Hydrogenlagring i materialer

Konklusjon
Med dagens teknologi er det NaBH4 som ligger best an hvis man ser bort fra pris. Det er
enkelt å oppbevare og transportere, men produksjon og resirkulering er komplisert og
energikrevende. Det skal godt gjøres å forbedre produksjonsprosessen så om det vil bli en
realitet i fremtiden er usikkert.
Ser vi bort fra kinetikk er magnesium en god kandidat. Her er det absolutt et
forbedringspotensial, men spørsmålet er om dette vil gå ut over vektprosenten og hvor mye
hydrogen som faktisk blir tatt opp.
Et materiale for fremtiden kan kanskje være MOF‐er. Ved svært lave temperaturer kan MOF‐
ene holde på opp mot 10 wt % H. Klarer man dette ved romtemperatur har man løsningen.
Tabell 13‐1: Oversikt over forskjellige lagringsmaterialer for hydrogen
Materiale Lagringskapasitet Kinetikk Temp Trykk Pris
MgH2 7,6 wt % Dårlig 350 °C 5 bar Billig
NaAlH4 4,5 wt % Passe 125 °C 80‐90 bar Billig
NaBH4 6,7 wt % Bra 25 °C 20 bar Dyrt
LaNi5H6,7
Karbon‐
1,8 wt % Passe 20 °C 1,8 bar Passe
nanorør 6‐7 wt % Dårlig 25 °C 0,7 bar Veldig dyrt
Zeolitter 3 wt % Passe 300 °C 25‐100 bar Passe
MOF‐er 2 wt % Passe 25 °C 80‐100 bar Passe
Klatrater 5 wt % Bra 6 °C 30 000 bar Veldig dyrt
Polyacetylen 7,6 wt % Passe 25 °C ~100 bar Billig
Hva de aller nyeste konseptene for hydrogenlagring angår så er selvfølgelig ”Polyhydrogen”
ren ønsketenkning, polyacetylen ser meget lovende ut, men det er fortsatt kun gjort
teoretiske beregninger. Hvis polyacetylen viser seg å være like bra som antatt er det ikke tvil
om at dette er fremtiden, men som sagt gjenstår praktisk utprøvning.
Trykktanker med absorberende/adsorberende innside finnes det lite informasjon om, men
det er tvilsomt om dette konseptet vil øke vektprosenten drastisk. Vannklatrater er
interessante, men med det skyhøye trykket som kreves for fremstilling er det helt
usannsynlig at dette kan bli realisert kommersielt.
24