Næravisa - Høgskulen i Volda

More documents

Recommendations

Info

4 Førstehjelp for bygdene TAR OPP KAMPEN Oddhild Saure Bogen, Magni Fylling, Kåre Gjengedal, Egil Berg, Ragnhild Høydal og Iwar Kalvatn sitter i prosjektets styre. (Foto: Inge Kløvning, avisa Møre) Ivrige sjeler i grendene rundt Ørsta og Volda sentrum har sett seg lei på at folk flytter fra distriktet. Nå har de startet bygdemobilisering. KAMILLA UNDRUM undruk@studen.hivolda.no De fem grendene Austefjord, Bjørke, Hjartåbygda, Høydal og Kalvatn har de siste årene måttet se sine unge lovende flytte til mer urbane strøk. Manglende arbeidsplasser og tøffe pendlevilkår har gjort sitt til at den unge generasjonen bosetter seg andre steder enn i hjembygda. Resultatet blir tomme gårder og utvannede bygdesamfunn. Dette vil mobiliseringens initiativtakere Oddhild Saure Bogen, Magni Fylling, Egil Berg, Ragnhild Høydal og Iwar Kalvatn sette en stopper for. De har satt sammen et omfattende prosjekt som skal kartlegge muligheter til forbedring av grendene på en rekke områder. Seminarer Kapitalen har de fått delvis fra Fylkeslandbrukskontoret og delvis ved egen innsats. Under ledelse av Kåre Gjengedal fra AG Plan og Arkitektur AS er prosjektet delt opp i fem grupper, alle stort sett bestående av en representant fra hver grend. Den enkelte gruppe har fått tildelt et samfunnsområde og tema den skal kartlegge. Visjoner og forbedringer for dette området skal legges frem på et seminar i løpet av det neste halvåret. Hver av de fem gruppene har et eget seminar viet til sin utarbeiding. Det første seminaret ble holdt fredag 11. mars og tok for seg mulighetene for et såkalt næringsbedd. Her var det arbeidsplasser, med særlig vekt på unge og kvinner i denne sammenheng, kompetanse og kommunikasjon som sto i sentrum. Vil lokke turistene Neste seminar i rekken skal dreie seg om tilleggsnæringer, om styrking av landbruket og turismen, og om bedring av tilbud til bygdefolket. For de fleste småbrukere i grendene er det ikke lenger mulig å ha gården som eneste inntektskilde, og gruppen leker derfor med tanken om gårdsturisme. I dette ligger ideer om utleie av mindre boenheter, matservering i stabbur eller liknende, småskala produksjon av souvenirer og turstier med guide. Det tredje seminaret skal ta for seg boligbygging og tomtebehov. Her legges mye av fokus på å komme ungdommen i møte og finne ut hvilke typer tomter som kan friste den yngre generasjon tilbake til hjembygda. Ønsker de flotte naturtomter eller er det mer attraktivt med store byggefelt? Plan og bygningsloven gåes etter i sømmene for å finne smutthull som kan åpne for sjøtomter med naust og båtplass. Prosjektet tar sikte på å påvirke kommunens hittil restriktive tomtetildeling. Alle er velkomne På det fjerde seminaret skal nettverket i grendene diskuteres. En kartlegging av lag og organisasjoner som eksisterer i miljøet og samarbeidet med det offentlige står sentralt. Også samarbeidet innad i bygda skal styrkes for slik å kunne gi innbyggerne et bedre og bredere tilbud. I forlengningen av dette temaet kommer det femte og siste NYHENDE Næravisa - torsdag 17. mars 2005 seminaret som tar for seg identitet, bygdesenter og møteplasser. Tilbud knyttet til skole, butikker og kirke skal granskes for å kartlegge hva som skal til for å gjøre grendene til attraktive bosteder. Oddhild Saure Bogen og Iwar Kalvatn oppfordrer alle til å delta på seminarene. De er åpne sammenkomster der