Dette innebærer en plikt til å tie om opplysningene 

– en passiv plikt – og en plikt til å forhindre spredning 

av informasjonen – dette er en aktiv plikt. Sistnevnte 

viser bl.a. til at informasjon som er taushetsbelagt må 

oppbevares forsvarlig. 

[VED INGER-LISE HOGNERUD, JURIST I HIV-NORGE] 

• Du er redd for at det blir kjent i lokalmiljøet at du 

lever med hiv. Det blir da sentralt å se nærmere på hva 

som omfattes av taushetsplikten. Ifølge helsepersonellovens 

§ 21 er det opplysninger om «… legems- eller 

sykdomsforhold eller andre personlige forhold…» som 

er omfattet av taushetsplikten. Mens ifølge forvaltningsloven 

§ 13 er det «… personlige forhold…» som er omfattet 

av taushetsplikten. Inn under dette faller helt klart 

opplysninger om en diagnose! 

• Det er ikke tillatt for personalet på helsesenteret å 

omtale din diagnose eller forhold vedrørende den så andre 

kan overhøre det og på den måten få kjennskap til 

«… personlige forhold…» om deg. Spørsmålet er videre 

om det er et brudd på taushetsplikten for de ansatte å 

henvende seg til deg og snakke med deg uten at andre 

hører hva som blir sagt? Dersom en slik henvendelse 

røper at du står i et pasientforhold til legesenteret, så 

forteller dette noe om deg. Det som kan diskuteres er 

om pasient-/ klientforhold skal defi neres som «… personlig 

forhold…». Dette er ikke entydig i lovtekstene, 

men man antar at pasientens syn og forventninger i forhold 

til dette må tillegges avgjørende betydning. Når 

det gjelder hiv, som dessverre fremdeles er en meget 

stigmatisert diagnose, så må det være klart at de ansatte 

ikke kan ta kontakt med deg og på denne måten røpe 

et pasientforhold. Dette må være å anse for et brudd på 

taushetsplikten. 

■ Alle bør kjenne rettighetene som smittevernloven 

gir! Hvis ikke du kjenner pasientrettighetene dine 

godt, bør du lese vårt informasjonsbrev, som du også 

kan sende til eller fremvise for legen din. Det fi nnes 

på HivNorges hjemmesider: 

http://hivnorge.no/temasider/img/lege.pdf ■ 


■ Juristen 

Inger-Lise Hognerud tar 

hånd om juridiske spørsmål, 

gir veiledning, og 

driver med internasjonalt 

arbeid i HivNorge. Hun 

er utdannet jurist og har 

erfaring fra Kompetansesenteret 

for sikkerhets-, 

fengsels- og rettspsykiatri 

i Bergen. 

■ Kontakt 

Har du spørsmål du vil 

Inger-Lise skal besvare 

i denne spalten, kan du 

sende dette på mail til 

positiv@hivnorge.no eller 

til POSITIV, HivNorge, 

Hausmannsgate 7 

0186 Oslo 

■ Kilder 

Lov 10. februar 1967 

om behandlingsmåten i 

forvaltningssaker (forvaltningsloven) 

Lov 2. juli 1999 nr. 64 

om helsepersonell m.v. 

(helsepersonelloven) 

Bente Ohnstad Taushetsplikt, 

personvern og 

informasjonssikkerhet i 

helse- og sosialsektoren, 

Ad notam Gyldendal, 

1996/ 2003 

25

Helge Standal/Farmasinett 

■ Akupunktøren 

Gro Kjær Aunaas er 

akupunktør, sykepleier 

og aromaterapeut. Hun 

tok i 1999 avsluttende 

eksamen ved Norsk 

akupunkturskole etter tre 

og et halvt års studier. 

■ Gro har arbeidet ved 

Aksept senter siden 1990. 

