Tovdalvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

Tovdalsvassdraget 

Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 

1 Innledning 

1.1 Områdebeskrivelse 

Vassdragsnr, fylke: 020, Telemark, Aust-Agder og 

Vest-Agder 

Kartreferanse, utløp: 4472-64525, kartblad 1511 II 

Areal, nedbørfelt: 1.885 km2 Spesifikk avrenning: 34,5 l/s/km2 Middelvannføring: 65 m3 /s 

Vassdragsregulering: Uldalsgreina i vest er regulert 

(Hanefossen kraftverk). Boenfossen 

er regulert til kraftproduksjon for 

Boen Bruk. 

Lakseførende Ca. 35 km, til Herefossfjorden 

strekning: 

Kalking Hovedprosjektet med doserere ble 

satt i gang 24. oktober 1996. Ogge 

(areal 11,6 km2 ) ble kalket første 

gang i juli 1996 

Vannkjemistasjoner 

Kalkdoserer 

Laksens vandringsstopp 

1 

Tovdalsvassdraget består av to hovedgreiner i 

øvre del; Tovdalselva og Uldalsgreina. Tovdalselva 

har sitt utspring i grensetraktene mellom Straume 

og Setesdal og Fyresdal, og renner ut i havet ved 

Topdalsfjorden nær Kristiansand (figur 1.1). Vassdraget 

har en lengde på ca. 12 mil. Tovdalselvas 

nedbørfelt er relativt smalt ned til Herefossfjorden. 

Uldalsåna munner ut like ved Tovdalselvas utløp 

i Herefossfjorden. De to elvene bidrar med henholdsvis 

42 og 58 % av vassføringen i vassdraget 

(Samlet Plan 1984). Uldalsvassdraget består av 

tre hovedgreiner, Skjeggdalsåna, Hovlandsåna og 

Ogge-området. Vassdraget (inkludert Ogge) er varig 

vernet, unntatt Uldalsvassdraget. 

Tovdalsvassdraget er karakterisert ved et stort 

spekter av naturtyper, fra nakent fjell-land i nord 

(800-1000 m.o.h) til småkupert Sørlandsnatur i sør. 

Det vises til rapporten Samlet Plan for Tovdalsvassdraget 

(Samlet Plan 1984) for en oversikt over 

vassdragets naturkvaliteter. Vassdraget har i dag 

stor betydning som rekreasjonsområde for regionen. 

Figur 1.1. Tovdalsvassdraget med nedbørfelt.

1.2 Kalkingsstrategi 

Tovdalsvassdraget er fullkalket fra oktober 1996. 

I tillegg til fem hoveddoserere og dosereren i 

Kateråsåna, kalkes innsjøene Ogge og Høvringsvatn 

samt noen mindre innsjøer. Skjellsandkalking 

skjer også, men årsrapporten skaffer ikke oversikt 

over dette. Ogge ble kalket i 1996, 1997, 1999, og 

hvert år siden 2001. Høvringsvatn er kalket de sju 

siste årene. 

Bakgrunn for kalking: Den opprinnelige laksebestanden i 

vassdraget er utdødd pga forsuring. 

Kalkingsplan: Hindar (1991) 

Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet 

for reproduksjon av laks i elva. Dette 

vil samtidig sikre livsmiljøet for de 

fleste andre forsuringsfølsomme 

vannorganismer. Kalking høyt 

oppe i vassdraget skal også sikre 

bestander av innlandsfisk. 

Vannkvalitetsmål: Vannkvalitetsmålet på lakseførende 

strekning er pH 6,2 i perioden 

15. februar til 30. april, pH 6,4 i 

perioden 1. mai til 30. juni, og pH 

6,0 resten av året. 

Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved en 

kombinasjon av innsjøkalking 

(hovedvekt på Ogge og Høvringsvatn) 

og dosererkalking (fem store 

doserere + en mindre doserer i 

Kateråsåna ved Ogge). 

1.3 Kalking i 2010 

I 2010 ble to innsjøer (Ogge og Høvringen) kalket 

med tilsammen 530 tonn kalk (89 % CaCO3). Det ble 

benyttet litt mindre kalk til innsjøkalking enn året før. 

Kalk benyttet ved de ulike dosereranleggene i 

perioden 2006-2010 er vist i tabell 1.1. 

2 

Tabell 1.1. Kalkforbruk i tonn i Tovdals-vassdraget i 

perioden 2006 til 2010. Reell tonnasje for ulike kalktyper 

anvendt er omregnet til 100 % kalk. Det ble benyttet 

kalktype NK3 fram til 2009 og fint kalkstensmel 

(89% kalk) i 2010. Tallene i parentes er antall innsjøer. 

År 2006 2007 2008 2009 2010 

Doserer v/ Bås 2049 1557 2069 1954 1639 

Doserer v/ 

Skjeggedal 

544 395 303 588 483 

Doserer v/ 

Vatnedal 

174 129 622 58 98 

Doserer v/ 

Skåre 

700 650 819 801 616 

Doserer v/ Søre 

Herefoss 

1871 1110 2033 1562 1231 

Doserer v/ 

Kateråsåna 

60 96 28 30 63 

Sum kalk 

doserere 

5397 3938 5874 4992 4130 

Innsjøer 592 (6) 528 533 439 472 

(3) (4) (2) (2) 

Sum kalk totalt 5989 4466 6407 5431 4601 

Dette gir en total kalkmengde for 2010 ved de 

seks doseringsanleggene på 4130 tonn kalk, noe 

som er et avtak fra året før. Avtaket skyldes lavere 

vannføring i elva. 

Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen i 

Aust-Agder v/miljøvernavdelingen. 

1.4 Nedbør 2010 

Meteorologisk stasjon: 38450 Herefoss (figur 1.2) 

Årsnedbør 2010: 965 mm 

Normalt: 1293 mm 

% av normalen: 75 % 

mm nedbør 

250 

200 

150 

100 

50 

Herefoss 38450 2009 normal 61-90 

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 

Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2010ved meteorologisk 

stasjon Herefoss. Normal månedsnedbør for perioden 

1961-1990 er angitt (Meteorologisk institutt, 2011). 

Det var spesielt lav vannføring vår og sommer med 

markert flom i august og oktober.

1.5 Stasjonsoversikt 

Stasjonsnett for provetaking av vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon i Tovdalsvassdraget er vist i 

figur 1.3. 

Figur 1.3. Lokalisering av ulike prøvetakingsstasjoner, samt plassering av kalkingsdoserere. Bunndyr og 

vannvegetasjon undersøkes annethvert år. 

3

2 Vannkjemi 

Forfatter: Mona Weideborg og Milla Juutilainen 

Aquateam – Norsk vannteknologisk senter AS, 

Postboks 6875 Rodeløkka, 0504 Oslo 

2.1 Innledning 

Datasammenstilling er gjort av Mona Weideborg, 

Aquateam. Prøvetakere for elvestasjonene har 

vært Nils Bjelland, Birkeland og Bjørn Wiig, Boen 

Bruk. Prøvene er tatt som stikkprøver på tilnærmet 

faste datoer. Ansvarlig for gjennomføring av prøvetakingen 

i innsjøen har vært Jan Henrik Simonsen. 

Figur 1.3. Lokalisering av prøvetakingsstasjoner for 

vannkjemi i Tovdalsvassdraget. 

4 

Sammenstilling av pH fra automatisk prøvetaking 

er gjort av Rolf Høgberget, NIVA. De kjemiske 

analysene er gjort av Labnett AS. 

Det ble gjennomført 16 prøvetakingsrunder med 

ukentlig prøvetaking av st. 7.1 Tovdalselva, Boen 

Bruk i mai. Prøvetakingen av Ogge ble gjort 6.mai. 

Det ble ikke tatt prøver sent på høsten på grunn 

av usikker is. 

2.2 Resultater 

2.2.1 Resultater for 2010 

Resultater for den manuelle prøvetakingen tatt i 

2010 er vist i vedlegg A. Noen viktige data er også 

sammenstilt i tabell 2.1. 

2.2.2 Vannkjemisk måloppnåelse i 2010 

Resultatene fra automatisk pH-overvåkingsstasjon 

ved Boen (figur 2.1) viser at pH til en hver tid holdt 

de mål som var satt for lakseførende strekning av 

elva. Det var ingen tilfeller av betydning der pH 

sank under målet. 

pH 

7,00 

6,50 

6,00 

5,50 

Kontinuerlig pH NIVA lab. pH 

01.jan 03.mar 03.mai 03.jul 02.sep 02.nov 

Figur 2.1. Data fra automatisk pH-overvåkingsstasjon 

i målområdet for kalkingsvirksomheten i Tovdalselva. 

Stasjonen er plassert på Boen. pH-verdier i vannprøver 

fra elva er også markert. 

Konsentrasjonen av LAl varierte fra 9 til 37 μg/l. Det 

ble målt høye verdier om våren (figur 2.2).

Tabell 2.1. Middel-, min- og maksverdier for pH, kalsium (Ca), alkalitet (Alk-E), labilt aluminium (LAl), totalt 

organisk karbon (TOC) og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) i Tovdalsvassdraget i 2010. 

Nr. Stasjon pH Ca Alk-E LAl TOC ANC 

mg/L μekv/L μg/L mg/L μekv/L 

7.1 Boen Bruk Mid 6,4 2,0 29 20 5,0 75 

Min 6,0 1,6 0 9 3,6 46 

Max 6,8 2,2 57 37 7,6 102 

N 16 16 16 16 10 10 

7.2 Herefossfjord, utløp Mid 6,2 1,7 12 22 

Min 5,9 1,5 0 11 

Max 6,7 2,0 28 38 

N 11 11 11 11 

7.3 Herefossfjord, innløp N Mid 6,4 1,9 35 19 

Min 6,0 1,3 4,6 2 

Max 6,9 2,5 84 35 

N 10 10 10 10 

7.4 Tveitvatn, utløp Mid 5,5 0,5 0 38 4,0 16 

Min 5,2 0,4 0 9 3,2 10 

Max 5,9 0,6 0 67 5,9 22 

N 9 9 9 9 9 9 

7.5 Uldal Mid 6,5 3,0 82 27 

Min 5,6 1,4 0 13 

Max 7,3 4,8 190 68 

N 9 9 9 9 

7.7 Skjeggedalsåna, oppstr, doserer Mid 5,2 0,5 0 55 3,9 3 

Min 4,5 0,3 0 14 2,7 -5 

Max 5,8 0,6 0 103 7,3 13 

N 11 11 11 11 11 11 

2.2.3 Ukalket referensestasjon 

Resultatene fra den ukalkete referansestasjon i 

Tveitvatn utløp, viste om lag tilsvarende kvalitet 

som foregående år (figur 2.3). 

Resultatene fra Skjeggedalsåna oppstrøms doserer, 

viste også små endringer fra samme periode året 

før (figur 2.3). Gjennomsnittsverdien for labilt 

aluminium i 2010 var om lag som året før. 

5 

2.2.4 Kalkede deler av vassdraget 

På den lakseførende strekningen (representert ved 

stasjon Boen Bruk) har det vært en generell vannkvalitetsforbedring 

fra 1990, dvs. før kalking, men 

bedringen har naturlig nok skutt fart etter kalking 

(figur 2.5). Verdiene i 2010 ligger på omtrent samme 

nivå som foregående år. ANC lå godt over 20 μekv/l 

under hele året (figur 2.2). 

For de øvrige stasjonene i de kalkede deler av vassdraget 

var vannkvaliteten i 2010 også omtrent som 

for 2009 (figur 2.3 og 2.4). Det har skjedd en økning 

i pH ved Uldal de siste årene, og større fluktuasjoner 

i pH og lAl etter 2008 enn før (figur 2.5).

pH 

Lal (μg/l) 

ANC (μekv/l) 

7 

6,5 

6 

5,5 

5 

4,5 

Tveitvatn Boen 

4 

nov. 09 feb. 10 mai. 10 aug. 10 nov. 10 feb. 11 

100 

80 

60 

40 


20 

G/M 

0 


120 

100 

80 

60 

40 

20 


0 


Figur 2.2. Resultater for pH, labilt aluminium (LAl) 

og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) ved Boen, og 

Tveitvatn og Skjeggedalsåna oppstrøms kalkdosering 

i 2010. G/M: Grenseverdi god/moderat tilstand iht EUs 

vannrammedirektiv. 

pH 

pH 

8,0 

7,0 

6,0 

5,0 

4,0 

95 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 

7,5 

6,5 

5,5 

Herefoss�. ut Herefoss�. inn Tveitvatn, ut 

Figur 2.3. Øvre figur: pH på referansestasjonen Tveitvatn 

i østre del, samt Herefossfjorden-inn (tilløpet fra 

nordøst) og Herefossfjorden- ut. Nedre figur: pH på 

referansestasjonen i Skjeggedal og i Uldalsgreina før 

samløpet med Rettåna fra Ogge. 

. 

Skjeggedalsåna, oppstr. dos. Uldal 

4,5 

95 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 

. 