innspill er mer enn velkomne. Når seminarene er gjennomført tar de fatt på arbeidet med å utarbeide konkrete tiltak. Deretter gjenstår det å søke midler som kan ruste grendene til kampen mot fraflyttingen. Vurderer å komme hjem igjen - Jeg savner familien, sier Michael Kalvatn fra Austefjorden. Kalvatn flyttet til Oslo i forbindelse med jobb og studier. Etter å ha stiftet familie, har han innsett hvor høyt han setter hjemstedet og de verdiene det representerer. Han vil hjem igjen. - Det er rart med det. Jeg har vokst opp der. Jeg savner familien, det nære og tette. Michael og familien har fått konse- LIKER BYGDELIVET: Cecilie Rørstad. (Foto: Kamilla Undrum) Cecilie savner flere unge Cecilie Rørstad (25) er oppvokst i et travelt boligfelt i Ålesund. 18 år gammel kom hun flyttende til Bjørke for å jobbe som budeie på en av gårdene, og der ble hun. Grunnen til at Cecilie fortsatt er bosatt i Bjørke er at hun fant den store kjærligheten. I dag er hun gift med bonden på gården, og de to har to barn sammen. Ekteparet driver fortsatt gården, men den gir ikke nok avkastning til å brødfø en hel familie, derfor arbeider Cecilie i perioder også som avløser på andre gårder i distriktet. I tillegg er hun deltidsstudent. På spørsmål om hvordan hun trives ute på bygda er hun glassklar, hun kunne ikke tenkt seg noe annet. -Det er noe med å ha luft rundt seg, fjell og flott natur. - Få lekekamerater Likevel savner hun å kunne ta en tur på kafé med jevnaldrende venninner i ny og ne, og hun skulle ønske at de to barna på ett og fem år hadde flere lekekamerater i nærheten. Det blir mye bilkjøring til nabogrendene. Blant befolkningen i Bjørke er majoriteten over seksti år. Det sjon til å skille ut en tomt fra foreldrenes gård i Austefjorden, og de vurderer å bygge hus og flytte om to-tre år. På grunn av trafikken bruker han i dag en halvtime hver vei til jobb i Oslo. Bosatt i Austefjorden ville han kunne bruke toppen et kvarter til jobb i Volda eller Ørsta. Tid han kunne bruke på familien. I den første tenkefasen rundt en eventuell flytting var det hensynet til barna som stod sentralt. Små skoleklasser og få lekekamerater til barna bekymret ekteparet til å begynne med, men dette har de i finnes tre unger under skolealder i hele grenda, og unger på ett og fem år finnes ikke utenom Cecilies barn. Den lokale skolen trues med nedleggelse fordi det rett og slett ikke er unger til å fylle de tomme pultene. Mye tyder på Cecilies barn må begynne på skole i Austefjorden. Eldre venninner De unge som for få år tilbake gikk på skole med Cecilies mann har for det meste flyttet til mer tettbebodde strøk. Fortsatt er det i mange tilfeller deres foreldre som bor på gårdene, men selv der odelsretten er aktuell, velger de fleste å la være å komme hjem igjen. Dette medfører tomme gårder og en liten ung og fruktbar befolkningsandel. Men tross mye barneskyss og venninner på seksti, er Cecilie fornøyd. - Jeg kan jo gå kledd akkurat som jeg vil. følge Michael kommet frem til at er overkommelig. Tanken på en trygg oppvekst for barna veier tyngre. Desto mer avgjørende for flyttingen er om det er jobber å oppdrive. Uten jobb blir familien i Oslo. Det er ikke aktuelt å ta over driften av foreldrenes gård. - Det inne- bærer heller VIL TILBAKE: Michale Kalvatn og barna. en utgift enn en inntekt. Hva som skal gjøres med gården en gang i fremtiden er usikkert, men Michael liker ikke tanken på at den selges ut av familien.