■ Kontakt 

gro@aksept.no 

telefon 23 12 18 20 

Arezo Naghavians bilde 

heter Noor, som betyr 

lys på persisk. Det ble 

donert til auksjonen på 

verdens aidsdag, 2005. 

Naghavian har tidligere 

jobbet i HivNorge og 

koordinerte konferansen 

på Verdens aidsdag i fjor. 

Kunstneren 

Arezo Naghavians bilde 

Noor ble gitt til auksjonen 

på Verdens aidsdag 2005. 

AKUPUNKTØREN 

? 

Jeg er en mann på 40 år og har vært smittet 

med hiv i snart 12 år. Jeg tynges mer 

og mer av triste tanker som at jeg ikke er 

noe verd, eller at jeg kanskje ikke orker å 

leve. En gang i blant drikker jeg en hel del alkohol, 

for å reise meg. Å glemme. Men i tillegg tar jeg noe 

sovemedisin, og Vival ved behov. Jeg spiser kanskje 

litt dårlig til tider, og når jeg taper meg i vekt fører 

det meg ned, eller jeg får en klar dødsangst. Kan du 

si meg hvordan jeg snur dette? 

«Freddy». (43) 

For å vite om jeg kan hjelpe deg, «Freddy» må jeg 

snakke mer med deg for å spørre hvilke symptomer du 

eventuelt har i tillegg til beskrivelsene i brevet. 

Jeg kan undersøke tungen for symptomer, noe jeg 

vil betrakte i lys av hele bildet du gir av deg selv og 

din tilstand. Jeg må kjenne på pulsen din for å se om 

denne stemmer overens med det du forteller og de tingene 

jeg kan se ved å titte på tungen din. Slik kan jeg 

stille riktig diagnose. 

Du skriver om triste tanker og i perioder har du 

dødsangst. I kinesisk medisin diagnostiserer vi også 

på bakgrunn av de følelsene pasienten oppgir, på bakgrunn 

av hvor sterke disse følelsene er og hvor lenge 

de har vært med pasienten. Fravær av noen følelser er 

en annen ting... Triste tanker er som oftest relatert til 

lunge- og hjerte-energien. Følelsen av sorg eller også 

det å gå med en følelse «av å angre noe», som kanskje 

har plaget deg lenge, skaper ytterligere belastning på 

lunge- og hjerte-energien. Tristhet tapper energien i 

kroppen – en kraft som ofte er kalt for Qi – og leder 

[VED GRO KJÆR AUNAAS, AUNAAS, ASKEPT] 

Hvordan legge om kursen? 

til svekkelse av denne – stagnert Qi i brystet er et aspekt 

ved denne tappingen. Når tristhet påvirker leverenergien, 

kan den òg forårsake skade på den eteriske 

sjel, som vi gjerne kaller lever-yin. Skjer dette kan det 

gi mental forvirring, depresjon og en følelse av manglende 

retning i livet. Det blir vanskelig å planlegge 

og ta avgjørelser om hva man bør gjøre med livet sitt. 

Noen bærer kanskje på langvarig sinne inni seg, det 

igjen kan være årsak til langvarig depresjon. 

Siden triste tanker er følelser som relaterer til lungene, 

er du kanskje plaget med hyppige forkjølelser. 

Og kanskje er du tungpusten og har med for mye slim 

i lungene. Om du har hodepine, er irritabel og holder 

du det inni deg om du er sinna, kan dette peke mot 

ubalanse i leveren. Mens angst, uro og hjertebank kan 

tyde på hjerte-ubalanser. Hvis du plages av innestengt 

sinne, skaper det en bevegelse oppover i kroppens 

energibaner. Og når denne energien stiger vil symptomer 

gjerne også manifestere seg som hodepine, uro, 

svimmelhet, søvnproblemer og angst, for å nevne noen 

vanlige former. 

