Stavangeren 3-2009 web.pdf - Byhistorisk forening

Vågen med «Søylå», resten av sundet mellom
Kuholmen, Skansen og byen. Midt i bakgrunnen
Østervåg. Til høyre lengst i bakgrunnen stikker
Strømsteinen fram. Merk jæktene på vågen.
Foto 1865.
dig og sendte et kart med forslag til omregulering.
Ordføreren, L. W. Hansen, ba
da opplyst hvorvidt Køhlers hjemmelsdokumenter
tillot de av ham foreslåtte gateanlegg,
særlig hvor disse kom til å gå over
det derværende «Vandbasin»; som derved
delvis ble opp fylt.
Køhler dokumenterte sin hjemmel på
Strømsteinen hvor kun Vandet (Badedammen)
var unntatt. «Forøvrig er dette aldeles
ligegyldigt;» skriver han, «thi den Del
af Vandet som vil optages af Gaderne, er
saa grundt at det ei kan benyttes til Badning.
Dertil kommer, at Dam mens Benyttelse
som Badested selvfølgelig naar Strømstenen
bebygges vil bortfalde.» Men i samme
doku ment sto og: «Badedammen paa
Strømstenen maa ikke opfyldes, og ingen
- 30 -
bygning opføres, hvorved Vandets frie Af
-og Tilløb hindres.»
Det kan se ut som «Vandet» er den eldste
betegnelse for den pollen «ei straumhola»
med Strømsteinen – «Dokkesteinen»
– (stupesteinen) som guttene før
kalte den, og ved senere utfyllinger ble til
Badedammen på Spilderhaugs grunn.
En byens mann oppvokset pd Spilderhaug
kunne for telle meg fra sin mor at det
i hennes ungdom fantes et «dansehus»
der inne. Huset ligger der fremdeles under
Mølle berget. Et vakkert stavangerhus,
rødmalt og i et hagean legg som nå forteller
om skjønnhetssans og bedre dage. I huset
kunne det til sine tider gå særs livlig for
seg. En lørdagskveld, midtvinters, mens
dansen feide over gulvet, falt ovnen ned og
gjestene stormet mot døren, men en kjolekledt
herre med hvite hansker tok rolig ovnen,
bar den ut på gårdsplassen – og dansen
fortsatte.
Det er mulig at det mellom damens beretning
om det uhyggelige ved stedet fin-