6 

LAL, μg/L LAL, μg/L 

Figur 2.4. Øvre figur: Giftig aluminium (LAl) på 

referanse stasjonen Tveitvatn i østre del, samt Herefossfjorden-inn 

(tilløpet fra nordøst) og Herefossfjorden- 

ut). Nedre figur: Giftig aluminium (LAl) på 

referansestasjonen i Skjeggedal, i Uldalsgreina før 

samløpet med Rettåna fra Ogge. 

pH 

Ca (mg/l) 

Lal (g/l) 

120 

60 

0 

95 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 

180 

120 

60 

7,0 

6,5 

6,0 

5,5 

Herefoss�. ut Herefoss�. inn Tveitvatn, ut 

5,0 

4,5 

80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 

250 

200 

150 

100 

50 

0 

80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 10 

Figur 2.5. Utvikling i pH, kalsium og labilt aluminium 

i perioden før kalking (fram til okt.-96) og i perioden 

etter kalking ved Boen Bruk. Tidspunkt for kalkingsstart 

er merket med pil. 

. 

Skjeggedalsåna, oppstr. dos. Uldal 

0 

95 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 

2.2.5 Ogge 

Resultatet fra målingene i Ogge i 2010 er vist i 

tabell 2.2. Det ble ikke tatt prøver i desember pga 

usikker is. pH var noe lavere i 2010 (5,67-5,69) enn 

i 2009 (5,9-6,3). Det foreligger relativt sparsomt 

analysemateriale fra Ogge.

Tabell 2.2. Primærdata for vannkjemi for innsjøen Ogge 2010. 

Stasjon Dato Dyp pH Ca Alk Alk-E 

m mg/l mmol/l μekv/l 

Ogge 06.05.2010 3 5,67 1,39 0,02 0 

Ogge 06.05.2010 10 5,67 1,41 0,02 0 

Ogge 06.05.2010 20 5,69 1,45 0,022 0 

Ogge 06.05.2010 40 5,68 1,46 0,024 0 

3 Anadrom fisk 

Forfattere: Svein Jakob Saltveit, Åge Brabrand, 

Trond Bremnes, Henning Pavels 

LFI, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, 

Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo 


På slutten av 1960-tallet forsvant laksen fra 

Tovdalsvassdraget (Sivertsen 1989). Laks ble igjen 

fanget i vassdraget helt i begynnelsen på 1990 - 

tallet, etter å ha vært borte i over 20 år. Voksen laks 

fanges altså før kalkingen av vassdraget tok til. Den 

lakseførende strekningen opp til Herefossfjorden 

ble undersøkt i 1981 (Saltveit 1984). Det ble da 

ikke påvist laksunger i hovedvassdraget, men et lite 

antall ørretunger ble påvist i elva. Flest ørret, i til 

dels store mengder, ble forøvrig funnet i sidebekker 

helt nederst i vassdraget. Overvåking av ungfisk av 

laks og ørret på lakseførende del av Tovdalselva ble 

startet i 1995 i forbindelse med planlagt kalking 

(Larsen 1998). Senere er det gjennomført årlige 

fiskeundersøkelser på faste stasjoner. Kalkingen 

kom i gang i 1996. De første observasjonene av 

laksunger ble gjort i 1997. Det har vært en gradvis 

økning i utbredelsen; først opp til Flakksvatn, og 

deretter opp til Herefossfjorden i 2002 (Larsen et 

al. 2006), dvs. hele strekningen som regnes som 

lakseførende. Reetableringen av laksunger i Tovdalselva 

har imidlertid gått sakte. 

Tovdalselva inngår i ”Reetableringsprosjektet”, og 

det er blant annet gjennomført egne undersøkelser 

for å vurdere resultatet av utsettingen av lakseyngel 

i 1997 (Hindar & Johnsen 1999) og årlige utlegginger 

av øyerogn fra 2000 (bl.a. Barlaup m.fl. 2005). Det 

legges ut merket lakserogn fordelt på flere områder 

mellom Herefossfjorden og Teinefossen hvert år fra 

og med 2000 (Barlaup m.fl. 2005). Det ble lagt ut 

178000 umerkede øyerogn i 2010. 

7 

Figur 3.1. Kart over Tovdalselva med lokaliteter for 

innsamling av fisk avmerket. 

Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 14 

stasjoner på lakseførende del av elva sent i oktober 

2010 (figur 3.1).

3.2 Resultater 

3.2.1 Ungfisk 

Til sammen ble det fanget 262 laksunger og 97 

ørretunger (tabell 3.1). Antallet av begge arter er 

noe lavere enn i 2009. Laksunger ble ikke påvist 

på alle stasjoner, mens det ikke ble fanget ørret på 

fire stasjoner. Trepigget stingsild ble funnet i et lite 

antall på fire av stasjonene. 

Laks 

Den totale tettheten av årsunger ble beregnet til 14 

fisk pr. 100 m 2 (figur 3.2), som er det samme som 

i 2009. Tettheten av eldre laksunger, 1+ og 2+, var 

imidlertid noe lavere enn året før, 9 fisk pr. 100 m 2 . 

For 0+ er tettheten i 2009 og 2010 en halvering i 

forhold til 2008. Tettheten av eldre var en nedgang 

i forhold til 2009, da det var en betydelig økning i 

tetthet av eldre laksunger i forhold til foregående 

år. De høyeste tetthetene av årsunger ble funnet 

på stasjon 7 og 12 (tabell 3.1). Stasjon 2 hadde 

de høyeste tetthetene av eldre laksunger, men den 

var også relativt høy på 6, 8 og 9. Årsunger ble 

ikke funnet på stasjon 1, 3 og 4, mens det var eldre 

laksunger på alle stasjoner (tabell 3.1). 

Tabell 3.1. Antall fisk av ulike arter fanget og beregnet bestandstetthet av laks og ørret i Tovdalsvassdraget i 

oktober 2010. 

Stasjon Areal i m 2 Antall fisk Laks N/100m 2 Ørret N/100m 2 

Laks Ørret St.sild Ål 0+ eldre 0+ eldre 

1 57 1 16 0 0 0 2 5 23 

2 66 27 6 0 0 2 42 0 9 

3 63 2 16 0 0 0 3 27 0 

4 73 3 19 0 0 0 4 15 10 

5 73 27 0 0 0 30 8 0 0 

6 136 27 9 0 0 2 19 0 7 

7 56 28 1 0 0 47 7 2 0 

8 99 15 1 0 0 6 10 0 1 

9 100 38 0 0 0 22 16 0 0 

10 100 6 15 1 0 2 4 17 5 

11 100 27 9 3 0 26 2 6 3 

12 100 36 0 3 0 36 4 0 0 

13 116 1 5 6 0 0 1 2 3 

14 111 24 0 0 0 18 4 0 0 

Totalt 1250 262 97 13 0 14 ± 2 9 ± 0,3 4 ± 0,5 4 ± 0,2 

Gj.sn. 14 ± 8 9 ± 5 5 ± 4 4 ± 4 

8 

Ørret 

Den totale tettheten av både årsunger og eldre 

ørretunger ble beregnet til 4 fisk pr. 100 m 2 (figur 

3.2). For 0+ er dette en nedgang i forhold til tidligere 

år, og den laveste tettheten som er beregnet siden 

2006. Tettheten av eldre er en økning i forhold til 

2009 og på nivå med flere tidligere år. Høyeste 

tetthet av årsunger ble beregnet på stasjon 3, 4 og 

10, der det ble funnet mer enn 15 fisk pr. 100 m 2 

(tabell 3.1). Årsunger ble bare påvist på halvparten 

av stasjonene. Det ble bare funnet eldre ørretunger 

på seks av lokalitetene, de fleste på stasjon1 og 4. 

3.2.2 Fangststatistikk 

Tovdalselva var på 1800-tallet en god lakseelv, 

med betydelige fangster av anadrom fisk. På 

1930-40-tallet gikk fangstene ned til under 1 tonn 

og på slutten av 1960-tallet forsvant elvas egen 

laksestamme. Det ble ikke oppgitt fangster av anadrom 

fisk igjen før i 1993 (figur 3.3). Fangstene var 

imidlertid ubetydelige fram til 2000, selv om elva 

da var kalket. Smålaks med hele oppvekstfasen i 

Tovdalselva kom tilbake i løpet av 2000 eller 2001 

(Larsen et al. 2006), noe som vises ved en mindre 

fangstøkning disse årene (figur 3.3). Laksen har 

imidlertid hatt problemer med å forsere Boenfossen 

ved vannføringer høyere enn 5-10 m 3 /s (Lamberg

Antall pr.100 m 2 

Antall pr.100 m 2 

75 

50 

25 

0 

75 

50 

25 

0 

LAKS 

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

ØRRET 

0+ 

Eldre 

0+ 

Eldre 

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

Figur 3.2. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger 

i Tovdalselva i perioden 1995 til 2010. Data fra før 

2006 fra Larsen et al. (2006). Pil angir tidspunkt for 

oppstart av kalking. 

2003; 2004). Heller ikke ved vannføringer mindre 

enn 1 m 3 /s var det mulig å forsere fossen. Høsten 

2003 ble det åpnet en fisketrapp i Boenfossen som 

gjør at oppvandringen av laks og sjøørret vil foregå 

mer uavhengig av vannføringen (Larsen et al. 2006). 

Det var en liten fangstøkning i 2004 (481 kg laks), 

mens det var en signifikant fangstøkning i 2005 

og ytterligere i 2006, da det ble tatt 1650 kg laks, 

den hittil høyste fangsten etter kalking (figur 3.3). 

Fangstene av laks i 2005 til 2010 er de høyeste 

på mer enn 50 år. Fangsten av laks i 2010, 910 

kg, er imidlertid den laveste i denne perioden. Det 

fanges generelt svært lite sjøørret i elva (figur 3.3), 

og fangsten i 2010 er et lavmål med bare 10 kg. I 

2006 ble det tatt 94 kg, som er den desidert høyeste 

9 

fangsten i perioden. I 2009 ble det tatt 53 kg sjøørrret, 

som er en nedgang i forhold til 2008. Selv om 

gjenutsatt fisk inkluderes, 29 kg, er likevel fangsten 

av sjøørret i 2010 den laveste siden 2000. det ble 

fanget 323 kg laks i 2010 som ble satt tilbake i elv. 

I 2009 var tallet 87 kg. Lavere fangster i 2010 kan 

skyldes innkortning av fiskesesongen og lite vann. 

Mye laks går opp Boenfossen. I laksetrappa ble 

det registrert 793 laks i 2007, 1182 i 2008 og 720 

i 2009 (Dag Matzow, pers. medd.). I 2010 valgte 

til sammen 807 fisk å gå opp laksetrappen (Jim 

Guttrup, pers. medd). Fordelingen mellom laks og 

ørret er ikke kjent. I tillegg har det utvilsomt gått 

en betydelig mengde laks opp i selve fossen ved 

lavere vannføringer. 

Vekt i kg 

2000 

1500 

1000 

500 

Laks 

Ørret 

Laks-gjenutsatt 

Ørret-gjenutsatt 

0 

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 

Figur 3.3. Fangst av laks- og sjøørret i Tovdalselva 

i perioden 1990 til 2010. Figuren viser også fangst 

gjenutsatt i elva i 2009 og 2010. 

3.3 Diskusjon 

Sammenliknet med flere av de andre elvene er ikke 

tettheten av laksunger som tidligere er beregnet i 

Tovdalselva høy, spesielt gjelder det tettheten av 

eldre laksunger. For 2009 og 2010 gjelder dette 

også tettheten av 0+. Generelt sett må tettheten 

av eldre laksunger karakteriseres som lav, men det 

har funnet sted en gradvis økning i tetthet av eldre 

laksunger siden 2006, da den var på et lavmål. Tettheten 

av eldre laksunger i 2009 og 2010 er blant de 

høyeste, og det er bare i 2003 den har vært høyere. 

Det er ingen enkel og direkte sammenheng mellom 

tetthet av årsunger og eldre laksunger påfølgende 

år. Når det i Tovdalselva er snakk om samvariasjon 

mellom 0+ og eldre fisk, så kan det skyldes abiotiske 

faktorer som virker inn på både 0+ og eldre unger 

samtidig, som f.eks. vannkvalitet, eller forhold under 

selve elektrofiske som ulik vannføring og vanndekket 

areal ulike år. De svært lave tetthetene som ble 

beregnet både for laks- og ørretunger i 2006 hadde 

for eksempel trolig sin forklaring i høy og stigende

Tovdalselva stasjon 6. Foto S. J. Saltveit 

vannføring og perioder med kraftig regn som ga 

blakket vann og vanskelig sikt da undersøkelsen ble 

gjennomført (Saltveit et al. 2007). En sammenlikning 

av tettheter mellom år er vanskelig i større elver, 

fordi resultatene fra undersøkelsen vil referere seg 

til en begrenset del av elva nær land. Ulik vannføring 

mellom år vil medføre at det areal som undersøkes 

ikke er det samme fra år til år. En medvirkende 

faktor til de årlige variasjonene i fisketetthet som 

dokumenteres i Tovdalselva kan derfor være slike 

forhold, der lav vannføring gir høyere tettheter, 

mens høy vannføring kan gi lavere tettheter pr. 

arealenhet, og derved et inntrykk av at det er mye 

eller lite fisk i elva. 