Det er med et østlig blikk for helse ikke uvanlig 

å se folk her hjemme som overanstrenger sin mentale 

funksjon. Mange har lange arbeidsdager, legger seg 

sent, drikker kanskje for mye, ser mye på TV, mosjonerer 

relativt lite, lever og spiser uregelmessig. Det vil 

ofte ende med at Qi blir tappet. Det blir for liten tid til 

hvile for å lade opp batteriene. Bor man i byen, er det 

konstant støy, også om natten når en trenger helt ro. 

Jeg ser ofte hvordan en hel del slike faktorer over tid, 

med destruktive perioder innimellom, setter kroppen 

under et konstant, ekstremt press. 

Jeg kan nok hjelpe deg å gjenvinne Qi og kroppens naturlige 

balanser. Men en virkning er avhengig av at klienten selv innser 

behovet for omlegging, er klar for endringer og samarbeider med 

meg. I behandlingen vil et hovedfokus være styrking av energien 

og å heve stemningsleiet. Er både lever- og hjerte-energi i ubalanse 

vil jeg sette nåler på disse områdene. Noen kan oppleve at 

nålene gjør litt vondt, andre reagerer ikke. Pasienten må ligge med 

nålene, kanskje 10-15 stykker, i omlag 20 til 30 minutter. Du vil 

ligge i et rom med dempet belysning, stearinlys, samt musikk som 

du kan selv ta med, hvis du vil det. 

Slik akupunktur-behandling skjer ukentlig og opptil 10 ganger. 

Målet under denne tiden er å se til at noen av symptomene 

minsker, men det kan også være ønskelig at pasienten samtidig i 

løpet av behandlingsperioden selv tar kontakt med hjelpeapparatet 

og legger om livsformen på egenhånd. Jeg kan òg anbefale å 

snakke åpent om ditt liv med en psykolog, eller en annen person 

du har tillitt til. Eventuelt å ta kontakt med et A-senter for støtte 

«I kinesisk medisin diagnostiserer 

vi også på bakgrunn 

av de følelsene pasienten 

har, hvor sterke 

disse er og hvor lenge de 

har vært med pasienten.» 

til å komme over et alkoholmisbruk. Alle tiltak krever uansett at 

du tar ansvar for ditt eget liv, og at du forstår at du kan be om hjelp 

til å endre deler av mønsteret. En behandling kan være en begynnelse 

på en omlegging. 

Hilsen akupunktør Gro 

26 POSITIV • NR 3 – 2006 


27

IN BRIEF 

New know-how 

Yon Eduin Galezo Cárdenas (31) 

has been appointed to a 12 month 

deputyship at Sosial- og helsedirektoratet 

(SHdir). As adviser his task will be, 

among others, to bring forward better 

strategies to generate health amendment 

and to strengthen preventive issues 

in sexual health throughout the 

Nation. 

Galezo Cárdenas is a psychologist 

and also brings with him to the Directorate 

know-how from field work related 

to HIV and AIDS in Latin American 

countries as well as in South Africa. 

There were a total of 49 applicants. 

Know thy rights 

As a patient in Norway you have rights 

that sometimes are violated because 

doctors simply do not know better. So 

how do you know? You can load down 

and read the letter where HivNorge 

formulates these patient rights for 

doctors and their likes. Bring the letter 

when you see your doctor if you need 

to. http://hivnorge.no/temasider/img/ 

lege.pdf 

Battleground Toronto 

People living with 

AIDS are tired 

of empty declarations. 

We call on 

President Bush 

to join with the 

leaders of other 

nations to provide 

universal access to 

prevention, treatment, care and support in 

the U.S. and abroad by 2010, this was the 

acclaim made during a temporary shut- 

■■ 

down of traffic in front of the U.S consulate 

in Toronto in the morning of the 16th 

of August. The protest by New York based 

Housing works was targetting the lack of 

commitment from the U.S. to ending the 

AIDS pandemic during the week of the 

International Conference on AIDS. 

