Hydrogenlagring i materialer
Hydrogenlagring i materialer
Hydrogenlagring i materialer
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Nye konsepter for hydrogenlagring<br />
Introduksjon<br />
Hvis det hadde vært en enkel måte å lagre hydrogen på hadde vi allerede gjort det på denne<br />
måten. Dessverre er det ikke det. Problemet har blitt undersøkt grundigere og grundigere de<br />
siste årene av meget oppegående forskere. Å komme på en helt nye måte er derfor ikke lett.<br />
Allikevel dukker det nå og da opp en idé som ingen har tenkt på før. Kanskje det er nettopp<br />
en slik enkeltstående idé som trengs for å få et gjennombrudd? Under følger noen forslag til<br />
lagring av hydrogen. Levedyktigheten til slike metoder er vanskelig å avgjøre. Særdeles høye<br />
trykk er for eksempel ikke gunstig (klatrater).<br />
9. Trykktank med absorberende/adsorberende innside<br />
Honda melder på sine nettsider at de har utviklet en mellomting mellom en<br />
metallhydridtank og en vanlig trykktank. Hydrogenet lagres ved 350 bars trykk, men inne i<br />
tanken er det et hydrogenabsorberende materiale. Flere detaljer, som for eksempel hvilket<br />
materiale som brukes, er selvfølgelig ikke mulig å oppdrive.<br />
Om tanken til Honda faktisk er absorberende eller adsorberende er egentlig også usikkert<br />
selv om de skriver at den er absorberende. Det er heller ikke oppgitt om tanken har for<br />
eksempel flere lag med hydrogenabsorberende <strong>materialer</strong> inni eller om det faktisk er selve<br />
tankveggen som er absorberende.<br />
Det siste er kanskje en mulighet. Å la veggene i tanken være absorberende eller<br />
adsorberende vil unektelige øke mengden hydrogen man kan få inn i tanken. Hvor mye mer<br />
hydrogen man det vil være snakk om er dog usikkert.<br />
10. Klatrater<br />
Hydrogen kan fanges inne i vann‐klatrater ved ekstremt høye trykk som 20 000‐30 000 bar.<br />
Vann‐klatrater er lukkede strukturer som består kun av vann. De er kun stabile så lenge det<br />
er et eller flere atomer inni, ellers går de i oppløsning. Hydrogen blir pakket veldig tett i<br />
burene som vannmolekylene danner slik figur 10‐1 viser. Dette fører til at<br />
lagringskapasiteten er ganske høy, helt opp i 5 wt % H er blitt rapportert. Etter at klatratene<br />
er dannet er de forholdsvis stabile og kan oppbevares ved romtemperatur. Trykket må<br />
dessverre være en god del høyere enn atmosfæretrykk for at forbindelsen skal være stabil.<br />
Vannklatrater har flere gode egenskaper som er interessante når det gjelder<br />
hydrogenlagring. Det er kun vann som er biprodukt når hydrogen forbrukes og dermed er<br />
dette en veldig miljøvennlig måte å lagre på. H2 er ikke bundet til hydrat‐strukturen så det er<br />
ingen vanskeligheter med å få ut gassen av materialet, bare å varme opp til ca 30‐ 50 °C så<br />
smelter det. Reaksjonene er fullstendig reverserbare og har god kinetikk. Det eneste som<br />
taler imot er det ekstreme trykket som trengs for å danne klatratene.<br />
19