De hittil høyeste tetthetene av årsunger ble beregnet 

i 2005, da årsunger for første gang ble funnet på 

samtlige lokaliteter. Tettheten av 0+ i 2009 og 

2010 er en betydelig reduksjon i forhold til 2007 og 

2008, og den er blant de laveste som er beregnet 

i vassdraget. Siden undersøkelsene startet er det 

bare i 2006 og årene før 2002 at det beregnes 

lavere tettheter av 0+. I 2006 ble årsunger funnet 

på 10 stasjoner, mens 0+ i 2007 og 2008 var til 

stede på 13 stasjoner. I 2009 og 2010 var det 0+ 

på henholdvis 11 og 10 stasjoner. Disse ligger i 

elvas øverste del, der de fleste andre stasjonene 

med 0+ hadde lave tettheter. To av stasjonene her 

har substrat av fin grus og sand, mens tre har stor 

stein og høy vannhastighet. Årsaken til lave 0+ tett- 

10 

heter her kan derfor ha sin forklaring i at habitatet 

er mindre egnet. Sett i forhold til de senere år, må 

tettheten av 0+ som er beregnet i 2010 angis som 

lite tilfredsstillende. Dårlig vannkvalitet eller episoder 

i løpet av sommeren og høsten er ikke årsak. 

Basert på resultatene fra bunndyrundersøkelsene må 

anadrom del av Tovdalsvassdraget betegnes som 

lite eller ikke forsuringsskadet (se kap. 4 Bunndyr). 

Verdi 1 for Indeks 1 og Indeks 2 beregnes både om 

våren og høsten. Det ble funnet flere arter følsomme 

døgnfluer og vanlig damsnegl (Radix balthica). 

En mulig årsak til de lave tetthetene av 0+ i 2010 

kan være flom. I flere av elvene på Sørlandet ble 

det i den første uken i oktober målt vannføringer 

som tilsvarer XX års flom. Flommer ble trukket fram 

som forklaring på lave 0+ tettheter i Sokndalselva 

og Bjerkreimselva i Rogaland i 2009 (Saltveit et 

al. 2010a,b). Fangstene av laks i 2008 var i begge 

elvene blant de høyeste. Dersom fangst brukes som 

mål på antall gytefisk i 2008, kunne ikke den lave 

tettheten av 0+ her i 2009 skyldes rekrutteringsvikt 

som følge av for få gytefisk, men en annen faktor 

som primært berørte årsunger. Dårlig vannkvalitet 

var her trolig ikke årsak, siden tettheten av eldre fisk 

i begge elvene var tilfredsstillende. En forklaring som 

derfor ble trukket fram var de ekstremt høye vannføringene 

i løpet av sommeren og høsten. Ved flom 

søker laksunger ned i substratet. Årsunger oppholder 

seg på områder der substratet er ustabilt og under

ekstreme flommer kan dette gi økt dødelighet på 0+, 

eller at disse forflytter seg til mer stabile områder. 

Undersøkelsen i Tovdal i 2010 ble foretatt etter 

flommen første uke i oktober. De lave tetthetene 

av 0+ i 2009 i Sokndalselva og Bjerkreim førte ikke 

til reduksjon i tetthet av eldre fisk i 2010 (se egen 

rapport i 2011). Med bakgrunn i dette, er det derfor 

ikke sannsynlig at lave 0+ tettheter i 2010 vil gi 

redusert tetthet av eldre laksunger i Tovdal i 2011. 

Tettheten av eldre laksunger i 2010 var 9 fisk pr. 

100 m 2 . Dette er den tredje høyeste tettheten som 

er beregnet siden undersøkelsene startet. Bare 2003 

og 2009 hadde høyere tetthet, henholdvis 14 og 12 

fisk pr. 100 m 2 (Larsen et al. 2006). 

Reetableringen av laksunger har tatt lang tid i 

Tovdalselva, og tettheten av laksunger har også 

vært lavere enn forventet etter kalking (Larsen et 

al. 2006). I 2001, fem år etter kalkingsstart høsten 

1996, var det fortsatt bare 6 individer 0+ pr. 100 

m 2 i gjennomsnitt i elva. I 2002 skjedde det en 

endring, og den positive utviklingen ble forsterket 

fram til 2005, da den gjennomsnittlige tettheten 

av årsunger var 35 individ pr. 100 m 2 . 

Det ble fanget ettårige laksunger for første gang i 

1998, og som forventet i de områdene der det ble 

påvist 0+ året før (Larsen et al. 2006). Først i 2001 

ble det funnet eldre laksunger ovenfor Flakksvatn. 

Den gjennomsnittlige tettheten av eldre laksunger 

var lav, og så sent som i 2002 var det fortsatt bare 

om lag ett individ pr. 100 m 2 i gjennomsnitt for 

elva. I 2003 var det imidlertid en markert økning i 

tettheten av eldre laksunger (ca.14 ind. pr. 100 m 2 i 

gjennomsnitt). Etter en uventet nedgang i 2004 var 

det en svak oppgang i tettheten av eldre laksunger i 

2005, da gjennomsnittlig tetthet var ca. 7 individer 

pr. 100 m 2 (Larsen et al. 2006), som er den samme 

som i 2007 og 2008. 

I forbindelse med ”Reetableringsprosjektet” er det 

lagt ut merket lakserogn fordelt på flere områder 

mellom Herefossfjorden og Teinefossen hvert år fra 

2000 (Barlaup et al. 2005). Funn av umerket årsyngel 

i 2000 og 2001 viste imidlertid at det også var 

naturlig rekruttering av laks på denne strekningen. 

Laksyngel som stammet fra rognplantingen har 

hatt en andel på 20-64 % i 2000-2003, med med en 

synkende tendens i perioden (Barlaup et al. 2005). 

Dette kan indikere at den naturlige rekrutteringen 

hos laks har økt i samme periode. 

11 

Ørret 

Det har vært en jevnt høy forekomst av ørretunger 

i Tovdalselva de ti første årene etter at undersøkelsene 

startet i 1995 (Larsen et al. 2006). Ørret 

har sannsynligvis ikke vært helt borte fra vassdraget. 

På strekningen opp til Herefossfjorden ble 

det i 1981 funnet ørret (Saltveit 1984), og spesielt 

enkelte bekker i nedre del hadde da høye tett heter. 

I selve elva har det imidlertid vært en økning i 

antall ørret unger sammenlignet med begynnelsen 

av 1980- tallet (Saltveit 1984). 

Tettheten av årsunger økte de første årene etter 

kalking, men viser nå en sterkt nedadgående tendens. 

Tettheten har etter 2005 vært på et lavere nivå enn 

før kalking. Den hittil laveste tettheten av 0+ ble 

beregnet i 2006 og 2009, men tettheten i 2010 er 

lavere. Reduksjonen i tetthet er dramatisk. Tettheten 

av eldre ørretunger vært relativt stabil i perioden, og 

variert i gjennomsnitt mellom 2 (2002) og 7 (2003) 

individer pr. 100 m 2 . Det er tidligere konkludert med 

at reduksjonen i 0+ ikke nødvendigvis indikerte krise 

i rekrutteringen (Saltveit et al. 2007) siden tettheten 

av eldre ørretunger fremdeles var rimelig høy. De lave 

tetthetene av eldre ørret i 2009 tydet på dårligere 

rekruttering, men tettheten av eldre i 2010 var på 

nivå med flere av de tidligere år. 

Tidligere var det høyere tettheter av ørretunger på 

stasjonene med nær tilknytning Herefoss fjorden og 

Flakksvatn enn ellers i elva. Relativt høye tettheter 

av 0+ ørret i Tovdalselva sammenlignet med de 

andre kalkete elvene kunne derfor ha sin naturlige 

forklaring ved at dette kan være rekrutter av 

innlandsørret. I 2010 var høyere tettheter av 0+ 

ørretunger tilfelle for lokalitetene rett nedenfor 

Herefossfjorden og utløp Flaksvatn, for eldre utløp 

Herefossfjorden.

4 Bunndyr 

Forfatter: S. J.Saltveit, T. Bremnes og John Brittain, LFI 


Undersøkelser av bunndyr i Tovdalsvassdraget fra 

høsten 1995 til ut 2000 er foretatt i regi av programmet 

”Effekter av kalking på biologisk mangfold”, 

mens undersøkelsene i regi av Effektkontroll av 

kalking er utført årlig siden våren 2001 (se Halvorsen 

2006). Fram til 2006 ble undersøkelsene gjennomført 

årlig, mens det nå foretas innsamlinger 

annet hvert år. 

Stasjonene for innsamling av bunndyr i 2010 var i 

de samme som er benyttet tidligere (se figur 4.1), 

til sammen 17 lokaliteter og disse er beskrevet i 

tabell 4.1 i Halvorsen (2006). Prøvene ble tatt 26. 

mai og 17. og 18. november. For en mer utfyllende 

metodikkbeskrivelse henvises til foran i rapporten. 

Figur 4.1. Kart over Tovdalsvassdraget med lokaliteter 

for bunndyr avmerket. 

12 

Forsuringsnivået er beregnet ut fra en forsuringsindekser 

basert på tilstedeværelse eller fravær av 

mer eller mindre sensitive arter av bunndyr. Forsuringsindeks 

1 og 2 er beregnet etter Klassifisering 

av miljøtilstand i vann (Veileder 01:2009). Verdien 1 

for Forsuringsindeks 1 antyder et bunndyrsamfunn 

som ikke er forsuringsskadet, mens verdien 0 her 

betyr et samfunn som er sterkt skadet. Når det er 

arter som er lite tolerante tilstede, benyttes Forsuringsindeks 

2 beregnet fra formelen 0,5 + D/S. D 

= antall individer av forsuringsfølsomme døgnfluer 

(på en lokalitet), S = antall individer forsuringstolerante 

steinfluer (på en lokalitet). Maksimumsverdien 

for indeksen blir satt til 1, som indikerer liten eller 

ingen forsuring. Laveste verdi, 0,5, oppnås når det 

ikke finnes forsuringsømfintlige døgnfluer (Kroglund 

et al. 1994). 

4.3 Resultat og diskusjon 

4.3.1 Skjeggedalsåna (St. 1, 2 og 9) 

På den ukalkede stasjon 1 ble de moderat følsomme 

artene Isoperla grammatica og Oecetis testacea 

påvist i et lite antall i 2010 (tabell 4.1). Døgnfluen 

Leptophlebia marginata, funnet om høsten, regnes 

som relativt tolerant ovenfor surt vann. Den moderat 

tolerante steinfluen I. grammatica ble også påvist 

på den kalkede? St. 2 i tillegg til St. 1 høsten 2010. 

I mai ble det ikke funnet moderat tolerante steinfluer 

eller vårfluer. Stasjon 1 og 2 hadde et relativt 

lavt individantall, knott var vanlig om høsten, da 

var også forsuringstolerante steinfluer fra slekten 

Amphinemura vanlige, spesielt A. borealis. På stasjon 

2 kan det skyldes substratforholdene; små stein, 

sand og grus. 

På stasjon 9 ble den forsuringsfølsomme døgnfluen 

Baetis rhodani funnet både i mai og november, flest 

individer i november (tabell 4.1 og 4.2). I mai og 

november ble det i tillegg funnet ertemuslinger. 

Arter av følsomme steinfluer og vårfluer, Isoperla 

grammatica, Hydropsyche-artene og Ithytrichia lamellaris 

ble funnet vår og høst, mens vårfluen Oecetis 

testacea ble påvist i november (tabell 4.1 og 4.2).

Tabell 4.1. Antall individer av ulike arter av bunndyr i sparkeprøver fra ulike lokaliteter i Tovdalsvassdraget i mai 2010. 

Tovdal mai 2010 

GASTROPODA 

St.1 St.2 St.3 St.4 St.5 St.6 St.9 St.10 St.11 St.12 St.13 St.14 St.15 St.16 St.17 St.18 St.19 

*** Radix balthica 

LAMMELIBRANCA 

- - - - - 4 - - - - - - - 8 - - - 

* Pisidium spp. 

ODONATA 

- - - - 4 4 28 68 - - - - 12 20 - - - 

Libellulidae ubest. - - - - - - 4 - - - - - - - - - 2 

Zygoptera ubest. 