Other protests also took place during 

Time to deliver, the potent name of 

the 11th international AIDS Conference 

2006. The world was also told by UN- 

AIDS statistics that no more than 50% of 

the need is covered when it comes to the 

“People living with AIDS are 

tired of empty declarations.” 

Charles King, president of the AIDS service 

and advocacy group Housing Works 

single most efficient technology available to 

reduce the sexual transmission of HIV and 

other sexually transmitted infections. That 

is: The male latex condom. Today, less than 

half of all people at risk of HIV infection are 

able to obtain condoms - often simply because 

not enough are being produced. (...) The female 

condom is as effective as the male condom 

if used correctly. 

The ABC-model – Abstinence; Be 

faithfull; and use Condoms – have been 

implemented locally in many African 

countries, but during the Conference in 

Toronto reports on the effect of education 

stated that even in areas where intense 

door-to-door education efforts took place, 

i.e in Botswana, many still did not grasp 

that being faithful was an important part 

of HIV prevention. According to reports 

from Kenya half of the teenagers in a survey 

understood why abstinence was important, 

but no more than 23 percent understood 

why faithfulness was, and a mere 

13 percent could explain the importance 

of condoms. 

Forsaken children 

Some 2,3 million children are infected with HIV according to 

figures issued by UNAIDS. Most of the children live in subcontinental 

Africa, south of Sahara. An estimate says only 5 % of these 

get the medical attention they need. Hunger, poverty and poor 

education possibilites are also a part 

of the picture. – Despite some progress, 

Children are still 

the missing face 

of AIDS in the 

global response, 

a UNICEF-employee 

reports to 

BBC. http:// 

news.bbc.co.uk 

A.R. 

HivNorge in Russia 

In St. Petersburg there could be as many as 125 000 HIV positive 

inhabitants. The records keep climbing, but merely one fifth 

of these cases are being registered since there are but two hospitals 

in the city that take on patients with HIV. 

HivNorge got finances from Helse- og omsorgsdepartementet 

to run a project of two years after which there will be established 

autonomous groups consisting of HIV positives. These 

groups shall provide aid for themselves and others affected by 

HIV and work together to enhance their situation in the country. 

HivNorge has appointed Ragnar Næss from Pertinax who 

has got experience from working in Russia to initiate these groups 

that are also being thought how to get further funding once the 

project stops in 2008. 

■■ ANAL CANCER 

is more common in gay 

men than in the general 

population, and is linked 

to HIV infection in both 

men and women. Doctors 

are interested in developing 

simple methods 

to detect early signs 

of pre-cancerous changes 

in the anuses of people 

with HIV. They hope 

that picking up pre-cancer 

in the anus may enable 

earlier treatment, reducing 

the risk of illness 

and death. 

www.aidsmap.com 

THE PERFECT PILL 

■■ CLEVER VIRUS 

“What became clear over 

the course of this week’s 

International AIDS Conference 

was that the deadly 

pathogen has found 

its way into every one of 

humanity’s fault lines: our 

racism, our gender discrimination, 

our religious 

intolerance, our ethnic 

strife, our vast imbalances 

of wealth. It is using all 

of them to hasten its lethal 

spread.” 

Words by Carol Goar, columnist 

of Toronto Star. 

Stigma fightin’ 

The biggest weekly South African news 

paper, The Sunday Times, applies new 

methods to fight stigmatization of people 

living with HIV and AIDS. Some 

3,2 million readers of The Sunday 

Times can each week read a new personal 

story told by the very ones living 

with HIV. This way the journal wants 

to take part in creating more tolerance 

and understanding concerning HIV, a 

topic often shunned by society and not 

a topic of debate. Read more: www. 

sundaytimes.co.za. A.R. 

