SI - Sykehuset Innlandet HF

Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF | Oktober 2012 

SI magasinet 

Vellykket 

sykehusfest ⁄ 4 

[4-12] 

Ønsker tiltaksplan ⁄ 7 Omstilling i psykisk helsevern ⁄ 10 Strålende feiring ⁄ 16

Innhold ⁄ SI-magasinet 4/12 

3 ⁄ Leder På fallrepet 

4 ⁄ Høstfest 

Festaften for 700 ansatte 

6 ⁄ Ventelistesaken 

Null toleranse for regelbrudd 

7 ⁄ Revisjonsrapport fra HSØ: 

Helsefarlig svikt 

8 ⁄ Trygge i eget sykehus 

Resultater fra «I trygge hender» 

9 ⁄ SI ligger lavere enn andre foretak 

Melder få avvik 

10 ⁄ Prosjekt Psykisk helsevern 2011–2013 

Foreslår omfattende endringer 

12 ⁄ HSØ-styret besøkte SI Hamar 

Fokus på økonomi, fag og avvik 

14 ⁄ 325 ledere samlet i Elverum 

Oppretter egen lederpris 

15 ⁄ Mangedobling på få år 

450 på LAR i Innlandet 

16 ⁄ 10-årsjubileum på Gjøvik 

Strålende feiring 

18 ⁄ Samhandlingskonferanse 

Ros til sykehus og kommuner 

19 ⁄ Strøm-Erichsen på Lillehammer 

Fikk symbolgave – ostehøvel 

20 ⁄ I fokus på helseforskningskonferanse 

Reservedelspasienten 

22 ⁄ Stadig flere eldre rammes: 

Livstruende lårhalsbrudd 

23 ⁄ Folkemøte på Gjøvik 

Debattmøte om hovedsykehus 

24 ⁄ To nye doktorgrader 

Røyking farligst for kvinner 

26 ⁄ SIs ferskeste professor 

Merete Glenne Øie 

27 ⁄ Kunnskapsblomster til 

Elverum og Lillehammer 

28 ⁄ Fikk besøk av AD Morten Lang-Ree 

Kommer på pasientsikkerhetsvisitt 

30 ⁄ I nyhetene siden sist 

32 ⁄ Får nytt ventilasjonsanlegg 

Ny luft på Gjøvik 

34 ⁄ Lab-oppussing på SIK 

Etterlengtet «makeover» 

36 ⁄ SI Kongsvinger «dobbelt» så stort 

Flere tilbud var utelatt 

37 ⁄ Sykehusapoteket på Lillehammer 

Ny tilvirkningsavdeling 

38 ⁄ Ny plass for helikopter: 

Inn for landing på Gjøvik 

39 ⁄ Verdensdagen for psykisk helse 

Delte ut Peder Skredderprisen 

40 ⁄ Over 200 verneombud 

– Tas mer på alvor 

41 ⁄ MR-oppgradering på Lillehammer 

Så god som ny 

42 ⁄ Komite i startgropa på Reinsvoll 

Forbereder 100-års jubileum 

43 ⁄ Mange etater involvert 

Stor beredskapsøvelsen 

44 ⁄ Brukerutvalgets side 

Endringsprosessen blir viktig 

Ansvarlig utgiver: 

■ Sykehuset Innlandet HF 

Postboks 104, 2381 Brumunddal 

Telefon 623 33 000 

simagasinet@sykehuset-innlandet.no 

www.sykehuset-innlandet.no 

Redaksjonen: 

■ Ansvarlig redaktør: 

Konst. kommunikasjonsdirektør 

Herman Stadshaug 

Telefon 957 89 406 

■ Redaktør/ 

kommunikasjonsrådgiver: 

Trond Tendø Jacobsen 

Telefon 62 33 30 31 / 480 79 280 

trond.tendo.jacobsen@ 

sykehuset-innlandet.no 

■ Kommunikasjonsrådgiver: 

Line Fuglehaug 

Telefon 970 65 959 

■ Redaksjonen avsluttet 19. oktober 2012. 

■ Vi tar forbehold om feil og endringer. 

Målgruppe: 

■ Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe 

for SI-Magasinet, som i papirversjon også 

gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, 

besøkende og andre. 

Grafisk produksjon: 

■ Design/førtrykk: Sykehuset Innlandet 

■ Trykk: Møklegaard Printshop AS 

■ Opplag: 3.500. 

ISSN: 

■ ISSN 1504-9647 (trykt utgave) 

■ ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) 

Forsidebilde: 700 deltok i den vellykkede 

sykehusfesten på Lillehammer. (Foto: Line 

Fuglehaug) 

⁄ 4 ⁄ 10 ⁄ 18 ⁄ 27 

⁄ 32 ⁄ 37 ⁄ 38 ⁄ 41

Leder: 

På fallrepet 

Omdømmet er viktig, også for oss. Hvis det svikter kan pasientstrømmen ut av Innlandet i verste fall 

bli som ei flomstor elv. Når det kommer til stykket er det pasientenes egne opplevelser, ikke mediefokuset, 

som former den enkeltes holdning til behandlingen og til sykehuset. Og i forlengelsen av det, den såkalte 

«munn til munn-metoden», pasientenes egne opplevelser og erfaringer som spres til familie, venner og 

kolleger. Fornøyde pasienter er vår beste reklame. 

600.000 kontakter 

I løpet av et år har innbyggerne i Oppland og 

Hedmark mellom 550.000 og 600.000 kontakter 

med sykehuset vårt. De aller fleste reiser hjem godt 

fornøyd med den behandling og omsorg de har 

fått. Derfor er det jo synd at det er de relativt få 

feilene og de ganske få som ikke får den behandlingen 

de forventer som får mediefokuset. 

For mediene er også med på å forme det inntrykket 

som skapes av sykehuset. De positive historiene 

fenger ikke, slik de negative gjør. Den 

situasjonen kan vi som innbyggere i Innlandet ta 

et medansvar for. Det er mye lettere å fly til 

mediene når ting ikke går som planlagt, når en er 

skuffet, når det gjøres feil, enn å tipse når noe er 

riktig bra. Er det fordi det meste er bra, og derfor 

ikke interessant? 

Stolte, kreative, dyktige 

Det er litt rart å skrive denne lederen, den markerer 

avrundingen av et langt yrkesliv og setter i gang 

mange tanker og refleksjoner. Som redaktør med 

det daglige ansvaret for produksjon og innhold i 

SI-Magasinet har jeg reist mer rundt i våre to fylker 

enn de aller fleste i vår svære organisasjon. Jeg har 

slitt ut en bil, og vært innom de aller fleste av våre 

rundt 40 geografiske enheter flere ganger. Jeg har 

lagt igjen utrolig mange timer på vegen og erfart 

hvor stort det geografiske området vi dekker er – 

men det inntrykket det er viktig for meg å bringe 

videre nå på fallrepet er hvor utrolig mange stolte, 

kreative, ivrige, positive og dyktig medarbeidere 

jeg har møtt. Jeg har virkelig fått erfare at Sykehuset 

Innlandet er Innlandets desidert største kompetansearbeidsplass. 

Det har slått meg gang på 

gang hvor diamentralt motsatt det inntrykket jeg 

har fått, og prøvd å formidle, er, i forhold til det 

inntrykket mediene ofte gir. Det kan virke som to 

ulike verdener. Det har gjort meg stolt og glad på 

SIs vegne å møte så mye kompetanse og enga - 

sjement, fra gølv og kjeller, til tak og de høye elfenbenstårn 

(som også finnes). 

Høyere terskel? 

Som tidligere journalist skal jeg vokte meg for å 

kritisere den yrkesgruppen, men etter å ha jobbet 

i SI i en årrekke stiller jeg meg spørsmål ved det 

idetilfanget mediene får. Terskelen for «glad - 

sakene» er kanskje høyere enn for det kritiske 

stoffet, og kanskje er det slik at det er lettere å 

«tenne» på kritikk og feil? Men en avgjørende forutsetning 

for å kunne ta opp positive saker er at 

mediene får kjennskap til dem, får tips. Det bra er 

slik det skal være, bra. Det er ikke noe å gjøre noe 

nummer av. Er det slik vi tenker? 

Dette skulle bli en avskjedsleder, så ble det i 

stedet noen tanker om det jeg brenner mest for, og 

fortsatt vil brenne for – Sykehuset Innlandets gode 

navn og rykte. 

Trond Tendø Jacobsen 

Redaktør av SI-Magasinet 

«Dette skulle bli en avskjedsleder, så ble det i stedet en 

leder om det jeg brenner mest for, og fortsatt vil brenne for 

– Sykehuset Innlandets gode navn og rykte.» 

Side 3 SI | magasinet 4/2012

Vellykket sykehusfest: 

Urban humor, storband og godt humør 

Festsalen var fylt til randen da Sykehuset Innlandet var samlet til høstfest på Lillehammer lørdag 22. september. 

Over 700 feststemte ansatte fra alle divisjoner bidro til en skikkelig festaften, med humor, dans og god stemning. 

Lynkurs i dans: Konferansier Paul 

Håvard Østby sørget for god trening 

av lattermusklene da han holdt et 

lynkurs i ulike danseformer før 

storbandet spilte opp. 

Tre-hodet troll: Trioen Unn Hagen, 

Viktor Haugom og Gry Evensen 

framførte egenkomponert sang, om 

et hovedsykehus nytt, stort og flott – 

et reneste Soria Moria-slott – truet 

av et tre-hodet troll under Mjøsbrua. 

Av: Line Fuglehaug 

Den «urbane totningen» Paul Håvard Østby var 

hentet inn som kveldens konferansier, og la på sitt 

vis lista for stemningen blant gjestene. Latteren satt 

løst i salen da Østby jevnlig rettet skråblikk på 

både sykehusøkonomi, Strategisk Fokus, omstilling 

og planer for nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua. 

Høytlesning fra byråkratiske floskler i SI-Maga - 

sinet, eventyr om snekker Andersen og julenissen 

med SI-vri, og slagordkonkurranse for hovedsykehus, 

høstet latter og klappsalver fra salen. Som 

for eksempel slagordet: «Om du lever til du er 100 

og aldri mister trua, skal du se det blir et sykehus 

like ved brua». 

Variert underholdning 

Divisjonene var på forhånd oppfordret til å bidra 

med underholdningsinnslag til festen, og først ut 

på programmet var sykehuskoret på Lillehammer, 

Kor-i-dor. De framførte flere kjente og fengene 

låter, framført med en bildepresentasjon fra sykehusenes 

indre liv. 

Fra divisjon Gjøvik stilte trioen Unn Hagen, 

Gry Evensen og Viktor Haugom med stand uphumor 

om sykehushverdagen, samt egenprodusert 

humoristisk sang. 

Side 4 SI | magasinet 4/2012 

Divisjon habilitering og rehabili tering stilte også 

med eget kor og felespill, og fram førte blant annet 

en sang skrevet av en av sine pasienter, Kari 

Schanke. Her sviktet teknikken slik at publikum 

ikke fikk teksten på storskjerm, der med uteble den 

planlagte allsangen. 

Etter en svært smakfull tre retters meny, og et 

variert underholdningsprogram, spilte Lille ham - 

mer Storband opp til dans. Dansegulvet var fylt 

opp fra første til siste tone. 

Jubileumsfest? 

Lenge før siste gjest hadde forlatt festlokalet på 

Lillehammer, ble det overhørt samtaler om en 

mulig ny sykehusfest. Neste år feirer Sykehuset 

Innlandet tiårsjubileum som helseforetak, og det 

ble hvisket i krokene om at det burde være en gyl - 

len anledning for å gjenta, og kanskje overgå 

suksessen fra årets høstfest. Når de over 700 gjestene 

fra høstfesten har fått formidlet stemningen til 

de som gikk glipp av festen i år, kan man kanskje 

forvente at oppmøtet vil bli langt høyere ved neste 

anledning. Dermed er «forventningen» spilt inn til 

«beslutningstagerne», festdeltagerne er klare, det 

er bare å starte planleggingen.

God stemning: Ved bordet til administrerende direktør Morten 

Lang-Ree lo divisjonsdirektørene og de andre alle godt av sykehushumoren 

og ledelsesharselasen fra scenen. 

And the winner is... 

Arrangementskomiteen skulle naturligvis hatt 

premie for planleggingen og gjennomføringen av 

festen. Det var kun lovord å høre om arrange - 

mentet, med unntak av de som klagde på at bussene 

gikk for tidlig hjem. Men det er vel den beste 

attesten på at festen var vellykket. LS BIL hadde 

premiert seg selv allerede før festen, og stilte med 

medaljer rundt halsen, noe de selvfølgelig hadde 

gjort – eller gjorde – seg fortjent til. Og alle 

festdeltakerne burde selvsagt hatt premie for sine 

bidrag til å gjøre kvelden til den festen det ble. 

Den eneste prisen som likevel er tildelt i ettertid 

er premien for beste underholdningsbidrag. Etter 

nøye vurderinger og et krevende juryarbeid, takker 

juryen alle bidragsyterne for flotte innslag, og utpeker 

enstemmig sykehuskoret på Lillehammer, 

Kor-i-dor til prisen for beste innslag. I begrunnelsen 

heter det at koret tegnet sitt bilde av 

framtidens Sykehuset Innlandet med stor innlevelse 

og musikalitet. Kor-i-dor ble dermed hedret 

med kake på sin korøvelse nylig. 


Beste underholdningsbidrag: 

Sykehuskoret, Kor-i-dor, er kåret til 

det beste underholdningsinnslaget 

under høstfesten.

Ventelistesaken: 

Nulltoleranse for regelbrudd 

– Det er nulltoleranse for regelbrudd. Jeg kan forsikre styret at dette er noe vi tar på høyeste alvor, og ønsker å komme 

til bunns i, sa administrerende direktør Morten Lang-Ree da han orientere styret i SI om ventelistesaken fra DPS Gjøvik. 

Telefonstyremøte: Det var ikke 

mange til stede på møterommet i 

Brumunddal da styret fikk orien ter - 

ing om utviklingen i ventelistesaken 

på telefon. Her ser vi fra venstre: 

Direktør virksomhetsstyring og 

økonomi Torgeir Strom, admi nistra - 

sjons leder Linda Nyfløt, styre med lem 

Oddny M. Prytz, divisjons direktør 

Psykisk helsevern Gunn Gotland 

Bakke og ass divisjonsdirektør Odd 

Auglænd. 

Av: Trond Tendø Jacobsen 

Det er viktig å finne ut om dette dreier seg om 

tilfeldig enkelttilfeller eller om det er en form for 

systematikk, sa han. 

– Vi har ikke hatt den framgang vi burde hatt i 

forbedringsarbeidet. Resultatene er for dårlige. Det 

er styrets ansvar, sa styreleder Bente Holm Mejdell 

på styremøtet 3. oktober. Der kom ventelistesaken 

fra DPS Gjøvik inn som en ubehagelig og overraskende 

problemstilling. Før TV2 fortalte om hvor - 

dan enkelte ventelistepasienter ikke kommer inn i 

et behandlingssystem slik de skal, levde man i en 

forvissning om at tidligere feil var rettet. TV2s avsløring 

viste at pasienter ved flere anledninger ble 

Oppfølgingsmøte 

Sakens alvor og prioritet ble understreket ved at 

det ble holdt et telefonstyremøte midt i oktober, 

for å oppdatere styret på den kartlegging og de tiltak 

som er gjort. Det hører med til sjeldenhetene 

at styret har denne type møter. 

Undersøkelsene viser at det fortsatt er et opplæringsbehov 

om regelverk i hele den pasientadministrative 

kjeden, sa AD Morten Lang-Ree. 

Opplæringen som har vært gjennomført i kjølvannet 

av konsernrevisjonens gjennomgang april 

2011, har ikke gitt tilstrekkelig effekt. 

– Det vil også være naturlig å vurdere om det bør 

foretas en tilsvarende gjennomgang av opplærings- 


innkalt til kartleggingssamtaler, uten at behandling 

ble igangsatt, men slik at pasientene ikke lenger ble 

stående på venteliste. 

– Dette er ekstremt leit, og svært alvorlig, sa 

Mejdell. – Vi som styre har ansvar for hele 

styringssløyfen, ikke bare for å sette i gang tiltak, 

men også for å sikre at tiltakene virker. 

Hun ønsket at styret skulle holdes løpende orientert 

om utviklingen i saken. 

Avvik i 2011 

Styret og ledelse har hatt fokus på venteliste - 

situasjonen ved DPS Gjøvik etter at konsern - 

revisjonen rødmerket den, som avvik, under en 

revisjon i 2011. Det var to avdelinger i SI som konsernrevisjonen 

besøkte, Gyn/føde poliklinikk i 

Elve rum og DPS poliklinikk ved DPS Gjøvik. 

Timeinnkalling/ventelistehåndtering var en av tre 

områder som ble avviksmerket på Gjøvik. 

Konsernrevisjonen mente at funnet i de to revi - 

sjonene kunne overføres til andre avdelinger i SI, 

og det ble igangsatt et stort oppryddingsprosjekt, 

med detaljert tiltaksplan. Som et ledd i dette ble det 

også ryddet opp i ventelisteproblematikken ved 

DPS Gjøvik, avviket ble «lukket». 

Derfor skapte TV2-avsløringene om eksempler 

på kreative løsninger som uthuler venteliste garan - 

tien stor uro og bekymring i styret. 

Det var mange spørsmål og kritiske kommen - 

tarer i styret. Kan vi frikjenne alle andre avdelinger 

i SI, underet styrets nestleder Paul Hellands vik. 

behov og praksis ved andre divisjoner enn psykisk 

helsevern, sa han. – Etter at det ble satt fokus på 

temaet, har vi sett at det er usikkerhet i forhold til 

praksis om ventelisteoppfølging, bruk av priori - 

terings veilederen og lignende flere steder i orga ni - 

sa sjonen. 

Han mener også at det er behov for en gjennomgang 

av organiseringen av de daglige grunnleggende 

arbeidsprosessene. 

Dessuten, sier han, er det viktig at ansatte som 

måtte avdekke eventuelle avvik/regelbrudd, melder 

dette til respektiv leder og via Sykehuset Innlandet 

sitt avvikssystem (TQM).

En revisjonsrapport for helseforetakene i Helse Sør-Øst avdekker svikt og mangler som i flere tilfeller 

har påvirket behandlingen og kan ha gjort pasienter sykere. Dette er en samlerapport for revisjoner utført 

over en toårsperiode ved alle ti helseforetakene i Helse Sør-Øst. 

Helsefarlig svikt ved sykehusene 

Ifølge rapporten er de mest alvorlige svakhetene 

avdekket innenfor behandlingsperioden. Rap por - 

ten påpeker blant annet feil ved registrering og 

informasjon. Slike feil medfører risiko for at pas - 

ien ter ikke kommer på venteliste, at de ikke får behandling 

innen forsvarlig tid, ikke får time til 

fastsatt dato – eller ikke blir innkalt til kontroll/ny 

time. 

Ole Tjomsland, fungerende direktør for medisin 

og helsefag i Helse Sør-Øst, sier til Dagens Medisin 

at opprydding i rutiner og systemer innen det 

pasientadministrative arbeidet har meget høy prio - 

ri tet. Han ser svært alvorlig på resultatene i rap - 

porten. – Rapporten avdekker feil og mangler i de 

pasientadministrative arbeidsprosessene, som i 

verste fall kan medføre at prøvesvar ikke kommer 

Ser meget alvorlig på svikt 

En tiltaksplan for å forbedre det pasientadministrative 

arbeidet i SI er gitt høyeste 

prioritet. Tilsyn og hendelser har vist at det 

svikter på flere området. Det er noe verken 

styret eller ledelse aksepterer. 

Da styret 3. oktober behandlet «Oppfølgingen av 

revisjon intern styring og kontroll i det pasientadministrative 

arbeidet i Sykehuset Innlandet HF» 

ble forslaget til vedtak lagt til side. I stedet ba det 

om en oppdatert tiltaksplan til kommende styre - 

møte, allerede 30. oktober. Dette viser hvilke trøkk 

og prioritet styret har på dette sakskomplekset. 

Saken presenterte et bredt bilde av utfordringer, 

og tydeliggjorde at det er nødvendig med forbedringstiltak. 

Men den var skrevet før TV2-avsløringene 

om ventelistepraksis ved DPS Gjøvik. 

I trygge hender 24/7 

I SI er det gjennomført og under innføring tiltak 

som er anbefalt i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen 

«I trygge hender, 24/7», det gjelder 

blant annet samstemming av medisinlister, trygg 

kirurgi, forebygging av postoperative sårinfeksjoner, 

hjerneslag, fall/trykksår, urinveisinfek - 

sjoner, forebygging av selvmord under opphold/ 

over dose etter opphold. 

frem i tide, at feil diagnose blir stilt og at samhandlingen 

med fastleger og kommunehelsetjenesten 

blir dårlig. 