EPHEMEROPTERA 

- - - - - - - - - - - - - - - - 1 

*** Baëtis rhodani - - - - 12 12 8 4 - - - - - 32 - 4 - 

*** Baëtis sp. (små) - - - - 12 - - - 4 - - 24 - - - 4 - 

*** Caenis luctuosa - - - - - 8 - - - - - - - - - - - 

*** Centroptilum luteolum - - - - - 4 - - - - - - - - - - - 

Kageronia fuscogrisea - - - - - 4 - - - - - - - - - - - 

Leptophlebia marginata - - - - - - - - - - - 8 - - - - - 

Leptophlebia vespertina 

PLECOPTERA 

- - - - - - - - - - - - - - - - 96 

Amphinemura borealis 48 140 16 12 208 1 48 8 80 - 56 52 56 72 136 28 - 

Amphinemura standfussi - - - - - - - - - - 36 - 12 - 4 - - 

Amphinemura sulcicollis 1 2 - 4 4 - - - - - 16 8 - 4 - 8 - 

** Diura nanseni (små) - - - 4 - - - - - - - - 8 - - - - 

** Isoperla grammatica 4 - - - - - 4 - 8 8 8 - - - 8 12 - 

Leuctra fusca (små) 16 4 4 4 24 - 48 64 4 268 104 60 24 12 - 80 68 

Nemoura cinerea 4 4 - - - - - - - - - - - - - - - 

Siphonoperla burmeisteri 1 - - - 8 - - - - - 1 - - 8 16 12 - 

Ubestemte, meget små 

TRICHOPTERA 

- - - - - - 4 4 - 16 4 - 4 - - - - 

Halesus digitatus - - - - - - - - - - - - - - - 4 - 

** Hydropsyche pellucidula - - - - 8 - 1 - 4 - - - 4 4 12 - - 

** Hydropsyche siltalai - - - - - - 48 - 72 - - 12 4 - 52 - - 

** Hydropsyche sp. (små) - - - - 4 - 8 1 40 - - - - - - - - 

Hydroptila sp. - - - - - - - 8 4 - - - - - - - - 

Hydroptilidae ubestemte (1. inst) - - - - 8 - - - - - - - - - - - - 

** Ithytrichia lamellaris - - - - 32 12 8 - - - - - 8 8 4 - - 

** Lepidostoma hirtum - - - - - 16 - 12 - - - 20 - 24 4 12 - 

Leptoceridae ubestemte - - - - 4 - - - - - - - - - - - - 

Neureclipsis bimaculata 1 - 12 - - 16 44 28 - 116 - - 16 - - - - 

** Oecetis sp. - - - - - 4 - 4 - - - - - - - - - 

Oxyrthira sp. (pupper) - - - - 4 8 8 - - - 4 4 - - - - - 

Plectrocnemia conspersa - - - - - - - - - - 4 - - - - 4 8 

Polycentropodidae ubest (små) - - - - 8 - - - - - - 12 - - - 4 - 

Polycentropus flavomaculatus 4 - - - - 12 12 56 - 16 32 48 12 - 8 32 56 

Rhyacophila nubila 

MEGALOPTERA 

4 4 4 16 4 - 20 4 136 - 1 4 4 4 32 16 - 

Sialis lutaria 

COLEOPTERA 

- - - - - - - - - - - - - - - - 8 

Elmis aenea (larver) - - - - - - - - 4 - - 4 - - - - - 

Hydrophilidae ubest (larver) - - - - - 4 - - - - - - - - - - - 

Gyrinidae ubestemte - 1 4 - - - - - - - - - - - - - - 

13

Tovdal mai 2010 St.1 St.2 St.3 St.4 St.5 St.6 St.9 St.10 St.11 St.12 St.13 St.14 St.15 St.16 St.17 St.18 St.19 

NEMATODA 36 - 12 28 20 8 92 560 416 24 44 32 44 4 - - - 

OLIGOCHAETA 84 52 36 16 24 16 132 184 24 28 52 72 80 20 16 48 8 

HYDRACARINA 

DIPTERA 

64 16 4 8 40 36 8 240 144 48 88 140 12 - 48 36 - 

CHIRONOMIDAE 100 48 148 52 204 32 288 2560 1100 2180 112 280 100 72 288 188 280 

CERATOPOGONIDAE - - - - - 4 - - - 1 - - - - 20 1 8 

SIMULIIDAE 80 124 1290 1040 8 16 208 160 48 8 16 40 2300 48 20 152 - 

EMPIDIDAE 4 8 - - 4 4 16 136 80 4 80 24 - - 44 16 - 

EPHYDRIDAE - - - - - - - - - - - - - 4 - - - 

TABANIDAE - 12 - - - - - - - - - - 4 - - - - 

TIPULIDAE - - - - - - - - - - - - - 4 - - - 

Salmo trutta (0+) - 1 - - - - - - - 1 - - - - - - - 

Indeks 1 0,50 0,00 0,00 0,50 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,50 0,50 1,00 0,50 1,00 0,50 1,00 0,00 

Indeks2 0,50 0,00 0,00 0,50 0,60 1,00 0,58 0,56 0,55 0,50 0,50 0,70 0,50 0,83 0,50 0,56 0,00 

14

Tabell 4.2. Antall individer av ulike arter av bunndyr i sparkeprøver fra ulike lokaliteter i Tovdalsvassdraget i september 2010. 

Tovdal høst 2010 

GASTROPODA 


Radix balthica 

LAMMELIBRANCA 

- - - 24 - - - - - - - - - 4 - - - 

Pisidium spp. 

CRUSTACEA 

- - - 20 624 4 80 36 - - 4 - 180 4 - - - 

Eurycercus lamellatus - - - - - - - - - - - - - 4 - - - 

Ostracoda ubest. 

EPHEMEROPTERA 

- - - 8 4 - 4 8 - - - - - - - - - 

Baëtis rhodani - - - - 48 4 52 8 4 - - 36 - 12 24 16 - 

Caenis luctuosa - - - - - 40 - - - - - - - 8 - - - 

Centroptilum luteolum - - - 4 - 32 - - - - - - - 4 - - - 

Kageronia fuscogrisea - - - - - 4 - - - - - - 4 8 - - 4 

Leptophlebia marginata 20 - 4 12 4 - 36 4 - 44 64 32 8 - - - 20 

Leptophlebia vespertina - - - - - 12 - - - - - - - - - - 140 

Nigrobaëtis niger 

PLECOPTERA 

- - - - 4 - - - - - - - - - - - - 

Amphinemura borealis (små) 28 284 252 8 480 8 152 80 120 8 172 100 480 4 220 216 12 

Amphinemura sulcicollis 80 36 - - - - 40 20 32 - 36 196 - - 40 292 32 

Brachyptera risi 8 - - - - - - - - 12 8 8 - - 4 - 4 

Isoperla grammatica 16 4 - - 92 - 16 4 48 12 4 12 36 12 16 64 - 

Leuctra fusca 4 4 - 4 - - - - - 4 - 24 - - - 28 44 

Leuctra hippopus (små) - 8 4 - - - - - 4 12 4 - 4 4 - 4 - 

Leuctra nigra - - - - - - - - - 4 - - - - - - - 

Nemoura cinerea - - 4 4 - - - - - 8 8 4 - - - - 116 

Protonemura meyeri 12 1 - - - - - - 8 - 20 4 - - 44 48 - 

Siphonoperla burmeisteri 8 20 4 - - - - - 8 - - - 16 - 4 4 - 

Taeniopteryx nebulosa 

TRICHOPTERA 

1 4 48 8 20 - - 16 - 8 12 4 - - 16 8 - 

Cyrnus trimaculatus - - - 4 - - - - - - - - - - - - - 

Hydropsyche pellucidula - 4 - - 40 16 8 - - - - - - 36 24 - - 

Hydropsyche siltalai - - - - 40 8 12 4 64 - - 16 32 8 144 4 - 

Hydropsyche sp. (små) - - - - 20 20 16 - 4 - - 4 - - - - - 

Hydroptila sp. - - - - - - - 24 - - - - - - - - - 

Ithytrichia lamellaris - - - 4 264 28 32 - - - - - 120 32 16 - - 

Lepidostoma hirtum - - - 8 24 32 - 20 4 - - 20 - 20 8 96 - 

Leptoceridae ubestemte - - - 4 12 - - - - - - - - 4 - - - 

Limnephilidae ubest. - - - - - - 4 12 - - 8 8 - - - 8 - 

Mystacides azurea 1 - - - - - - - - - - - - - - - - 

Neureclipsis bimaculata - - 44 40 4 12 4 - - 64 - - 104 - - 8 - 

Oecetis sp. 4 - - 4 28 - 4 12 4 - - - 4 - - - - 

Oxyrthira sp. 12 - 4 88 20 16 112 36 8 4 20 16 20 4 8 4 - 

Plectrocnemia conspersa 1 - - - - - - - - - - 8 - 4 4 - - 

Polycentropodidae ubest (små) - - 4 20 28 - 20 16 - - 8 24 - - - 28 32 

Polycentropus irroratus - - - 12 - - - - - - 12 - - - - - - 

Polycentropus flavomaculatus 8 4 - 8 - 4 16 100 4 24 16 8 16 - 8 88 48 

Rhyacophila nubila 1 1 28 8 4 8 8 4 1 - - 4 8 - 8 - - 

15

Tovdal høst 2010 

COLEOPTERA 


Hydrophilidae (larver) - - - - - - - - - - - - - 4 - - - 

Gyrinidae ubestemte 

MEGALOPTERA 

- - 4 - 4 - - - - - - - - - - - - 

Sialis lutaria 

HETEROPTERA 

- - - - - - - - 4 4 - - - - - - 4 

Aphelocheirus aestivalis - - - - - - - - - - - - - 12 - - - 

Corixidae ubest. 

ODONATA 

- - - - - - - - - - - - - - 4 - - 

Libellulidae ubestemte - - - - - - 8 - - - 4 - 16 - - - - 

Zygoptera ubest. - - - - - - - - - - - - - - - - 4 

NEMATODA 20 - - 4 4 - 4 - - 4 24 - 36 - 4 - - 

OLIGOCHAETA 48 28 76 440 108 504 88 40 20 32 68 588 116 84 28 40 20 

HYDRACARINA 40 8 24 32 72 12 12 20 - 24 24 4 53 8 20 80 4 

COLLEMBOLA 

DIPTERA 

- - - - - - - - - - - - - - 4 - 4 

CHIRONOMIDAE 244 44 564 960 1920 336 440 496 104 740 592 504 920 180 140 540 1200 

CERATOPOGONIDAE - 4 4 136 24 12 8 20 - - 16 - 4 - 16 4 - 

SIMULIIDAE 196 252 52 32 64 - 120 36 12 1180 400 744 72 80 40 20 1300 

EMPIDIDAE 

LIMONIDAE 

- 12 - 4 28 4 - 28 84 - 36 16 8 4 76 28 8 

Eloeophila sp. - - - - - - - 4 - - - - - - - - - 

Pilaria sp. - - - - - 4 - - - - - - - - - - - 

TIPULIDAE 4 - 1 4 - - - 4 - - 4 - - 8 - 4 - 

TABANIDAE - 1 - - - 4 - - - - - - - 4 - - - 

Salmo trutta (1+) - - - - - - - - - - - - - - - 1 - 

Salmo sp. (egg) - - - - - - - - - 8 - - - - - - - 

Indeks 1 0,50 0,50 0,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,50 0,50 1,00 0,50 1,00 1,00 1,00 0,00 

Indeks2 0,50 0,50 0,00 0,67 0,60 1,00 0,77 0,57 0,52 0,50 0,50 0,61 0,50 1,00 0,57 0,53 0,00 

16

Indeks 1 verdi var 0,5 både vår og høst på st. 1 

og antydet et moderat forsuringsskadet samfunn. 

Det var kun tilstedeværelsen av få individer av den 

moderat følsomme steinfluen I. grammatica som 

trakk indeksen opp. Denne indeksen indikerte også 

et sterkt forsuringsskadet samfunn på stasjon 2 

om våren, mens funn av få individer av Isoperla 

grammatica og vårfluen Hydropsyche pellucidula om 

høsten ga status moderat forsuret. Dette til tross 

for at lokaliteten er kalket. Indeks 2 viser et moderat 

forsuringsskadet samfunn på St. 9 både vår og høst. 

Denne stasjonen har Indeks 1 verdi 1 og verdien 

av Indeks 2 var 0,58 om våren og 0,77 om høsten. 

Tilsvarende i 2008 var 0,57 både vår og høst, mens 

det i 2006 var 0,6 om våren og 0,52 på høsten, altså 

ingen store endringer i 2010. Resultatet på stasjon 

2 var det samme som i 2008, men dårligere enn 

i 2005 og i 2006. I 2005 hadde denne lokaliteten 

Indeksverdi 2 verdi 0,68 på høsten. Substrat forholdene 

er imidlertid ustabile på lokaliteten og dette 

kan være årsak til fravær av Baetis rhodani. 

Tovdalselva stasjon 18. Foto S. J. Saltveit 

17 

4.3.2 Vatnedalselva (St. 12 og 13) 

Det ble ikke påvist døgnfluer på stasjon 12 og 13 

i mai, mens døgnfluen Leptophlebia marginata ble 

funnet på begge lokalitetene om høsten. Denne 

regnes som tolerant ovenfor surt vann og er funnet 

på lokaliteter med pH 3.5 - 4.0 (tabell 4.1). Stasjon 

12 er ukalket. Til sammen ble det funnet henholdsvis 

åtte og ni arter steinfluer på disse stasjonene. De 

fleste regnes som forsuringstolerante, men noen få 

individer av den moderat tolerante arten I. grammatica 

ble funnet på begge stasjonene. Dette gir 

verdien 0,5 for Indeks 1 for begge, og viste liten 

endring fra 2008. Det var ingen moderat tolerante 

vårfluer i prøvene verken vår eller høst. Dette var 

tilfelle i 2006, noe som gir en indikasjon på bedre 

forhold da enn i 2008 og 2010. Begge lokalitetene 

må regnes som sterkt til moderat forsuringsskadet. 

Kalkingen har ikke fungert slik at en forsuringsfølsom 

fauna har kunnet etablere seg (Halvorsen 2006).

4.3.3 Kleplandsåna / Hovlandsåna 

(St. 10, 11 og 18) 

Hovlandsgreina har fått endret strategi for kalking 

etter 2002 (Halvorsen 2006). Dosereren i Kleplandsåna 

ble i oktober 2002 flyttet fra rett nedenfor St. 

10 til rett nedstrøms St. 18, og Høvringsvatnet 

som ligger ovenfor stasjon 10 ble fullkalket tidlig 

høsten 2002. Det vil si at alle stasjonene nå må 

regnes som kalket. 