Conference 

Helseutvalget proposes a one day 

conference on different health issues 

relevant to HIV positive men practising 

male to male sex. Alternative and 

orthodox medicines are some of the 

issues they will pry into on the 14. of 

October, in Oslo. 

www.helseutvalget.no 

Change § 155 

Member of Parliament Anne Marit 

Bjørnflaten (AP) commented on article 

155 in the Penal Code to Aftenposten 

(14th. of July). The interview 

with the labour party representative 

was made after POSITIV wrote on 

the issue. MP Bjørnflaten said to 

Aftenposten that she was in favour 

of revising the so called hiv-article, § 

155. Another MP, André Oktay Dahl 

(H), thus replied by way of a short 

statement given to Radio P4 the same 

day that he was very much opposed 

to changing this article in the Penal 

Code. He stressed the responsibility 

involved and did not go into the topic 

of further stigmatization that MP 

Bjørnflaten promoted as one reason to 

revise § 155. 


29 

Foto: Arne Walderhaug 

IN BRIEF

På Aksept kan du være 

positiv sammen med 

andre i stedet for 

å være positiv alene. 

www.aksept.org 

Vår kontortid er mandag-fredag kl. 08.00-15.30. 

Alle er hjertelig velkommen til å ta kontakt. 

HivNorge 

Hausmannsgate 7, 0186 Oslo 

Telefon: 21 31 45 80 Faks: 21 31 45 81 

Epost: post@hivnorge.no Internett: www.hivnorge.no 

INFORMASJONSGUIDEN 

HivNorge 

HivNorge ivaretar hivpositives 

rettigheter og interesser 

i samfunnet, og arbeider 

med forebygging av hiv og aids. 

HivNorge har distriktskontakter 

i Bergen, Tromsø, Trondheim og 

Stavanger, samt kontor i Hausmannsgate 

7 i Oslo. 

Tlf 21 31 45 80 www.hivnorge.no 

Aksept 

– senter for alle berørt av hiv 

Aksept er et kontaktsenter som 

er åpent på dagtid og har en 

døgnenhet med 10 enerom. Her 

vil du møte mennesker i alle 

aldre og i forskjellige livssituasjoner. 

Aksept har også tilbud til 

pårørende og familie. 

Tlf 23 12 18 20 www.aksept.org 

Helseutvalget 

Helseutvalgets oppgave er å 

forebygge hivsmitte blant menn 

som har sex med menn. I 1983 

startet de første frivillige Helseutvalget 

for homofile. Grunntanken 

er at menn som har sex med 

menn selv har en mulighet til å 

gjøre en innsats i sitt eget miljø for 

å forebygge hivsmitte. Helseutvalget 

motarbeider diskriminering av 

hivpositive og er en betydelig aktør 

innen målrettet informasjon til 

homser og lesber. Tlf 23 35 72 00 

www.helseutvalget.no 

Olafiaklinikken 

Senteret driver oppsøkende 

arbeid i ulike miljøer ved siden 

av kursvirksomhet, undervisning 

og forskning, og fungerer som 

et nasjonalt kompetansesenter 

innen seksuell helse og hiv. Egen 

poliklinikk i Oslo sentrum, hvor 

man blant annet kan teste seg for 

hiv og andre seksuelt overførbare 

sykdommer. 

Tlf 22 08 29 50 www.olafia.no 

Hivfondet 

Stiftelsen er en sammenslåing av 

flere fond og legater. Stiftelsens 

formål er å gi bistand til enkeltpersoner 

bosatt i Norge som er 

hivpositive eller aidssyke og gi 

støtte til avgrensede forskningsrelaterte 

oppgaver. Søknadsfrist 

er 1. mai og 1. oktober. Bidrag til 

Hivfondet, kan du gi på kontonummer 

9235.17.76295 

www.hivfondet.no 

Infotelefonen 810 03 200 

Telefonen er betjent av erfarne 

rådgivere med helse- og sosialfaglig 

bakgrunn. Den drives av 

Olafiaklinikken. Du kan henvende 

deg både med personlige 

spørsmål og rene faktaspørsmål. 