Lovbrudd 

Ifølge rapporten er det vesentlige og gjennom - 

gående mangler og svakheter ved intern styring og 

kontroll i det pasientadministrative arbeidet. 

Svik ten har i flere tilfeller fått konsekvenser for 

pas ientene med forverret sykdom, og i ytterste fall, 

forkortet levetid. Blant årsakene er mangel fulle 

prosess- og rutinebeskrivelser, samt manglende 

etterlevelse av lovverk og rutiner. Opp føl gingen av 

pasientene gjennom behandlingsforløpet har ikke 

vært god nok, og opplæringen i pasientadministrative 

systemer har vært mangel full. 

Glemt av sykehuset 

Som en følge av konsernrevisjonens funn, blant 

annet i SI, lanserte Helse Sør-Øst i fjor høst prosjektet 

«Glemt av sykehuset». Dette gjelder 

pasientsikkerhet på bred front. «Glemt av sykehuset» 

har lagt fram en rekke konkrete anbefalinger. 

For å følge opp disse er det nedsatt en 

ar beidsgruppe i SI som koordineres fra stabsområde 

Helse. Dette er et svært omfattende prosjekt 

som fortsatt er på utviklingsstadiet, som vi 

sikkert vil høre atskillig om i ukene og månedene 

som kommer. 


Bekymret: Både styreleder Bente 

Holm Mejdell og AD Morten Lang- 

Ree er bekymret over den manglende 

framgangen i å forbedre de 

pasientadministrative systemene, 

herunder også ventelistebehandlingen. 

Det er nulltoleranse for 

regelbrudd, understreker Lang-Ree. 

Av: Trond Tendø Jacobsen

Trygge i eget sykehus 

Ni av ti ansatte ville følt seg trygge som pasient ved eget sykehus. Dette var et av hovedresultatene fra 

undersøkelsen om pasientsikkerhetskultur i Sykehuset Innlandet som ble gjennomført i mai. Undersøkelsen ble 

gjort i alle norske sykehus, og er et ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender». 

Av: Bjørg O. Simonsen 

Samarbeidskultur: Samarbeid er 

ikke bare viktig, det er helt avgjørende. 

(Illustrasjonsfoto). 

Selv om bare halvparten av målgruppen besvarte 

undersøkelsen i SI, er den et nyttig bidrag for å 

sette søkelyset på det viktige pasientsikkerhetsarbeidet 

som gjøres i sykehusene hver eneste dag. 

Undersøkelsen henvendte seg til alle ansatte med 

pasientkontakt og minst 30 prosent stilling. De ble 

bedt om å ta stilling til i alt 16 utsagn om pasient - 

sikkerhetskultur, samarbeidskultur og ledelsesfokus, 

og gi uttrykk for i hvilken grad de var enige 

i utsagnene. Undersøkelsen ble gjennomført via 

e-post, på samme måten som medarbeiderundersøkelsen 

«Ta pulsen». 

Forbedringstiltak 

Hensikten med å undersøke pasientsikkerhetskulturen 

var å løfte temaet pasientsikkerhet inn på 

en formell arena, for å understøtte det arbeidet som 

er satt i gang med ulike forbedringstiltak i nasjonal 

regi. «I trygg hender» omfatter arbeid med å samstemme 

informasjon om pasientenes legemiddelbruk 

i form av egne personlige legemiddellister, 

redusere infeksjoner ved operasjoner, bruk av 


kateter og sentralt venekateter, forebygge fall og 

trykksår, og sikre optimal behandling av hjerne - 

slag. I 2013 vil også forebygging av selvmord og 

overdoser bli inkludert. Og for å følge utviklingen 

gjøres strukturerte journalgjennomganger ved 

hjelp av verktøyet «Global trigger tool», hvor en 

leter etter markører på at en utilsiktet hendelse kan 

ha skjedd. Denne metodikken er presentert i et tidligere 

SI-magasin. 

Vanskelig å diskutere feil 

Det er kjent fra før at manglende kultur for åpen - 

het om uheldige hendelser i helsevesenet kan gjøre 

at det oppleves vanskelig å ta opp og diskutere feilbehandling 

eller nestenuhell. Dette bekreftes også 

i denne undersøkelsen, da seks av ti synes det er 

vanskelig å diskutere feil. Men tilbakemelingen er 

samtidig at åtte av ti opplever at medisinske feil blir 

håndtert riktig i sykehuset. Utfordringen blir 

dermed hvordan en kan lære av andres erfaringer. 

Større åpenhet og læring av de hendelsene som 

skjer blir tatt stadig mer på alvor. Det har blant 

annet resultert i at kvalitetsutvalgene både på fore - 

taks- og divisjonsnivå nå reorganiseres til kvalitetsog 

pasientsikkerhetsutvalg med en bredere sam - 

men setning enn tidligere. Her vil læring på tvers 

bli et helt sentralt tema; et viktig skritt i riktig retning 

for å forebygge at hendelser skal skje igjen. 

Oppfordrer til diskusjon 

På avdelings- og enhetsnivå oppfordres lederne å 

bruke undersøkelsen til å diskutere hva som er bra 

og hva som kan forbedres, slik en også følger opp 

«Ta pulsen». Det er mulig selv om svarprosenten 

er lav, og diskusjonen kan ta utgangspunkt i om 

personalet kjenner seg igjen i resultatene som er 

kommet fra gjennom kulturundersøkelsen. 

Generelt indikerer resultatene at det er en tilfredsstillende 

sikkerhets- og samarbeidskultur i SI, 

mens ledelsesfokuset på pasientsikkerhet kom ut 

litt svakere. Et signal fra de ansatte var at sykehusledelsen 

bør ha sterkere oppmerksomhet mot 

hvilke følger beslutninger kan ha for pasient - 

sikkerheten. Derfor er det viktig og riktig at ledel - 

sen nå har startet med pasientsikkerhetsvisitter, 

hvor ansatte har muligheten til å ta opp pasient - 

sikkerhetsspørsmål og bekymringer i en samtale 

ansikt til ansikt med øverste ledelse.

Pasientskader: I 2. tertial i år ble det 

registrert 2009 pasientrealterte hendelser 

i Sykehuset Innlandet, men bare 27 av 

disse ble gruppert som pasientskade. 

(Illustrasjonsfoto). 

Melder for få avvik 

– Det er bekymringsfullt at det ikke meldes flere avvik og uheldige hendelser, sa 

fagdirektør Toril Kolås, da hun orienterte styret om denne problematikken. SI ligger mye 

lavere enn sammenlignbare helseforetak. Antall hendelser med alvorlig pasientskade eller 

som kunne ført til det har gått markert ned fra i fjor til mai i år, spesielt i 2. tertial. 

Antall meldepliktige hendelser, gjerne kalt 3-3meldinger, 

var i denne perioden 87, 16 gjaldt dødsfall, 

15 betydelig pasientsklade og 45 forhold som 

kunne ført til betydelig skade. Tidligere er disse 

meldingene sendt Fylkesmannen, men fra 1. juli i 

år er det Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 

som er mottaker. Den nye meldeordningen 

krever at man oversender 3-3-meldinger innen 24 

timer etter at de er registrert/oppdaget. Her åpnes 

det for anonyme meldinger. 

Uventet nedgang 

– Vi hadde ventet en stor oppgang i melde hyp pig - 

heten, men i stedet har antallet gått ned. Kan skje 

er nyordningen for dårlig kjent, antydet Kolås. 

Et annet bekymringsområde er at kun fire av de 

ni GTT-teamene som er opprettet ved de soma - 

tiske divisjonene hadde levert rapporter om sitt 

arbeid og de funn som er gjort innen fristen. GGTteamene 

finner uheldige hendelser fra et utvalg av 

journaler. Dette skal ha læringseffekt, og føre til 

for bedringstiltak. Funnene så langt viser at vel 17 

prosent av alle innleggelser medfører ulike typer 

pasientskader. De fleste skadene gjelder infeksjoner. 

Over ett år 

Omkring 275 pasienter har stått på venteliste i over 

ett år. Storparten av disse finner vi på tre områder. 

Det er pasienter som venter på øyelokkirurgi, på 

behandling av åreknuter og menn som venter på 

sterilisering. 


4.211 avvik og 

hendelser 

Etter 2. tertial var det registrert 

4.211 avvik og hendelser i avviks - 

systemet TQM i Sykehuset Innlandet. 

Av dette var 2.009 registrert som 

pasientrelaterte hendelser, hvorav 

27 var beskrevet som pasientskader 

og 87 som personalskader. 

Antall meldte personskader er mer 

enn halvert i forhold til samme 

periode i fjor, da ble de meldt 60. 

Mens det var en liten økning i antall 

personalskader. I fjor var det 75. 

Pasientrelaterte hendelser 

De pasientrelaterte hendelsene 

fordeler seg slik: 

■ Undersøkelse og behandling 797 

■ Medisinsk utstyr 208 

■ Legemidler 793 

■ Selvskade og selvmordsforsøk 44 

■ Fall 154 

■ Unaturlig dødsfall 13 

Fordelt på divisjonene 

Slik er antall meldinger fordelt på de 

ulike divisjonene: 

Eiendom og intern service 238 

Elverum-Hamar 798 

Gjøvik 513 

Habilitering og rehabilitering 62 

Kongsvinger 215 

Lillehammer 506 

Medisinsk service 414 

Prehospitale tjenester 233 

Psykisk helsevern 981 

Stabsavdelinger 43 

Tynset 208 

Bekymringsfullt: – Det er 

bekymringsfullt at det ikke meldes 

flere avvik i Sykehuset Innlandet, sier 

fagdirektør Toril Kolas. 


Divisjon Psykisk helsevern: 

– Her er rapporten 

Det blir omfattende endringer i divisjon Psykisk helsevern om forslaget fra prosjektgruppen legges til 

grunn for den omstillingen som skal skje. 12. oktober overleverte prosjektleder Ingerlise Ski prosjektrapporten 

til divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke. 

Av Trond Tendø Jacobsen 

Overlevert: Fredag 12. oktober 

overleverte prosjektleder Ingerlise 

Ski prosjektrapporten for Prosjekt 

Psykisk helsevern 2011–2013 til 

divisjonsdirektør Gunn Gotland 

Bakke. 

Prosjektet har hatt et bredt mandat, og går inn for 

omfattende endringer. Fram til styret skal behandle 

saken, 20. desember, vil innstillingen blir behandlet 

og vurdert både i divisjonen og i foretaksledelsen. 

Det blir ingen formell høringsrunde, men fram til 

28. november kan kommuner og andre berørte 

komme med innspill. 

Bakgrunnen for prosjektet var dels bekymringsmeldinger 

fra Helsetilsynet og konsernrevisjonen 

i Helse Sør-Øst, dels de reduserte økonomiske 

rammene fram mot 2015, og dels krav fra Helse 

Sør-Øst om at det skal utarbeides områdeplaner 

for Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert 

rusbehandling (TSB), tilpasset nasjonale faglige 

føringer. 

I sitt forord til rapporten skriver prosjektgruppa 

at det samlede pasienttilbudet i divisjonen fortsatt 

vil være faglig forsvarlig. De fleste pasientgrupper 

vil få et like godt tilbud som i dag, noen vil på sikt 

få et bedre tilpasset tilbud, og noen vil kunne få et 

dårligere tilbud, særlig de som får behandling over 

lang tid. 


Oppsummering 

• Prosjektets forslag innebærer en helhetlig løsning 

for divisjonen. 

• Forslag til endring er i tråd med nasjonale og 

regionale føringer for faglig utvikling av 

sektoren. 

• Det legges opp til mer rasjonell utnyttelse av 

fagpersonellers ressurser og kompetanse. 

• Forslaget legger opp til større fagmiljøer, som 

kan gi bedre rekruttering av spesialister. 

• Forslaget vil bidra til en mer rasjonell utnyttelse 

av bygningsmassen, i tråd med kravet om 

arealeffektivisering. 

Nytt prosjekt 

Prosjektet har forslag som skal redusere budsjettet 

med omkring 36 millioner kroner. Men behovene 

for reduksjoner er langt større. Prosjektleder 

Inger lise Ski gikk rett over som leder av et nytt 

prosjekt; Prosjekt Omstilling 2013–2016. Hvis 

gjeldende forutsetninger ikke endres må det i 

deppe perioden gjøres kutt på 158 millioner kroner 

i divisjonen. Det er signaler om at den endelige 

summen kan bli mindre. Dette prosjektet legger 

fram en skisse til endringstiltak 26. november, for 

styrebehandling 20. desember. En sluttrapport med 

endelige forslag legges fram 1. mars neste år. 

Møtte kommunene 

Nesten halvparten av kommunene i Innlandet var 

representert da det ble invitert til orienteringsmøte 

om de to store prosjektene. Prosjektleder Ski ga en 

bred informasjon om de forslagene som ville bli resultatet 

av prosessen. 

Et stort antall fagfolk har vært involvert. Prosjektgruppen 

har hatt 21 medlemmer fra ulike avdelinger 

i divisjonen, styringsgruppen har i tillegg 

til ledergruppen i SI bestått av to kommunerepresentanter, 

fem tillitsvalgte, to brukerrepre sen - 

tanter, og to referansegrupper og en rekke andre 

råd og utvalg har også deltatt i prosessen. 

På bakgrunn av det forslaget som nå ligger på 

bordet, og de innspill som kommer videre i prosessen, 

skal administrerende direktør legge fram sin 

innstilling. Det er den styret skal behandle 20. 

desember.

Foreslår omfattende endringer 

Prosjektgruppen for prosjekt Psykisk helsevern 

2011–2013 foreslår en lang rekke endringer. De 

mest vidtgående er å legge ned aktiviteten som i 

dag er på Hov i Land og flytte den til Reinsvoll. 

Det foreslås også å vurdere å si opp driftsavtalen 

med Fekjær i Hedalen. (se SI-Magasinet nr 4-2011) 

Ellers legges det opp til en rekke større og mindre 

rokketringer, blant annet å flytte enhet for spiseforstyrrelser 

fra Reinsvoll til Gjøvik og å samle alle 

alderspsykiatriske tilbud på Sanderud. DPS Hamar 

styrkes. 

Forslagene 

Dette er prosjektgruppens forslag til endringer 

innen voksenpsykiatri: 

• Samlokalisering av enhetene i Avdeling for 

alders psykiatri på Sanderud. Samling av 

fag mil jøene gir en reduksjon på til sammen fire 

døgnplasser innen alderspsykiatri. 

• Omgjøring av den lukkede akuttposten med 

sju døgnplasser ved DPS Gjøvik til en åpen 

akuttpost med ti døgnplasser. 

• Økning av antall lukkede akuttplasser på 

Reinsvoll med fire plasser. 

• Avvikling av Enhet for affektive lidelser 1B på 

Reinsvoll, en reduksjon på ti døgnplasser. 

• Avvikling av Enhet for personlighetspsykiatri 

på Sanderud, en reduksjon på ti døgnplasser. 

• Overføring av Enhet for spiseforstyrrelser 1C 

fra Avdeling for akutt- og korttidspsykiatri på 

Reinsvoll til DPS Gjøvik (til nybygget). 

• Overføring av Enhet for akutt åpen (seks 

døgnplasser) ved Akutt- og korttidsavdelingen 

på Sanderud til DPS Hamar. 

• Overføring av Enhet for psykoserehabilitering 

(12 døgnplasser, 2.etasje Løbakk) til DPS Hamar. 

• Økning av antall plasser ved Avgiftningsenheten 

ved Avdeling for Rusrelatert psykiatri og av hen - 

gighet med to nye døgnplasser. 

• Reduksjon av drifts- og vedlikeholdskostnader 

gjennom arealkomprimering, herunder flytting 

av enheten i Avdeling for rusrelatert psykiatri 

og avhengighet på Hov i Land til Reinsvoll. 

• Samlokalisering av enheter på Reinsvoll og 

Sande rud som organisatorisk og/eller faglig 

hører sammen. 

• Vurdering av driftsavtalen med Fekjær 

gjennomføres som del av Prosjekt 2013–2016. 

Prosjektets forslag til endringer som berører dagens 

enheter: 

• Det foreslås ny organisasjonsmodell for BUP 

Innlandet: 

• BUP Oppland med poliklinikker, dagtilbud og 

ambulerende virksomhet på BUP Gjøvik og 

BUP Lillehammer 

• BUP Hedmark med poliklinikker, dagtilbud og 

ambulerende virksomhet på BUP Tynset, BUP 

Hamar, BUP Elverum og BUP Kongsvinger 

• BUP Døgn med alle døgnenhetene i Hedmark 

og Oppland 

Samlokalisering av pasienttilbud: 

• Samorganisering, samlokalisering og faglig 

videre utvikling av Hagen behandlingsenhet 

og Familieenheten på Gjøvik, plassering 

bestemme senere. 

• Samlokalisering av BUP Døgn Elverum og 

BUP Akuttenhet for unge på Sanderud Av Trond Tendø Jacobsen 


Kan bli avviklet: 

Med sine 8.000 kvadratmeter 

er anlegget på Hov i Land ett 

av de større i SI. 

Prosjektgruppa 

Prosjektet var ledet av Ingerlise Ski, 

med Harald Kleppe og Cecilie 

Dobloug Nyland som fagansvarlige. 

Disse har vært med i prosjektgruppa: 

Bjørg J. Busterud, Brukerrepresentant, 

Wenche Bergaust, 

Avdeling for alderspsykiatri Steinar 

Frøseth, Brukerrepresentant, May 

Rita Buseth, Avdeling for akutt- og 

korttidspsykiatri Sanderud, Morten 

Halvorsen, DPS Tynset, Frank 

Johansen. Avdeling for psykose - 

behandling og rehabilitering, Nils 

Homb, DPS Lillehammer, Hilde 

Mogensen, Avdeling for rusrelatert 

psykiatri og avhengighet, Nils Petter 

Lauvrak, DPS Kongsvinger, Dag 

Østby, Avdeling for rusrelatert psykiatri 

og avhengighet, Janniche P. 

Nereng, DPS Gjøvik, Dag Aarskog, 

Avdeling for akutt- og korttidspsykiatri 

Reinsvoll, Elmer Sigmond, DPS 

Hamar, Sissel Bjørli, Divisjonstillitsvalgt 

Fagforbundet, Ingrid Sundby, 

DPS Hamar, Line Lysbakken, Divi - 

sjonstillitsvalgt NPF, Gro E. Skjetne, 

BUP Gjøvik, Øyvind Tomter, Divi - 

sjonstillitsvalgt NSF, Per Strandhaug, 

BUP Døgn og Eirik Guntvedt, Divi - 

sjonshovedverneombud.

Helse Sør-Øst styret besøkte SI Hamar: 

Fokus på økonomi, fag og avvik 

Av og til kan det være en fordel å havne litt i skyggen, sa administrerende direktør Morten Lang-Ree da han 

midt i september ønsket styret i Helse Sør-Øst velkommen til sykehuset på Hamar. Han siktet til de siste ukenes 

sterke mediefokus på situasjonen på Ahus. Men også vi har et stort meddelelsesbehov, understreket han. 

Samarbeid: Overlege Sven Ross 

Mathisen samarbeider godt med 

intervensjonsradiologene. 


Hovedtemaet for møtet var kvalitet, pasient sik - 

kerhet og avvik. Man rakk også innom en rekke 

andre områder. Konstituert avdelingsoverlege Per 

Olav Vandvik orienterte om SIs brede jobbing med 

kunnskapsbasert praksis, der han er en av pådriverne. 

Faglige retningslinjer blir stadig viktigere, 

understreket han. Fagsjef i HSØ, Alice Beathe 

Andersgaard, ønsket at SI gis et overordnet ansvar 

for dette arbeidet i Helse Sør-Øst. 

Tydeliggjør behovet 

Den økonomiske snuoperasjonen i SI vil bli krev - 

ende. Fra en situasjon med solide overskudd fire år 

på rad fører nye finansieringsregler fra Helse Sør- 

Øst til at sykehuset de neste fire årene må redusere 

budsjettene med 350 millioner kroner. –Vi vil hele 

tiden ha pasienten i fokus og legger stor vekt på å 

ha en god prosess, sa styreleder Bente Holm 

Mejdell. – De endringene vi gjennomfører skal 

være faglig forsvarlige, understreket AD Morten 

Lang-Ree. 


– Det økonomiske bildet tydeliggjør behovet for 

strukturendringer, sa han. 

Funksjonssamling 

Divisjonsdirektør Øyvind Graadal introduserte 

det solide kirurgiske miljøet på Hamar. Det drives 

avansert karkirurgi, brystkreftkirurgi, urologisk 

kirurgi, og endetarmskirurgien har pasienter fra 

hele landet. Det kirurgiske tilbudet på Hamar er en 

følge av den funksjonssamlingen som har skjedd i 

SI. Det er viktig for å sikre miljøer som er store 

nok til at kirurgene får god øvelse også på sjeldne 

diagnoser. – Vi har en relativt stor kirurgisk avdeling, 

det er den største i landet utenfor universitetssykehusene. 

