Tovdalvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning
Tovdalvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning
Tovdalvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
1.2 Kalkingsstrategi<br />
Tovdalsvassdraget er fullkalket fra oktober 1996.<br />
I tillegg til fem hoveddoserere og dosereren i<br />
Kateråsåna, kalkes innsjøene Ogge og Høvringsvatn<br />
samt noen mindre innsjøer. Skjellsandkalking<br />
skjer også, men årsrapporten skaffer ikke oversikt<br />
over dette. Ogge ble kalket i 1996, 1997, 1999, og<br />
hvert år siden 2001. Høvringsvatn er kalket de sju<br />
siste årene.<br />
Bakgrunn <strong>for</strong> kalking: Den opprinnelige laksebestanden i<br />
vassdraget er utdødd pga <strong>for</strong>suring.<br />
Kalkingsplan: Hindar (1991)<br />
Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet<br />
<strong>for</strong> reproduksjon av laks i elva. Dette<br />
vil samtidig sikre livsmiljøet <strong>for</strong> de<br />
fleste andre <strong>for</strong>suringsfølsomme<br />
vannorganismer. Kalking høyt<br />
oppe i vassdraget skal også sikre<br />
bestander av innlandsfisk.<br />
Vannkvalitetsmål: Vannkvalitetsmålet på lakseførende<br />
strekning er pH 6,2 i perioden<br />
15. februar til 30. april, pH 6,4 i<br />
perioden 1. mai til 30. juni, og pH<br />
6,0 resten av året.<br />
Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved en<br />
kombinasjon av innsjøkalking<br />
(hovedvekt på Ogge og Høvringsvatn)<br />
og dosererkalking (fem store<br />
doserere + en mindre doserer i<br />
Kateråsåna ved Ogge).<br />
1.3 Kalking i 2010<br />
I 2010 ble to innsjøer (Ogge og Høvringen) kalket<br />
med tilsammen 530 tonn kalk (89 % CaCO3). Det ble<br />
benyttet litt mindre kalk til innsjøkalking enn året før.<br />
Kalk benyttet ved de ulike dosereranleggene i<br />
perioden 2006-2010 er vist i tabell 1.1.<br />
2<br />
Tabell 1.1. Kalk<strong>for</strong>bruk i tonn i Tovdals-vassdraget i<br />
perioden 2006 til 2010. Reell tonnasje <strong>for</strong> ulike kalktyper<br />
anvendt er omregnet til 100 % kalk. Det ble benyttet<br />
kalktype NK3 fram til 2009 og fint kalkstensmel<br />
(89% kalk) i 2010. Tallene i parentes er antall innsjøer.<br />
År 2006 2007 2008 2009 2010<br />
Doserer v/ Bås 2049 1557 2069 1954 1639<br />
Doserer v/<br />
Skjeggedal<br />
544 395 303 588 483<br />
Doserer v/<br />
Vatnedal<br />
174 129 622 58 98<br />
Doserer v/<br />
Skåre<br />
700 650 819 801 616<br />
Doserer v/ Søre<br />
Herefoss<br />
1871 1110 2033 1562 1231<br />
Doserer v/<br />
Kateråsåna<br />
60 96 28 30 63<br />
Sum kalk<br />
doserere<br />
5397 3938 5874 4992 4130<br />
Innsjøer 592 (6) 528 533 439 472<br />
(3) (4) (2) (2)<br />
Sum kalk totalt 5989 4466 6407 5431 4601<br />
Dette gir en total kalkmengde <strong>for</strong> 2010 ved de<br />
seks doseringsanleggene på 4130 tonn kalk, noe<br />
som er et avtak fra året før. Avtaket skyldes lavere<br />
vannføring i elva.<br />
Kalkingsdataene er innhentet fra Fylkesmannen i<br />
Aust-Agder v/miljøvernavdelingen.<br />
1.4 Nedbør 2010<br />
Meteorologisk stasjon: 38450 Herefoss (figur 1.2)<br />
Årsnedbør 2010: 965 mm<br />
Normalt: 1293 mm<br />
% av normalen: 75 %<br />
mm nedbør<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
Herefoss 38450 2009 normal 61-90<br />
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des<br />
Figur 1.2. Månedlig nedbør i 2010ved meteorologisk<br />
stasjon Herefoss. Normal månedsnedbør <strong>for</strong> perioden<br />
1961-1990 er angitt (Meteorologisk institutt, 2011).<br />
Det var spesielt lav vannføring vår og sommer med<br />
markert flom i august og oktober.