Telefontjenesten er spesielt innrettet 

på å gi tilbud gjennom 

anonyme samtaler. Telefonen er 

betjent mandag–torsdag mellom 

kl. 17–20. 

Boligtiltaket i Oslo 

Målgruppen er hivpositive 

stoffbrukere som gjennom 

kontraktsfestet oppfølging kan 

opprettholde eller opparbeide 

nødvendig evne til å bo i sin egen 

bolig. Visjonen er å realisere egne 

mål for et verdig liv. Boligtiltaket 

er et samarbeid mellom Rusmiddeletaten 

i Oslo kommune, UNG- 

BO og brukerens sosialkontor. Tlf 

23 21 33 00 

ORKIS 

Oslo Røde Kors Internasjonale 

senter gir informasjon og praktisk 

hjelp til innvandrere. Ta en titt på 

websidene og bli kjent med det 

store spekteret av humanitære 

oppgaver du som frivillig kan bli 

en del av. www.oslo.redcross.no 

Sprøytebussen 

Drives av Oslo kommune og gir 

informasjon blant annet om hiv og 

aids. Deler ut gratis sprøyter og 

gratis kondomer til stoffbrukere. 

Holder til i Tollbugata 3 i Oslo. 

Norsk organisasjon for asylsøkere 

(Noas) 

Gir bistand til den enkelte asylsøker 

med informasjon om asylprosessen 

og individuelle råd til 

hver enkelts søknad om beskyttelse. 

NOAS jobber for å sikre at 

alle asylsøknader får en grundig, 

rettferdig og anstendig behandling 

i det norske rettssystemet. 

NOAS har kontorer i Oslo og Stavanger. 

www.noas.org 

Primærmedisinsk verksted 

Et senter der det utvikles aktiviteter 

og metoder for helsefremmende 

arbeid i flerkulturelt fellesskap. 

Senteret eies og drives 

av Kirkens Bymisjon i Oslo. 

Tlf 23 06 03 80 

Internasjonal Helse- og Sosialgruppe 

(IHGS) 

Et nettverk sammensatt av 

fagfolk fra ulike arenaer innenfor 

helse- og sosialsektoren, 

næringsliv, kunst og kultur og 

andre frivillige. IHGS er høringsinstans 

i innvandrernes helse- og 

sosialspørsmål og tar opp 

aktuelle temaer som hiv/aids, 

narkotika, tvangsekteskap, 

psykisk helse, o.l. 

KOMMENTAR 

Høstjakten 

Når dette leses er en lang sommer over og høsten står 

for døra. For noen er det tid for jakt – på småvilt eller 

storvilt, alt etter som. For å være ærlig, er det noe 

jeg vanligvis ikke driver med. Men nå skal jeg lede et 

jaktlag for å finne vår nye generalsekretær. Det blir 

spennende, for her er det ikke snakk om å nedlegge 

jaktbyttet. Her er det om å gjøre å skånsomt hanke inn 

en person som vil stille sine krefter og kunnskaper til 

disposisjon for HivNorge fra og med årsskiftet. 

• Best å stoppe med jaktsnakket før jeg roter meg 

bort i sammenligninger som ikke holder. Poenget mitt 

er å få fram hvor viktig det er å bruke både tid og ressurser 

på å finne den rette personen til å lede vårt sekretariat. 

HivNorge har blitt en sterk og handlekraftig 

organisasjon, og jeg tror vi trygt kan si at vi gjør mer 

ut av oss enn mange andre organisasjoner på samme 

størrelse. For eksempel kunne vi melde i årsrapporten 

fra 2005 at frivillige utførte til sammen 5 årsverk – like 

mye som de 5 ansatte i sekretariatet utførte. I tillegg 

har vi et styre på 12 medlemmer som også gjør en stor 

innsats. Dette viser at vi fortsatt er en selvhjelpsorganisasjon, 

hvor vi satser på egne krefter og folk som 

er engasjerte og vil ta i et tak. Våre ansatte bruker til 

sammen minst halvparten av sin tid på rådgivning 

– for det meste til enkeltpersoner som er hivpositive 

eller på andre måter direkte berørt av hiv. Mye av den 

resterende tiden går med til påvirkningsarbeid overfor 

myndigheter og andre, og til informasjonsvirksomhet. 