Men så driver vi ikke med så mye 

annet på Hamar, sa han. 

Den urologiske enheten på Hamar foretar 

åtte–ni prosent av samtlige nyrekreftoperasjoner i 

landet. Seksjonsoverlege Ola Christiansen orien - 

terte og viste en video som demonstrerte hvor dan 

dette gjøres som kikkhullskirurgi. Overlege ved

Mange temaer: Styret i Helse Sør-Øst fikk 

innføring i mange temaer under sitt besøk på 

sykehuset i Hamar midt i september. 

karkirurgisk seksjon Sven Ross Mathisen og overlege 

ved radiologisk avdeling Eric Zimmermann 

supplerte hverandre, slik de gjør i hverdagen. 

Radio logene har for lengst inntatt operasjonsstuen 

med det som på fagspråket heter intervensjonsradiologi. 

Dette er ganske avanserte teknikker som 

krever store pasientvolum. Teamarbeid er nøk kel - 

en til suksess når de reparerer utposinger på hovedpulsåren 

ved å føre en stent inn via lysken. 

Tid ligere ble alle slike operasjoner gjort som åpen 

kirurgi, med lang rekonvalesens. Nå kan pasien t - 

ene oftest skrives ut etter to dager. 

Lene Tøsti, som er under spesialisering innen 

mamma/endrokrinkirurgi orienterte om det vel - 

lyk kede telepatologiske samarbeidet mellom 

Hamar og Lillehammer. Ved hjelp av avansert teknologi 

kan patologene på Lillehammer gi raske tilbakemeldinger 

på de prøver som tas ut under 

brystkreftoperasjoner. Det skjer like raskt som når 

patologen er fysisk til stede. 

Konstituert avdelingssjef ved nevrologisk avdeling 

på Lillehammer, Grethe Kleveland, orienterte om 

utfordringene for nevrologien i SI. Hun var kri tisk 

til at det ikke foretas MR-undersøkelser i hel gene 

noe sted i SI. – Dette sikrer ikke kvalitet, sa hun. 

Avvik 

HSØ-styret var også opptatt av hvordan SI jobber 

med pasientsikkerhet, avvik og kvalitet. – Mye er 

gjort, men det er fortsatt en lang veg å gå, oppsummerte 

fagsjef Toril Kolås. – For å bedre denne 

situasjonen er det viktig at det er sterkt ledelsesfokus, 

understreket Morten Lang-Ree. 

Nye bryst på Hamar 

Kvinner som har fjernet hele eller deler av bryst vil snart få tilbud om 

kirurgisk rekonstruksjon på sykehuset på Hamar. 

Fram til nå har pasienter fra Innlandet blitt henvist 

til Oslo for brystrekonstruksjon etter å ha 

fjernet en kreftsvulst i brystet. Ventetiden har 

vært, og er fortsatt, svært lang. 

Ekstra penger 

Det er for å få behandlet flere, og redusert 

ventetiden for operasjon, at Stortinget har satt av 

50 millioner kroner ekstra for å øke kapasiteten 

for slike inngrep. Som et resultat av det har sykehuset 

i Hamar fått tildelt en legehjemmel for 

plastikkirurgi. Sykehuset regner med å gjennomføre 

tre brystrekonstruksjoner i uken, noe 

som vil tilsvare om lag 120 slike inngrep i året. I 

først omgang vil pasienter fra Innlandet som 

allerede står på venteliste få tilbud om hjelp. 

Samme type behandling 

Overlege Neda Nicodemus er ansatt i stillingen 

på Hamar. Hun er serber og har utdanning fra 

sykehus i både Serbia og Romania, og yrkesbakgrunn 

norske helsemyndigheter har godkjent. 

Hun har også arbeidet en tid i Norge. Nico de - 

mus har hospitert både ved Oslo universitetssykehus, 

og vil legge opp til det samme 

be hand lings opplegget som regionsykehusene 

tilbyr. I tillegg er seksjonsoverlege Gunnar 

Tonvang ved bryst/endokrinseksjonen ved 

kirurgisk avdeling på Hamar både spesialist i 

plastikk kirurgi og bryst/endokrinkirurgi slik at 

avdelingen nå har to kirurger ved avdelingen som 

kan utførte slike brystrekonstruksjoner. 

Samdataoversikten for 2011 forteller at det for 

landet under ett kun var Oslo universitetssyke - 

hus som utløste flere DRG-poeng enn Sykehuset 

Innlandet for dagbehandling. OUS ligger i alle 

volumstatistikker i en klasse for seg. De utløste 

12.499 DRG-poeng, SI 6.520, foran St. Olavs 

Hospital med 6.210. Dette gjenspiles også i antall 

dagkirurgiske opphold. OUS hadde 18.796, 

SI 15.521, med St. Olavs og Helse Bergen på de 

neste plassene, men henholdsvis 12.781 og 9.384. 

I samlet DRG-produksjon var SI med sine 

89.536 poeng nummer fire, bak OUS med 

218.221 DRG-poeng, Helse Bergen med 

116.898, St. Olavs Hospital med 96.606. 



SI blant de største

Samlet 325 ledere 

SI får lederpris 

Under neste års lederkonferanse 

deler Sykehuset Innlandet for første 

gang ut en egen lederpris. HRdirektør 

Rune Hummelvold fortalte 

om prisen under åpningen av lederkonferansen 

i Elverum. 

Alle ansatte i SI vil kunne foreslå en 

leder eller et lederteam som de 

mener fortjener en slik pris. Ved 

vurdering av kandidater vil det blant 

annet bli lagt vekt på kriterier som: 

■ Ansvarlig og helhetstenkende 

■ Endringsvillig og handlekraftig 

■ Kommuniserende og inspirerende. 

Fristen for å sende inn forslag er 

10. juni neste år. 

Skal prises: HR-direktør Rune 

Hummelvold forteller at det skal 

opprettes en egen lederpris i SI, som 

skal utdeles for første gang under 

neste års lederkonferanse. 


Lederkonferansen på Terningen Arena i september samlet 325 ledere. Det forteller noe om 

størrelsen på Sykehuset Innlandet. Det er flere ledere i SI enn det er ansatte i de aller fleste 

bedriftene i Innlandet. 

Hovedmålet med konferansen, som samlet ledere 

på alle fire nivået, var ikke bare å gi den enkelte 

leder et ledelsesfaglig påfyll, men også å skape et 

positivt avbrekk i den travle hverdagen. Med bevisstheten 

om nivå 4-ledernes store betydning for 

driften av sykehuset var det et ekstra fokus på dem 

denne dagen. 

Skal prises 

Fokuset på ledernes betydning ble understreket av 

HR-direktør Rune Hummelvoll, som fortalte at 

det er besluttet å etablere en egen lederpris, etter 

mønster fra Arbeidsmiljøprisen. 

I sin åpningstale fortalte for øvrig administrerende 

direktør Morten Lang-Ree at det ikke hadde 

blitt noen samling i Terningen Arena om han 

hadde fått det som han ville da han var rådmann i 

Elverum. Nå var han glad for at politikerne ikke 

hadde fulgt hans innstilling. Terningen Arena er et 

innholdsrikt bygg, der både høgskole, kultur og 

idrett har armslag. 

Hvem er du – i andres øyne? 

Vi gjør klinikksjef Lisbeth Sommervoll med medi - 

sinsk klinikk ved Sykehuset i Vestfold og sivil - 

økonom Erik Bertrand Larssen urett når vi i 

fort set telsen av plasshensyn konsentreres oss om 


noe av det professor og spesialist i organisasjonspsykologi 

Paul Moxnes hadde på hjertet. – Hvem 

du er i andres øyne er avgjørende for en leder, sa 

han. 

Moxnes har gjennom lang tid kartlagt hvordan 

hans studenter ser på seg selv, ut fra de mange 

rollene de fyller i fellesskapene. Mener de å være 

«konge», «dronning», «helt», «klovn», «hore», 

«heks», «narr» eller noen av de andre begrepsalternativene? 

De fem rollene som flest gjenkjente 

seg i var alle positive; Vismann, prinsesse, dronning, 

konge og prins. I virkelighetens verden er 

nok bildet mer nyansert. 

Fire utsagn 

Ut fra sin lange erfaring oppsummerte Moxnes 

med en liste med fire stjernepunkter: 

• Selvinnsikt er viktig for ledere. Ledelse er å 

kjenne seg selv. 

• Ledelse kan læres. De fleste trenger hjelp for å 

bli gode ledere. 

• Personlighet er det foreløpige sluttproduktet, 

resultatet av en prosess – en samspillprosess. 

• Personlighet er resultat av øynene som ser – egne 

og andres.

450 på LAR i Innlandet 

450 rusmisbrukere i Innlandet er nå inne i LAR-systemet, (Legemiddelassistert rehabilitering), 250 i Oppland og 

200 i Hedmark. To av tre er menn. Interessen i hjelpeapparatet er stor. - Til høstkurset i LAR håpet vi på 100 deltakere, 

og mente det var optimistisk, sier konstituert overlege Ivar Skeie i ved DPS Gjøvik, det kom over 170! 

Etter at målsettingen og inntakskriteriene ble end - 

ret for et par år siden har det skjedd en eksplosiv 

økning. I 1990 var det 40 på LAR i Innlandet. 

Før var det ett sett med krav som måtte innfris for 

å komme inn i LAR-systemet. Nå er det ett: En 

skal være opiatavhengig. Og målsettingen er enkel 

og klar: De som tas inn på LAR skal kunne «nå sitt 

optimale fungeringsnivå». Det er tre eksklusjonskriterier: 

• at det er medisinsk uforsvarlig 

• at det er så store atferdsproblemer at det er uforsvarlig 

å fortsette 

• at det er fare for liv og helse hos tredjeperson. 

Erfaringer 

Skeie oppsummerte erfaringer: 

• Flere kommer inn i LAR, færre går ut 

• Mange i LAR ruser seg, i varierende grad 

• Mange er kaotiske 

• Krisehåndtering tar mye tid, og mye fokus 

• Problemene skygger ofte for nytten av behandlingen, 

og for at det går bra for mange 

Positive resultater 

Forskning viser at rusbehandling nesten alltid 

hjelper. Skeie konstaterte at dødeligheten blant 

narkomane er svært høy. I Oslo døde 38 prosent 

av registrerte misbrukere i løpet av 20 år. Syke - 

lighet er også svært høy, det er også kriminaliteten. 

Spennende å leve rusfritt 

– Ganske mange klarer seg bra i LAR. Det er 

spen nende å leve som et rusfritt menneske, sa 

bruker representant Line Aasmundstad under den 

av slut tende paneldebatten. Hun satte sterkt preg 

på debatten, og fikk kraftige klappsalver som kvit - 

tering for sine innlegg. 

– Det er så viktig å lykkes! Jeg oppfordrer dere 

alle til å stille dere spørsmålet: Hvem er jeg som 

fagperson. Vil jeg nok brukermedvirkning? Det 

hviler et stort ansvar på dere, sa hun. 

I dag er det omkring 7.000 misbrukere i Norge 

som er inne i LAR-systemet, det er en ganske stor 

prosent av det samlede antallet tunge misbrukere. 

Spesialisthelsetjenesten er en av flere aktører i dette 

systemet, fastleger og NAV har også viktige roller. 

Lyspunktet er at de som er i LAR har halvert 

dødelighet i forhold til de opiatbrukere som ikke 

er i LAR. Lignende bedring sees i sykelighet og 

kriminalitet. Et fellestrekk er at de som går ut av 

LAR raskt får en sterk økning på alle disse områdene. 

Det er økt fare for overdose blant de som 

avslutter i LAR. – Det er også et tankekors, sier 

Skeie, at det er en svært stor tilbakefallsprosent 

blant de som avslutter LAR-behandling. 

Peter Krajci, LAR Oslo Universitetssykehus 

understreket at medisinering er en liten del av 

LAR-behandlingen, det er i første rekke et middel 

til å kunne ta i mot behandling. 


Stor interesse: Interessen for LARkurset 

i Hamar var langt større enn 

ventet. I et optimistisk øyeblikk anslo 

kurskomiteen, Marianne Lundgård 

og Ivar Skeie at det ville komme 100, 

det kom over 170. 

Paneldebatt: Salen stilte spørsmål 

til, f.v.: Stian Aas, Tønsberg, Katarina 

Krokeberg LAR Vestfold, Peter Krajic, 

LAR OiU, Brukerrepresentant Lise 

Aasmundstad, Kristin Kongsli Eker, 

Kongsvinger kommune. 


Strålende feiring av 10-års jubilant 

Av Line Fuglehaug 

Stråleenheten på Gjøvik feiret onsdag 

29. august 10-årsjubileum, med åpent hus 

og inviterte gjester. Dagen ble feiret med 

festtaler, blomster og gaver, kake og kaffe. 

Stråleenheten ble offisielt åpnet 29. august 2002, 

som en satellitt under Oslo Universitetssykehus, 

OUS. OUS er faglig ansvarlig for behandlingen 

ved stråleenheten på Gjøvik, mens Sykehuset Innlandet 

har driftsansvaret. 

Modellen med slike behandlingssatelitter ble 

opprettet for å sikre at pasientene kunne få behandling 

nær der de bor. På denne måten får mange 

kortere reiseavstand i forbindelse med behandlingen, 

og flere kan bo hjemme i behandlingsperioden. 

I Helse Sør-Øst er det slike strålesatelitter 

både på Gjøvik og i Kristiansand. Disse 

bidrar også sterkt til å avlaste de store enhetene ved 

Oslo-sykehusene. 

Økende aktivitet 

Siden åpningen av stråleenheten på Gjøvik for ti år 

siden, har aktiviteten økt kraftig. I 2002 hadde enheten 

1.250 frammøter, fordelt på 100 pasienter. I 

2012 vil det være 10.500 frammøter, fordelt på 

6–700 pasienter. 


Enhetsleder Andrea Lilleengen forteller at de 

kan ta i mot om lag 50 pasienter daglig, når kapa - 

siteten utnyttes fullt ut. – Det har imidlertid vært 

noen utfordringer knyttet til å ha god nok legedekning 

ved avdelingen, for å kunne utnytte kapasi te - 

ten fullt ut i perioder. Til tider har mangel på 

onko loger ført til at vi har måttet tilpasset driften 

noe, forteller Lilleengen. 

Under markeringen av jubileet ble det fra flere 

hold understreket at de onkologene som har vært 

tilknyttet stråleenheten på Gjøvik de siste årene, 

bare har hatt positive erfaringer, og gitt gode tilbakemeldinger, 

både når det gjelder det rent faglige 

og selve arbeidsmiljøet. 

Gjestepasienter 

I tillegg til pasientene som hører til opptaksom - 

rådet for stråleenheten på Gjøvik, har det i år også 

vært «gjestepasienter» på avdelingen. På grunn av 

sprengt kapasitet og stor pågang ved sykehusene i 

Oslo, har enkelte av deres pasienter fått tilbud om 

behandling på Gjøvik. 

Det er første gang avdelingen på Gjøvik har tatt 

i mot pasienter utenfor opptaksområdet, men da 

henvendelsen kom stilte de seg umiddelbart posi - 

tive til forespørselen. Ifølge enhetsleder Andrea 

Lilleengen er pasientutvekslingen positiv for alle

Jubilanter: De ansatte ved stråleenheten på Gjøvik tok i mot 

gjestene til 10-års markeringen med det samme gode humøret de 

møter pasientene med hver dag. 

Gavedryss: Enhetsleder Andrea Lilleengen mottok en rekke 

gaver, blomster og hilsener under feiringen. Her vanker det 

blomster og klem fra divisjonsdirektør SI Gjøvik, Rolf Kulstad. 

parter, ved at Oslo-sykehusene får hjelp til å få 

unna ventelister, pasientene får raskere behandling, 

og stråleenheten på Gjøvik får utnyttet sin 

kapasitet best mulig. 

Gode tilbakemeldinger 

Under markeringen av tiårsdagen vanket det 

mange fine ord fra gjestene. Ledere fra Oslo Universitetssykehuset 

fortalte om et godt samarbeid 

med enheten på Gjøvik, og om gode tilbakemeldinger 

både fra pasienter som har fått behandling 

der, og fra leger som har hatt tjeneste der. 

Onkolog på avdeling for kreftbehandling ved 

Oslo Universitetssykehus, Kristin Bjordal, sier 

stråleenheten på Gjøvik er et viktig tilbud, både 

for å sikre at pasientene får et behandlingstilbud 

nærere hjemmet, og for at de i det hele tatt tar i 

mot tilbud om behandling. – Mange pasienter 

vegrer seg for et langt behandlingsløp på et sykehus 

i hovedstaden, når de selv bor langt unna. Jeg 

tror stråleenheten på Gjøvik bidrar til at flere 

velger å takke ja til slik behandling, sier Bjordal. 

Også divisjonsdirektør for SI Gjøvik, Rolf 

Kulstad, ga rosende ord til de ansatte ved Stråleenheten, 

og refererte til en rekke skriftlige til bake - 

meldinger fra pasienter og pårørende som har hatt 

et positivt møte med stråleenheten. 

Frivillig glede 

En av støttespillerne til stråleenheten ble framhevet spesielt under 

markeringen av tiårsdagen, nemlig Odd Fellow-ordenen. De har 

gjennom enhetens ti år lange drift vært til stede for å servere brukerne 

mat og vafler under besøket. 

Over 200 frivillige deltar i ordningen, der to per - 

soner er til stede alle hverdager for å servere smørbrød, 

steke vafler og koke kaffe. Reiner Eichler har 

hatt driftsansvaret for ordningen i fem år. 

Berømt for lukten 

Den gjenkjennelige vaffellukten ble av flere besøkende 

nevnt under feiringen, som et kjennetegn for 

den generelle positiviteten man blir møtt med ved 

stråleenheten på Gjøvik. 

– Både pasienter, pårørende, drosjesjøfører og 

andre som besøker enheten, viser å sette stor pris 

på vaffellukten som møter dem. Den blir omtalt 

som hjemmekoselig og trygg, forteller Eichler. 

Fra bordet kan besøkende fritt forsyne seg både 

med nystekte vafler, smørbrød og varm og kald 

drikke. 

Alle stiller opp 

Alle Odd Fellow-ordenens dame- og herrelosjer i 

Hedmark og Oppland deltar i ordningen med 

matservering ved stråleenheten. Eichler forteller at 

det er et tidkrevende puslespill å sette opp vaktlistene 

med så mange involverte, men at alle er 

positive til å bidra, og stiller når de skal. 

– Flere av de som deltar er heller ikke selv med - 

lem av ordenen i dag, men enker eller enkemenn 

etter tidligere medlemmer, forteller han. 

Vaktlistene er lagt opp slik at de som deltar tar 

om lag 5–6 vakter ved vaffelpressa på stråleenheten 

årlig. Alle losjene bidrar også økonomisk til til - 

budet, som har et budsjett på opp mot 50.000 i året. 


Vaffelgeneral: Reiner Eichler 

har driftsansvaret for Odd Fellowordenen 

sitt tilbud med gratis vafler 

og smørbrød til pasienter og på - 

rørende ved Stråleenheten.

Samhandlingskonferansen 2012: 

Tur–retur 

Om lag 150 deltakere var til stede på den årlige samhandlingskonferansen på Gjøvik 20. september. Daværende 

helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Ericksen innledet konferansen, der representanter for de 48 kommunene 

i Hedmark og Oppland og Sykehuset Innlandet fikk ros for sitt samhandlingsarbeid. 

Engasjert: Daværende statsråd 

Anne-Grethe Strøm-Erichsen talte 

med stort engasjement om Samhandlingsreformen 

under sin innledning 

på Tur–retur-konferansen. 


I forkant av konferansen hadde statsråden vært på 

besøk i Lillehammer kommune og ved sykehuset 

på Lillehammer der hun fikk en bred orientering 

om resultater og erfaringer av en rekke konkrete 

samhandlingstiltak. Strøm-Ericksen uttrykte på 

konferansen stor tilfredshet med det hun hadde fått 

presentert under besøket. 

Ett skritt om gangen 

I sitt innlegg på konferansen la statsråden stor vekt 

på at samhandlingsreformen er en retningsreform, 

som til nå bare har vært praktisert i om lag ni 

måneder. Og selv om det har vært stort fokus på 

det økonomiske i løpet av reformens første år, avviste 

Strøm-Ericksen at samhandlingsreformen er 

en pengeflyttingsreform. Hun pekte på reformens 

klare intensjon, nemlig det å få et bedre helsetilbud 

for alle. 

