Tovdalvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

høstverdiene ble beregnet i 2005, som er den høyeste som er blitt observert siden kalkingen startet (Halvorsen 2006). Indeksene viser at de ukalkete lokalitetene fremdeles er sterkt forsuringsskadet, men etter et fall i indeksverdier etter 2002, er det nå en gradvis økning. Fremdeles mangler flere ukalkete lokaliteter moderat forsuringstolerante arter, og ingen har fast bestand av B. rhodani. De kalkede delene av elva har en bunnfauna som er moderat til ikke forsuringsskadet, men det synes altså som om den positive utviklingen i vannkvalitet har stagnert. Kalkingen har for eksempel ikke fungert slik at en forsuringsfølsom fauna har kunnet etablere seg i Kleplandsåna og ikke før nå i Vatnedalsgreina, og også i Skjeggedalsåna og Tovdalsgreina er det dårlig effekt av kalking (se også Halvorsen 2006). 5 Vannvegetasjon Forfattere: Makrovegetasjon: Asbjørn Lie 1 Begroing: Øivind Løvstad 2 1 Agder naturmuseum og botaniske hage, Postboks 1887 Gimlemoen, 4686 Kristiansand 2 Limnoconsult, Ole Messelts vei 34A, 0676 Oslo 5.1 Innledning Lokalitetene for undersøkelse av vannvegetasjonen er stedfestet ved hjelp av UTM-koordinater (ED50) i undersøkelsen i 2004, uten kartfesting eller beskrivelse av lokalitet. Dette medfører at plasseringen av feltene som ble undersøkt i 2006, 2008 og 2010 kan avvike noe fra tidligere undersøkelser. For 2010 ble samme områdene undersøkt som i 2006 og 2008. I 2006 var det en tørr forsommer med en regnfull ettersommer. Undersøkelsen i 2006 ble gjennomført i tidsrommet 19.-22. september. For 2008 var nedbørsforholdene enda mer ekstreme med en svært tørr forsommer med tørke, og rekordstore nedbørsmengder på ettersommeren. Forholdene i 2010 likner mer et normalår, og forholdene var gode for å undersøke makrovegetasjonen i 2010. Undersøkelsen i 2008 ble gjennomført i tidsrommet 16.-17. september. Undersøkelsen i 2010 ble gjennomført 16. og 17. september. Stasjonsoversikt (se figur 1.3 for lokalisering av stasjonene): 20 Skjeggedalsåna: SKØ oppstrøms doserer hvor åna deler seg i to løp, ca 10m bredt elveløp, strømparti med kålråbistein (ML489,134). Kartblad: 1512 I Åmli kommune SKM ca. 200m nedstrøms doserer, 10-12m brei å, stilleflytende parti med fin grus og sand, mye kalkrester fra doserer (ML491,131). Kartblad: 1512 I Åmli kommune SKN ca 1 km syd for doserer, ved bro med traktorvei fra Skjeggedalsgårdene, grus sandbunn oppstøms og nedstøms bro (ML492,126). Kartblad: 1512 I Åmli kommune Åpål ÅPÅ strykparti i 25-30m bredt elveparti med rullestein (ML586,106). Kartblad: 1512 II Åmli kommune Austadkilen ved Bås (nedstrøms doserer) AUS1 (ML602,070) strykparti med rullestein og svaberg nedstrøms AUS2, østsida av elva, AUS2 (ML602,072) stille parti ved innløp til Øykil, grusbanker og mudderbunn. Kartblad: 1512 II Åmli kommune Gauslå nord; GAU1 (MK644,934) i strykstrekning (ved stor gammel forbygning). Kartblad: 1512 II Birkenes kommune. GAU2 (MK644,934) stilleflytende parti nedstrøms og i bakevje. Lokalitetene GAU1 og GAU2 går over i hverandre. Kartblad: 1512 II. Birkenes kommune. Herefossfjorden, HER (MK616,830). Bukt i fjorden ved avkjørsel mot Engebu, sandstrand og mudderbunn på litt dypere vann. Kartblad: 1511 I Birkenes kommune Sundtjørnfossane; SUN strykparti med rullestein ca 20-30m brei elv før stilleflytende elveparti (MK600,779). Kartblad: 1511 I Birkenes kommune Mollestad bru, nedstrøms Flaksvann MOL. Utløp av Flaksvann oppstøms bro over elva, flere elveløp (MK529,651). Kartblad: 1511 I Birkenes kommune Finnslandsvatn FIN (MK477,797) Langs bredd av tjern sør i tjernet ut til markant nes. Kartblad: 1511 I Birkenes kommune. Mårvann (MK474,793). Nordøstenden av Mårvann, grunne partier med sandbunn som går over i mudderbunn. Kartblad: 1511 I Birkenes kommune. Hommerdal(MK624,068), slilleflytende elveparti med grus og sandbunn lett tilgjengelig fra vei mot elvebredd, traktorvei i vann over elvepartiet. Kartblad: 1512 II. Åmli kommune.
