Nummer 3 2004 - Würth Norge AS

More documents

Recommendations

Info

Omskolerte og arbeidsføre Det kan skje oss alle. Kroppen fikser ikke lenger arbeidet vi kan og er utdannet til. Her er historien om tre karer; en murer, en maskinfører og en tømrer. Knapt midtveis i arbeidskarrierene, uten andre valg – enn omskolering. Innenfor en radius på en drøy mil fra Narvik sentrum ville tilfeldighetene det slik at Boy- Arne Buyle (31), Ronald Karoliussen (43) og Gerard Zuidhoek (36) møtte på den samme skoletrappa, samme dag, med samme mål; å ta det ettårige forkurset som de trengte for å komme inn på den treårige ingeniørutdanningen for Bygg og Anlegg. Beisfjordguttene, eller fjordinger, som de gjerne kaller seg på disse kanter, har vært på hils i en årrekke. I dag, fire år etter, er de nære venner. De har vært hverandres garantister for å greie seg gjennom ingeniørutdanningen. ”Knallhardt” er konklusjonen fra de tre, som i tillegg til utfordringen ved å sette seg på skolebenken igjen, selvfølgelig hadde forpliktelser overfor familie og barn. Nye barnefødsler og endrede økonomiske forutsetninger lettet heller ikke børen de påtok seg. Nektet – Dette er det tøffeste jeg noensinne har vært med på, forteller Boy-Arne Buyle. – Jeg trivdes veldig godt i jobben som murer, og opplevde det som et voldsomt sjokk da jeg plutselig fikk kraftig feber og så sterke allergiske reaksjoner at jeg endte opp på sykehus, hvor jeg ble liggende en måned. – Bedre ble det ikke av at legen ikke kunne finne årsaken. Han visste bare at det var registrert tre andre tilfeller med de samme symptomene. Disse var knapt kjent i noen medisinske kretser før en tysk lege kunne fortelle om dem. Da viste det seg at fellesnevneren var at vi alle var barn av murere. Etter at jeg hadde ligget en måned på sykehuset, anbefalte legen meg å vurdere et nytt yrke. Jeg nektet, ville først ikke høre tale om det, men innså jo til slutt at det alvorlige sykdomsforløpet ikke ga meg noe valg. Jeg 22 på av - Et magasin om fag og fritid snakket med en sosionom, som fikk meg på rett spor. Resultatet er at jeg står her i dag, ferdig utdannet bygg- og anleggsingeniør. Det er nesten ikke til å tro, ler Buyle. Et helvete – Knalltøft, sier du? – Ja, etter mange år i arbeidslivet er det ingen spøk å sette seg på skolebenken igjen. Spesielt Ronald Karoliussen (43), Boy-Arne Buyle (31) og Gerard Zuidhoek (36) mener gjensidig drahjelp var avgjørende for å nå målet. ikke når en overdose med realfag banker på hjernebarken din, og man skal slippe kunnskapen inn. Jeg kunne min Pytagoras, for han opererte i rette linjer som vi murere som regel gjør, men siden var det bare å ta opp de brudne brøkene og ligninger med X. – Den første tiden var et rent helvete. Hadde det ikke vært for Ronald og Gerard, som pisket og motiverte meg akkurat som jeg pisket og Av Harry Borge motiverte dem, hadde jeg hoppet av. Det samholdet vi tre utviklet, og den arbeidsdisiplinen vi ble enige om å følge, har vært helt avgjørende for at vi alle i dag skal en tur på byen og bevilge oss en real ingeniøraften. Disiplin og arbeidsmoral Ronald Karoliussen var maskinkjører i et interkommunalt selskap. Et uheldig løft av en stokk resulterte i en kilevink og endte opp i en prolapsoperasjon. – Det var egentlig ingen vei tilbake, og da legen anbefalte omskolering, var jeg veldig klar for å skifte kurs på livet, forteller Ronald. Det lød fristende å ta videreutdanning innenfor et fagområde jeg allerede kjente. Hvor beinhardt det skulle bli, hadde jeg takk og lov ingen forestilling om da jeg bestemte meg for å ta fatt på ingeniørutdanningen. Med familie og to barn har man allerede et tungt sett med forpliktelser, og det skal innrømmes at tanken på å gi opp var innom mer enn én gang når det faglige innholdet utfordret som verst. Derfor var vi privilegerte, vi tre, som kunne støtte oss på hverandre. Vi bestemte oss tidlig for å stille på skolen hver dag klokken åtte, selv om forelesningene startet senere på dagen. Disiplin og arbeidsmoral er helt avgjørende. Det er rett og slett ikke rom for sløsing med tiden, poengterer Karoliussen. Søk allianser – Mitt råd til dem som kommer opp i lignende situasjoner, er at de søker allianse med andre i samme situasjon. Det kan fort føles ensomt og uoverkommelig å sette seg på skolebenken igjen. Det viste seg å være helt avgjørende for gjennomføringen av studiet at vi var flere om å dra lasset. Man må jobbe med motivasjon, søke det positive i en ny type hverdag, hvor livsstil må gjennomtenkes på nytt.
