Tovdalvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

3.2 Resultater 3.2.1 Ungfisk Til sammen ble det fanget 262 laksunger og 97 ørretunger (tabell 3.1). Antallet av begge arter er noe lavere enn i 2009. Laksunger ble ikke påvist på alle stasjoner, mens det ikke ble fanget ørret på fire stasjoner. Trepigget stingsild ble funnet i et lite antall på fire av stasjonene. Laks Den totale tettheten av årsunger ble beregnet til 14 fisk pr. 100 m 2 (figur 3.2), som er det samme som i 2009. Tettheten av eldre laksunger, 1+ og 2+, var imidlertid noe lavere enn året før, 9 fisk pr. 100 m 2 . For 0+ er tettheten i 2009 og 2010 en halvering i forhold til 2008. Tettheten av eldre var en nedgang i forhold til 2009, da det var en betydelig økning i tetthet av eldre laksunger i forhold til foregående år. De høyeste tetthetene av årsunger ble funnet på stasjon 7 og 12 (tabell 3.1). Stasjon 2 hadde de høyeste tetthetene av eldre laksunger, men den var også relativt høy på 6, 8 og 9. Årsunger ble ikke funnet på stasjon 1, 3 og 4, mens det var eldre laksunger på alle stasjoner (tabell 3.1). Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og beregnet bestandstetthet av laks og ørret i Tovdalsvassdraget i oktober 2010. Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 Laks Ørret St.sild Ål 0+ eldre 0+ eldre 1 57 1 16 0 0 0 2 5 23 2 66 27 6 0 0 2 42 0 9 3 63 2 16 0 0 0 3 27 0 4 73 3 19 0 0 0 4 15 10 5 73 27 0 0 0 30 8 0 0 6 136 27 9 0 0 2 19 0 7 7 56 28 1 0 0 47 7 2 0 8 99 15 1 0 0 6 10 0 1 9 100 38 0 0 0 22 16 0 0 10 100 6 15 1 0 2 4 17 5 11 100 27 9 3 0 26 2 6 3 12 100 36 0 3 0 36 4 0 0 13 116 1 5 6 0 0 1 2 3 14 111 24 0 0 0 18 4 0 0 Totalt 1250 262 97 13 0 14 ± 2 9 ± 0,3 4 ± 0,5 4 ± 0,2 Gj.sn. 14 ± 8 9 ± 5 5 ± 4 4 ± 4 8 Ørret Den totale tettheten av både årsunger og eldre ørretunger ble beregnet til 4 fisk pr. 100 m 2 (figur 3.2). For 0+ er dette en nedgang i forhold til tidligere år, og den laveste tettheten som er beregnet siden 2006. Tettheten av eldre er en økning i forhold til 2009 og på nivå med flere tidligere år. Høyeste tetthet av årsunger ble beregnet på stasjon 3, 4 og 10, der det ble funnet mer enn 15 fisk pr. 100 m 2 (tabell 3.1). Årsunger ble bare påvist på halvparten av stasjonene. Det ble bare funnet eldre ørretunger på seks av lokalitetene, de fleste på stasjon1 og 4. 3.2.2 Fangststatistikk Tovdalselva var på 1800-tallet en god lakseelv, med betydelige fangster av anadrom fisk. På 1930-40-tallet gikk fangstene ned til under 1 tonn og på slutten av 1960-tallet forsvant elvas egen laksestamme. Det ble ikke oppgitt fangster av anadrom fisk igjen før i 1993 (figur 3.3). Fangstene var imidlertid ubetydelige fram til 2000, selv om elva da var kalket. Smålaks med hele oppvekstfasen i Tovdalselva kom tilbake i løpet av 2000 eller 2001 (Larsen et al. 2006), noe som vises ved en mindre fangstøkning disse årene (figur 3.3). Laksen har imidlertid hatt problemer med å forsere Boenfossen ved vannføringer høyere enn 5-10 m 3 /s (Lamberg
Antall pr.100 m 2 Antall pr.100 m 2 75 50 25 0 75 50 25 0 LAKS 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 ØRRET 0+ Eldre 0+ Eldre 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 3.2. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger i Tovdalselva i perioden 1995 til 2010. Data fra før 2006 fra Larsen et al. (2006). Pil angir tidspunkt for oppstart av kalking. 