– Samhandling handler mye om gode møter mellom 

folk. For å få til dette er det satt som en forutsetning 

at kommuner og sykehus må samarbeide 

både mer og bedre enn tidligere om det totale 

helsetilbudet, sa Strøm-Ericksen. 

– Det er en lang vei å gå, og vi har bare så vidt 

startet i forhold til det endelige målet. 


Stor prosess 

Helse- og omsorgsministeren understreket også at 

samhandlingsreformen er mer enn bare en helsereform. 

– Dette er en samfunnsreform, som på vir - 

ker og endrer arbeidsformen i og mellom 

kom muner og sykehus på flere områder, sa statsråden. 

Mens man tidligere har hatt fokus på å gi 

folk et behandlingstilbud på sykehus når de blir 

syke, viste statsråden til at samhandlingsreformen 

skal bidra til økt fokus på forebygging av sykdom, 

ved å gi et tilbud som kan redusere risikoen for 

alvorlig sykdom som krever sykehusbehandling. 

Selv om man lykkes med denne intensjonen 

pekte Strøm-Erichsen også på at det ikke blir færre 

som vil trenge behandling, ettersom det stadig blir 

flere eldre og flere som trenger hjelp, i tillegg til at 

sykdomsbildet endres. I 2040 vil det eksempelvis 

være dobbelt så mange personer over 80 år her i 

landet enn i dag. 

– Vi vil trenge mer personell til å behandle stadig 

flere pasienter, og derfor er det viktig at vi bruker 

de riktige ressursene på riktig sted, og at ansvaret 

fordeles mellom sykehus og kommuner, sa Strøm- 

Ericksen. 

Erfaringer og utfordringer 

Under konferansen på Gjøvik ble det delt både erfaringer 

og utfordringer fra foredragsholderne. Det 

var et bredt program, med flere interessante innlagg 

og foredrag. 

Overlege i Trondheim kommune/PhD-kandidat 

NTNU, Tove Røsstad, fortalte blant annet om 

deres tiltak for å få til et sammenhengende pasientforløp 

på tvers av forvaltningsnivåene. Fastlege, og 

praksiskonsulent i SI, Karin Frydenberg, snakket 

blant annet om utfordringer i forhold til opplysninger 

om pasienters medisinbruk, bruk av medi - 

ka mentlister og lignende. 

Pasient- og brukerombudet snakket på konfe - 

ransen også om sine erfaringer i forhold til samhandlingsreformen, 

mens divisjonsdirektør i SI, 

Astrid Millum, og pleie- og omsorgsleder i Hamar, 

Vigdis Galaaen, snakket om habilitering og rehabelitering 

i lys av reformen.

Statsråden fikk ostehøvel 

Daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen besøkte sykehuset på Lillehammer 

onsdag 19. september. Hovedtema for besøket var samhandlingsreformen. 

Besøket på sykehuset fant sted etter at statsråden 

tidligere på dagen hadde vært på et tilsvarende 

besøk hos Lillehammer kommune og Helsehuset. 

Gjennom hele dagen fikk statsråden innblikk i 

hvordan Samhandlingsreformen fungerer i praksis 

i regionen, og informasjon om erfaringer og resul - 

tater av konkrete tiltak som er innført. 

Siste oppdrag 

Besøket på Lillehammer, og deretter deltakelsen på 

samhandlingskonferansen på Gjøvik dagen etter, 

ble Anne-Grethe Strøm-Erichsens siste oppdrag 

som helse- og omsorgsminister. I statsråd fredagen 

etter, la statsminister Jens Stoltenberg regjeringskabalen 

på nytt, og helseministeren ble brått forsvarsminister, 

mens utenriksminister Jonas Gahr 

Støre overtok helse- og omsorgsdepartementet. 

Dette skjedde etter en turbulent tid for Anne- 

Grethe Strøm-Erichsen og hennes departement, 

med mye støy, og stort mediefokus, i flere store 

saker, til slutt bemanningssituasjonen på Ahus. 

Verken de omstridte sakene, eller det da ukjente 

statsrådsskiftet, la imidlertid noen demper på besøket 

på Lillehammer. 

Innblikk i driften 

Under besøket på SI Lillehammer ble Anne- 

Grethe Strøm-Erichsen møtt av både ledelse og ansatte. 

Administrerende direktør Morten Lang-Ree 

ønsket velkommen med en innledning om Sykehuset 

Innlandet, der virksomheten ble presentert. 

Det ble også informert om store pågående prosesser 

i SI, som Strategisk Fokus 2025, Prosjekt 

psykisk helsevern og omstilling somatikk. 

Deretter ga divisjonsdirektør Randi Nordtorp 

Mølmen en orientering om SI Lillehammer, før 

statsråden fikk konkrete eksempler på sykehusets 

arbeid med samhandling med kommunene og 

lokalmedisinske senter. 

Økonomi og symbolikk 

Det ble også satt av tid til spørsmål både til og fra 

statsråden. Statsråden uttrykte stor tilfredshet med 

samhandlingsarbeidet i regionen, og var lydhør 

overfor spørsmål og kommentarer fra både sykehusledelsen, 

avdelingssjefer, overleger og repre sen - 

tanter fra kommunen. Økonomi ble naturlig nok 

et tema flere ganger under dialogen, der manglende 

ressurser, finansiering av samhandlinger og kreven - 

de utfordringer i driften ble drøftet. Statsråden lo 

godt av symbolikken da hun fikk overrakt Lille - 

hammer-oppfinnelsen ostehøvel som gave fra divi - 

sjonsdirektør Randi Nordtorp Mølmen etter 

sam lingen, men kunne ikke utelukke at det må 

foretas flere kutt også i framtiden. 

Besøket ble avsluttet med en rundtur på sykehuset, 

der statsråden fikk omvisning i akuttmot - 

taket, på nyfødtenheten og dialysen. Anne-Grethe 

Strøm-Erichsen tok seg god tid til å prate med 

pasientene, noe de alle så ut til å sette stor pris på. 



Lo godt: Mange mener Anne- 

Grethe Strøm.-Erichsen og hennes 

regjering har skåret mange nok 

«skiver» fra sykehusenes budsjett, så 

hun så raskt symbolikken da gaven 

fra divisjonsdirektør Randi Nordtorp 

Mølmen var en ostehøvel.

Innlandets helseforskningskonferanse: 

«Reservedelspasienten» 

Den eldre pasienten sto sentralt under Innlandets helseforskningskonferanse i midten av september. 

Konferansen hadde et bredt program med fokus på medisinske, samfunnsmessige, organisatoriske og teknologiske 

utfordringer knyttet til behandling av eldre. 

Ordtest: Forskningsleder ved 

Alderspsykiatrisk forskningssenter på 

Sanderud, Geir Selbæk, skapte uro 

blant flere i salen da han utfordret til 

en ordtest som brukes for å avdekke 

demenssykdommer. 


Konferansen arrangeres av Sykehuset Innlandet, 

Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Gjøvik og 

Høgskolen i Lillehammer. Målet er å styrke samarbeidet 

mellom institusjonene innen medisinsk og 

helsefaglig forskning. 

Viktig for sykehuset 

Direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree, 

sto for åpningen av konferansen. Der understreket 

han viktigheten av forskningsarbeidet i regionen, 

og roste forskningsmiljøet. Han viste til en rekke 

store forskningsprosjekter som har høstet internasjonal 

anerkjennelse, og plassert Innlandet langt 

framme innen helseforskning. 

Lang-Ree viste til Sykehuset Innlandets forskningsstrategi, 

som ble styrevedtatt 21. juni i år, som 

synliggjør hvor viktig forskningsarbeidet er for 

sykehuset, og at sykehusets overordnede mål er å 

skape god kvalitet i møte mellom pasient og ansatt. 

– Forskningsarbeidet i Sykehuset Innlandet er av 

høy vitenskapelig kvalitet, og kommer pasientene 

til gode gjennom bedre diagnostikk og behandling, 

og økt kompetanse, sa han i sin innledning. Han 

viste også til konkrete eksempler på at forskningen 

har endret behandlingen i praksis. 


«State of the art» 

At Sykehuset Innlandet er langt framme når det 

gjelder forskning, kom også til uttrykk da forskningsleder 

ved Alderspsykiatrisk forskningssenter 

på Sannerud, Geir Selbæk, presenterte kunnskapsstatus 

innen demensforskning under konferansen. 

Her ble en rekke av forskningsprosjektene senteret 

står bak om demens presentert. Deltakerne i salen 

ble også utfordret, da Selbæk kjørte en enkel ord - 

test på forsamlingen, tilsvarende de som brukes for 

å avdekke demenssykdommer. Salen fikk presen - 

tert ti enkeltstående ord som man skulle memo - 

rere. Få sekunder senere gikk et gisp gjennom 

salen, da de aller fleste fikk mistanke om at de selv 

var rammet av alvorlig demens. Det viste seg 

umulig å huske ordene. 36 millioner mennesker 

verden over lider i dag av en demenssykdom. 

Antallet vil fordobles hvert 20. år. 

Selbæk snakket videre om den historiske dem - 

ens forskningen, om hvordan Alois Alzheimer 

gransket hjernen til en syk kvinne på slut ten av 

1800-tallet, og la det første grunnlaget for den 

kunnskapen vi har om sykdommen i dag. Et lettel - 

sens sukk gikk også gjennom salen da Selbæk til 

slutt kunne friskmelde forsamlingen, ved å kom - 

me med forslag til hvilke ord vi skulle huske, og de 

fleste av oss faktisk klarte å gjenkjenne ordene vi 

fikk presentert i ordtesten. 

Omfattende program 

Den to dager lange helseforskningskonferansen 

kunne by på et svært omfattende og bredt 

pro gram. Det var flere plenumssesjoner, og en 

rekke sesjoner med rundebordskonferanser, der 

innhol det var av mer praktisk art rettet mot forsk - 

ere og forskningsinteresserte. I tillegg ble større og 

mindre forskningsarbeider innen flere ulike tema 

presentert i parallellsesjoner. 

Blant temaene var både demens, geriatri, psyk - 

iske lidelser hos barn og unge, pasientsikkerhet og 

behandlingslinjer, nytt fra legemiddelindustrien, 

kreft hos eldre, fødsels- og barnemedisin og kirur - 

gi. Det var også en egen sesjon om forskningsarbeid 

generelt, om hvordan man kan komme i 

gang med forskning, etiske utfordringer, retningslinjer, 

muligheter og trender.

Under Helseforskningskonferansen 2012 ble det tildelt to priser for forskningsartikler publisert i 2011, 

en fra Sykehuset Innlandet og en fra de tre høgskolene i Lillehammer, Hedmark og Gjøvik. Det kom til sammen 

inn 17 artikler til vurdering, hvor av 11 fra Sykehuset Innlandet og seks fra høgskolene. 

Heder for artikkel om alpinskader 

Det var forskningsrådgiverne i Sykehuset Innlandet 

som kåret vinneren for årets artikkel fra 

sykehuset. Ifølge juryen holdt alle de 11 innsendte 

SI-publikasjonene en høy internasjonal standard, 

og var derfor vanskelige å rangere. Likevel var det 

en artikkel som prekte seg ut, og ble tildelt prisen 

under konferansemiddagen på Scandic Hamar. 

Alpinskader 

Prisen ble tildelt overlege ved ortopedisk avdeling 

Gjøvik, Steinar Sulheim, for publikasjonen Sul - 

heim S, Holme I, Rødven A, Ekeland A & Bahr R. 

Risk factors for injuries in alpine skiing, telemark 

skiing and snowboarding – case-control study. 

British Journal of Sports Medicine 2011. 

Målet med studien var å se på risikofaktorer for 

skader blant ski- og snowboardkjørere i norske 

alpinbakker. Studien er en case-control studie med 

hele 3.277 personer med alpinskader og 2.992 kontroller. 

Konklusjonen var at snowboardere, nybegynnere, 

barn og ungdommer har en økt risiko 

for skade. 

Viktige funn 

I begrunnelsen for å tildele prisen til Sulheims 

artikkel heter det at det er en interessant studie 

med stor betydning for forebyggende medisin, 

ikke minst med tanke på barn som synes å være 

spesielt utsatt for denne type skader. Det er også 

lagt vekt på at det er klare funn i studien, som er 

viktige for den aktuelle pasientgruppen, og at den 

er utarbeidet på bakgrunn av et stort materiale. 

Artikkelen får også skryt for god design, og det 

framheves at den er svært godt skrevet. I tillegg blir 

det understreket at studien og resultatene har stor 

relevans for Innlandet med mange og godt besøkte 

alpinbakker. 

SI-medvirkning også i høgskolevinner 

Fra høgskolene var det nominert seks publikasjoner, 

som representanter fra de ulike FoU-avdelingene 

rangerte. Pris for årets artikkel fra 

høg skolene ble tildelt førsteamanuensis ved Høgskolen 

i Hedmark, Institutt for sykepleie og psyk - 

isk helse, Anne Trollvik for publikasjonen Trollvik 

A, Nordbach R, Silén C, Ringsberg KC. Children’s 

experiences of living with asthma: Fear of exacer - 

bations and being ostracized. Journal of Pediatric 

Nursing 2011. 

Dette er en samarbeidspublikasjon med Sykehuset 

Innlandet, og medforfatter Reidun Norcach 

er avdelingssykepleier ved Neo sengepost Elve - 

rum. 

Glad prisvinner: Overlege ved ortopedisk avdeling Gjøvik, Steinar 

Sulheim, ble tildelt Helseforskningskonferansen publikasjonspris. 


Av: Line Fuglehaug

Stadig flere eldre rammes: 

Livstruende lårhalsbrudd 

Norge har verdens høyeste tall på rapporterte lårhalsbrudd. Rundt 5000 lårhalsbrudd registreres årlig her i landet, 

om lag 400 av disse i Innlandet. Det vil si mer enn ett lårhalsbrudd i Sykehuset Innlandets opptaksområde daglig. 


Vanlig reservedel: Overlege ved 

ortopedisk avdeling på SI Elverum, 

Ove Talsnes, demonstrerer en av 

protesene som brukes i de stadig 

økende tilfellene av lårhalsbrudd. 

Overlege ved ortopedisk avdeling på SI Elverum, 

Ove Talsnes, snakket på Helseforskningskonferansen 

om det han omtalte som «hverdagsmedi - 

sin», lårhalsbrudd hos eldre. Dette er en diagnose 

som ikke får mye oppmerksomhet innen forskningen, 

men Talsnes ga tilhørerne flere gode 

grunner for at det burde ligge mer interesse for 

forskning innen dette feltet. 

Dominerende pasientgruppe 

Talsnes viste til mye interessant statistikk for lårhalsbrudd, 

som for eksempel hvem som bryter lårhalsen. 

Tallene viser at gjennomsnittsalderen for 

pasientgruppen er 84 år. 75 prosent av disse er 

kvinner. 27 prosent av pasientene har kognitiv 

svikt, og hele 85 prosent av bruddene skjer som 

følge av fall innendørs. Han viste også til statistikken 

som plasserer Norge i verdenstoppen på antall 

lårhalsbrudd, og selv om tallene den siste tiden 

har stagnert, understreket han at det stadig vil bli 

flere tilfeller årlig, ettersom antall eldre er stigende. 

Høy dødelighet 

I utgangspunktet vil man tenke at et lårhalsbrudd 


ikke er dødelig. Det var likevel en dyster statistikk 

som ble presentert under konferansen. 7–10 pro - 

sent av pasienter med lårhalsbrudd dør nemlig 

innen fire uker. I løpet av tre måneder etter bruddet 

er dødeligheten oppe i 13–19 prosent, mens 20–35 

prosent dør innen ett år. 

Ifølge Talsnes har disse pasientene også økt 

døde lighet av alle årsaker i lang tid etter lårhalsbruddet, 

sammenlignet med jevnaldrende. Årsak - 

ene til dette kan være forhold som at pasientene får 

begrenset funksjon, økte smerter og økt hjelpebehov. 

Viktig med forebygging 

Det finnes i dag flere behandlingsmetoder innen 

lårhalskirurgi, med ulike typer proteser og implantater. 

Ifølge Talsnes spiller alder ofte en rolle 

for hvilken behandling som velges, ettersom eldre 

ikke har like gode resultater som yngre på alle 

prosedyrer. 

Talsnes understreket også at det viktigste ar - 

beidet innen lårhalsbrudd ligger i forebygging. Her 

mener Talsnes det er svært viktig med godt samarbeid 

og kunnskapsutveksling mellom sykehus og 

kommune, for å forebygge skader hjemme hos 

poten si elle pasienter. Dette kan være alt fra strøing 

ute, til fjerning av tepper og trapper hjemme hos 

eldre beboere. 

– Det er svært mange instanser som påvirker 

overlevelsesraten for denne pasientgruppen, sier 

Talsnes, som viser til at både kommuner, ambu - 

lanse, sykehusavdelinger innen både medisin, anes - 

tesi, kirurgi, fysioterapi og rehabilitering kommer 

i kontakt med disse pasientene. Han mener derfor 

det er svært viktig å forske mer på både hendelser, 

årsak, behandling og resultater innen feltet, og implementere 

kjente forskningsresultater i praktiske 

retningslinjer på de enkelte sykehus. 

– Ensartede nasjonale retningslinjer vil kunne 

bidra til bedre kvalitet i pasientbehandlingen. 

Trolig vil også pasientgruppen få en bedret overlevelse, 

i tillegg til at kostnadene knyttet til den 

videre rehabiliteringen og oppfølgingen av disse 

pasientene går ned. Talsnes mener man bør tørre å 

bruke mer penger på forskningsprosjekter knyttet 

til «hverdagsmedisin» som lårhalsbrudd, og mener 

Innlandet har et godt utgangspunkt og pasientgrunnlag 

for en slik forskning.

Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, 

Morten Lang-Ree var invitert til å innlede debattmøtet, 

og holdt et lengre innlegg om bakgrunnen 

for styrets vedtak om videre utredning av nytt 

hovedsykehus, og prosessen videre. Han understreket 

blant annet de tydelige synspunktene fra 

brukerorganisasjonene i høringsrunden, som øns - 

ker et felles hovedsykehus for Innlandet. 

Overlege ved medisinsk avdeling på Gjøvik, 

Ingvar Stokstad, holdt deretter et innlegg om innvendingene 

mot vedtaket, før det ble åpnet for debatt 

og spørsmål fra salen. 

Aksjonsgruppe 

Folkemøtet var en slags offisiell åpning av den nye 

sykehusaksjonen «Vi som er for tre akuttsjukehus 

i Oppland». Aksjonen er en videreføring av den 

forrige sykehusaksjonen, som ble lagt ned i 2008, 

etter at de hadde fått gjennomslag for flere av sine 

kampsaker. 

Størk Hansen har ledet interimstyret, og har med 

seg fagpersoner fra blant annet sykehusmiljøene 

på Gjøvik og Reinsvoll. Målet for aksjonen er å bevare 

sykehusene på Gjøvik, Lillehammer og Reinsvoll, 

og få Oppland som eget helseforetak. 

Kritisk blikk på økonomien 

Aksjonsgruppen mener det ikke er vanskelig å 

finne argumenter mot å bygge et nytt sykehus for 

Innlandet. Ifølge Størk Hansen er økonomien i 

sykehusprosjektet en av tingene de ønsker å gå 

grundig inn i. Et nytt hovedsykehus er anslått til å 

koste rundt åtte milliarder kroner, og planen er å 

finansiere om lag halvparten ved lån. Interimstyret 

mener det vil være umulig å få god økonomi i 

driften med så høye renteutgifter, og spår at sykehuset 

vil gå med store underskudd i mange år etter 

oppstart. 

Viktig engasjement 

Sykehusdirektør Morten Lang-Ree ga uttrykk for 

at engasjementet rundt sykehusprosessen er viktig. 

Han viste i sitt innlegg til de om lag 150 høringsuttalelsene, 

der det kom mange konstruktive innspill 

til den videre prosessen. Han understreket 

imidlertid at det i høringsrunden var et klart flertall 

som støttet ett hovedsykehus. 

Av de 151 høringsuttalelsene var det 102 som tok 

klart stilling til scenariovalg, og av disse gikk 87 inn 

for ett felles hovedsykehus for Innlandet, 14 gikk 

inn for alternativet med to akuttsykehus i regionen, 

mens bare fire ønsket en videreføring av dagens 

struktur. 

Blant grupperingene som ønsker ett hovedsyke - 

hus, er både Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet, 

Kreftforeningen, og en rekke andre bruker orga - 

nisasjoner. 

Fullsatt sal: Rundt 450 personer var på plass da det 

ble invitert til aksjonsmøte mot hovedsykehus på Gjøvik. 