Næravisa - torsdag 17. mars 2005 NYHENDE 5 Hyttepriser når nye høyder Hyttene i Volda og Ørsta har blitt dyrere. HELENE LARSEN larsehe@student.hivolda.no For mange er påsken synonymt med å sitte foran peisen på hytta etter en lang skitur. Men prisen for å skaffe seg en egen hytte har steget kraftig de fem siste årene. Både prisene på bebygde og ubebygde fritidseiendommer er i vekst. Fra 1999 til 2004 steg prisene her i landet med 86 prosent, og gjennomsnittshytta koster nå 804 000 kroner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I Møre og Romsdal økte prisene med 79,6 prosent og gjennomsnittshytta koster 370 000 kroner nå. Daglig, og faglig, leder i Kragset Eigedomsmekling AS, Johnny Kragset, har sett prisøkningen i Ørsta og Volda. - Vi har sett en klar stigning i presset på fritidseiendommer. Økt etterspørsel gir økte priser, for tilbudet øker ikke tilsvarende med etterspørselen, informerer han. Betaler mye Gjennomsnittshytta koster 197 000 STURLA SMÁRI HANSSEN hansss@student.hivolda.no kroner i Ørsta og 292 000 i Volda. Fem år tilbake i tid, kostet den 131 400 i Ørsta og 116 700 i Volda. Det betyr at prisen har økt 49,9 prosent i Ørsta og hele 150 prosent i Volda. - Hytter og fritidseiendommer blir solgt til priser over takst og over prisantydning, forklarer Kragset. Tallene er basert på at det ble solgt 9 bebygde fritidseiendommer i Ørsta både i 1999 og i 2004, og 3 i Pasientene har talt En tilfredshetsundersøkelse viser at de som ble spurt om Helse Sunnmøre Helseforetak er godt fornøyde, men sier det er muligheter for forbedring. HELENE LARSEN larsehe@student.hivolda.no MMI utførte i februar en undersøkelse for Helse Midt-Norge. Et tilfeldig utvalg av befolkningen, på vel 1200 personer, skulle si hva de mente om helseforetakene. Helse Sunnmøre Helseforetak (HF), som består av Ålesund og Volda sykehus, poliklinikker og flere distriktspsykiatriske sentre og rehabiliteringsenheter, kom godt ut i undersøkelsen. 67 prosent av de intervjuede hadde et meget godt eller ganske godt inntrykk av helseforetaket. Resultatet er bedre enn for Helse Midt-Norge generelt, der tilsvarende tall var 53 prosent. Befolkningen har best inntrykk av helseforetakets kompetanse, omtanke og respekt for pasienter og pårørende. - De spurte er fornøyde med standarden og tilgjengeligheten, sier administrerende direktør for Helse Sunnmøre HF, Astrid Eidsvik. Hele 74 prosent av de ca. 300 spurte om Helse Sunnmøre HF har et meget godt eller ganske godt inntrykk av helseforetakets faglige nivå og kompetanse for å drive sin virksomhet på en god måte. 66 prosent mente at helseforetaket hadde god evne til å sørge for at befolkningen får et godt helsetilbud. Potensial for forbedringer Det kom fram at somatiske pasienter var mer fornøyde enn pasienter i psykiatrien. Det foregår en opptrapping innen psykisk helse, men kommunikasjonsdirektør Synnøve Farstad i Helse Midt-Norge mener opptrappingen må synliggjøres. - Vi har en stor oppgave i å dokumentere og synliggjøre resultatene som kommer når tilbudet bygges ut og forbedres, sier Farstad i en pressemelding. 