Indeks 1 og 2 viste et moderat forsuringsskadet 

bunndyrsamfunn i 2010, og den forsuringsfølsomme 

døgnfluen Baëtis rhodani ble funnet i lite antall på 

alle tre stasjonene både vår og høst. Indeks 2 verdiene 

lå både vår og høst på alle stasjonene i overkant 

av 0,50, og viste et lite antall B. rhodani i forhold 

til et høyt antall forsuringstolerante steinfluer. På 

alle tre stasjonene ble det funnet et betydelig antall 

moderat forsuringsfølsomme arter, på stasjon 11 

var vårfluer fra slekten Hydropsyche vanlige, mens 

steinfluen I. grammatica og vårfluene Oecetis sp. og 

Lepidostoma hirtum var også godt etablert. Disse 

resultatene antyder en bedring og stabilisering av 

forholdene fra 2008 og 2006, spesielt på stasjon 

18 da det ikke ble funnet forsuringsfølsomme arter 

om høsten i 2008. Ertemuslinger ble påvist i antall 

på stasjon 10, noe som kan være en utløpseffekt 

fra Høvringsvatn. (tabell 4.1og 4.2). 

4.3.4 Tovdalselva 

(St. 3, 4, 15, 5, 6 og 16) 

Det ble ikke funnet individer av følsomme arter 

på den ukalkede St. 3 i Tovdalselva (tabell 4.1) og 

lokaliteten må fremdeles karakteriseres som sterkt 

forsuringsskadet. Dette var samme resultat som i 

2008, bortsett fra at det da ble påvist noen få individer 

av den moderat følsomme steinfluen Isoperla 

sp. om høsten. På St. 4 rett nedenfor kalkdosereren 

på Bås ble det om våren ikke funnet følsomme arter 

bortsett fra få små individer av steinfluen Diura 

nanseni. Om høsten ble den følsomme døgnfluen Centroptilum 

luteolum påvist sammen med et lite antall 

moderat følsomme vårfluer som Ithytrichia lamellaris, 

Lepidostoma hirtum og Oecetis sp. Moderat følsomme 

arter i lite antall har vært registrert på lokaliteten 

siden 2001 (Halvorsen 2006), og individer av de 

moderat følsomme steinfluene Isoperla sp. og Diura 

nanseni ble påvist her henholdsvis våren og høsten 

2006 (Saltveit og Bremnes 2007). Antall individer 

var da relativt høyt og lokaliteten ble karakterisert 

som moderat forsuret. Resultatene i 2008 indikerte 

en viss forverring av vannkvaliteten, og det har 

18 

vært en svak bedring i 2010, mest på grunn av et 

enkelteksemplar av døgnfluen C. luteolum. Hovedinntrykket 

er at det ikke er noen markert bedring 

selv om elva her er kalket. 

Som i 2005 (se Halvorsen 2006), 2006 (Saltveit 

og Bremnes 2007) og 2008 (Saltveit et al. 2009) 

ble det bare funnet noen få individer av moderat 

følsomme steinfluer og vårfluer på St. 15 om våren 

i 2010. Om høsten var antallet moderat følsomme 

steinfluer og særlig vårfluer som I. lamellaris og H. 

siltalai ganske høyt sammenlignet med tidligere. Det 

ble imidlertid ikke påvist følsomme døgnfluer, og 

St. 15 hadde fortsatt et moderat forsuringsskadet 

bunndyrsamfunn. 

Den forsuringsfølsomme døgnfluen Baetis rhodani 

ble funnet på stasjon 5 både om våren og høsten, og 

om høsten ble den følsomme døgnfluen Nigrobaëtis 

niger påvist (tabell 4.1og 4.2). Et stort antall av den 

forsuringstolerante steinfluen Amphinemura borealis 

ga den relativt lave Indeks 2 verdien 0,60 både vår 

og høst. Imidlertid viste et stort antall moderat følsomme 

bunndyr at bunndyrsamfunnet må betegnes 

som lite forsuringsskadet. Sammenlignet med 2008 

var det en viss bedring om våren, mens forholdene 

var de samme om høsten. I 2006 var forholdene 

langt bedre om våren enn nå, mens forholdene om 

høsten i 2006 var det samme som i 2010. 

Stasjon 6 nedenfor Herefossfjorden har verdi 1 

for Indeks 1 og Indeks 2 både om våren og høsten. 

Det ble funnet flere arter følsomme døgnfluer, om 

våren også vanlig damsnegl (Radix balthica). Dette 

sammen med flere arter moderat følsomme vårfluer 

(tabell 4.1og 4.2) viste at lokaliteten ikke var 

forsuringsskadet. Dette var samme resultat som i 

2008, mens Indeks 2 verdien på våren i 2006 var 

0,5, fordi det ikke ble påvist B. rhodani i prøven. 

Resultatene indikerer at bedringen i vannkvalitet 

siden 2006 har holdt seg. 

På stasjon 16 ble det funnet vanlig damsnegl (Radix 

balthica) og Indeks 1 verdiene var 1 både vår og 

høst. R. balthica ble registrert her første gang i 2005 

(Halvorsen 2006), og har vært tilstede siden. Om 

våren var Indeks 2 verdien 0,83 pga. ganske mange 

individer av den tolerante steinfluen A. borealis. 

Indeks 2 verdien var 1 om høsten. Stasjon 16 må 

betegnes som lite eller ikke forsuringsskadet, og 

forholdene var bedre i 2010 enn i 2008 som hadde 

Indeks 2 verdi henholdsvis 0,60 og 0,53 vår og 

høst. I 2006 var vårverdien den samme som i 2008, 

mens høstverdien var 0,94. Stasjon 16 hadde en

svak forverring fra 2006 til 2008, for så å ha blitt 

betydelig bedre i 2010. 

4.3.5 Rettåna og Dikeelva 

(St. 14 og 17) 

Baetis rhodani ble funnet på stasjon 14 i Rettåna 

både om våren og høsten (tabell 4.1og 4.2). Det var 

flere moderat følsomme vårfluearter til stede både 

vår og høst, om høsten også steinfluen I. grammatica. 

Rettåna ble derfor karakterisert som lite forsuringsskadet 

i 2008, selv om Indeks 2 verdiene var noe 

lave. Tilstanden var uforandret i 2010 sammenlignet 

med 2008 (Saltveit et al. 2009). I 2005 var karakteristikken 

et moderat skadet bunndyrsamfunn på 

grunnlag av vårprøvene og et uskadet samfunn om 

høsten (Halvorsen 2006). 

På stasjon 17 i Dikeelva ble døgnfluen B. rhodani 

ikke funnet på våren. Tilstedeværelse av moderat 

følsomme vårfluer og steinfluen I. grammatica gjorde 

at bunndyrsamfunnet på stasjon 17 ble karakterisert 

som moderat forsuringsskadet i mai 2010. Fravær 

av B. rhodani på våren kan skyldes en episode i 

løpet av vinteren eller under snøsmeltingen. Om 

høsten ble det funnet B. rhodani, men individan tallet 

var lavt i forhold til et langt høyere individantall 

for suringstolerante steinfluer (tabell 4.1). Dette 

ga derfor lav Indeks 2 verdi på 0,53. Tilstedeværelsen 

av flere moderat følsomme vårfluer, spesielt 

Hydropsyche siltalai, viste imidlertid at stasjon 17 om 

høsten framsto som lite forsuringsskadet. I 2008 ble 

det funnet B. rhodani både vår og høst, og selv om 

Indeks 2 verdiene var relativt lave, henholdsvis 0,62 

og 0,82 vår og høst, ble stasjonen da karakterisert 

som lite forsuringsskadet. 

4.3.6 Katteråsåna (St. 19) 

Stasjon 19 ligger like ovenfor kalkdosereren i Katteråsåna, 

en bekk som renner ut i Rettåna. Det ble ikke 

funnet følsomme eller moderat følsomme arter i 

Katteråsåna i 2010 (tabell 4.1). Indeksene viser en 

sterkt forsuringsskadet lokalitet. Dette er samme 

resultat som tidligere (Halvorsen 2006). På høsten 

i 2008 ble det imidlertid påvist noen individer av 

den forsuringsfølsomme døgnfluen B. rhodani, noe 

som ga en indeks 2 verdi lik 0,66. Det er kort vei 

fra kalket til ukalket elv og nymfene funnet høsten 

2008 ovenfor dosereren kan være fra egg lagt av 

voksne klekket i den nedenforliggende kalkete delen. 

Fravær av Baëtis i 2010 viser at det ikke er etablert 

noen bestand, og stasjon 19 må karakteriseres som 

sterkt forsuret. 

19 

Indeks 2 

Indeks 1 

Indeks 2 

1 

0,75 

0,5 

0,25 

0,75 

Ukalkete lokaliteter 

0 

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

1 

0,5 

Kalkete 

4.3.7 Forsuringtilstand 

Høst 

Vår 

0,25 

Vår 

Høst 

0 

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

1 

0,75 

0,5 

0,25 

Kalkete 

Vår 

Høst 

0 

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 

Figur 4.2. Gjennomsnittsverdier for forsuringsindeks 

1 og 2 i Tovdalsvassdraget fra 1995 til 2010. Indeks 1 

for de ukalkete lokalitetene og kalkete lokalitetene og 

indeks 2 for de kalkete lokalitetene. Kalkingen startet 

etter at høstprøvene var tatt i 1996. Indeks 2 for de 

ukalkede lokalitetene er ikke vist da denne sjelden har 

verdi over laveste verdi som er 0,5. 

For de kalkete lokalitetene viste indeksene en positiv 

utvikling i vannkvalitet fram til 2005, spesielt om 

høsten (figur 4.1). Denne positive utviklingen har nå 

stagnert. Indeks 1 verdiene har nå, 2008 og 2010, 

stabilisert seg rundt 0,75 både vår og høst. Indeks 2 

verdiene for de kalkete lokalitetene er lavere både i 

2008 og 2010 enn på mange år, spesielt gjelder det 

om høsten. Det skyldes fravær eller liten tetthet av 

B. rhodani og andre forsurings følsomme døgnfluer 

på flere av de kalkete lokalitene. For noen stasjoner 

må fraværet tilskrives substratforholdene, som stasjon 

2 og 4, mens fravær på stasjon 15 kan skyldes 

koloniseringsproblem. For stasjon 10 kan fravær av 

B. rhodani skyldes episoder med surt vann eller at 

kalkingen av Kleplandsåna ikke fungerer optimalt. 

De høyeste vårverdien for Indeks 2 for de kalkete 

lokalitetene ble beregnet i 2004, mens de høyeste

høstverdiene ble beregnet i 2005, som er den høyeste 

som er blitt observert siden kalkingen startet 

(Halvorsen 2006). Indeksene viser at de ukalkete 

lokalitetene fremdeles er sterkt forsuringsskadet, 

men etter et fall i indeksverdier etter 2002, er det nå 

en gradvis økning. Fremdeles mangler flere ukalkete 

lokaliteter moderat forsuringstolerante arter, og 

ingen har fast bestand av B. rhodani. De kalkede 

delene av elva har en bunnfauna som er moderat til 

ikke forsuringsskadet, men det synes altså som om 

den positive utviklingen i vannkvalitet har stagnert. 

Kalkingen har for eksempel ikke fungert slik at en 

forsuringsfølsom fauna har kunnet etablere seg i 

Kleplandsåna og ikke før nå i Vatnedalsgreina, og 

også i Skjeggedalsåna og Tovdalsgreina er det 

dårlig effekt av kalking (se også Halvorsen 2006). 

5 Vannvegetasjon 

Forfattere: Makrovegetasjon: Asbjørn Lie 1 

Begroing: Øivind Løvstad 2 

1 Agder naturmuseum og botaniske hage, 

Postboks 1887 Gimlemoen, 4686 Kristiansand 

2 Limnoconsult, Ole Messelts vei 34A, 0676 Oslo 


Lokalitetene for undersøkelse av vannvegetasjonen 

er stedfestet ved hjelp av UTM-koordinater (ED50) i 

undersøkelsen i 2004, uten kartfesting eller beskrivelse 

av lokalitet. Dette medfører at plasseringen 

av feltene som ble undersøkt i 2006, 2008 og 2010 

kan avvike noe fra tidligere undersøkelser. For 2010 

ble samme områdene undersøkt som i 2006 og 

2008. I 2006 var det en tørr forsommer med en 

regnfull ettersommer. Undersøkelsen i 2006 ble 

gjennomført i tidsrommet 19.-22. september. For 

2008 var nedbørsforholdene enda mer ekstreme med 

en svært tørr forsommer med tørke, og rekordstore 

nedbørsmengder på ettersommeren. Forholdene 

i 2010 likner mer et normalår, og forholdene var 

gode for å undersøke makrovegetasjonen i 2010. 

Undersøkelsen i 2008 ble gjennomført i tidsrommet 

16.-17. september. Undersøkelsen i 2010 ble 

gjennomført 16. og 17. september. 