Aksjonsmøte mot hovedsykehus 

Oppmøtet var stort da det tidlig i september ble invitert til folkemøte om hovedsykehus i Gjøvikhallen. 450 tilhørere 

var til stede i salen da styrevedtaket om hovedsykehus for Innlandet ble tatt opp til debatt. 


General: Størk Hansen har ledet 

tidligere sykehusaksjoner, og er 

frontfigur også for den nystartede 

aksjonsgruppen. 

Av: Line Fuglehaug

Disputerte på røyking: 

Farligere for kvinner enn menn 

Fornøyd disputant: Overlege og 

kardiolog ved medisinsk avdeling SI 

Lillehammer, Morten Grundtvig, er 

svært fornøyd både med resultatene 

i sin studie, og med å være i mål 

med sin doktorgradavhandling. 

Fakta: Røyking 

I 2011 var 17 prosent av alle nordmenn 

mellom 16 og 74 år dagligrøykere. 

Det tilsvarer 680.000 

personer. Det er en nedgang på to 

prosent fra 2010, da andelen dagligrøykere 

på 19 prosent, viser tall fra 

Statistisk sentralbyrå (SSB). I tillegg 

er det rundt 11 prosent av befolkningen 

som oppgir å røyke av og til. 

Det er om lag like mange kvinner og 

menn som røyker daglig. 

De siste ti årene, fra 2001 til 2011, 

er andelen røykere nesten halvert fra 

30 til 17 prosent. 

Fakta: 

Røyketelefonen 

Røyketelefonen har god kompetanse 

på snus- og røykeslutt og kan brukes 

av både helsepersonell og privat - 

personer. 

Røyketelefonen er en seksjon i 

Helse direktoratet med veiledning i 

røyke- og snusslutt som sin primæroppgave, 

og kan også svare på 

spørsmål om bruk av tobakk, 

nikotin avhengighet og tobakksavvenning. 

Tilbudet har eksistert 

siden 1996. 

Røyketelefonen 800 400 85 har 

åpningstid 9–18 på hverdager. 


Overlege og kardiolog Morten Grundtvig ved medisinsk avdeling på SI Lillehammer, 

forsvarte sin doktorgradsavhandling under sin disputas i Oslo 12. september. Han har sett på 

skadevirkninger av tobakksrøyk, og kommet til en rekke oppsiktsvekkende konklusjoner. 

Grundtvig har analysert data fra 2.281 pasienter 

med hjerteinfarkt, utskrevet fra sykehuset på 

Lillehammer i en åtteårsperiode, fra 1998 til 2005. 

Pasientene ble deretter fulgt opp fram til 2010. 

Man trenger kanskje ikke ha doktorgrad for å 

forstå at røyking er skadelig og kan føre til helseproblemer 

og sykdom. Det er vel kjent for de 

fleste. Likevel er det i Grundtvigs forskning gjort 

funn som ikke tidligere er dokumentert. 

Blant annet konkluderes det med at røyking er 

mer skadelig for kvinner enn for menn. Kvinner 

som røyker lever i gjennomsnitt 14 år kortere enn 

ikke-røykende kvinner. For menn som røyker forkortes 

levetiden med seks år. – Dette gir en sterk 

indikasjon på at røyking gjør større skade hos 

kvinner enn hos menn, mener Grundtvig. 

Forskningsoppgaven hans viser også at røykende 

kvinner innlagt med hjerteinfarkt i gjennomsnitt 

var 14,5 år yngre enn de kvinnelige infarktpasien - 

tene som ikke røykte. De som røykte var 66,2 år i 

snitt, mens de ikkerøykende var 80,7 år. Tilsvar - 

ende tall for menn var 63,9 år blant de som røykte, 

og 72,2 år for de som ikke røykte, altså en diffe - 

ranse på 8,3 år. 


Tapt levetid 

Etter åtte års oppfølging av pasientene, var over 

halvparten av pasientene døde. Levetiden for hver 

enkelt pasient ved hjertinfarktet ble holdt opp mot 

gjennomsnittlig forventet levetid for personer i befolkningen. 

Det viste seg da, uansett kjønn, at ikkerøykere 

hadde en forkortet levetid på 5,4 år og 

personer som hadde sluttet å røyke på 6,4 år. 

Pasientene som hadde fortsatt å røyke hadde en 

forkortet levealder på 10,3 år i gjennomsnitt. 

Grundtvik mener dette viser at det er en enorm 

helsegevinst ved å slutte å røyke, og viser til at det 

hvert år dør over fem millioner mennesker på 

verdensbasis av tobakksrøyk. – Mens man innen 

kreftmedisin bruker milliarder for å finne behandlingsmetoder 

som kan forlenge levetiden, kan man 

her forlenge sin egen levealder mer enn all kreft - 

medisin kan drømme om – helt gratis – bare ved å 

stumpe røyken, sier han. 

Overrasket over resultatene 

Selv om skadevirkningene av tobakksrøyk er godt 

kjent, ble Grundtvig svært overrasket over resul - 

tatene i sitt forskningsarbeid. – At det var så stor

forskjell på kvinner og menns påvirkning av 

røyking var svært oppsiktsvekkende. Dette har 

vært vanskelig å påvise tidligere, men ved hjelp av 

en rekke metaanlyser, der flere enkeltstående studier 

er slått sammen, er utslaget svært tydelig. 

Røykende kvinner har 25 prosent økt risiko for å 

få hjerteinfarkt i forhold til menn. 

Hva som er årsaken til at kvinner tåler tobakksrøyk 

dårligere er det imidlertid vanskelig å gi et 

enkelt svar på. Ifølge Grundtvig kan en stor del 

forklares med genetiske forskjeller på hvordan 

kroppen takler giftstoffer som finnes i tobakk, 

som for eksempel benzen, ammoniakk, hydrogencyanid, 

formaldehyd, styren og karbon mon - 

oksid. En del av forskjellen mener Grundtvig 

også kan skyldes hormonforskjellene hos kvinner 

og menn. 

Internasjonal interesse 

Arbeidet med forskningsoppgaven tok til etter at 

Grundtvig i 2008 startet innhenting av data. I 

star ten var arbeidet kun gjort med tanke på kvali - 

tetssikring av behandlingen, gitt til pasienter med 

hjerteinfarkt. Han ville se på behandlingens 

effekt, om medisineringen var riktig, og om det 

var faktorer som kunne øke kvaliteten. 

Det gikk imidlertid ikke lang tid før Grundtvig 

så tydelige indikasjoner på forskjeller blant kvin - 

ner og menn, med tanke på konsekvenser av 

røyking. 

Han tok da kontakt med professor Åsmund 

Reikvam ved Institutt for klinisk medisin ved 

Universitetet i Oslo, og spurte om han ville være 

med å skrive en artikkel om dette. Det gjorde de, 

og artikkelen viste seg å vekke stor internasjonal 

interesse. Den ble publisert i tusenvis av tidsskrifter 

og aviser verden over. 

Festlig disputas 

Onsdag 12. september disputerte Morten 

Grundt vig på Rikshospitalet, der han forsvarte 

sin doktoravhandling for graden ph.d. Han forteller 

at det etter tre års arbeid med avhandlingen 

var godt å være ferdig med disputasen. – Det gikk 

heldigvis veldig bra. Jeg ble ikke satt fast av oppo - 

nentene, men det ble en interessant debatt, med 

god stemning og mye latter, forteller han. 

Selv om doktorgradsavhandlingen nå er avslut - 

tet, håper Grundtvig at forskningsmateriale kan 

brukes til videre forskning. – Vi har blodprøver 

fra alle som er registrert i forskningsarbeidet, og 

disse danner et godt grunnlag for videre forskning 

innen feltet. 

Selv har han heller ikke tenkt å ha roligere 

dager. Grundtvig sitter nemlig på databasen for 

Hjerte sviktsregisteret for hele Norge. Dette er et 

stort og interessant arbeid, som stadig gir svar på 

aktuelle og viktige problemstillinger, og et prosjekt 

Grundt vig fortsatt vil vie stor oppmerk - 

Gunvor Steine Fosnes disputerte: 

Forstoppelse og diaré 

Farmasøyt Gunvor Steine Fosnes disputerte torsdag 26. september 

for doktograden i klinisk medisin over temaet forstoppelse og diaré. 

Fosnes er tilknyttet medisinsk avdeling på SI Gjøvik. 

Avhandlingen «Constipation and diarrhoea. Effec - 

tiveness and adverse effects of drugs» er to-delt. 

Det er sett på sammenheng mellom legemiddelbruk 

og forstoppelse og diaré, i tillegg til at det er 

gjort studier på om sykehjemsbeboere som bruker 

avførende midler har normal tarmfunksjon. Dette 

for å se på effekt av behandlingen. 

Avhandlingen viser at forstoppelse og diaré er 

vanlige bivirkninger av legemidler, og at det derfor 

er viktig at både leger og brukere av legemidler 

kjenner til dette. Resultatene av studien er blant 

annet at forstoppelse og diare rammer henholdsvis 

13,8 prosent og 8,8 prosent av den voksne befolkningen. 

Forstoppelse reduserer livskvaliteten til 

dem som plages og genererer store helseutgifter. 

Hele 71,1 prosent av eldre på sykehjem er plaget 

med forstoppelse, mens bare 60 prosent behandles 

med avføringsmidler. 

Selv om avføringsfrekvens og konsistens blir 

normal ved bruk av avføringsmidler, har likevel 

nesten alle fortsatt mageplager. Konklusjonen i studien 

er at forstoppelse og diaré er meget vanlige 

plager og øker med alderen, og at dagens behandling 

er utilfredsstillende. 

Forskningsrådgiver og tidligere forskningssjef i 

SI, Per G. Farup, har vært hoved veileder for dok - 

torgradsprosjektet. Avhandlingen er basert på data 

fra Nasjonalt folkehelseinstitutts helseundersøkelse 

i Oppland i 2000/2001 og data fra sykehjemsstudien 

i Oppland og Hedmark innsamlet av 

doktoranden i 2008 og 2009. Gunvor Steine Fosnes 

er til daglig apoteker ved Lena apotek. 

somhet. Av Line Fuglehaug 


Vel overstått: En fornøyd Gunvor 

Fosnes kan puste ut. Her er hun 

flankert av Lars Slørdal, Professor 

NTNU (3. opponent) og Tommy 

Eriksson, Docent, Lunds Universitet 

(1. opponent). Lengst til høyre 

Sabine Ruths, Professor, Universitetet 

i Bergen (2. opponent).

Nyansatt på UiO: 

Professor på BUP 

Forskningsrådgiver i Sykehuset Innlandet, Merete Glenne Øie, ble i august ansatt som professor II i 

nevropsykologi ved Universitetet i Oslo, Psykologisk Institutt. Øie er tilknyttet BUP Lillehammer, som dermed 

er den enste BUP’en i Sykehuset Innlandet med egen professor ansatt i sin avdeling. 

Nytilsatt i professorstilling: 

Forskningsrådgiver i Sykehuset 

Innlandet, avdeling BUP Lillehammer, 

Merete Glenne Øie, ble i august 

ansatt som professor II ved Universi - 

tetet i Oslo, Psykologisk Institutt. 


Konstituert avdelingsleder ved BUP Lillehammer, 

Cathrin K. Ringdal, sier de er svært glade for å ha 

fått en professor i staben. – Det er stor forskningsaktivitet 

ved BUP Lillehammer, og vi er priviligerte 

som har en professor med i dette arbeidet, sier hun. 

En av få 

Om en professor tilknyttet BUP i Innlandet er en 

sjeldenhet, er det heller ikke mange kvinner som 

kan titulere seg med professor ved universitetene i 

Norge. Generelt er det få kvinnelige professorer i 

forhold til menn, så Merete Glenne Øie er «sjelden 

vare» på flere områder. – Kvinnelige professorer er 

dessverre underrepresentert i forhold til menn i 

Norge, men det jobbes for å øke antallet, sier Øie. 

Det har hun også tro på at en vil lykkes med. 

Økende aktivitet 

En like stor utfordring mener Øie det er at det er 

få forskerstillinger innen barne- og ungdomspsykiatrien. 

I Sykehuset Innlandet har det vært økende 

fokus på forskning de siste årene, og hun 

håper hennes professorstilling kan bidra til ytterligere 

økt forskningsaktivitet, ikke minst innenfor 

BUP-feltet. 

Merete Glenne Øie deltar i dag i hele 12 ulike 

forskningsprosjekter innen fagfeltet nevropsykia - 


tri. Ved BUP Lillehammer er det i dag tre stipen - 

diater. Ved at hun selv nå er ansatt som professor 

ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo, 

og samtidig kan være veileder for forskere i Sykehuset 

Innlandet, er det enklere for SI-ansatte som 

ønsker å ta doktorgrad å drive med forskningsarbeid. 

– Det bør være en stor fordel å ha nærhet 

til veileder, og på den måten få bistand til forskningsarbeidet 

i «eget hus», istedenfor å forholde 

seg til veiledere som har base i Oslo, tror hun. 

Konkret forskning 

Merete Glenne Øie legger stor vekt på at forskningsarbeidet 

er nyttig for pasientene, og at kli - 

nikerne kan dra konkret nytte av resultatene i sin 

pasientbehandling. – Jeg syns det er viktig at det 

som forskes på i Sykehuset Innlandet har klinisk 

relevans, og kan gi konkrete resultater for pasien - 

tene, sier hun. 

Hun mener BUP Lillehammer er et godt eksem - 

pel på hvordan pasientbehandlingen kan dra nytte 

av forskningen. Der har man nå opparbeidet stor 

spesialkompetanse innenfor flere felt som direkte 

følge av forskningsaktiviteten, noe som er en 

styr ke for avdelingen. – Dette dreier seg om 

kom petanse innenfor områder som mødre med 

rus problemer, nevropsykiatri som ADHD, Asberger 

og Tourettes syndrom blant annet. 

Mye å ta av 

Merete Glenne Øie mener det fortsatt er store og 

viktige felt å forske på innen barne- og ungdomspsykiatrien. 

Hun mener også at alt ligger til rette 

for både mer og ny forskning både i SI, og ikke 

minst i fagmiljøet på Lille hammer. – Lillehammer 

har et stort og bredt pasientgrunnlag, så her ligger 

alt til rette for økt forskning også i tiden framover, 

understreker Øie. 

Hun mener også det er viktig å samarbeide mer 

om de ulike forskningsprosjektene i Sykehuset 

Innlandet, at forskerne er kjent med hverandres 

arbeider, og at det knyttes internasjonale kontakter 

for å få best mulig utnytte av materiale. Og igjen 

det aller viktigste; å dele kunnskapen i form av 

internasjonale publikasjoner, ved undervisning og 

deltagelse i fagrelaterte møter slik at flest mulig 

drar nytte av den, sier professor Øie.

Fagsykepleierne ved dialyseavdelingene på Elverum (Marian Ottesen) og Lillehammer (Wenche Rinde) 

fikk hver sin Kunnskapsblomst i september. De har begge vært sentrale i utviklingen av kunnskapsbasert 

fagprosedyre for hemodialysekateter. Dette var for øvrig den første fagprosedyren som ble lagt inn i det 

nasjonale nettverket for fagprosedyrer, i april i fjor. 

Kunnskapsblomster til 

Elverum og Lillehammer 

– Det skjedde samme dag som jeg presenterte fagprosedyren 

på fag- og forskningsdagen i Helse Sør- 

Øst, fortalte Marion Ottesen under overrekkelsen 

i Elverum. Og tilfeldighetene ville at denne dagen 

også var Verdens nyredag. 

Marian Ottesen ledet den arbeidsgruppen i SI 

som utarbeidet prosedyre. Wenche Rinde var en 

viktig støttespiller. Derfor fikk de to hver sin 

kunnskapsblomst. 

Arbeidsgruppen 

Med seg i arbeidsgruppen hadde de: Åste Renolen 

og Kjellfrid Ø. Theisen, dialyseavdelingen Lille - 

hammer, Kirsten M. Nyborg, dialysesatelitten ved 

LMS Otta, Linda Bratli og Laila Banken, dialyseavdelingen 

Elverum, hygienesykepleier Wenche 

Hermansen, Elverum, nefrolog Håvard Aksnes, 

Lillehammer og Pim Benschol, Lillehammer, leder 

av NSFLNs accessgruppe. 

– Selv om du prøver å dempe din egen rolle har 

du vært svært viktig i dette arbeidet, sa divisjonsdirektør 

Øyvind Graadal da han overrakte diplom 

og blomst til Marian Ottesen. 

Skjønn og erfaring ikke nok 

– Dere har stått for en innsats vi virkelig setter pris 

på. I dag benyttes denne prosedyren ikke bare i 

Sykehuset Innlandet, men i store deler av Helse 

Sør-Øst, selv Haukeland i Bergen er i ferd med å 

ta den i bruk. Det er flott at våre dyktige medarbeidere 

utvikler kunnskapsbaserte fagprosedyrer 

som også universitetssykehus kan benytte seg av, 

sa han.. 

– Det er viktig å fremme kunnskapsbasert prak - 

sis. Mye av det vi driver med er bygget på skjønn 

og erfaring, og er ikke alltid underbygget av den 

dokumentasjon som kreves i dag. Erfaring er bra, 

men ikke ufeilbarlig. Derfor er det viktig å bygge 

på kunnskapsbasert praksis, sa han. 

Deler æren 

Marian Ottesen ønsket å dele blomster og ære med 

hele avdelingen og hele arbeidsgruppen. – Det har 

vært utviklende og spennende å drive med dette. 

Det er viktig å ta kunnskapen i bruk. 

Arbeider har også ført til et bedre samarbeid på 

tvers i SI. Det blir lettere når en kjenner hverandre. 

En positiv effekt har også vært at dialyseavdelingene 

på Lillehammer og Elverum i sommer utvekslet 

arbeidskraft. Det nasjonale nettverket 

fun gerer ellers slik at en bekjentgjør hvilke prose - 

dyrer det arbeidet med, slik at ikke flere jobber 

med de samme problemstillingene. 

På YouTube 

I tillegg til at prosedyren nå er tilgjengelig på 

internett, blant annet via SIs Kunnskapsegg er det 

også laget en kort instruksjonsfilm som viser til - 

kobling og frakobling av hemodialysekateter. Den 

kan du søke deg fram til på YouTube. 



Overrekkelse: Divisjonsdirektør 

Øyvind Graadal var raus med god - 

ordene da han overrakte diplom og 

blomst som tegn på at Marion 

Ottes en fikk månedens kunnskapsblomst 

for september – delt med 

avdelingen og arbeidsgruppa.

Fokus på pasientsikkerhet: 

Direktører på visitt 


Administrerende direktør går i høst visitt på 

sykehuset. Flere avdelinger får besøk av 

Morten Lang-Ree som nå er i gang med 

såkalte pasientsikkerhetsvisitter. 

En pasientsikkerhetsvisitt er et møte mellom sykehusledelse 

og ansatte om pasientsikkerhet. Dette er 

en anledning for ansatte i Sykehuset Innlandet, 

som jobber nær pasientene, til å ta opp tema innen 

pasientsikkerhet med toppledelsen. 

Hvem, hva og hvor? 

Fire ansatte fra enheten som får «visitt» deltar; lege, 

sykepleiere og annet pleie- og kontorpersonell. 

Disse møter administrerende direktør og fag direk - 

tør, samt en rådgiver fra stabsområde Helse, som 

koordinerer visittene. 

I en pasientsikkerhetsvisitt kan de ansatte ta opp 

hvordan pasientsikkerhet blir satt på dagsorden, 

hvor det kan svikte i avdelingen, og hva enheten 


trenger bistand til for å bedre rutiner og prose - 

dyrer. Målet er å avdekke forhold som de ansatte 

mener kan sette pasienter i fare. Pasientsikkerhetsvisittene 

avholdes i eller nær enheten, og skal vare 

inntil halvannen time. 

Smått og stort 

SI-Magasinet var med da administrerende direktør 

Morten Lang-Ree og fagdirektør Toril Kolaas 

gjen nomførte pasientsikkerhetsvisitt ved gastrokirurgen 

på Gjøvik. Der møtte en assistentlege, en 

hjelpepleier, en sykepleier og en postsekretær. De 

hadde alle flere konkrete og konstruktive innspill 

til ledelsen. 

Blant tema som ble drøftet var meldekulturen i 

avdelingen, hvilket forhold de ansatte har til å 

melde inn avvik, i form av brudd på rutiner, og feil 

som oppstår. De ansatte fortalte også om konkrete 

tiltak avdelingen har iverksatt for å bedre pasient - 

sikker heten, og om tiltak de mente kunne innføres 

for å bedre dette arbeidet ytterligere.