2003; 2004). Heller ikke ved vannføringer mindre enn 1 m 3 /s var det mulig å forsere fossen. Høsten 2003 ble det åpnet en fisketrapp i Boenfossen som gjør at oppvandringen av laks og sjøørret vil foregå mer uavhengig av vannføringen (Larsen et al. 2006). Det var en liten fangstøkning i 2004 (481 kg laks), mens det var en signifikant fangstøkning i 2005 og ytterligere i 2006, da det ble tatt 1650 kg laks, den hittil høyste fangsten etter kalking (figur 3.3). Fangstene av laks i 2005 til 2010 er de høyeste på mer enn 50 år. Fangsten av laks i 2010, 910 kg, er imidlertid den laveste i denne perioden. Det fanges generelt svært lite sjøørret i elva (figur 3.3), og fangsten i 2010 er et lavmål med bare 10 kg. I 2006 ble det tatt 94 kg, som er den desidert høyeste 9 fangsten i perioden. I 2009 ble det tatt 53 kg sjøørrret, som er en nedgang i forhold til 2008. Selv om gjenutsatt fisk inkluderes, 29 kg, er likevel fangsten av sjøørret i 2010 den laveste siden 2000. det ble fanget 323 kg laks i 2010 som ble satt tilbake i elv. I 2009 var tallet 87 kg. Lavere fangster i 2010 kan skyldes innkortning av fiskesesongen og lite vann. Mye laks går opp Boenfossen. I laksetrappa ble det registrert 793 laks i 2007, 1182 i 2008 og 720 i 2009 (Dag Matzow, pers. medd.). I 2010 valgte til sammen 807 fisk å gå opp laksetrappen (Jim Guttrup, pers. medd). Fordelingen mellom laks og ørret er ikke kjent. I tillegg har det utvilsomt gått en betydelig mengde laks opp i selve fossen ved lavere vannføringer. Vekt i kg 2000 1500 1000 500 Laks Ørret Laks-gjenutsatt Ørret-gjenutsatt 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøørret i Tovdalselva i perioden 1990 til 2010. Figuren viser også fangst gjenutsatt i elva i 2009 og 2010. 3.3 Diskusjon Sammenliknet med flere av de andre elvene er ikke tettheten av laksunger som tidligere er beregnet i Tovdalselva høy, spesielt gjelder det tettheten av eldre laksunger. For 2009 og 2010 gjelder dette også tettheten av 0+. Generelt sett må tettheten av eldre laksunger karakteriseres som lav, men det har funnet sted en gradvis økning i tetthet av eldre laksunger siden 2006, da den var på et lavmål. Tettheten av eldre laksunger i 2009 og 2010 er blant de høyeste, og det er bare i 2003 den har vært høyere. Det er ingen enkel og direkte sammenheng mellom tetthet av årsunger og eldre laksunger påfølgende år. Når det i Tovdalselva er snakk om samvariasjon mellom 0+ og eldre fisk, så kan det skyldes abiotiske faktorer som virker inn på både 0+ og eldre unger samtidig, som f.eks. vannkvalitet, eller forhold under selve elektrofiske som ulik vannføring og vanndekket areal ulike år. De svært lave tetthetene som ble beregnet både for laks- og ørretunger i 2006 hadde for eksempel trolig sin forklaring i høy og stigende
Page 1 and 2: Tovdalsvassdraget Koordinator: Mona
Page 3 and 4: 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett f
Page 5 and 6: Tabell 2.1. Middel-, min- og maksve
Page 7: Tabell 2.2. Primærdata for vannkje
Page 11 and 12: ekstreme flommer kan dette gi økt
Page 13 and 14: Tabell 4.1. Antall individer av uli
Page 15 and 16: Tabell 4.2. Antall individer av uli
Page 17 and 18: Indeks 1 verdi var 0,5 både vår o
Page 19 and 20: svak forverring fra 2006 til 2008,
Page 21 and 22: Bås, BÅS (ML594,084) like nedstr
Page 23 and 24: Vannmoser Elvetrappemose, Nardia co
Page 25 and 26: 6 Samlet vurdering 6.1 Vannkjemi pH
Page 27 and 28: Hindar, K. & Johnsen, B.O. 1999. Re
Page 29 and 30: Nr Stasjon Dato pH Ca Alk-E RAl ILA
Page 31 and 32: Nr Stasjon Dato pH Ca Alk-E RAl ILA
Page 33 and 34: Vedlegg B. Forekomst av blågrønnb
Page 35: Vedlegg B. (forts.) UTKAST TIL KLAS

Tovdalvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?