3. Mål med prosjektet - Aust-Agder fylkeskommune

More documents

Recommendations

Info

Kløyving av spon til taktekking. Foto: A. Dalseg. 26 6.3. Kommunane Synfaring med fagleg diskusjon. Foto: A. Dalseg. Flekking av never. Foto: A. Dalseg. Mange kommunar arbeider aktivt med å take vare på gamal byggjekultur gjennom reguleringsplanar. Samtlege kystbyar har regulert område for bevaring av gamle bygningsmiljø. Men reguleringsplanane blir ofte grovmaska og er eit verkty for å bremse tapet av gamle bygningar i fylket. Det krev også fagleg oppfølging dersom ein skal kunne unngå tap av bygningsdetaljar. Tiltak som ofte ikkje er søknadspliktige blir gjennomført i høgt tempo utan at eigaren eller handverkaren har nok kunnskap om bygningsvern. Det er stor interesse for ombyggingar og moderniseringar av gamle bustadar i fylket. Ofte skjer dette raskt gjennom kontakt med handverkar eller kommunen. Det er ei stor utfordring for bygningsvernet å kome inn tidleg nok med faglege råd helst før arbeidet blir sett i gong. Mange eksempel viser at god kunnskap kan gje gode løysingar og at ein kan unngå uheldige skadar på bygningar. Eit slik tiltak treng ikkje vere dyrare enn vanleg byggjekostnadar. Arbeidet krev offensiv satsing og mykje marknadsføring. Bygningsvernkonsulentane må vere tilgjengelege og skal hjelpe kommunane med faglege spørsmål og råd. Plan og bygningslova vert stadig endra i høve til klimabelastning og her kan det kome nye utfordingar i høve til eldre bygningar. Kravet til mindre varmetap blir større etter kvart. Her må bygningsvernsenteret vere oppdatert og i forkant med kunnskap som kommunane må kjenne til. Kommunane kan nytte bygningsvernkonsulentane til faglege vurderingar i samband med verneverdige bygningar og enkelte planfaglege spørsmål. 6.4. Musea Alle musea i Aust-Agder forvaltar ei stor og verneverdig bygningsmasse. Mange freda bygningar i offentleg eige blir forvalta av eit museum. Musea har gjennom mange år arbeidd med istandsetting og vedlikehald av eldre bygningar og er blant kompetanseinstitusjonane når det gjeld å ta vare på gamle hus. Husa på musea blir stort sett berre brukt til museum. Det er ofte ei påkjenning for bygningane når dei går ut av vanleg bruk og det er eit nasjonalt problem at bygningsmassa på musea forfell. Det er for lite vedlikehaldsmidlar samtidig som musea
ofte må leige eksterne handverkarar for å utføre større jobbar. Sjølv om musea sit på bygningsvernkompetanse og har nettverk er dei avhengig av at det finns tilgang på gode handverkarar som kan leigast inn. Bygningsvernsenteret må sørgje for at fleire handverkarar får interesse og kunnskap om bygningsarven vår. Kurs, utdanning og fagleg rettleiing / nettverk er viktig for at handverkaren får god kompetanse til å gjera arbeid på gamle verneverdig bygningar. Musea blir viktige samarbeidspartar i kompetansemiljøet som bygningsvernsenteret blir ein del av. 27 6.5. Materialbank og materialforståing Vitskapen kan forklare mykje av det som tradisjonen står for. Men framleis har tradisjonen meir å by på enn vitskapen når det gjeld bruk av materialar til ulike formål og særleg til restaurering. Anten vi ser på stavkyrkjer, lafta hus, kvernkall eller økseskaft, så finn vi i vår tradisjonsborne trekultur eit svært medvite uttak av treverk til ulike emne. Rundt omkring finns ulike tradisjonar så vel som ulik natur og skikkar som ein tradisjonshandverkar bør kjenne til. Eit av vilkåra for å kunne få den erfaringa som tradisjonen har fanga opp ligg i arbeidsmåtane. Skal vi halde vedlike ei levande materialoppfatning trengst det at vi held oppe bruken av handverktøy. Å velje rett materialar til rett formål krev både kunnskap og erfaringar. Dette kan ha å gjera med styrke, utsjånad eller kor haldbare materialane er. Tilgangen på gode materialar til restaurering er ikkje god i Aust-Agder. Det gjeld dei fleste typar bygningsmaterialar. 6.5.1. Bygdesager og skogeigarar For å få dette til må eit bygningsvernsenter formidle kunnskap og kurs/opplæring for handverkarar og andre. Aust-Agder har ei aktiv bygdesagforening som er ein viktig kunnskapsformidlar i dette arbeidet. Dei har mykje kompetanse, og er ein naturleg samarbeidspartnar for å betre tilgangen på kvalitetsvyrke. AT-skog og skogbruksleiarane er og viktige å få med i dette arbeidet. For særleg fin og utmalma gamal furuskog bør det etablerast ein materialbank på rot saman med einskilde skogeigarar. Det kan føregange på den måten at ein inngår avtale om å ta ut ein del vyrke når det måtte passe. Skogeigaren får utbetalt 50 % når avtala blir inngått og resterande når tømmeret blir hogd. 6.5.1. Materiallager Ein ser ikkje for seg at etablering av noko sentralt lager av trematerialar bør vere ei hovudoppgåve for eit bygningsvernsenter. Det vil krevje mykje ressursar og kapital dersom ein skal ha eit stort lager. Fleire småsagbruk kan greie å fylle denne oppgåva.
Page 1 and 2: Aust-Agder Fylkeskommune BYGNINGSVE
Page 3 and 4: 3 4.3.3. Vest-Agder og Telemark ...
Page 5 and 6: Samandrag Aust-Agder har ambisjon o
Page 7 and 8: 7 1. Innleiing Dersom ein tar turen
Page 9 and 10: 9 2.1.2. Regionale aktørar - Fylke
Page 11 and 12: � St.melding nr. 25 St.Meld. nr.
Page 13 and 14: 13 - Auke kompetansen om antikvaris
Page 15 and 16: opplæringsprogram. Buskerud fylkes
Page 17 and 18: Det er eit overordna mål å auke r
Page 19 and 20: Riksantikvaren. Slike prosjekt har
Page 21 and 22: 21 5.4. Musea Musea er viktige komp
Page 23 and 24: Gamle dører er ofte av god kvalite
Page 25: 25 6.2.3. Kunnskapsbase og kunnskap
Page 29 and 30: Når ein ser på andre delar av lan
Page 31 and 32: høve til å ta opp dei særskilde
Page 33 and 34: Tabell 4: Aktuelle plasseringar av
Page 35 and 36: 35 6.8.1. Lokalisering av bygningsv
Page 37 and 38: 37 6.9.1. Driftskostnadar Tabell 5:
Page 39 and 40: 39 7. Arbeidsgruppa sin konklusjon
Page 41 and 42: LITTERATURLISTE Ane Gunhild Uleberg

3. Mål med prosjektet - Aust-Agder fylkeskommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?