Dialog om pasientsikkerhet: Under pasientsikkerhetsvisitten 

på Gjøvik ble det tatt opp flere konkrete punkter som kan bidra til 

økt pasient sikkerhet. Fra venstre: Kvalitets rådgiver i SI, Bjørg 

Simonsen, spesialsykepleier Hildegunn Frøysa, hjelpepleier Ann- 

Karin Lyshaugen, fagdirektør Torill Kolaas, administrerende direktør 

Morten Lang-Ree, postsekretær Hege Moen Øversveen og 

assistent lege Kristin Frydenlund. 

Både små tiltak, som utbedring av møbler og utskiftning 

av utstyr som rullestoler, og større tiltak, 

som rutiner for medisinering og lignende, ble 

drøftet. Bruk av forkortelser i journal og dårlig 

håndskrift blant leger, var også elementer som ble 

nevnt som potensielle farer for avvik og feil. 

De ansatte stilte seg svært positive til møtet med 

ledelsen, og mente det var et flott tiltak for å gi ledelsen 

et godt bilde av hverdagen til de som jobber 

nærmest pasientene, og for å bevisstgjøre de ansatte 

på pasientsikkerhetsarbeidet. 

Praktisk gjennomføring 

Enhets-/avdelingsleder avtaler med de ansatte 

hvem som skal delta på slike møter, og gir ko - 

ordinator melding om deltakere senest en uke før 

visitten. Deltakerne trenger ikke forberede seg på 

annen måte enn å tenke gjennom punktene for 

samtalen. 

Under møtet vil samtalen ta utgangspunkt i hva 

som vurderes som risikoområder for pasient sik - 

kerhet på egen arbeidsplass, og om det finnes eksempler 

på hendelser, eller nesten-hendelser, som 

følge av feil medisinbruk, manglende kommunikasjon 

mellom enkeltpersoner eller grupper, forstyr - 

relser, inneffektivitet, fall, retningslinjer som ikke 

blir fulgt, eller lignende. Alle opplysninger som 

blir drøftet under pasientsikkerhetsvisitten er konfidensielle, 

og enkeltpersoners kommentarer blir 

ikke offentliggjort uten tillatelse. 

Møtet avsluttes med at man blir enige om inntil 

tre konkrete områder som skal følges opp spesielt, 

for å gjøre det tryggere for pasientene. 

Etter møtet 

De som deltar i pasientsikkerhetsvisittene får i 

etterkant tilsendt en oppsummering fra møtet for 

kommentarer, og de prioriterte problemstillingene 

skal gjennomgås med aktuelle ledere. Konklusjoner 

om tiltak med oppfølgingsfrister og ansvar 

skal fastsettes, og gjøres tilgjengelig som resultat - 

dokumentasjon i kvalitetssystemet. Problemstillinger 

og tiltak generelt følges opp i ledergruppen 

i SI. 

Administrerende direktør Morten Lang-Ree 

mener pasientsikkerhetsvisittene er svært konstruktive 

og nyttige. – Dette gir oss en mulighet til 

å få et bedre bilde av hverdagen til de som har den 

daglige pasientkontakten, og følge opp med konkrete 

tiltak som er i tråd med de praktiske behovene. 

Morten Lang-Ree har lagt opp til åtte pasient - 

sikkerhetsvisitter i løpet av høsten. 

Flere bårepasienter 

med Helseekspressen 

Fra 1. oktober ble bemanningen på Helseekspressen styrket med 

ett ambulansepersonell. Hensikten er å øke antall bårepasienter som 

transporteres til og fra Oslo, samt å styrke ambulanseberedskapen 

i eget område. 

Styrkingen betyr at pasienter som er stabile nok 

til å bli transportert i 2-båreambulanse alternativt 

kan bli transportert med Helseekspressen. 

Helseekspressen er en spesialbygget buss, med 

22 sitteplasser og adskilt båreavdeling. Båreav - 

delingen er innredet som en ambulanse, med to 

bårer, medisinsk utstyr og den kompetansen som 

ellers stilles ved ordinære ambulanser. Til budet 

gjelder bårepasienter som transporteres mellom 

OUS og sykehusene i Mjøsområdet. 

Flere kvinner tar doktorgrad 

For første gang har kvinner i Norge avlagt flere doktorgrader enn 

menn. Det viser nye tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, 

forskning og utdanning (NIFU). 

Tallene for første halvdel av 2012 viser at det ble 

gjennomført 747 doktorgradsdisputaser ved 

norske universiteter og høyskoler. Til sammen 

disputerte 377 kvinner og 370 menn, skriver 

Forskerforum. Forsker ved NIFU Terje Bruen 

Olsen sier til tidsskriftet at dette er resultatet av 

en utvikling over mange år. 

Så sent som på 80-tallet var kvinneandelen bare 

på 10 prosent, men den har steget jevnt siden da. 

På 2000-tallet har andelen kvinner ligget ganske 

stabilt på rundt 40 prosent. I 2011 var andelen 

avlagte doktorgrader blant kvinner på 46 pro - 

sent, før man i første halvår i år passerte 50 

prosent. 

Bruen Olsen understreker at fordelingen vari - 

er er noe fra semester til semester, men tror det er 

lite sannsynlig at kvinneandelen vil falle kraftig 

tilbake. 


I nyhetene siden sist 

Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har 

skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden ferien. Stoffmengden er så svær at disse nyhetsglimtene 

ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, 

slik de sto i avisene. For daglig oppfølging av nyheter henvises ellers til vår hjemmeside: www.sykehuset-innlandet.no, 

der nyhetsklipp fra mediene finnes under «Nyheter om SI». 


1.august – Glåmdalen 

Innsamlingsaksjonen til ny MR-maskin ved sykehuset 

i Kongsvinger har tatt helt av. Siden 10. juli 

har det kommet inn en halv million kroner. Da 

May Sønsterud sjekket kontoen til innsamlingsaksjonen 

tirsdag trodde hun ikke helt det hun fikk 

høre. Der sto det 800.000 kroner. Det trengs 10 

millioner, i tillegg til fem millioner for å pusse opp 

lokalene den skal stå i. Det er langt igjen, men full 

av pågangsmot mener May at dette skal en klare. 

4. august – OA 

Gjøvik får landets mest moderne anestesimaskiner. 

For et halvt år siden streiket det ene anestesiapparatet 

etter det andre. Nå ser avdelingsleder 

Eivind Opsahl atskillig lysere på fremtiden. Gjøvik 

sykehus har bestilt 12 flunkende nye anestesiapparater. 

De har kostet rundt sju millioner kroner. 

Opsahl forteller at flere av apparatene som nå 

skiftes har vært 16-17 år, forventet levetid er 10 år. 

9. august – Hamar Dagblad 

Hamar får tildelt 700.00 kroner av helse- og omsorgminister 

Strøm-Erichsen. Midlene skal gå til et 

tverrfaglig diabetesteam og tiltak for inaktiv og 

overvektig ungdom. 400.00 kroner vil gå til tverrfaglig 

diabetesteam. Hamar vil i dette prosjektet ha 

samarbeid med Sykehuset Innlandet. Kommuneoverlege 

Hege Raastad Basmo forteller at diabetespoliklinkken 

på Hamar sykehus også har fått 

tilskudd, og at kommunen vil slå seg sammen med 

tiltak til et felles prosjekt. 

28. august – Glåmdalen 

I dag er det 50 år siden Kongsvinger sykehus tok i 

mot sin første pasient. – Ja, jeg var med og tok imot 

den første pasienten ved kirurgisk avdeling, forteller 

Gerd Ruud, pensjonert lege som fortsatt bor 

i Kongsvinger. – Det var en eldre mann som hadde 

trange årer i beina og problemer med å gå, minnes 

hun. 


3. september – HA 

Håkon Jevnesveen og Monica Anderson var ikke 

klar over at datteren Ariana måtte bli født før 1. 

september for å være sikret barnehageplass. Hun 

hadde hørt det før, men glemt det helt til hun leste 

det på Facebook 31. august. – Mattelæreren min sa 

til meg at jeg måtte kjøre på de humpete vegene i 

Lismarka slik at jeg fødte før 1. september, ler den 

nybakte moren. Det ble ikke nødvendig Ariana bestemte 

seg for å komme 30. august, helt av seg selv. 

Jordmor Signy Stubberud forteller at det er svært 

mange som føder om sommeren, spesielt i juli og 

august. I juli i år ble det født 129 barn på sykehuset 

på Lillehammer. De har aldri før tatt imot så mange 

nyfødte på en måned. 

4. september – Østlendingen 

Ikke mindre enn 15 leger, turnusleger og legestudenter 

var samlet for å bivåne åpningen av den 

nye felles legevaktsentralen for Tynset, Tolga, 

Alvdal og Folldal i går. Legene var godt fornøyd 

med de nye lokalene, som ligger rett innenfor inngangsdøra 

til sykehuset på Tynset. –Det er en stor 

trygghet for legene å ha legevakt i tilknytning til 

sykehuset. Her er det alltid helsepersonell til stede 

hvis en trenger assistanse, sier prosjektleder og lege 

Knut Selmer. 

5. september – OA 

– Det er galskap at så mye penger og ressurser er 

lagt inn i et prosjekt som skal legges ned etter ti 

måneder. Noen i systemet bør skamme seg, sier 

Kjell Borgerud (A) etter at utvalg for velferd og 

opplæring i Vestre Toten i går vedtok å nedlegge 

dialysetilbudet på Rauforsstun sykehjem fra nyttår. 

Det var ingen annen utveg. Verken Vestre Toten, 

Sykehuset Innlandet eller Helsedirektoratet vil ta 

regningen på 600.000 kroner årlig. 3–5 pasienter 

benytter tilbudet, nå må de igjen reise til Lille - 

hammer tre ganger i uken for dialyse.


Det foreligger et forslag om å flytte Enheten for 

gravide og familie på Hov til Reinsvoll. De ansatte 

fikk beskjeden torsdag. – Det kom veldig brått på 

oss. Det var ingen som hadde noe formening om 

at dette skulle skje, forteller tillitsvalgt Marianne 

Bratlie i Fagforbundet. Omtrent 70 personer job - 

ber ved Enheten for gravide og familie i Hov. Antall 

årsverk ligger på rundt 55. – Det er jo ganske 

mange bygninger her, så ledelsen begrunner det 

blant annet med at man må kutte kostnader og 

bygningsmasse, sier Bratlie. – Folk var i sjokk og 

selvfølgelig vil ingen miste jobben sin. 

11. september – Østlendingen 

Etter den oversikten økonomisjef Trond Høsøien 

ved Tynset sjukehus har, innbrakte auksjonen på 

eiendommen Svingstad i Rendalen 126.000 kroner. 

I denne summen er ikke salget av bil og traktor 

med. Høsøien sier at midlene som kommer inn til 

sjukehuset på denne måten blir benyttet til anskaffelse 

av teknisk utstyr. 


Kamilla Sundmoen legger sjelen si i det meste hun 

gjør. Enten det er som sjukepleier, eller nøkkelspiller 

i Storhamar. – Jeg er både sjukepleier og 

håndballspiller, svarer Kamilla bestemt når HAsporten 

lurer på hva hennes største lidenskap er. 

– Kunne du kapret en landslagsplass dersom du 

hadde sjansen til å være håndballspiller på heltid? 

– Vanskelig å svare på, men for meg er det mentalt 

godt å ha andre ting å tenke på. Jeg brenner intenst 

for håndball og er veldig til stede på trening og 

kamp, forklarer Sundmoen. Det samme enga sje - 

mentet har hun også som sykepleier på Hamar 

sjukehus. - Jeg jobber 50 prosent på Kirurgen, med 

både kvelds- og helgevakter. Det er kanskje ikke 

fysisk optimalt for meg, men siden jeg trives så 

godt, er det ikke vrient å kombinere 

20. september – Fjell-Ljom 

Administrerende direktør Nils Kvernmo ved St. 

Olavs Hospital kan ikke garantere at det ikke blir 

endringer i virksomheten ved sykehuset på Røros. 

Han har nå sammen med sin kollega i Sykehuset 

Innlandet godkjent et mandat til et rådgivende 

organ som skal samordne spesialisthelsetjenesten i 

Fjellregionen. Mandatet som nå er godkjent går ut 

på å samordne spesialisthelsetjenesten på Tynset og 

på Røros i samarbeid med primærhelsetjenestene. 

Det blir understreket at tilbudet av spesialisthelsetjenesten 

ikke skal dubleres. Det kan for eksempel 

bety at tjenester som alt finnes på Røros ikke kan 

opprettes på Tynset, og omvendt. 


Sykehuset Innlandet sikrer driften av det desentraliserte 

dialysetilbudet på Raufosstun i hvert fall ut 

2013. 


Penger, fakturaer, og fordeling av utgifter mellom 

kommuner og helseforetak er en del av samhandlingsreformen. 

I går møttes brukerorganisasjonene 

i Hedmark og Oppland til sitt årlige kontaktmøte 

med pasient- og brukerombudet, og mange ytret 

bekymring for at økonomien teller mer enn pasien - 

tenes beste. – Jeg har snakket med mange sykepleiere 

og hjelpepleiere i kommunene som føler seg 

presset av økonomiske grunner. Får alvorlige syke 

og døende den omsorgen de skal ha, spør May 

Næss i Kreftforeningen. Hun er redd terskelen for 

å legge inn eldre og syke på et sykehus blir høyere, 

nå som bostedskommunen må betale en femtedel 

av sykehusregninga, eller maks 35.000 kroner per 

innleggelse. I tillegg må altså kommunen betale 

4.000 kroner for hvert døgn pasienten blir værende 

på sykehuset, etter at vedkommende er erklært utskrivingsklar. 

29. september – Glåmdalen 

Kutt av åtte senger og flere operasjoner av galler 

og brokk redder budsjettet til sykehuset i Kongsvinger 

neste år. –Vi inngikk avtale med Akershus 

universitetssykehus i august om å bistå dem i å få 

ned køen på ventelistene de har på denne typen 

operasjoner. Dette sammen med andre tiltak gjør 

at vi kommer i mål med neste års budsjett, sier 

divisjonsdirektør Dagny Sjaatil. 

5. oktober – HA 

Fra 1. november vil pasienter med behov for 

rekon struksjon av brystet få tilbud om å bli operert 

ved kirurgisk avdeling i Hamar. Til nå har pasienter 

fra Innlandet som har ønsket brystrekonstruksjon 

etter å ha fjernet en kreftsvulst i brystet blitt henvist 

til Oslo. Der er operasjonskøen lang. 


Stenges i desember: Dette er en av de to operasjonsstuene på Gjøvik som skal stenges for oppgradering. 

Arbeidene starter i desember. Håper er at de første protesepasientene kan tas imot 11. mars neste år. 

Venter: Avdelingsoverlege Inger Opheim (t.h.) og ass. avdelingsleder operasjon Merete Nymoen ser fram til 

at ombyggingen tar til – og ikke minst til at den blir ferdig. 

Ny luft på Gjøvik 

Siden tidlig i vår har all protesekirurgi på Gjøvik vært innstilt på grunn 

av for dårlig ventilasjonsanlegg. Nå er endelig en løsning i sikte. Går alt 

etter planen vil man kunne starte opp igjen aktiviteten innen 1. april. 

Tekst: Line Fuglehaug 

Foto: Trond Tendø Jacobsen 

I august ble det klart at SI er innstilt på å bidra med 

inntil 21 millioner kroner til å utbedre ventilasjonsanlegget 

i operasjonsstuene på Gjøvik, slik at de 

tilfredsstiller kravene til protesekirurgi. Det er ti 

operasjonsstuer på Gjøvik, det er to av disse som 

skal oppgraderes. 

Slet med infeksjoner 

Divisjonen har slitt med høye infeksjonstall etter 

proteseoperasjoner, forteller divisjonsdirektør 

Gjø vik, Rolf Kulstad. En egen arbeidsgruppe ble 

nedsatt for å kartlegge årsaker og innføre tiltak for 

å redusere infeksjonstilfellene. 


Alle grupper innenfor ulike fagfelt, fra leger til 

renholdere, ble mobilisert for å hindre infeksjoner, 

forteller Kulstad. De ulike tiltakene var viktig å få 

etablert, men ga ikke tilstrekkelig effekt, og mistanken 

rettet mot ventilasjonsanlegget ble ytterligere 

styrket. Våren 2010 ble ventilasjonsanlegget 

bygget om, ved at det ble satt inn nye aggregater i 

to av operasjonsstuene, men eksisterende tilluft- og 

avtrekkssystem ble beholdt. Dette ga imidlertid 

ikke ønsket effekt. 

Høye krav til ren luft 

Det er langt strengere krav til rensing av luft ved 

protesekirurgi enn ved mange andre kirurgiske 

inngrep. Dette fordi implantater har en tendens til 

å tiltrekke seg bakterier, forteller avdelingsoverlege 

Inger Opheim. 

Flere eksterne aktører har vært involvert i 

prosessen med å kartlegge luftkvaliteten i opera - 

sjonsstuene, og konklusjonene er klare. Ventila - 

sjons anlegget fra 1984 tilfredsstiller datiden krav til 

protesekirurgi, men ikke dagens krav. På bakgrunn 

av dette ble det anbefalt ombygging av anlegget.

Dette ble også støttet av leder ved avdeling for 

smittevern ved Oslo Universitetssykehus Egil 

Lingaas, som var på befaring på Gjøvik 14. august. 

Fortvilende å vente 

Avdelingsoverlege Inger Opheim sier det har vært 

frustrerende å måtte stenge ned operasjonstilbudet 

for protesepasientene. – Samtidig er vi glad for at 

det nå ser ut til at man har funnet løsningen på 

problemet, samt midler til å gjøre nødvendige utbedringer, 

sier hun, og legger heller ikke skjul på 

at hun kunne ønsket seg litt fortgang i arbeidet. 

– Det er fortvilende å gå og vente på dette, både 

for pasienter og ansatte, sier hun. – Vi gir et viktig 

tilbud, har stor aktivitet og tilgjengelige ressurser 

med spesialkompetanse, så vi ser virkelig fram til å 

komme i gang igjen. Hun understreker også at kirurgene 

i perioden protesekirurgien er stengt, utfører 

annen kirurgi, og dermed er i full aktivitet. 

– I tillegg bruker vi tida fram til april godt, med 

å etablere en egen proteseenhet ved sykehuset, et 

såkalt «fast track»-tilbud, forteller Opheim. Det er 

en ordning der protesepasientene får en egen 

«avdeling» med tverrfaglig tilbud som gir raskere 

mobilisering og kortere liggetid. 

Køene vokser 

Selv om både sykehusene i Elverum-Hamar og 

Lillehammer utfører protesekirurgi, medfører den 

innstilte virksomheten på Gjøvik lengre ventetid 

for pasientene. 

– Det blir mer ventetid for planlagte inngrep når 

kapasiteten for protesekirurgi på Gjøvik faller ut, 

sier divisjonsdirektør Gjøvik, Rolf Kulstad, vi 

viderehenviser alle aktuelle pasienter til andre avdelinger 

i SI og opplyser om fritt sykehusvalg. 

Ganske mange sier at de vil vente til Gjøvik 

kommer opp og står igjen. 

Han har stor forståelse for at situasjonen oppfattes 

som fortvilende for både ansatte og pasienter, 

og er derfor svært glad for at man nå er i gang med 

de nødvendige utbedringstiltakene, slik at opera - 

sjonene kan starte opp igjen så raskt det lar seg 

gjøre. 


Ny lab på Kongsvinger: 

Etterlengtet «makeover» 

Etter uker og måneder med hamring, banking og saging har deler av laboratoriet på Kongsvinger fått en 

etterlengtet og sårt tiltrengt «face-lift». Avdelingen bærer fortsatt preg av å være en byggeplass, men driften 

går likevel helt som normalt. 


Byggearbeidene på laboratoriet medfører naturlig 

nok både plagsom støy, trange kår og krevende 

arbeidsforhold, men det er forhold de ansatte er 

godt vant med fra lenge før byggearbeidene startet 

i november 2011. 

Gammelt og slitt 

Laboratoriet på Kongsvinger ble utvidet og renovert 

i 1975, og har ikke vært tilgodesett med bygningsmessige 

oppdateringer siden den gang. 

Tek no logien har imidlertid utviklet seg voldsomt i 

løpet av de samme 37 årene, og stadig stilt nye krav 

til både areal, støy, støv og ventilasjon. Etter hvert 

sa også bygningsmassen tydelig fra om at den begynte 

å bli sliten, ved at maling flasset, elektriske 

kontakter mistet veggfeste, gulvbelegg løsnet, og 

møbler gikk i oppløsning. 

Dette har gjort at arbeidsforholdene på avdelingen 

har forverret seg kraftig de siste årene, ved at 

de ansatte har snublet i gulvbelegg, hatt store 

problemer med høyt støynivå fra både maskiner 

og provisoriske kjøleanlegg, og jobbet på begrenset 

plass, i lite trivelige lokaler. 