Vær ikke redd for å søke en ny kurs i livet dersom de fysiske eller psykiske forutsetningene forandres i din yrkesmessige hverdag, er rådet fra de ferske ingeniørene. Eksempelvis må økonomien tilrettelegges på en ny måte, for det er jo aldri lett å gi avkall på privilegier man er vant til. Fritid blir det fint lite av. Uten drahjelp og forståelse fra familien, blir det også veldig vanskelig. Derfor er det uhyre viktig at man tenker gjennom sin situasjon, snakker sammen og finner løsninger, ser på mulighetene som det offentlige kan tilby og setter seg delmål som er gjennomførbare. Falt fra stillas Gerard Zuidhoek (36) var tømrer da han i 1991 falt fra et stillas og fire meter rett i bakken. – Som så mange andre, ristet jeg av meg den hendelsen og fortsatte i yrket som om intet hadde skjedd. Etter hvert fikk jeg imidlertid oftere og oftere hekseskudd, som satte meg helt ut av spill. Det var ingenting som skulle til for at ryggen låste seg; i dusjen, i bilen, når jeg trykket på clutchen. Situasjonen ble så uholdbar at jeg i 1999 tok kontakt med lege og fikk konstatert bruddskade mellom to ryggvirvler. – Da sto jeg overfor en ryggoperasjon, hvor det var 50/50 mulighet for at den kunne bli vellykket eller at skaden kunne bli forverret. Alternativet var omskolering, og det valget syntes som det eneste riktige. På dette tidspunktet var jeg allerede innstilt på å gjøre noe annet. Slitasjen i tømreryrket ble for hard, og kroppen fortalte meg det med tydelige signaler hele tiden. – Den største utfordringen er å få utdanningen til å gå i hop med familielivet. Som Buy- Arne, fikk jeg barn i løpet av studiet, faktisk to, og alle med erfaring som småbarnsforeldre vet hva det krever av oppfølging. Alle vi tre skylder våre respektive partnere en stor takk for at det i det hele tatt har latt seg gjøre å kombinere rollene. Rapportér og dokumentér – Hvilke råd har du til dem som i dag står i en lignende situasjon og må omskolere seg? – Skjer det noe med deg, sørg for å rapportere og dokumentere det som har skjedd til din arbeidsgiver og lege. Slikt er viktig når det kommer til økonomisk støtte og andre beslutninger som senere lener seg på et hendelsesforløp, eksempelvis overfor et forsikringsselskap. Det kan føles uvesentlig å gjøre slikt der og da hvis ikke skaden setter deg ut av spill. En så banal ting som stolthet er også årsak til at mange ikke sier fra. Eller man er rett og slett bare slapp med å følge opp egen helsestatus. Det finnes utallige eksempler på dette. Problemet er at en skade kan forverres på et senere tidspunkt i livet hvor man risikerer å bli satt yrkesmessig ut av spill. Da er det viktig å ha dokumentasjonen, for nesten uten unntak får det økonomiske konsekvenser, som igjen påfører slitasje på familie og levevilkår. – Et annet godt råd er at man ikke skal være redd for å søke en ny kurs på livet dersom de fysiske eller psykiske forutsetningene forandres i ens yrkesmessige hverdag. Jo tidligere man erkjenner at det ikke lenger er liv laga i ens nåværende profesjonelle situasjon, jo mer overskudd har man til å skifte kurs og skape en ny fremtid. Muligheter Et problem er vel at alle tre nå er ferdigutdannede bygg- og anleggsingeniører og skal ut i det samme arbeidsmarkedet her i Narvikområdet? – Jo da, vi ser den problemstillingen. Det er selvfølgelig begrenset hvor mange som kan få jobb i et lokalmiljø som vårt, men vi har tro på at det løser seg. Ronald vurderer å flytte sørover, så vidt jeg vet, og med den kompetansen vi har nå, åpner det muligheter i flere retninger innenfor fagsektoren. Og hva var alternativet? Vi hadde alle løpt linen ut yrkesmesig i jobbene vi hadde. Nå har vi lagt fundamentet for en ny fremtid, så her er det ingen som henger med hodet. Vi kan håndtere skiftende forutsetninger, vi har yrkeserfaring i tillegg til utdannelsen, og vi har lært oss den aller viktigste leksen: Gi aldri opp! - Et magasin om fag og fritid på av 23
Page 1: Nr.3 2004 Et magasin om fag og frit
Page 4 and 5: 4 på av - Et magasin om fag og fri
Page 7 and 8: Daglig leder Per Larssen i Villmark
Page 10 and 11: Av Harry Borge For menigmann er bet
Page 12: Underlaget er ofte i formforandring
Page 15 and 16: Kaster hansken Neida, vi mener det
Page 17 and 18: Mens Haavard Lien vant begge finale
Page 20 and 21: Runes hjørnespark Fossil bekymring
Page 24 and 25: Av Harry Borge Kjell Mikalsen er st
Page 27 and 28: Ford Transit Connect En særpreget
Page 30 and 31: Byggtrender Løft i spesielt boligm

Nummer 3 2004 - Würth Norge AS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?