Stasjonsoversikt (se figur 1.3 for lokalisering av 

stasjonene): 

20 

Skjeggedalsåna: SKØ oppstrøms doserer hvor åna 

deler seg i to løp, ca 10m bredt elveløp, strømparti 

med kålråbistein (ML489,134). Kartblad: 1512 I 

Åmli kommune 

SKM ca. 200m nedstrøms doserer, 10-12m brei 

å, stilleflytende parti med fin grus og sand, mye 

kalkrester fra doserer (ML491,131). Kartblad: 1512 

I Åmli kommune 

SKN ca 1 km syd for doserer, ved bro med traktorvei 

fra Skjeggedalsgårdene, grus sandbunn oppstøms 

og nedstøms bro (ML492,126). Kartblad: 1512 I 

Åmli kommune 

Åpål ÅPÅ strykparti i 25-30m bredt elveparti med 

rullestein (ML586,106). Kartblad: 1512 II Åmli 

kommune 

Austadkilen ved Bås (nedstrøms doserer) AUS1 

(ML602,070) strykparti med rullestein og svaberg 

nedstrøms AUS2, østsida av elva, AUS2 (ML602,072) 

stille parti ved innløp til Øykil, grusbanker og mudderbunn. 

Kartblad: 1512 II Åmli kommune 

Gauslå nord; GAU1 (MK644,934) i strykstrekning 

(ved stor gammel forbygning). Kartblad: 1512 II 

Birkenes kommune. 

GAU2 (MK644,934) stilleflytende parti nedstrøms 

og i bakevje. Lokalitetene GAU1 og GAU2 går over 

i hverandre. Kartblad: 1512 II. Birkenes kommune. 

Herefossfjorden, HER (MK616,830). Bukt i fjorden 

ved avkjørsel mot Engebu, sandstrand og mudderbunn 

på litt dypere vann. Kartblad: 1511 I Birkenes 

kommune 

Sundtjørnfossane; SUN strykparti med rullestein 

ca 20-30m brei elv før stilleflytende elveparti 

(MK600,779). Kartblad: 1511 I Birkenes kommune 

Mollestad bru, nedstrøms Flaksvann MOL. Utløp 

av Flaksvann oppstøms bro over elva, flere elveløp 

(MK529,651). Kartblad: 1511 I Birkenes kommune 

Finnslandsvatn FIN (MK477,797) Langs bredd av 

tjern sør i tjernet ut til markant nes. Kartblad: 1511 

I Birkenes kommune. 

Mårvann (MK474,793). Nordøstenden av Mårvann, 

grunne partier med sandbunn som går over i mudderbunn. 

Kartblad: 1511 I Birkenes kommune. 

Hommerdal(MK624,068), slilleflytende elveparti 

med grus og sandbunn lett tilgjengelig fra vei mot 

elvebredd, traktorvei i vann over elvepartiet. Kartblad: 

1512 II. Åmli kommune.

Bås, BÅS (ML594,084) like nedstrøms broa over 

Tovdalsåni ved Bås. Kart 1512 II. Åmli kommune. 

Nystølfjorden sørøstsida nedenfor broa, nær 

Myklandstjørn VÅG. MK534,962 Froland kommune 

(Birkenes kommune. Grensa mellom kommunene 

går i den smale fjorden) 

UTM koordinatene er i WGS84. 

5.2 Makrovegetasjon 

5.2.1 Innledning 

Basisundersøkelser for vannvegetasjon ble første 

gang foretatt i 1996, med oppfølgende undersøkelser 

i 1997-1999 og 2005 av NIVA. Undersøkelsene 

i 2005 fulgte standard metodikk for vegetasjonsovervåking 

av kalkede vassdrag. På avgrensede felt 

i vassdraget er forekomsten av vannplanter og 

vannmoser vurdert etter en skala fra 1 til 5 (se 

tabelltekst til tabell 5.1). Vannvegetasjonen ble 

undersøkt på dyp avgrenset av hva som ble nådd 

ved vassing med bruk av vadebukse i 2006, 2008 og 

2010. Vannstanden var vesentlig høyre i 2008 enn 

i 2006 på grunn av uvanlig store nedbørsmengder 

på ettersommeren. I 2010 var forholdene gode for 

gjennomføring av undersøkelsen. Det ble samlet 

inn materiale, både av karplanter og vannmoser for 

dokumentasjon til Agder naturmuseum. Vannmosene 

er kontrollbestemt av Tore Torjesen. 

5.2.2 Resultater 

Resultatene av vegetasjonsregistreringene på de 

ulike lokalitetene er satt opp i tabell 5.1. 

Krypsiv, Juncus bulbosus, sammen med botnegras, 

Lobelia dortmanna og tjørngras, Littorella uniflora, 

var de vanligst forekommende artene på de undersøkte 

lokalitetene. Krypsiv ble ikke registrert 

som dominerende på noen lokalitet i 2010, heller 

ikke i 2008 og 2006, mot to lokaliteter i 2004. 

Fore komsten av krypsiv er generelt vurdert å ha 

mindre omfang i 2008 og 2006 på grunn av mer 

ekstreme vannstandsvariasjoner fra vår, sommer 

og mot ettersommer og høst enn ved undersøkelsen 

i 2004. Selv om 2010 var et mer normalt år 

uten store tørke og flomperioder synes ikke forekomstene 

av krypsiv å ha endret seg vesentlig. 

Blærerot Utricularia sp. finnes gjerne inne i tette 

krypsivbestander. Redusert forekomst av blærerot 

kan derfor delvis ha sammen heng med redusert forekomst 

av krypsiv. De store variasjonene i vannstand 

21 

fra tørke på forsommer til flomliknende tilstander på 

ettersommeren kan forklare de sparsomme funnene 

av blærerot i 2008-undersøkelsen. I år med lite flomtopper 

ble det funnet blærerot på seks lokaliteter. 

Mykt brasmegras ble registrert på en lokalitet i årets 

undersøkelse, det ble ikke registrert brasmegras i 

2008 trolig på grunn av vanskeligere forhold med 

høy vannstand. Mjukt brasmegras er kun registrert 

på en lokalitet i 2010 og 2006, mot syv lokaliteter 

i 2004. Stivt brasmegras er bare registrert på en 

lokalitet i 2004. Brasmegrasartene synes å ha en 

generell tilbakegang i vassdraget. 

Vassgro (sumpplante) som ble registret på en lokalitet 

i 2006 ble ikke gjenfunnet i 2008 som viser at 

vannplantefloraen kan variere en del fra år til år. I 

år var det på nytt en stor forekomst av vassgro på 

samme lokaliteten. Sumpplanter er ikke tatt med i 

undersøkelsen fra 2004. 

Av svakt forsuringsfølsomme arter (Lindstrøm et al., 

2004) er kysttjørnaks registrert på to lokaliteter i 

2006, mot en lokalitet i 2004. Tusenblad ble registrert 

på en lokalitet i 2010, men ikke registrert i 

2008 og 2006. Arten ble registrert på en lokalitet 

i 2004. 

Generelt er det registrert færre arter og i mindre 

omfang i 2008 og 2006 i forhold til tidligere år. 

Dette kan skyldes en tørre forsommere, etterfulgt 

av en relativt nedbørsrik ettersommer. De mest 

ekstreme forholdene hadde vi i 2008. I 2010 ble 

forholdene normalisert igjen med et relativt høyt 

artsantall og mengde.

Tabell 5.1. Vannvegetasjon (karplanter og moser) i Tovdalsvassdraget 08-10.09.2010. Hyppigheten av artene er 

angitt etter følgende skala: 1: sjelden (< 5 forekomster), 2 spredt, 3:vanlig, lokalt dominerende, dominerende på 

store deler av lokaliteten. *= forsuringsfølsomme arter. 

S 

K 

Ø 

S 

K 

M 

S 

K 

N 

Å 

P 

Å 

A 

U 

S 

1 

HELOFYTTER (SUMPPLANTER) 

Vassgro, Alisma plantago-aquatica 3 

Fjæresivaks, Eleocharis uniglumis 2-3 

Damsivaks (myksivaks), Eleocharis mamillata 

ISOETIDER (kortskuddsplanter) 

2 

Tjørngras, Littorella uniflora 2 (2) 2 2 (2) 2 2 (4) 

Botnegras, Lobelia dortmanna 3 (3) 3 3 (3) 3 5 (5) 3 (3) 

Evjesoleie, Ranunculus reptans 2 2 (2) 

Sylblad, Subularia aquatica 2 (2) 

Mykt brasmegras, Isoëtes echinospora 

ELODEIDER (langskuddsplanter) 

2 

Vanleg krypsiv, Juncus bulbosus ssp. bulbosus 2 2 (2) 2 3 (4) 3 1 2 4 (3) 2 2 4 3 (2) 3 (3) 

Tusenblad, Myriophyllum alterniflorum* 2 

Tjørnaks, Potamogeton sp. 2 (2) 

Blærerot, Utricularia sp. (1) 

Mellomblærerot, Utricularia ochroleuca 2 2 2 2 2 2 

Storblærerot, Utricularia vulgaris* 

NYMPHAEIDER (flytebladsplanter) 

2 

Kvit nykkerose, Nymphaea alba Coll. (2) 

Flotgras Sparganium angustifolium 

VANNMOSER 

2-3 (2) 

Elvetrappemose, Nardia compressa 5 (5) 2 (3) 2 3 

Rødmesigmose, Blindia acuta* 2 2 

Bjørnemose, Polytrichum sp. 2 (3) 3 

Bekkegråmose, Racomitrium aquatium 2 

Knippegråmose, Racomitrium fasciculare 2 

Buttgråmose, Racomitrium aciculare (2) 2 2 1 

Blanktorvmose, Sphagnum subrutens 2 (3) 

Vortetorvmose, Sphagnum papillosum 2 

Mattehutremose, Marsupella emarginata 2 1 

Tvebladmose, Scapania sp. 1 

Grusmose, Oligotrichum hercynicum (mulig) 2 

Bekkevrangmose, Bryum pseudotriquetrum 2 

22 

A 

U 

S 

2 

B 

Å 

S 

G 

A 

U 

1 

G 

A 

U 

2 

H 

E 

R 

S 

U 

N 

M 

O 

L 

F 

I 

N 

M 

Å 

R 

H 

O 

M

Vannmoser 

Elvetrappemose, Nardia compressa, er den vanligst 

forekommende vannmosen på de undersøkte lokalitetene. 

Den forsuringsfølsomme rødmesigmose, 

Blindia acuta ble ikke registrert i 2008 som nok 

skyltes stor vannføring og høy vannstand. Den ble 

regi strert på to lokaliteter i 2010, på disse lokalitetene 

var det mye dødt i forekomstene av elvetrappemose. 

Den ble registrert på to lokaliteter 

i 2006, mot syv lokaliteter i 2004. Arten ble da 

registrert med små forekomsten på flertallet av 

lokalitetene og kan lett ha blitt oversett. I sidevassdraget 

Skjegge dalsåna oppstrøms og nedstrøms 

kalkdosereren vises effekten av kalking tydelig på 

vannmosene. Like ovenfor kalkdosereren dominerte 

vann mosene (SKØ), elvetrappemose, Nardia 

compressa, som dominerende, mens 200 meter 

nedstrøms dosereren (SKM) ble det praktisk talt 

ikke funnet noen moser i bekkeleiet. Bunnen av bekken 

er nesten hvit av kalk. Bare fragmenter av død 

mose som ikke har latt seg bestemme til art. Ved 

neste stasjon (SKN) vel en kilometer lenger nede 

var også vannmosefloraen nærmest borte, bare 

små forekomster av mose på større stein i bekken. 

Mattehutremose, Marsupella emarginata, som er 

ei mose knyttet til sure miljøer, er bare funnet i 

ikke-kalkede lokaliteter, SKØ. 

Laven steinskjegg Pseudeplube pubescens er funnet 

på stein i vannkant på lokaliteten i Herefossfjorden 

(HER). 

5.3 Begroing 

5.3.1 Innledning 

Undersøkelsen i 2006, 2008 og 2010 ble foretatt 

etter andre retningslinjer enn tidligere. I stedet 

for å legge hovedvekt på indekser, ble det lagt 

mer vekt på populasjonsdynamikk og økologisk 

status. Som tidligere ble det imidlertid lagt vekt 

på blågrønnbakterier (tidligere kalt blågrønnalger) 

og alger, spesielt kiselalger og makroalger. Det 

ble samlet inn blågrønnbakterier og alger etter en 

standardisert prosedyre.. 

Vedlegg B viser mulighetene for forekomst av blågrønnbakterier 

innenfor forskjellige pH-intervaller 

(modifisert fra Lindstrøm et al., 2004). Et liknende 

system kan lages for kiselalger og andre alger. 

Generelt kan det sies at noe forsurede vassdrag 

som har lavt humusinnhold og relativt lavt kalsiuminnhold 

har stor dominans av spesielle arter av 

23 

blågrønn bakterier. Når pH øker som følge av kalking 

kan mange av disse forsvinne, spesielt hvis pH overstiger 

6.0. I intervallet pH 6.1 – 6.5 vil helt andre 

arter av blågrønnbakterier og alger kunne overta 

dominansen. Innslaget av kiselalger vil kunne øke. 

Ved pH > 6.5 vil mer ”normale” algesamfunn opptre. 

Med økende eutrofiering vil blågrønnbakterier som 

Oscillatoria og Phormidium overta og det blir også 

et mer eutroft kiselalgesamfunn. Lokaliteter med 

mye humus vil ofte ikke ha det typiske blågrønnbakteriesamfunnet 

som i klarvannssystemer. 