2 av 10 av de intervjuede om psykiatrien, mener at tilbudet har blitt TILFREDSSTILLER: Hesle Sunnmøre Helseforetak har godt fornøyde pasienter. Sykehuset i Volda har de mest tilfredse pasientene i Hesle Sunnmøre. (Foto: Helene Larsen) dårligere, og bare 34 prosent tror at det vil bli bedre. De som deltok i undersøkelsen om Helse Sunnmøre HF etterlyste mer og bedre informasjon. - Informasjonen var en av de tingene de spurte var mindre fornøyde med, forklarer Eidsvik. Bare 31 prosent var fornøyde med helseforetakets informasjon utad. Hvor lett det er å få innsyn i helseforetakets virksomhet scoret enda lavere på undersøkelsen. Bare 21 prosent hadde et meget godt eller ganske godt inntrykk av det. Det er størst tiltro til at det kan skje forbedringer når det gjelder omtanke og respekt for pasienter og pårørende, og når det gjelder pasientenes rettigheter. Volda sykehus spesielt Også i 2004 ble det foretatt en undersøkelse om pasienttilfredshet, utført av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester. Undersøkelsen viste at Volda sykehus ble bedre likt enn sykehuset i Ålesund. - Det kan ha med størrelsen å gjøre, sier Eidsvik. Volda sykehus er en del mindre. -Førsteklasses behandling Olav Marøy har lang erfaring med Volda sykehus. Han mener personalet tar godt vare på pasientene. - Jeg har vært pasient på Volda sykehus 10-15 ganger. Hver gang har jeg fått førsteklasses behandling, sier Olav Marøy fra Volda. Den blide 66-åringen har kun godord å si om personalet. - Legene og pleierne har godt humør og hjelper til med det som trengs. - Er det noe som kunne vært gjort bedre på sykehuset? - Nja, jeg har hørt at det kan være lang ventetid for enkelte, men det er bare noe jeg har hørt. Jeg har aldri opplevd det selv, sier Olav Marøy. Volda i 1999 mot 6 i 2004. Sammen med stigningen i pris har kravene til hyttene økt. Standarden må være høy. - De fleste ønsker vann, strøm og bilvei helt fram til hytta, forteller Kragset. Men ikke alle er like kravstore. Noen velger en enklere hytte og slipper unna med en billigere kjøpssum. - Også de enkle og rimelige hyttene selger lett. Langt flere har råd til å skaffe seg de hyttene, sier Kragset. Sjø og ski Beliggenheten er også avgjørende for hvilke hytter i Volda og Ørsta som selger best. Noen områder er mer populære enn andre. - Hyttene som ligger ved strandsonen og ved skiheisen er de mest attraktive. Bondalseidet og Berknes er blant de populære hytteområdene. Tilgjengelighet Selv om hyttene selges til over takst, er prisene i Volda og Ørsta langt lavere enn landsgjennomsnittet. Det kan skyldes beliggenheten og hvordan man kan reise hit. - Volda og Ørsta mangler nærhet til de store byene. Avstanden fra Oslo og Østlandsområdet er for stor, sier Kragset. Kragset mener at forbedret kommunikasjon kan gjøre området med attraktivt: - Bedre veinett og at Widerøe flyselskap utvikler seg på Hovden flyplass, vil øke etterspørselen. Han mener at Eiksundsambandet kan ha økt salget noe, men at effekten ikke på langt nær er tatt ut enda. SELGER HYTTER: Johnny Kragset har merket en økning i interessen for fritidseiendommer i Ørsta og Volda. - Prisene stiger fordi tilbudet ikke samsvarer med etterspørselen, sier han. (Foto: Helene Larsen) Brannvernsamarbeid Volda kommune og Eid kommune inngår samarbeid om brannvern, skriver NRK. Dermed blir det et samarbeid på tvers av fylkesgrensa. Samarbeidet gjelder området Stigedalen-Bjørkedalen. Brannmannskaper fra Eid kommune blir første utrykkingsinstans ved brann og ulykker. HL
Page 1 and 2: NA Næravisa Ørstas nye onkel poli
Page 3: Næravisa - torsdag 17. mars 2005 N
Page 7 and 8: Næravisa - torsdag 17. mars 2005 N
Page 9 and 10: Næravisa - torsdag 17. mars 2005 P
Page 11 and 12: Næravisa - torsdag 17. mars 2005 P
Page 13 and 14: Næravisa - torsdag 17. mars 2005 R
Page 15 and 16: Næravisa - torsdag 17. mars 2005 K

Næravisa - Høgskulen i Volda

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?