Vi har en jevn strøm av henvendelser fra folk som 

trenger HivNorges assistanse på en eller annen måte. 

Vi ser daglig at organisasjonen blir tatt på alvor og blir 

lyttet til av myndigheter og andre. Derfor trenger vi et 

[VED PER MILJETEIG, STYRELEDER I HIV-NORGE] 

godt og profesjonelt sekretariat. 

• Vi trenger også en sterk, samlende og tydelig leder 

som kan fronte organisasjonen og våre saker. Vi trenger 

en som forstår hva hiv dreier seg om og hvordan 

det er å leve med hiv i dag. En som har evne til å sette 

seg inn i mange slags situasjoner og som tar en nydiagnostisert 

hivpositiv på samme alvor som en statsråd, en 

journalist eller helsearbeider. Når vi rekrutterer generalsekretær 

med hjelp av et profesjonelt rekrutteringsbyrå, 

betyr ikke det at vi har gitt fra oss ansvaret. Til 

syvende og sist er det HivNorge som kjøper arbeidskraft 

til å jobbe på organisasjonens og hivpositives premisser. 

Styret er aktivt med i hele prosessen og tar den 

endelige avgjørelsen. 

• Hva med en hivpositiv i stillingen? Det hadde vært 

ideelt om det fantes en person med de kvalifikasjonene 

vi ser etter, som i tillegg er hivpositiv og åpen om sin 

status. Om en slik person ikke finnes akkurat nå, så 

må vi ikke glemme at det alltid vil være et flertall hivpositive 

i styret og samt hivpositive blant ansatte og 

frivillige. De er vår garanti for at arbeidet til HivNorge 

alltid foregår på hivpositives premisser. 

Vi vil bare ha den beste og satser på en god jakt! 


■ Per Miljeteig er styreleder 

for HivNorge siden 

2003. 

Du kan kontakte ham på 

per.miljeteig@hivnorge.no 

31

Å leve med hiv 

En arbeidshelg om møtet med seg selv og omverden. 

Fellesskapet som arbeidsarena og møteplass for å ta igjen plass i eget liv. 

Det dreier seg om å våge å gjøre bruk av egne erfaringer! 

Det blir samlinger både i plenum og gruppe. 

Tid: 17. -19. november 2006 

Sted: Et vakkert sted på Østlandet 

Avreise i felles transport fra Oslo 

fredag 17. november 2006 kl. 16.00. 

Forventet retur søndag 19. november 2006 

kl. 16.00 

Pris: Egenandel kr 300,-. for betalende 

medlemmer og kr. 600,- for andre. 

For utenbysboende deltakere, refunderer HIV- 

Norge reise etter billigste alternativ 

mot fremlagte reisedokumenter. 

Annet: 

Det er viktig at du behersker norsk muntlig. 

“Å møte andre mennesker som er i en situasjon 

nesten lik ens egen, kan nærme seg det 

magiske” 

Psykolog Ragnar Kværnes i POSITIV nr 2-2006 

Påmeldingsfrist: 20. oktober 2006 

Seminaret arrangeres i samarbeid med 

Norsk selvhjelpsforum. 

Informasjon og påmelding: 

Trond Grinde Rinding: 

trond.rinding@hivnorge.no 

tlf 21 31 45 82 

Inger-Lise Hognerud: 

inger-lise.hognerud@hivnorge.no 

tlf 21 31 45 86 

Det tas forbehold om begrenset antall plasser.

nostiserer vi også på bak - HivNorge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?