Tovdalvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

Tovdalselva stasjon 6. Foto S. J. Saltveit
vannføring og perioder med kraftig regn som ga
blakket vann og vanskelig sikt da undersøkelsen ble
gjennomført (Saltveit et al. 2007). En sammenlikning
av tettheter mellom år er vanskelig i større elver,
fordi resultatene fra undersøkelsen vil referere seg
til en begrenset del av elva nær land. Ulik vannføring
mellom år vil medføre at det areal som undersøkes
ikke er det samme fra år til år. En medvirkende
faktor til de årlige variasjonene i fisketetthet som
dokumenteres i Tovdalselva kan derfor være slike
forhold, der lav vannføring gir høyere tettheter,
mens høy vannføring kan gi lavere tettheter pr.
arealenhet, og derved et inntrykk av at det er mye
eller lite fisk i elva.
De hittil høyeste tetthetene av årsunger ble beregnet
i 2005, da årsunger for første gang ble funnet på
samtlige lokaliteter. Tettheten av 0+ i 2009 og
2010 er en betydelig reduksjon i forhold til 2007 og
2008, og den er blant de laveste som er beregnet
i vassdraget. Siden undersøkelsene startet er det
bare i 2006 og årene før 2002 at det beregnes
lavere tettheter av 0+. I 2006 ble årsunger funnet
på 10 stasjoner, mens 0+ i 2007 og 2008 var til
stede på 13 stasjoner. I 2009 og 2010 var det 0+
på henholdvis 11 og 10 stasjoner. Disse ligger i
elvas øverste del, der de fleste andre stasjonene
med 0+ hadde lave tettheter. To av stasjonene her
har substrat av fin grus og sand, mens tre har stor
stein og høy vannhastighet. Årsaken til lave 0+ tett-
10
heter her kan derfor ha sin forklaring i at habitatet
er mindre egnet. Sett i forhold til de senere år, må
tettheten av 0+ som er beregnet i 2010 angis som
lite tilfredsstillende. Dårlig vannkvalitet eller episoder
i løpet av sommeren og høsten er ikke årsak.
Basert på resultatene fra bunndyrundersøkelsene må
anadrom del av Tovdalsvassdraget betegnes som
lite eller ikke forsuringsskadet (se kap. 4 Bunndyr).
Verdi 1 for Indeks 1 og Indeks 2 beregnes både om
våren og høsten. Det ble funnet flere arter følsomme
døgnfluer og vanlig damsnegl (Radix balthica).
En mulig årsak til de lave tetthetene av 0+ i 2010
kan være flom. I flere av elvene på Sørlandet ble
det i den første uken i oktober målt vannføringer
som tilsvarer XX års flom. Flommer ble trukket fram
som forklaring på lave 0+ tettheter i Sokndalselva
og Bjerkreimselva i Rogaland i 2009 (Saltveit et
al. 2010a,b). Fangstene av laks i 2008 var i begge
elvene blant de høyeste. Dersom fangst brukes som
mål på antall gytefisk i 2008, kunne ikke den lave
tettheten av 0+ her i 2009 skyldes rekrutteringsvikt
som følge av for få gytefisk, men en annen faktor
som primært berørte årsunger. Dårlig vannkvalitet
var her trolig ikke årsak, siden tettheten av eldre fisk
i begge elvene var tilfredsstillende. En forklaring som
derfor ble trukket fram var de ekstremt høye vannføringene
i løpet av sommeren og høsten. Ved flom
søker laksunger ned i substratet. Årsunger oppholder
seg på områder der substratet er ustabilt og under