Fysiske plager 

Allerede i 1986 kom den første rapporten om 

sjenerende støy fra det tekniske utstyret ved labo - 

ratoriet. Den siste målingen som ble utført i 2009 

viste et støynivå på 67 desibel, noe som er dobbelt 

så høyt som arbeidsmiljølovens forskrift tillater. 

Lappeteppe: Sjefsbioingeniør for Medisinsk biokjemi, Laila Flaen Fjellheim, ser fram 

til å slippe å lappe slitt gulvbelegg med gaffatape. 


Samtidig avdekket en kartlegging av de fysiske 

arbeidsforholdene at de ansatte var plaget av 

hodepine og konsentrasjonsvansker. Til tross for 

dette understreker sjefsbioingeniør for Medisinsk 

biokjemi, Laila Flaen Fjellheim, at de har, og har 

hatt, svært lavt sykefravær og et usedvanlig godt 

kollegialt arbeidsmiljø i avdelingen. Det har imidlertid 

vært helt tydelig at de ansatte har vært oppgitte 

og frustrerte over arbeidsforholdene, noe som 

tydelig gjenspeiles i medarbeidersamtaler og Ta 

pulsen-undersøkelser opp gjennom årene. 

Lang vei mot ny lab 

Da det høsten 2009 skulle skiftes ut teknisk utstyr 

på laboratoriet, ble det jobbet for å få ekstra støtte 

til egne maskinrom. Det ble satt ned et prosjekt 

med representanter for flere fagområder, verneombud 

og ansatte, som gjennomgikk behovene. 

Behovene viste seg imidlertid å være så omfattende 

at prosjektet ble utvidet til et skisseprosjekt, med 

full oversikt over hva en total renovering av hele 

laboratoriet, inkludert blodbank, ville koste. 

Oppussingen som nå pågår har en total kost - 

nadsramme på om lag 11 millioner kroner. Ved utgangen 

av november er første trinn unnagjort, men 

fortsatt gjenstår arbeider for ca. 7,5 millioner 

kroner. Disse midlene må avdelingen søke om 

neste år. 

– Vi har selvfølgelig ingen garanti for at pengene 

til andre byggetrinn innvilges, men vi velger å være 

Trange kår: Fagbionigeniør Åse Lilleåsen og renholder Kirsti Haugen på poliklinikken, 

illustrerer ved hjelp av to snekkere fra Glåma Bygg de trange forholdene ved de 

midlertidige blodprøve-plassene, der kun en halv lettvegg skiller pasientene.

optimistiske. Det vil være fryktelig trist om det nye 

laboratoriet blir stående halvferdig, sier Fjellheim. 

De venter en avklaring på dette før mars 2013, og 

håper å komme i gang med det videre arbeidet 

allerede i mars/april. 

Kamp om pengene 

Fjellheim sier det er krevende å stadig kjempe om 

midler til å få ferdigstilt oppussingsprosjektet, og 

sier det hele blir som en «egotripp» der man kun 

kan tenke på seg og sitt, og ikke alle de andre avdelingene 

som også har behov for ekstra midler. 

Hun roser også prosjektleder Knut Thore Kristiansen 

for hans innsats i prosjektet, samt alle samarbeidspartnere, 

som alle prøver etter beste evne å 

gjøre renoveringen billigst mulig, men samtidig 

kvalitetsmessig bra. 

– Det er også svært tilfredsstillende å se hva 

Byggeplass: Mye gjenstår før nytt laboratorie står klart, men i 

slutten av november skal første byggetrinn være ferdig. 

framdriften og fornyelsen gjør med de ansatte og 

deres motivasjon. Det får en til å reise seg igjen, og 

gå på med nytt mot, uansett utfordring. Labo ra - 

toriet er også en viktig del av sykehuset, som alle 

avdelingene nyter godt av, og har bruk for, sier 

hun, og tilføyer at hun stadig får oppmuntrende 

kommentarer fra kollegaer fra andre avdelinger på 

sykehuset om at denne oppussingen har avdelingen 

fortjent. Det gjør at samvittigheten i pengekampen 

ikke blir så svart likevel, avslutter hun. 

Klar tale fra de ansatte 

At det ikke var en dag for tidlig å få fornyet lokal - 

ene ved laboratoriet er de ansatte alle enige om. De 

er også helt klare på at det ikke er et alternativ å utsette 

ferdigstillingen av arbeidet. 

– Oppussingen gjør at poliklinikken nå er i provisoriske 

lokaler, som består av et lite kontor, der 

to prøvetakingsplasser deler noen få kvadratmeter. 

Vi har ikke venterom, og forholdene er uholdbare 

for pasientene på lang sikt, sier bioingeniør Mari - 

anne Larsen. Hun forteller at pasientene nå ikke 

får ivaretatt sitt personvern godt nok, blant annet 

ved at det ikke er lydskjerming på prøvetakingsrommet, 

mellom pasientene. 

Også verneombud Anna Mohn forventer at ombyggingen 

blir ferdigstilt, og sier at det vil være avgjørende 

for at avdelingen skal kunne driftes på en 

mest mulig rasjonell måte, både av hensyn til 

pasien ter og effektivitet. Som verneombud kan hun 

ikke få fullrost personale og sjefsbioingeniør for 

medisinsk biokjemi for den «stå-på-viljen» og 

tålmodigheten som er vist, både før og under 

byggeprosessen. 


Tommel opp: Bioingeniør 

Marianne Lindahl,sjefsbioingeniør 

blodbank Gro Kari Marthinsen, bioingeniør 

Aina Haukenæs, overbioingeniør 

Gro Blåka, fagbioingeniør 

Åse Lilleåsen, overbioingeniør Inga 

Arnøy, bioingeniør Kirsti Moli Verpe, 

overbioingeniør Laila Engen, bioingeniør 

Marianne Larsen og helsesekretær 

Sølvi Stensmark kan 

endelig ta i bruk nytt vaktrom.

Feilaktig framstilling av tilbudet: 

Kongsvinger «dobbelt» så stort 

Sykehuset på Kongsvinger lever i aller beste velgående, og har ikke fått «halvert» tilbudet sitt, slik det kunne gis 

inntrykk av i Sykehuset Innlandets informasjonsavis til innbyggerne i Hedmark og Oppland tidligere i høst. 

Stor aktivitet: Sykehuset på 

Kongsvinger har også et unikt 

tilbud med eget terapibasseng. 

Ikke nevnt, men ikke glemt: 

På avdeling for ortopedi og revma - 

tologi var det full fart da SI-Maga - 

sinet var på besøk. Fra venstre: Anita 

Knutsen, Odd Høystad, Elin Sætre, 

Line Ringvold, Lise Steffenstorpet og 

Sissel Laaverud. 


I presentasjonen av de ulike divisjonene i Sykehuset 

Innlandet var flere av tilbudene på Kongsvinger 

ved en beklagelig feil falt ut fra oversikten, 

noe som skapte reaksjoner både blant ansatte og 

innbyggere. 

DETTE er SI Kongsvinger 

Av avdelingene som var utelatt i oversikten var avdeling 

for ortopedi og revmatologi. Avdelingen har 

lokalsykehusfunksjon for ortopedi (unntatt ryggkirurgi) 

og spesialfunksjon i revmakiriurgi med tre 

revmakirurger. Avdelingen har spesialkompetanse 

på skulderkirurgi, både arthroskopisk kirurgi og 

protesekirurgi. Avdelingen har 26 senger, orto - 

pedisk poliklinikk, og tverrfaglig samarbeid med 

sykehusets fysioterapeuter og ergoterapeuter. 

Revmatologisk avdeling er samorganisert med 

ortopedisk avdeling og er en spesialenhet for 

revmatiske lidelser, med poliklinikk. Det er et nært 

samarbeid mellom avdeling for ortopedi og revma - 

tologi og medisinske støttefunksjoner, hvor vi 

finner fysioterapi m/terapibasseng og ergoterapi, 

samt sosionomtjenesten som er sykehusets koordi - 

ner ende enhet for rehabilitering 


Sykehuset på Kongsvinger har naturligvis også 

egen avdeling for bildediagnostikk. Avdelingen 

tilbyr i første rekke basisradiologi, som røntgen-, 

CT- og ultralydundersøkelser. 

I tillegg kommer sykehusets avdelinger som ble 

presentert i informasjonsavisen, innen akuttmedi - 

sin, kirurgi/gyn/føde/barsel og medisinsk avdeling. 

Stort engasjement 

At sykehuset på Kongsvinger engasjerer er det 

liten tvil om, både ut fra tilbakemeldingen etter den 

misvisende presentasjonen, og ikke minst innsatsen 

i lokalmiljøet som pågår for fullt for blant annet å 

finansiere kjøp av MR-maskin til sykehuset. 

Aksjonen «Slå ring rundt Kongsvinger sjukehus» 

ble stiftet 10. mai i år, og har allerede samlet 

inn godt over to millioner kroner. 

– Disse pengene kommer i stor grad fra foren - 

inger og privatpersoner, og vi har store forhåpninger 

etter hvert som næringslivet kommer mer 

på banen, sier May Sønsterud, som leder aksjonen. 

En MR-maskin koster i overkant av 10 millioner 

kroner.

Sykehusapoteket på Lillehammer framstår i helt ny drakt, etter en omfattende ombygging. En helt 

ny og separat publikumsavdeling har flyttet fra kjeller til førsteetasje, mens sykehusavdelingen er utvidet 

og oppgradert med en helt ny og moderne tilvirkningsavdeling. 

Ny og moderne tilvirkningsavdeling 

I slutten av september var det offisiell og høytidlig 

åpning av den nye tilvirkningsavdelingen, med en 

rekke innbydde gjester, kake, stetteglass og snorklipping. 

Helt ny epoke 

Den gamle tilvirkningsavdelingen ved Sykehusapoteket 

har vært uendret siden apoteket ble åpnet 

første gang i 1994. Siden den gang har det vært en 

enorm utvikling innen farmasien, både i forhold i 

selve produksjonen, og ikke minst kravene som 

stilles til tilvirkning. 

Tilvirkning i apotek følger samme regelverk som 

legemiddelindustrien, for å være sikret legemidler 

av svært høy kvalitet. Samtidig gjør tilvirkningsavdelingens 

nærhet til sykehuset at «skredder - 

sydde» legemidler kan tilvirkes med kun timers 

leveringstid. 

De preparatene som er viktigst å få tilvirket i 

apotek er preparater som det innebærer helserisiko 

å tilberede, preparater med økt risiko for forurensning, 

og der forurensning er spesielt farlig og ved 

ønske om holdbarhet ut over 24 timer. 

Leder for Sykehusapoteket på Lillehammer, 

Har ald Stener, sier oppgraderingen de nå har gjort 

var avgjørende for den videre driften. – De gamle 

lokalene og utstyret der tilfredsstilte ikke lenger de 

nye kravene verken til produksjon eller arbeidsmiljø 

for de ansatte. I fjor måtte vi derfor stenge 

tilvirkningsavdelingen, og behovet for fortgang i 

arbeidet med ny avdeling ble prekært, sier han. 

Effektiv prosess 

Ifølge Stener skal mange ha ros for at en ny og moderne 

tilvirkningsavdeling nå er tatt i bruk. Både 

planleggingen og gjennomføringen av selve byggearbeidene 

har gått bemerkelsesverdig raskt, og i 

løpet av bare ett år er man i mål med den omfattende 

prosessen. Det har vært en krevende periode, 

der de ansatte har vist stor fleksibilitet og 

kreativitet, forteller han. 

– Både det, og ikke minst samarbeidet med Sykehusapoteket 

på Gjøvik, har bidratt til at avdelingen 

har utført sine oppgaver og leveranser i hele 

perioden. Gjøvik har bistått i tilvirkningen til 

Lillehammer, og ansatte på Lillehammer har byttet 

på å avlaste Gjøvik i arbeidet, sier han. 

– I tillegg har alle avdelingene på sykehuset vist 

stor tålmodighet og forståelse for de forsinkelsene 

som i enkelte tilfeller har oppstått i byggeperioden, 

sier Stener. 

Leverer stadig mer 

Tilvirkningsavdelingen er blitt en stadig viktigere 

del av sykehusdriften. Sykehusapoteket leverer 

årlig 7000 enheter med cellegiftkurer, intravenøs 

mat og smerteblandinger til pasienter ved de ulike 

avdelingene på sykehuset. I tillegg gjør Samhandlingsreformen 

sitt til at det i framtiden også vil bli 

en økning i leveranser til pasienter som blir utskrevet 

tidligere fra sykehus for videre behandling 

i kommunene. 

– I tillegg er det ingen tvil om at en slik ny og 

topp moderne tilvirkningsavdeling er en viktig 

motivasjonsfaktor for de ansatte, og samtidig gjør 

det mer attraktivt i forhold til rekruttering, sier 

Stener. 

I Sykehuset Innlandet har sykehusapotekene 

egne tilvirkningsavdelinger både på Kongsvinger, 

Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Avdelingen på 

Hamar er oppgradert tidligere, mens Gjøvik nå 

står for tur etter at Lillehammer har tatt steget inn 

i en ny tid. 


Snorklipperne: Divisjonsdirektør 

SI Lillehammer og fagdirektør Torill 

Kolaas fikk æren av å klippe snoren 

under den offisielle åpningen av den 

nye tilvirkningsavdelingen ved Sykehusapoteket 

på Lillehammer. 

Av: Line Fuglehaug

Helt fram: Nå kan luftambulansen 

endelig fly pasientene helt fram til 

sykehuset, også på Gjøvik. 

Inn for landing på Gjøvik 

Sykehuset på Gjøvik har i mange år savnet en helikopterlandingsplass, men nå er den endelig på plass. 

I slutten av august landet det første ambulansehelikopteret, på den nye landingsplassen. 


Plassen ligger få meter fra akuttmottaket, på deler 

av parkeringsplassen bak ambulansegarasjen. Inntil 

videre er det gitt dispensasjon for å bruke arealet 

som landingsplass, kun for ambulansehelikopter. 

Fotballbanen får fred 

Tidligere har luftambulansen brukt en lokal fotballbane 

som landingsplass. Dette har vært en 

ugunstig løsning både for pasienter, helsepersonell 

og Gjøviks innbyggere. Et eksempel er da det på - 

gikk arbeid for å legge kunstgress på fotballbanen. 

Helikopterlandingen førte da til at isoporplatene, 

som var lagt nøye ned over hele arealet, ble spredd 

utover store deler av sentrum. 

Flere ganger har også fotballkamper måtte avbrytes 

på grunn av helikopterlandinger, og det at 

det ofte er mye folk på og ved landingsplassen, har 

vært utfordrende for pilotene, forteller ansatte. 

Etterlengtet landingsplass 

Den nye landingsplassen som nå er tatt i bruk ved 

sykehuset, er et resultat av sterkt engasjement fra 


flere. Her har mange bidratt med både idé og gjennomføring. 

Divisjonsdirektør for SI Gjøvik, Rolf 

Kulstad, forteller at landingsplassen har en kost - 

nadsramme på om lag 1,5 millioner kroner. Den er 

finansiert dels ved overskuddsmidler fra 2010, 

200.000 i støtte fra Norsk Luftambulanse, samt 

dugnadsinnsats fra ansatte til malearbeider og 

lignende. 

Gunstig for pasientene 

Luftambulansen har ifølge Kulstad om lag 90 landinger 

på Gjøvik årlig. Den nye landingsplassen gjør 

at pasientene vil slippe mellomtransport med 

annen ambulanse fra helikopter til sykehus, men i 

stedet bli trillet rett inn i akuttmottaket. 

– I tillegg til at dette er mindre belastende for 

pasientene, vil det også spare tid i forhold til å 

komme raskt i gang med undersøkelser og behandling 

i sykehus, sier Kulstad.

Svært fortjent vinner av 

Peter Skredderprisen 

Marthe Løkken fra Lillehammer er tildelt 

Sykehuset Innlandets Peter Skredderpris 

for 2012. Hun fikk den for sitt store arbeid, 

lokalt og nasjonalt, for å øke kunnskapen 

om hvordan det er å leve med psykiske 

lidelser. Tildelingskomiteen hadde åtte 

gode forslag å velge mellom. 

Prisen er på 10.000 kroner, foruten ære og diplom. 

Den ble overrakt av divisjonsdirektør Gunn Gotland 

Bakke under den årlige markeringen av 

Verdensdagen for psykisk helse på Reinsvoll 10. 

oktober. Juryen hadde en lang og fyldig begrunnelse 

for at nettopp Marthe Løkken var plukket ut 

blant de åtte kandidatene. 

Stort engasjement 

Marthe Løkken var en av to initiativtakere til opprettelse 

av Bipolarforeningen Norge i 2010, og har 

siden jobbet aktivt for at den skal være levedyktig. 

Hun har og har hatt en lang rekke tillitsverv. Hun 

er styremedlem i Mental Helse i Oppland, og satt 

fram til mai i år i landsstyret i ROS, Rådgivning 

om spiseforstyrrelser. Hun er styremedlem i 

Bruker kontoret ved Sykehuset Innlandet på Lille - 

hammer, og har her bidratt til å motivere for 

behandling, egenmestring, likemannsarbeid, utvik - 

ling av kurstilbud og undervisning. Hun har vært 

leder av brukerrådet ved DPS/BUP Lillehammer 

og medlem av brukerråd/kvalitetsråd ved BUP 

Gjøvik og referansegruppe for bipolare lidelser i 

Sykehuset Innlandet, og vært kursutvikler med 

Lærings- og mestringssentret i Sykehuset Innlandet. 

Begrunnelsen 

Forslagsstillerne oppsummerte sin begrunnelse for 

at Marthe Løkken burde få prisen slik: «Hun har 

gjennom det siste året bidratt sterkt til å øke kunnskapen 

omkring hvordan det er å leve med psykisk 

lidelse lokalt og nasjonalt. Dette gjennom sitt engasjement 

i mange ulike verv, videre gjennom sin 

store innsats knyttet til opprettelsen og videreføring 

av Bipolarforeningen Norge. 

Overrekkelse: Divisjonsdirektør Gunn Gotland Bakke overrakte 

Peter Skredderprisen til Marthe Løkken under markeringen av 

Verdensdagen for psykisk helse på Reinsvoll 10. oktober. 

Marthe Løkken er en kreativ person, hun er 

arbeidsvillig og utholdende. Hun har lagt ned mye 

tid og krefter i sitt arbeide. Vi mener hun er en 

verdig kandidat til å motta Peter Skredder prisen 

og vi anbefaler henne på det varmeste». 

Reddet av Reinsvoll 

300 skoleelever fra en rekke videregående skoler 

var til stede under utdelingen. De fikk orientering 

om Reinsvoll og de tilbud som gis der, med hovedvekt 

på rus og psykiske lidelser og spiseforstyr - 

relser og selvskading. Elevenes besøk ble avrundet 

med en befaring rundt på området. 

– Jeg hørte en av elevene lure på om han ikke 

snart fikk se «gærningene», sa Marthe Løkken, og 

benyttet anledningen til å fortelle om den fabel - 

aktige hjelpen hun hadde fått på Reinsvoll. Jeg 

hadde ikke stått her i dag hvis jeg ikke hadde fått 

ekstrem god hjelp her, sa hun. 

Peter Skredder 

Peter Skredderprisen har fått sitt navn etter en 

mann fra Veldre som var pasient på Sanderud sykehus 

i 65 år, fra 1914 til 1979, og som fikk tilnavnet 

for sin daglige gange fra med klær fra skredderverkstedet. 

Han har også gitt nevn til vegen inn til 

Sanderud sykehus. Prisen ble opprettet i 2008 i tilknytning 

til 100-års jubileet ved sykehuset. Dette 

var femte gang prisen ble delt ut. 


Tidligere prisvinnere 

Marthe Løkken er den femte prisvinneren. 

De som tidligere har fått 

Peter Skredderprisen er: 

2008 – Kårhild Husom Løken for 

hennes utrettelige og dyktige arbeid 

for brukermedvirkning. 

2009 – Jan Kåre Hummelvoll for 

hans avgjørende innflytelse på utviklingen 

innen psykisk helse og 

uhelse og psykiatrisk sykepleie. 

2010 – Gro Beston som uredd og 

engasjert talsperson for brukerne, og 

et stort arbeid innen Mental Helse, 

lokalt og sentralt. I dag er hun med - 

lem av juryen for Peter Skredder - 

prisen. 

2011 – Birger Lillesveen, lederen av 

alderspsykiatrisk forskningssenter. 

Han har på særlig vis bidratt til mer 

åpenhet, større forståelse og langt 

bedre kunnskap og innsikt i hva det 

innbærer å ha aldersrelaterte 

psykiske lidelser, het det blant annet 

i begrunnelsen. 

Kriteriene 

Peder Skredderprisen skal tildeles 

«en person eller gruppe/organisasjon/institusjon 

i Innlandet som på 

særlig vis har bidratt til økt innsikt, 

forståelse og åpenhet i forhold til 

psykiske lidelser». 

