Stavangeren 3-2009 web.pdf - Byhistorisk forening

- 5 -
Stavangers eldste historie
Tekst og foto Finn Bringsjord
I de to artiklene om «Sørvestrikets
historie», som ble publisert i
«Stavangeren» nr 3 og nr 4 i 2008,
argumenterte jeg for den hypotesen
at Sørvestriket i 900 år var
storprodusent og eksportør av ull- og
ullprodukter, først til de romerske
garnisonsbyene på kontinentet,
siden til frankertidens vic-byer rundt
Nordsjøen.
Denne artikkelen tar for seg
noen konsekvenser en slik
markedsorientert økonomi må
ha hatt for framveksten av
markedsplassen Stavanger i det
første årtusenet etter Kristus.
Så vidt vites har ingen andre forsøkt
å tilbakeskrive «byens historie» til
romertiden.
Markedsplassen Stavanger
Sørvestriket (Agder og Jæren) var i 8-900
år storprodusent av ull og vadmel til det
europeiske markedet. Bortsett fra et drøyt
hundreårig avbrudd etter romerrikets fall,
var det rike kystlandet mellom Boknafjorden
og Telemark, dekket av gress- og lyngmarker
og enorme saueflokker. På de små
gårdene levde familiene av å foredle ull til
tekstiler. Produktene ble fraktet på marinens
orlogskip til garnisons- og markedsbyer
nede i Europa, hvor de ble omsatt
med svært god fortjeneste.
Sauenes beiting gav lite rom for korndyrking
eller storfehold, og på de skogløse
gress- og lyngheiene var det for lite trevirke
til utvinning av jern. Det var overskudd
av proteïnrikt lammekjøtt og varmt ulltøy,
men ellers måtte det meste kjøpes på
markedene. 1
Romertiden (0 – 450)
Det er vanskelig å fastslå Stavangers posisjon
som markedsplass i romertiden. Som
fastlandsted for den 120-mann store marineleiren
(londum’en) på Hundvåg, må vi
anta at Østervåg hadde store bygninger
med rom for hestepassere, hester og hestefôr.
Og senhøstes, når værlammene ble
drevet ned fra Sirdalen for å slaktes, må det
ha vært stor aktivitet ved Breiavatnet (Vatnet)
og Skolebekken (Bekken). Men det er
usikkert om arbeidet med å foredle og konservere
kjøttet foregikk i Stavanger. Speking
og røyking av kjøtt og pølser kan ha
vært lagt til hovedsetet på Hundvåg. 2
Ved de romerske garnisonsbyene ble
vinstuer og bordeller vanligvis etablert
utenfor garnisonsmurene. Der måtte også
veteransoldatenes koner og kjærester slå
seg ned.
En tilsvarende «tjenestefunksjon» for
veteranene på Hundvåg, ville naturlig blitt
lagt til Stavanger.