Utviklingen av pH nederst i Tovdalselva har vist en 

økende pH fra 5-5.5 i 1981 til opp mot pH 6-6.5 i 

2008. Spesielt var endringen stor i perioden 1995 

– 1998. Dette skulle indikere at det typiske blågrønnbakterie-samfunnet 

for sure lokaliteter er i 

ferd med å bli noe svekket, spesielt i årene med 

størst økning i pH. Dette samsvarer med tidligere 

resultater av begroingsalger. 

5.3.2 Resultater 

Tabell 5.2 viser begroingsalgene på forskjellig stasjoner 

i 2010. Sammensetningen antyder at det ikke 

har vært noen betydelig utvikling i algesamfunnet 

de siste årene (etter 2000). De fleste stasjonene 

hadde et algesamfunn som er typisk for litt sure 

vassdrag, med stort innslag av forsuringstolerante 

blågrønnbakterier. Det ble i liten grad funnet 

forsuringsintolerante arter (tabell 5.2). Kiselalgesamfunnet 

antyder likevel at alle lokali tetene er 

relativt næringsfattige. Ingen av disse hadde blågrønnbakterier 

av betydning. Mindre mengder og 

færre arter av forsuringstolerante blågrønnalger i 

2009 enn tidligere antyder at forholdene er i ferd 

med å forbedre seg.

Tabell 5.2. Begroingsalger 08-10.09.2010 på forskjellige stasjoner i Tovdalsvassdraget. x= vanlig. xx= dominant. 

VASSDRAG: Øverst, Østre Øverst, Vestre 

24 

Midtre del Nederst 

STASJON: ÅPÅ BÅS AUS HOM GAU SKØ SKM SKN FIN MÅR SUN HER MOL 

8 og 10 september 2010 

BLÅGRØNNALGER: 

Stigonema mamillossum x x x 

Stigonema minutum x 

Scytonema xx x 

Scytonemopsis 

Calothrix x xx x 

Hapalosiphon x 

Siphonema (Stigonema?) 

Gloeocapsa 

Merismopedia 

Schizothrix x x 

Chamaesiphon? 

BG-biofilm smale tråder x xx x x x 

Phormidium trådf. x 

Oscillatoria (d< 4um) x x 

Oscillatoria (d= 4-8 um) 

KISELALGER 

Didymosphaena geminata 

Eunotia x x x x x 

Tabellaria flocculosa xx xx x x xx x x x x x xx xx xx 

Achnanthes minutissima x x 

Frustulia rhomboides x x x x x x x x x 

Små båtform. kiselalger x x x x x x x 

Cymbella spp. x x x x 

Pinnularia 

Fragilaria 

Mange arter 

GRØNNALGER 

Meugeotia x x 

Zygnema x x x x x x x x 

Spirogyra 

Oedogonium 

Bulbochaete x x 

Microspora sp. x x 

desmidacee sp. x x x x 

ANDRE 

Batrachospermum x x 

Jernutfellinger x 

Slam x x x

6 Samlet vurdering 

6.1 Vannkjemi 

pH i Ogge er fortsatt akseptabel, men var noe lavere 

i 2010 enn året før. 

pH holdt de mål som var satt for lakseførende 

strekning av Tovdalselva, men konsentrasjonen av 

giftig aluminium (LAl) var for høy. Vannkvaliteten i 

Uldalsgreina er etter hvert blitt bedre etter flyttingen 

av doserer til Skåre, gjennomsnittlig pH ligger nå 

høyere enn 6,0, men det er relativt store pH-variasjoner 

over året. 

6.2 Anadrom fisk 

For laks har kalkingen av Tovdalselva gitt gode 

resultater, både i form av økt reproduksjon og ikke 

minst økte fangster. Reetableringen har imidlertid 

tatt lenger tid enn forventet, da det var nærmere 

ti år etter kalking at det ble registrert signifikante 

økninger i fangst. Noe av dette kan skyldes problemer 

for laks å vandre forbi Boenfossen. Sett i 

forhold til tidligere år, må tettheten av 0+ i 2010 

karakteriseres som mindre tilfredsstillende, mens 

tettheten av eldre må karakteriseres som god. Sjøørretbestanden 

er liten, og det har vært en nedgang 

i fangst i forhold til 2008. Tettheten av årsunger av 

ørret er høyere enn størrelsen på sjøørretbestanden 

tilsier, men da de høyeste tetthetene finnes i tilknytning 

til innsjøene, er mye av dette sannsynligvis 

stasjonær fisk. 

6.3 Bunndyr 

Bunndyrfaunaen i de kalkede delene av Tovdalsvassdraget 

visste en svak forbedring i indeksverdi fra 

2005 til 2006, men fram til 2008 og nå i 2010 synes 

utviklingen å ha stagnert. Faunasammen setningen 

har endret seg lite fra 2005 tilstanden. Den svært 

følsomme sneglen Radix balthica registreres i 2010 

på to lokalitetene i Tovdalselva nedstrøms Herefossfjorden 

slik som i 2005, 2006 og 2008. I 2010 

påvises den også høyere opp i Tovdalsgreina, på 

stasjon 4 nedenfor Bås. Døgnfluen Baetis rhodani 

har etablert seg i Tovdalselva fra St. 5 ved Gauslå og 

nedover, men finnes fremdeles ikke videre oppover 

i Tovdalsgreina eller på stasjon 15. Den har etablert 

seg i til dels stort individantall i Kleplandsåna / 

25 

Hovlandsåna, Rettåna og Dikeelva, og ser nå også 

ut til å ha etablert seg nederst i den kalkede delen 

av Skjeggedalsåna. Substratforhold, sand og grus 

kan være årsak til at den her ikke registreres lenger 

oppi kalket del. 

Vatnedalselva viser liten effekt av kalkingen. Bunndyrfaunaen 

indikerer her et sterkt til moderat forsuringsskadet 

samfunn, både ovenfor og nedenfor 

kalkdoserer. Gjennomsnittet av begge forsuringsindeksene 

viser nå ingen stigende tendens i de kalkede 

delene av vassdraget, og indeks 2 indikerer totalt 

sett fremdeles ett noe forsuringsskadet bunndyrsamfunn 

og noe ustabile forhold. 

6.4 Vannvegetasjon 

Generelt er det registrert færre arter og i mindre 

omfang i 2008 og 2006 i forhold til tidligere år. 

Dette kan skyldes en tørre forsommere, etterfulgt 

av en relativt nedbørsrik ettersommer. De mest 

ekstreme forholdene hadde vi i 2008. I 2010 ble 

forholdene normalisert igjen med et relativt høyt 

artsantall og mengde. 

De øverste stasjonene hadde et algesamfunn som 

er typisk for litt sure vassdrag, med stort innslag 

av forsuringstolerante blågrønnbakterier. Det ble i 

liten grad funnet forsuringsintolerante arter. Kiselalgesamfunnet 

antyder likevel at alle lokalitetene 

er relativt næringsfattige. Ingen av disse hadde 

blågrønnbakterier av betydning. Mindre mengder 

og færre arter av forsuringstolerante blågrønnalger 

i 2009 enn tidligere antyder at forholdene er i ferd 

med å forbedre seg. 

6.5 Vurdering av kalkingen 

og eventuelle anbefalinger 

om tiltak 

Kalkingsstrategien både for Ogge og Tovdalselva 

ser ut til å være tilfredstillende og bør fort sette 

om lag som tidligere. Det ser nå ut til at forholdene 

er mer stabile etter flytting av dosereren 

i Hovlandsåna til Skåre. Det er planlagt å erstatte 

dosererne i Skjegge dalsåna og Vatnedalsåna med 

en ny doserer ved samløpet mellom de to elvene. 

Denne avgjør elsen avhenger delvis av vedtak i to 

kraftverk søknader. Kalkdosereren ved Søre Herefoss 

bør fortsatt stoppes om sommeren.

6.6 Øvrige anbefalte tiltak 

I Boenfossen blir det i 2011 etablert en smoltluke 

som skal slippe ut smolt som ellers ville gå inn i 

Boen kraftverk. Dette skal følges opp med videoovervåkning. 

Andre mulige årsaker til mindre fisk enn forventet, 

for eksempel problemer med giftig Al i brakkvann 

bør utredes. Det bør gjennomføres målinger av 

gjelle-Al for å vurdere om LAl-konsentrasjonene 

kan forårsake problemer for fisken. 

Alle primærdata må foreligge (for eksempel i en 

database hos DN) slik at de blir lett tilgjengelig for 

senere bruk. 

26 

7 Litteratur 

Barlaup, B., Gabrielsen, S.-E., Skoglund, H., Kleiven, 

E. & Moen, V. 2005. Utlegging av øyerogn som 

kultiveringsstrategi for å reetablere laks i Tovdalsvassdraget. 

Årsrapport for 2004. - Hesthagen, T. 

(red.) Reetablering av laks på Sørlandet. Årsrapport 

fra reetableringsprosjektet 2004. DN Utredning 

2005-10: 8-14. 

Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T.G., Rasmussen, 

G. & Saltveit, S.J. 1989. Electrofishing - Theory 

and practice with special emphasis on salmonids. 

- Hydrobiologia 173: 9-43. 

Direktoratet for naturforvaltning 2010. Kalking i 

laksevassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 

2009. Notat 2010-5. 



2008. Notat 2009-2. 



2007. Notat 2008-2. 


vann og vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 

2006. Notat 2007-2. 



2005. Notat 2006-1. 

DNMI 2011. Nedbørhøyder for 2010 fra meteorologisk 

stasjon Herefoss, samt normalperioden 

1961-1990. Meteorologisk institutt, Oslo. 

Halvorsen, G.A. 2006. Tovdalsvassdraget. 4 Bunndyr. 

Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av større 

prosjekter 2005. DN-notat 2006-1: 48-50. 

Hesthagen, Trygve, redaktør. 2006. Reetablering 

av laks på sørlandet. Årsrapport fra reetableringsprosjektet 

2005. DN-utredning 2006-4. 

Hindar, A. & Enge, E. 2006. Sjøsaltepisoder under 

vinterstormene i 2005 – påvirkning og effekter på 

vannkjemi i vassdrag. NIVA Rapport, LNR 5114- 

2006. 48 s. 

Hindar, A. 1991. Kalkingsplan for Tovdalsvassdraget. 

O-91032, NIVA-Sørlandsavdelingen, Grimstad. 31 s.

Hindar, K. & Johnsen, B.O. 1999. Reetablering av 

laks i forbindelse med kalking. Reetablering av laks 

i Tovdalselva og Mandalselva. Årsrapport 1998. 

I: Johnsen, B.O. (red). Reetableringsprosjektet. 

Årsrapport 1998. 

Hindar, K. & Johnsen, B.O. 1999. Reetablering av 

laks i forbindelse med kalking. Reetablering av laks 

i Tovdalselva og Mandalselva. Årsrapport 1998. I: 

Johnsen, B.O. (red). Reetableringsprosjektet. Årsrapport 

1998. DN Utredning 1999-7: Vedlegg 3. 27s. 

Høgberget, R. 2011. Sammenstilling av pH fra 

automatisk prøvetaking 2010. 

Jensen, A.J. og Johnsen, B.O. 1988. The effect of flow 

on the results of electrofishing in a large Norwegian 

salmon river. Verh. Internat.Verein.Limnol. 23:1724- 

1729. 

Kroglund, F., Hesthagen, T., Hindar, A., Raddum, 

G.G., Staurnes, M., Gausen, D. & Sandøy, S. 1994. 

Sur nedbør i Norge. Status, utviklingstendenser og 

tiltak. Utredning for DN, nr. 1994-10. 98 s. 

Larsen, B.M. 1998. Tovdalsvassdraget. 3 Anadrom 

fisk. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større 

prosjekter 1995. DNnotat 1998-1: 52-53. 

Larsen, B.M., Berger, H.M., Kleiven, E. og Kvellestad, 

A. 2006. Tovdalsvassdraget. 5 Anadrom fisk. Kalking i 


2005. DN-notat 2006-1: 50-54. 

Saksgård, L. og Heggberget, T.G. 1990. Estimates of 

density of presmolt Atlantic salmon (Salmo salar) in 

a large north Norwegian river. s. 102-108. In: Cowx, 

I.G. (Ed.). Developments in Electric Fishing. Fishing 

News Books, Oxford. 

Saltveit, S.J. 1984. Fiskeundersøkelser i Tovdal. Del 

IV. En vurdering av den lakseførende del av Tovdalselva 

- Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Oslo 

64: 1-27. 

Saltveit, S.J. og Bremnes T. 2007. Tovdalsvassdraget. 

4 Bunndyr. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll 

av større prosjekter 2006. DN-Notat 2-2008. 

Saltveit, S.J., Bremnes, T. og Brittain, J.E. 2009. 

Tovdalsvassdraget. 4 Bunndyr. Kalking i vann og 

vassdrag. Effektkontroll av større prosjekter 2008. 

DN-Notat 2-2009. 

27 

Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Berger, H. M., Bremnes, 

T., Kleiven, E. og Pavels, H. 2007. Tovdalsvassdraget. 

3 Fisk. Kalking i vann og vassdrag. Effektkontroll av 

større prosjekter 2006. DN-Notat 2-2008. 

Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. 

og Pavels, H. 2010a. Espedalselva. 3 Fisk. Kalking 

i laksevassdrag. Effektkontroll i 2009. I DN-notat 

5-2010. 

