Hydrogenlagring i materialer

Til venstre: Figur 10‐1: Hydrogen (grønne kuler) fanget inne i vann‐klatrater.
(Bilde hentet fra:
www.hydrogen.energy.gov/pdfs/review06/bes_st11_sloan.pdf)
Til høyre: Figur 10‐2: THF er tilsatt vann‐
klatratene. De røde kulene er THF‐molekylet
og de grøne er hydrogenatomer. (Bilde hentet
fra: http://www.mines.edu/~sdec/Hydrogen‐
Storage.html)
Figur 10‐3 viser at hydrogen fanget i vannklatrater må ha et eksternt trykk på hele 3000 bar
ved romtemperatur. Det har vist seg at tilsetting av THF (tetrahydrofuran) forbedrer
stabiliteten betraktelig ved lavere trykk, slik at det er mulig å lagre ved et trykk på rundt 100
bar ved romtemperatur. Ved 6 °C trenger ikke trykket å være høyere enn 50 bar. Ulempen
med THF‐tilsetninger er at lagringskapasiteten går ned til bare 1 wt % H.
Figur 10‐3: Trykk og temperatur diagram for hydrogen vann‐klatrater (Bilde hentet fra
http://www.dct.tudelft.nl/pcmt/html/science_paper.html).
11. Polyacetylen
I august 2006 kunngjorde en forskergruppe fra Seoul National University i Sør‐Korea at de
hadde funnet en polymer som kunne lagre så mye som 63 kg hydrogen pr. m 3 . De hadde ved
datasimuleringer identifisert hvilken polymer som lagret best, og den beste kandidaten var
polyacetylen ”dekorert” med titanatomer. Den store lagringskapasiteten er begrunnet med
at utallige hydrogenmolekyler tiltrekkes metallatomene som er festet langs kjeden. Ved
første ordens elektronstruktur kalkulasjoner fant de ut hvor mye energi
hydrogenmolekylene trenger for å binde seg til metallatomene.
20