Av Trond Tendø Jacobsen

Utviklende og interessant: 

Verneombudene er blitt mer synlige 

Det har skjedd atskillig med verneombudsrollen de seneste årene. – Vi tas mer på alvor. Oppgavene er blitt mer 

interessante og spennende, det er utviklende, og kan være direkte morsomt, sier hovedverneombud Elin M. Seierstad. 

– Verneombudene er blitt mer synlige, status er hevet, men kan og bør bli enda høyere supplerer foretakshovedverneombud 

Leif Ole Bach. 

Økt status: Verneombudene har 

fått høyere status i SI de seneste 

årene. Det skyldes at de er blitt mer 

synlig, har fått økt rutine og kompetanse, 

og er mer aktive i forhold til 

sine ledere, sier Elin M Seierstad og 

Leif Ole Bach. 


SI-Magasinet møtte de to under en pause i den 

store arbeidsmiljøkonferansen på Øyer midt i sep - 

tember. – Det er viktig at vi følger med, er oppdatert, 

sier Bach. Både vernetjenesten og HMSenheten 

i SI var godt representert. 

Over 200 verneombud 

Det er godt over 200 verneområder i SI, alle med 

hvert sitt ombud. I løpet av høsten og førjulsvinteren 

er det valg på verneombud for de neste to 

årene. Det foretas valg for hvert enkelt verneområde. 

Der det ikke er villige kandidater plikter 

lederne å peke ut verneombud. –Vi håper at det vil 

skje i minst mulig grad, det er sterkt ønskelig at 

oppgaven som verneombud utføres på frivillig 

basis, på grunnlag av valg, sier de. 

– Vi har et godt verneombudskorps i SI, men 

rammene og forutsetningene er ulike. Det er viktig 

at forholdene legges til rette slik at de kan gjøre en 

så god jobb som mulig. Det å sikre og bedre 

arbeidsmiljøet er viktig, ikke bare for den enkelte 

arbeidstaker og avdeling, men for hele organisasjonen. 


Kan bli enda bedre 

Selv om det er gjort atskillig for at verneom bud - 

enes arbeidsmuligheter skal være gode er det fort - 

satt en del å forbedre. I en så svær organisasjon som 

Sykehuset Innlandet, med et stort spekter av avdelinger 

og enheter, sier det seg selv at det er ulike 

arbeidsmiljømessige utfordringer. 

Det er ønskelig, sier Leif Ole Bach, at verneom - 

budene skaffer seg kompetanse ut over et 40-timers 

grunnkurs. Verneombud med god kom pe tanse kan 

være nyttige rådgivere og støtte for sine ledere, sier 

han. På den måten bidrar til å ta vare på de ansattes 

interesser i arbeidsmiljø spørsmål. 

– Vi bør prøve å selge inn hvor morsomt, interessant 

og lærerik oppgaven som verneombud kan 

være. Vi har jo alle pasientene i fokus for det vi 

gjør, men verneombudene har i tillegg et sterkt 

fokus på sine kolleger, og arbeidsmiljøet. For at 

pasientene skal ha det bra må også arbeidskol - 

legene ha det bra, sier Seierstad. Bach legger til at 

god pasientbehandling er en bærebjelke i å skape 

et godt arbeidsmiljø i sykehuset. 

God drahjelp 

Toppledelsen i SI ser verdien av det arbeidet vi gjør, 

det har vært en god drahjelp, sier Bach. – Ledelsen 

ønsker kompetente dyktige verneombud, så egentlig 

er det bare et spørsmål om å legge forholdene 

til rette slik at det gis mulighet for å fylle denne 

rollen. 

Det er viktig at verneombudene er synlige i avdelingene, 

at de er aktive og oppdaterte. De må 

være på banen i personalmøter og konferanser. Vi 

i hovedverneombudskorpset kan i enda større grad 

fungere som rådgivere. Vi ønsker dialog og kontakt. 

Det har vi også i stor grad, men vi kan brukes 

enda mer, sier han. 

– Hvordan fungerer et godt verneombud? 

– Det er synlig, og har tatt sin rettmessige plass i 

den daglige virksomheten. Det har god kompe - 

tanse og holder seg løpende oppdatert om aktuelle 

spørsmål og oppgave. Det er mange slike i SI, sier 

han.

– Så god som ny 

MR-maskinen på Lillehammer fikk på 

sensommeren omfattende oppgradering. 

Utbedringen av den ti år gamle magnettomografen 

var svært etterlengtet. 

Programvaren til MR-maskinen har ikke blitt oppgradert 

siden den ble kjøpt inn i 2002. Avdelingsoverlege 

Hanne Rosenqvist forteller at tiden var 

overmoden for en fornying. 

– Vi har den siste tiden vært tvunget til å sende 

fra oss en del pasienter til undersøkelse ved andre 

sykehus, fordi maskinen ikke har vært oppdatert. 

Derfor er det svært gledelig at vi nå har fått oppgradert 

utstyret til dagens standard, noe som kom - 

mer pasientene til gode, sier Rosenqvist. 

Kan se mer 

Sykehuset på Lillehammer har hovedansvar for 

flere funksjoner i SI, som er avhengig av MRunder 

søkelser, både når det gjelder planlagt 

behandling og øyeblikkelig hjelp. Den «nye» mas - 

kinen gjør at Lillehammer nå kan tilby undersøkelser 

som de ikke har kunnet utført tidligere, som 

for eksempel av tarm og bekken. I tillegg er det 

langt bedre kvalitet på bildene. – Å ha denne type 

moderne utstyr er svært viktig for sykehuset. Alle 

avdelinger drar nytte av at vi kan gjøre avanserte 

undersøkelser på huset, noe som ikke minst betyr 

mye for pasientene, sier Rosenqvist. 

Halv pris 

Oppgraderingen av MR-maskinen har kostet 8 

millioner kroner, mens en ny maskin koster rundt 

16 millioner. Når det ikke fantes midler til å kjøpe 

ny, mener Rosenqvist oppgraderingen var en god 

løsning. 

– I praksis er det nå bare magneten igjen fra den 

gamle maskinen, mens all programvaren, selve 

hjernen i maskinen, samt ekteriøret er nytt, forteller 

hun. Den oppgraderte maskinen betyr imidlertid 

ikke at kapasiteten økes, det vil fortsatt være 

minst like mange pasienter som trenger undersøkelser, 

og fortsatt bare en maskin. 

– Vi skulle selvfølgelig gjerne hatt en ny maskin 

i tillegg til den gamle. På den måten kunne vi tatt 

unna flere pasienter på kortere tid. Rosenqvist forteller 

at ventetiden på uprioriterte MR-undersøkelser 

har ligget på rundt 6-8 uker, mens det hadde 

vært ønskelig å kunne tilby time på 3–4 uker. 


Gammelt ble nytt: Den gamle 

MR-maskinen framstår i helt ny 

drakt etter oppgraderingen. 


Etterlengtet fornyelse: Avdelingsoverlege 

Hanne Rosenqvist (v) 

og seksjonsoverlege Dina Navjord er 

svært glad for å kunne ta i bruk en 

ny, oppgradert og moderne versjon 

av sin gamle MR-maskin ved sykehuset 

på Lillehammer.

Forbereder 100-årsjubileum 

Komiteen: Her er jubileumskomiteen 

samlet, fra venstre ser vi: 

Lise Lotte Sundbakken, Olav Nordengen 

(leder), Bent Monsbakken, 

Ingrid Hartveit Svendsen, May Rita 

Bergersen (sekretær), Susan Juell og 

Alf Skar. Stein Oudenstad og bruker - 

representant Lena-Maria Haugrud 

var ikke til stede da bildet ble tatt. 

(Foto: Brede Sangnæs) 


Alltid åpent 


Den usikkerheten som er skapt rundt fram - 

tiden vår er ikke den baste bakgrunnen for 

arbeidet vårt, sier Olav Nordengen, lederen 

av jubileumskomiteen på Reinsvoll. Men 

etter litt tvil og diskusjon har komiteen 

kommet til at jubileet skal markeres, og det 

så det synes. Hele 2013 vil stå i 100-års 

jubileets tegn. 

Kick off skjer allerede i januar, og så går det slag i 

slag. Hovedarrangementet blir 29. august, det var 

den datoen i 1913 at Prestseter sinnsykeasyl ble 

Du føler det når du kommer inn døren – dette er et rom for refleksjon 

og ro, du er ikke uberørt. Kapellrommet på Reinsvoll er aldri låst. Hit 

kan alle komme – pasienter og ansatte – med sine tanker, sin uro, sin 

tvil, sitt behov for ro og kontemplasjon, for å tenne lys, for nær sagt 

hva det skulle være. 

I en sykehusorganisasjon er det i dobbelt forstand 

rom for mange behov, for pleie, for behandling, for 

diagnostisering, tekniske rom, datarom, kjøkken, 

lagerrom, kontorer, ekspedisjoner, venterom, 

møte rom, kantinerom, rom der pårørende kan ta 

en siste farvel med døde. Og kapellet eller sere - 

monirom. 

Sykehusprest Olav Nordengen kan velge mellom 

to vigslede rom på Reinsvoll, for også den 

store «salen» er vigslet. Tanken var at det skulle 

være Reinsvolls kapell. Man så fort at den var for 

stor for de fleste anledninger. 

Da er kapellrommet langt mer funksjonelt. Det 

har en broket forhistorie. Her var Reinsvolls 


åpnet. De tradisjonelle seminarene får jubileumspreg, 

enkelte av tirsdagsdansene får høyere kjendisfaktor 

enn normalt, og ikke minst – det settes 

opp et historisk tablå, der flere av de ansatte får 

roller. Premieren planlegges til november neste år, 

men det kan bli vist utsnitt ved enkelte anledninger 

tidligere gjennom året. Vi kommer tilbake til 

fyldigere omtale av programmet og historien ved 

neste korsvei. 

Tvilen rundt jubileet kom tydelig til uttrykk i 

en jubileumsinfo komiteen sendt ut i juni. Her 

heter det blant annet: «For mange er det nærmest 

utenkelig å kunne hente fram energi og overskudd 

til å være med å planlegge en feiring. Flere uttryk - 

ker motstand mot i det hele tatt å jubilere mens 

mange her går med uro for egen arbeidsplass…» 

Men i tilknytning til 99-årsdagen, 29. august 

skrev komiteen: 

La oss ikke feire det vi er uenige i. La oss feire 

det at vi utvikler våre kompetente miljøet. La oss 

feire at vi er i stand til å gjøre noe godt og viktig 

for mange i de bratteste kneikene i livet. La oss 

fort sette å kombinere vår kyndighet og erfaring 

med medmenneskelighet og glede! 

Så feiring blir det. 

Vakkert rom: Kapellet på Reinsvoll står alltid åpent, sier Olav 

Nordengen. Det fyller en rekke funksjoner, og annenhver torsdag 

ettermiddag er det gudstjeneste her. 

hovedkjøkken. Da det ble flyttet ble rommet brukt 

som fritidsrom og dansesal. Men etter at aktivitetsbygget 

sto ferdig 1980 ble det behovet dekket der. 

Tidligere hadde kapell vært på vandring flere 

steder rundt på området. Men da man så at salen 

ikke fylte behovet ble det på en måte makeskifte 

mellom nåværende og tidligere dansesal. 

– Jeg er godt fornøyd med denne løsningen, sier 

Olav prest. Vanligvis er det gudstjenesten i kapellet 

annen hver torsdag ettermiddag.

Øvde på det verste 

Samvirkeøvelsen på Hamar 4. oktober ble et møte langs beredskapskjeden mellom flere nødetater og 

samarbeidende organisasjoner. Øvingsscenarioet besto av 300 ungdommer, en gasseksplosjon av propan, 

varsling, sikring, evakuering, redning, logistikk, katastrofealarm og håndtering av presse og pårørende. 

Med andre ord, en fullskalaøvelse av distriktets beredskapsevne. 

Antall drepte og skadde gjorde at SI og Hamar 

kommune iverksatte sine beredskapsplaner. For 

sykehusets del, var det hoved saklig tre øvingsmomenter: 

å trene varsling, å ta i mot inntil 20 

pasienter på akuttmottak og å øve og iverksette de 

gjeldende prosedyrer for katastrofemottak. 

Første politipatrulje var på åstedet, et ungdomsarrangement 

i søndre sving i Vikingskipet på 

Hamar, sju minutter etter gasseksplosjonen. Etter 

sikring av skadestedet ble arenaen evakuert, og 

ambulansepersonell kunne begynne å ta hånd om 

de skadde. 

– Prehospitale tjenester har god kapasitet. Der - 

som dette hadde vært en reell situasjon, kunne 12 

ambulanser og fem helikoptere ha vært på ulykkesstedet 

raskt, sier divisjonsdirektør Geir Kristof - 

fersen i Prehospitale tjenester. 

16 skadde til Hamar 

Det var innledningsvis noe uklarhet i pasient om - 

fanget, men totalt ble 16 personer sendt til akuttmottaket 

på Hamar, hvorav fire med alvorlige 

skader. 

– Vi fikk erfare at katastrofeplanen fungerer i 

grove trekk og at vi lyktes med å mønstre mange 

team, sier traumeansvarlig Trond Gjengstø, som 

fungerte som katastrofesjef under øvelsen. 

Den sentrale kriseledelsen i Sykehuset Innlandet 

ble sammenkalt umiddelbart og holdt to møter i 

løpet av øvelsen. Etter at skadeomfanget var avklart 

og det var klart at det ikke ville være behov 

for å involvere andre divisjoner, ble den sentrale 

kriseledelsen avviklet, og den videre håndtering ble 

ivaretatt fra sykehuset på Hamar. 

Drillet medierutiner 

I tråd med rutinene, ble det her opprettet et eget 

presserom godt skjermet fra pasientrettet virksom - 

het. Da første ambulanse ankom akuttmot taket, 

var det allerede skiltet hit, slik at mediene ikke 

skulle forstyrre aktiviteten i mottaket. Med støtte 

fra SIs kommunikasjonsavdeling, ble det avholdt 

to pressekonferanser for oppmøtte medier og sendt 

ut to pressemeldinger. 

Det var divisjonsdirektør Hamar-Elverum, 

Øy vind Graadal, som orienterte media, for anledningen 

spilt av mediemarkører fra Hamar Katedralskole. 

– Vi har et klart informasjonsansvar i krise situa - 

sjoner med tydelige retningslinjer for hva vi skal 

uttale oss om og hvilke spørsmål vi skal henvise til 

politiet. Her stilte markørene de samme spørsmålene 

faktiske journalister ville stilt i en skarp 

situasjon, så øvelsen ga en god anledning til å drille 

våre medieruiner, sier Graadal. 

Evaluering 22. november 

Drøyt to timer etter at K-sjefen utløste katastrofealarmen, 

holdt avdeling Hamar et foreløpig evalu - 

eringsmøte. Notatene fra de ulike avdelinger og 

etater blir nå samlet og presentert i en felles eva lu - 

ering 22. november. 

– I en slik øvelse vil de fleste enheter finne mo - 

menter det er mulig å forbedre. Derfor er det riktig 

og viktig å øve kriseberedskap jevnlig, noe denne 

øvelsen ga oss en god anledning til, sier divi sjons - 

direktør Geir Kristoffersen i Prehospitale tjenester. 


Stor øvelse: En rekke etater møtte 

utfordrende oppgaver under den 

store beredskapsøvelsen i Hamar, der 

300 ungdommer fra flere skoler 

deltok som markører. 

Deltakerne 

■ Hamar kommune 

■ Hedmark politidistrikt 

■ 110-sentralen 



■ Sykehuset Innlandet – divisjon 

Prehospitale tjenester / AMK 

■ Hedmarken brannvesen IKS 

■ Hedmark sivilforsvarsdistrikt 

■ Fylkesmannen i Hedmark 

■ SI Hamar 

■ Ungdomsskolene i Hamar 

■ Våler v.g.s, Ambulanselinja 

■ Arbeiderbevegelsens folke - 

høgskole 

■ Vernepliktsverket 

Av: Herman Stadshaug

Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal 

Endringsprosessen blir viktig 

– Brukerutvalget drøftet utkastet til Strategisk Fokus 2025 grundig, i flere omganger. Det enstemmig vedtaket 

vi kom fram til understreker den betydningen vi legger i kompetanse, kvalitet og et pasientgrunnlag som er så stort 

at legene får god øvelse også på mer sjeldne tilstander, sier Odd B. Hauge. 

Odd B. Hauge er medlem av 

Sykehuset Innlandets brukerutvalg, 

foreslått av Kreftforeningen Seksjon 

Innland. 

«Det viktigste for Brukerutvalget 

i tiden framover 

vil være å følge godt med 

i de mange endringsprosessene 

som vil følge av 

vedtaket om å satse på et 

stort felles Mjøssykehus.» 

Av Trond Tendø Jacobsen 

Han har begynt på sin andre periode i Brukerutvalget, 

valgt inn etter forslag fra Kreftforeningen 

Seksjon Innland. Det er kjempespennende å være 

med i dette utvalget, sier han. Hauge var i 2007 

med på å stifte Lymfekreftforeningen, en av de tolv 

pasientforeningene som finnes under «paraplyen» 

Kreftforeningen. 

Kan bli bedre kjent 

– Vi får innsikt i de mange prosessene som går, og 

kommer innom mange av de områdene driften av 

et stort helseforetak innebærer. Organisasjonen er 

langt mer omfattende og kompleks enn folk flest 

trolig er klar over, sier han. Selv jobber han med 

attføring, og har bakgrunn som vernepleier. Det er 

nyttig erfaring å ha med seg. 

Jeg ønsker at Brukerutvalgets arbeid skal bli 

bedre kjent. Da ville vi slippe utspill som at vi er 

«kjøpt og betalt av ledelsen». Påstanden er så 

urime lig at jeg ikke vil bruke energi på å kommen - 

tere den. Men jeg ser fram til at Brukerutvalgets 

arbeid og møtereferater får en mer sentral plass på 

Sykehuset Innlandets nettsider, så den blir lettere 

å finne. Det vil være i tråd med den betydning det 

sies at vi tillegges, og være nyttig for brukerorga - 

nisasjonene som ønsker å følge vårt arbeid. Det vil 

kunne bidra til at flere får øynene opp for hva 

Brukerutvalget er og hvilke saker vi jobber med, 

sier han. 

Våkent øye på prosessen 

– Det viktigste for Brukerutvalget i tiden framover 

vil være å følge godt med i de mange endringsprosessenen 

som vil følge av vedtaket om å satse på et 

stort felles Mjøssykehus. Fram mot realiseringen 

vil dette måtte føre til mer omfattende funksjonsfordeling, 

flytting av behandlingstilbud, nedleg - 

gelser, endringer. Denne prosessen kan bli 

ut ford rende, og her er det viktig at Brukerutvalget 

følger godt med, slik at endringene som skjer også 

vil ivareta pasientenes behov. Det vil være viktig at 

vi har et våkent øye på prosessen, sier han. 

Reiser heller en time lenger 

– Det kan se ut som om begrunnelsen for å satse på 

et felles storsykehus ikke har nådd fram hos alle, at 

man føler større trygghet ved nærhet. 

– Ja. Selv har jeg hatt noen runder med behandling 

og attføring de seneste årene, og har erfart at 

de lokale sykehusene ikke er store nok. Jeg har 

ikke noe å utsette på legene, men de får for få 

pasienter til å få god nok øvelse i enkelte diagnoser. 

Det har jeg erfart, og har måttet reise til Oslo og 

Radiumhospitalet nærmest i tid og utide. Når man 

er syk reiser en dit det gis gode behandling. Derfor 

er det viktig med samling, også i Innlandet, sier han 

med overbevisning. 

Hauge har flere ganger erfart at prøvesvar ikke 

er formidlet i tide. – De er ikke der når jeg kommer. 

Jeg tror et stort sykehus der alt er innenfor egne 

vegger ville klart dette på en helt annen måte. 

Ut fra mitt private ståsted er tid og avstand til 

sykehus ikke viktig. Det er kompetansen og kvali - 

teten på behandlingen som teller. Da reiser jeg mer 

enn gjerne en time lenger, eller mer enn det. Jeg 

tror stadig flere ser betydningen av kvalitet og 

bredde, sier han. 

Pasientinformasjon 

Gjennom sin sykdomshistorie har Hauge også blitt 

opptatt av pasientinformasjonen. – Som pasienter 

har vi ingen oversikt eller kontroll på hvordan 

journaler og andre meldinger «flyter» i systemet. 

Hvor sendes de, hvem leser de, hvor blir de 

liggende, hvem er sekundærmottaker? Dette er noe 

pasienter burde værer langt mer opptatt av, mener 

han.

SI - Sykehuset Innlandet HF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?