Saltveit, S.J., Brabrand, Å., Bremnes, T., Kleiven, E. 

og Pavels, H. 2010b. Bjerkreimsvassdraget. 3 Fisk. 

Kalking i laksevassdrag. Effektkontroll i 2009. I 

DN-notat 5-2010. 

Sivertsen, A. 1989. Forsuringstruede anadrome 

laksefiskbestander og aktuelle mottiltak. NINA 

Utredning 10: 1-28. 

Weideborg, M. og Juutilainen 2010. Tovdalsvassdraget. 

2. Vannkjemi. Kalking i laksevassdrag. 

Effektkontroll av større prosjekter 2009. DN Notat 

2010-5.

Vedlegg A. Primærdata – vannkjemi 2010 

Forkortelser: 

Ca Kalsium TOC Totalt organisk karbon Cl Klorid Tot-P Total fosfor 

Alk-E Alkalitet Kond Konduktivitet SO 4 Sulfat PO4-P Ortofosfat 

RAl Reaktivt aluminium Mg Magnesium NO3-N Nitrat ANC Syrenøytraliserende kapasitet 

ILAl Ikke-labilt aluminium Na Natrium Tot-N Total nitrogen Si Silisium 

LAl Labilt aluminium K Kalium Turb Turbiditet 

Nr Stasjon Dato pH Ca Alk-E RAl ILAl LAl TOC Turb Kond Mg Na K Cl SO4 NO3 Tot-N Tot-P PO4 ANC Si 

mg/l μekv/l μg/l μg/l μg/l mg/l FTU mS/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l μg/l μg/l μg/l μg/l μekv/l mg/l 

7- 1 Boen Bruk 01.02.2010 6,3 2,1 0,05 21 96 86 10 0,53 2,13 0,25 1,9 0,23 2,29 1,76 160 330 5 5 102 1,2 

7- 1 Boen Bruk 08.03.2010 6,47 1,98 0,065 37 157 129 28 0,86 2,23 1,26 0,17 2,34 1,58 146 431 4,5 49 1,16 

7- 1 Boen Bruk 06.04.2010 6,38 1,82 0,04 10 219 196 23 0,89 2,26 0,27 1,57 0,22 2,49 1,85 196 424 4,9 66 1,34 

7- 1 Boen Bruk 19.04.2010 6,16 1,73 0,041 11 220 200 20 0,81 2,03 

28 

7- 1 Boen Bruk 26.04.2010 6,31 1,8 0,047 18 224 189 35 1,3 2,07 

7- 1 Boen Bruk 03.05.2010 6,38 1,99 0,058 30 200 181 19 0,91 2,07 0,23 1,27 0,2 2,08 1,53 142 428 4,8 78 1,16 

7- 1 Boen Bruk 10.05.2010 6,46 2,09 0,065 37 188 169 19 0,79 1,93 

7- 1 Boen Bruk 18.05.2010 6,6 2,08 0,065 37 174 149 25 0,87 1,97 

7- 1 Boen Bruk 25.05.2010 6,64 2,07 0,067 39 152 134 18 0,66 1,74 

7- 1 Boen Bruk 31.05.2010 6,69 2,15 0,075 48 136 123 13 0,69 1,98 

7- 1 Boen Bruk 05.07.2010 6,8 2,17 0,084 57 92 81 11 0,81 2,32 0,24 1,41 0,26 2,3 1,52 70 364 4,9 1,6 92 0,56 

7- 1 Boen Bruk 02.08.2010 6,72 2,16 0,08 53 74 65 9 0,55 2,19 0,23 1,27 0,24 2,23 1,63 73 364 4,6 1,6 83 0,56 

7- 1 Boen Bruk 06.09.2010 6,47 1,8 0,054 25 159 148 11 0,77 1,84 0,21 1,11 0,21 1,79 1,36 53 386 6,5 1,5 75 0,64 

7- 1 Boen Bruk 04.10.2010 5,99 1,6 0,028 0 279 242 37 2,3 2,2 0,30 1,61 0,26 3,12 1,79 104 402 11 3,8 46 1,04 

7- 1 Boen Bruk 01.11.2010 6,24 2,08 0,057 29 249 225 24 1,4 2,33 0,28 1,55 0,33 2,69 1,69 98 505 18 8,4 82 1,16 

7- 1 Boen Bruk 06.12.2010 6,21 1,74 0,046 17 236 213 23 1,2 2,29 0,27 1,68 0,29 2,56 1,65 126 500 33 24 73 1,34



04.01.2010 5,9 1,6 0 130 110 20 0,95 1,77 

7-2 Herefossfjord, 

utløp 

09.03.2010 6,25 1,9 23 174 155 19 0,74 1,91 


utløp 

06.04.2010 6,1 1,47 1 186 175 11 0,63 2,08 


utløp 

03.05.2010 6,15 1,53 3 185 155 30 0,68 1,67 


utløp 

07.06.2010 6,48 1,49 16 172 149 23 1,4 1,46 


utløp 

05.07.2010 6,71 1,48 19 125 108 17 0,51 1,49 


utløp 

29 

02.08.2010 6,67 1,7 28 80 66 14 0,31 1,64 


utløp 

06.09.2010 6,22 1,53 9 181 147 34 0,7 1,53 


utløp 

04.10.2010 6,07 2,03 12 249 211 38 0,68 2,20 


utløp 

08.11.2010 5,93 1,78 10 226 212 14 0,69 1,90 


utløp 

06.12.2010 5,94 1,43 0 246 228 18 1,5 1,86 


utløp



04.01.2010 6,4 2,3 32 107 93 14 0,95 1,93 

7- 3 Herefossfjord, 

innløp N 

06.04.2010 6,2 1,33 7 162 160 2 0,86 1,88 


innløp N 

03.05.2010 6,57 2,06 39 161 143 18 0,76 1,58 


innløp N 

07.06.2010 6,69 2,02 56 147 120 27 1,2 1,63 


innløp N 

05.07.2010 6,89 2,24 68 101 76 25 0,82 1,78 


innløp N 

30 

02.08.2010 6,81 2,53 84 78 63 15 0,93 1,95 


innløp N 

06.09.2010 6,24 1,39 9 182 147 35 0,91 1,33 


innløp N 

04.10.2010 6,16 1,59 12 220 193 27 1,3 1,70 


innløp N 

08.11.2010 5,95 1,45 5 204 190 14 0,76 1,51 


innløp N 

06.12.2010 6,28 2,00 39 200 187 13 0,94 2,01 


innløp N



7- 4 Tveitvatn, utløp 06.04.2010 5,39 0,6 0 186 131 55 3,7 0,38 1,34 0,18 0,9 0,15 1,19 1,45 156 277 3,1 14 1,34 

7- 4 Tveitvatn, utløp 03.05.2010 5,26 0,41 0 178 133 45 3,9 0,53 1,03 0,12 0,71 0,09 0,938 0,964 87 211 2,4 11 0,89 

7- 4 Tveitvatn, utløp 07.06.2010 5,7 0,46 0 117 95 22 3,4 0,46 0,87 0,12 0,6 0,08 0,826 0,858 48 190 2,9 1 15 0,5 

7- 4 Tveitvatn, utløp 05.07.2010 5,9 0,47 0 81 72 9 3,2 0,49 0,87 0,13 0,66 0,1 0,931 0,845 12 166 3,1



04.01.2010 5 0,52 0 175 72 103 3,5 1,5 1,3 0,14 0,93 0,058 1,45 1,47 93 190 3,3 3 0 1 

7- 7 Skjeggedalsåna, 

oppstr dos 

09.03.2010 5,55 0,58 0 144 111 33 3,1 0,44 1,37 0,18 1,09 0,1 1,55 1,5 130 245 2,1 9 1,5 


oppstr dos 

06.04.2010 5,08 0,41 0 222 150 72 3,8 0,31 1,42 0,15 1,03 0,11 1,27 1,67 114 214 2,3 0 1,42 


oppstr dos 

03.05.2010 5,06 0,26 0 199 130 69 3,7 0,54 1,16 0,12 0,83 0,07 1,27 1,14 75 190 2,6 -5 0,93 


oppstr dos 

07.06.2010 4,49 0,38 0 115 84 31 3,1 0,36 1,1 0,14 0,9 0,08 1,3 1,34 26 160 2,4

Vedlegg B. 

Forekomst av blågrønnbakterier innenfor forskjellig pH-intervaller (mod. fra Lindstrøm et al. 2004). 

vanlig xx pH intervaller 

dominant 7.5. 

Siphonema polonicum 

Stigonema cf. robustum 

Stigonema hormoides 

BG filter 2-4um, grenet dominant 

Hapalosiphon hibernicus dominant 

Stigonema spp. dominant 

Hapalosiphon fontinalis dominant 

Rhabdoderma lineare dominant 

Scytonema mirabile xx dominant 

BG filter 1-2um, ugrenet 

Merismopedia spp. 

dominant 

Capsosira brebisonii xx dominant 

Gloeocapsopsis magma xx dominant 

Scytonemtopsis starmachii xx dominant 

Stigonema mamillossum xx dominant 

Merismopedia punctata 

Calothrix fusca 

xx 

Lyngbya perlegans xx 

Coleodesmium sagarmathae xx 

Cyanophanon mirabile xx 

Chamaesiphon minutus xx 

Tolypothrix penicillata xx 

Chamaesiphon fuscus xx 

Calothrix gypsohila xx 

Chamaesiphon rostafinskii 

Schizothrix sp3(1-2u, 3-6u, blågrå 

Schizothrix lacustris 

xx 

Chamaesiphon confervicola xxx 

Clastidium setigerum 

Chamaesiphon subglobosus 

Chamaesiphon polymorphus 

Schizothrix latierita 

Calothrix ramenskii 

xx 

Calothrix spp 

Homoeothrix varians 

dominant 

Homoeothrix batrachospermorum dominant 

Phormidium autumnale 

Chamaesiphon britannicus 

Homoeothrix janthina 

Chamaesiphon amethystinum 

Chameasiphon incrustans 

Schizothrix sp2(2-3u, blålilla 

Schizothrix sp4(heteropolar, grå/gul) 

xx dominant 

33

vanlig xx pH intervaller 

dominant 7.5. 

Tolypothrix distorta xx 

Nostoc xx 

Rivularia biasolettiana 

Rivularia spp 

xx 

Oscillatoria spp. xx dominant 

Phormidium spp. 

Tolypothrix saviczii 

Tolypothrix tenuis 

xx dominant 

ikke observert 

Vanlig 

svært vanlig 

34

Vedlegg B. (forts.) 

UTKAST TIL KLASSIFIKASJONSSYSTEM (Under utarbeidelse, vi bli utviklet med beskrivelse av enkelte algeindikatorer) 

Algenes utvikling er sterkt avhengig av næringstilførsler av fosfor og nitrogen. pH vil imidlertid kunne være bestemmende for algesammensetningen 

i næringsfattige lokaliteter. Nedenfor er et første utkast til klassifikasjonssystem (tilnærmet i samsvar med SFT’s 

system for total fosfor i vann, TRP = biotilgjengelig fosfor (total reaktivt fosfor), TP = total fosfor). De forsurede vassdragen ligger 

ofte i klasse 1 eller 2. 

Klasse 1. TRP: < 3 μg P/l (TP: < 6 μg P/l): 

Klasse 2. TRP: 3 – 6 μg P/l (TP: 6 – 12,5 μg P/l): 

pH < 6(6.2). Ofte stor dominans av forsuringstolerante blågrønnbakterier 

Stigonema 

Hapalosiphon hibernicus/fontinalis 

BG-filtre (trådformige og grenete (1 – 4 um) 

Merismopedia spp 

Capsosira brebisoni 

Gloeocapsa magma 

Scytnema 

Stigonema mamillossum 

Tolypothrix 

Calothrix 

I sterkt forsurede lokaliteter (pH < 5,5) finnes også forsuringstolerante kiselalger som kan bli dominante, for eksempel 

Achnanthes spp, og diverse båtformede arter (vanskelig å bestemme uten å lage spesialpreparater). 

Kiselalgene kan bli svært dominante (Eunotia, Frustulia, Tabellaria). 

pH > 6,0(6,2) Ofte avtagende dominans av forsuringstolerante blågrønnbakterier og mer dominans av kiselalger 

og grønnalger. 

Stigonema 

Tolypothrix 

Chamaesiphon 

Homeothrix 

Nostoc 

Calothrix 

Lokalitetene kan i tillegg ofte være sterkere belastet med næringsstoffer. 

Klasse 3. TRP: 7 – 12,5 μg P/l (TP: 12,5 – 25 μg P/l): Blågrønnbakterier av rentvannstypen mindre og mindre tilstede. Ofte massiv 

vekst av kiselalger, spesielt Tabellaria flocculosa. Sterk forekomst av grønnalger, for eksempel Zygnema og Bulbochaete er typisk. 

Noen steder observeres masseforekomst av rødalgen Batrachospermum. Ofte meget stort mangfold av alger. 

Klasse 4-5. TRP > 12,5 μg P/l (TP > 25 μg P/l): Blågrønnalger av forurensningsttypen (Oscillatoria/Phormidium) legger seg som et 

slimaktig belegg på sedimenter/steiner. Mange typer kiselalger, men ikke rentvannsindikatorer. pH ofte > 7 

35

Tovdalvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?