Bås, BÅS (ML594,084) like nedstrøms broa over Tovdalsåni ved Bås. Kart 1512 II. Åmli kommune. Nystølfjorden sørøstsida nedenfor broa, nær Myklandstjørn VÅG. MK534,962 Froland kommune (Birkenes kommune. Grensa mellom kommunene går i den smale fjorden) UTM koordinatene er i WGS84. 5.2 Makrovegetasjon 5.2.1 Innledning Basisundersøkelser for vannvegetasjon ble første gang foretatt i 1996, med oppfølgende undersøkelser i 1997-1999 og 2005 av NIVA. Undersøkelsene i 2005 fulgte standard metodikk for vegetasjonsovervåking av kalkede vassdrag. På avgrensede felt i vassdraget er forekomsten av vannplanter og vannmoser vurdert etter en skala fra 1 til 5 (se tabelltekst til tabell 5.1). Vannvegetasjonen ble undersøkt på dyp avgrenset av hva som ble nådd ved vassing med bruk av vadebukse i 2006, 2008 og 2010. Vannstanden var vesentlig høyre i 2008 enn i 2006 på grunn av uvanlig store nedbørsmengder på ettersommeren. I 2010 var forholdene gode for gjennomføring av undersøkelsen. Det ble samlet inn materiale, både av karplanter og vannmoser for dokumentasjon til Agder naturmuseum. Vannmosene er kontrollbestemt av Tore Torjesen. 5.2.2 Resultater Resultatene av vegetasjonsregistreringene på de ulike lokalitetene er satt opp i tabell 5.1. Krypsiv, Juncus bulbosus, sammen med botnegras, Lobelia dortmanna og tjørngras, Littorella uniflora, var de vanligst forekommende artene på de undersøkte lokalitetene. Krypsiv ble ikke registrert som dominerende på noen lokalitet i 2010, heller ikke i 2008 og 2006, mot to lokaliteter i 2004. Fore komsten av krypsiv er generelt vurdert å ha mindre omfang i 2008 og 2006 på grunn av mer ekstreme vannstandsvariasjoner fra vår, sommer og mot ettersommer og høst enn ved undersøkelsen i 2004. Selv om 2010 var et mer normalt år uten store tørke og flomperioder synes ikke forekomstene av krypsiv å ha endret seg vesentlig. Blærerot Utricularia sp. finnes gjerne inne i tette krypsivbestander. Redusert forekomst av blærerot kan derfor delvis ha sammen heng med redusert forekomst av krypsiv. De store variasjonene i vannstand 21 fra tørke på forsommer til flomliknende tilstander på ettersommeren kan forklare de sparsomme funnene av blærerot i 2008-undersøkelsen. I år med lite flomtopper ble det funnet blærerot på seks lokaliteter. Mykt brasmegras ble registrert på en lokalitet i årets undersøkelse, det ble ikke registrert brasmegras i 2008 trolig på grunn av vanskeligere forhold med høy vannstand. Mjukt brasmegras er kun registrert på en lokalitet i 2010 og 2006, mot syv lokaliteter i 2004. Stivt brasmegras er bare registrert på en lokalitet i 2004. Brasmegrasartene synes å ha en generell tilbakegang i vassdraget. Vassgro (sumpplante) som ble registret på en lokalitet i 2006 ble ikke gjenfunnet i 2008 som viser at vannplantefloraen kan variere en del fra år til år. I år var det på nytt en stor forekomst av vassgro på samme lokaliteten. Sumpplanter er ikke tatt med i undersøkelsen fra 2004. Av svakt forsuringsfølsomme arter (Lindstrøm et al., 2004) er kysttjørnaks registrert på to lokaliteter i 2006, mot en lokalitet i 2004. Tusenblad ble registrert på en lokalitet i 2010, men ikke registrert i 2008 og 2006. Arten ble registrert på en lokalitet i 2004. Generelt er det registrert færre arter og i mindre omfang i 2008 og 2006 i forhold til tidligere år. Dette kan skyldes en tørre forsommere, etterfulgt av en relativt nedbørsrik ettersommer. De mest ekstreme forholdene hadde vi i 2008. I 2010 ble forholdene normalisert igjen med et relativt høyt artsantall og mengde.
Page 1 and 2: Tovdalsvassdraget Koordinator: Mona
Page 3 and 4: 1.5 Stasjonsoversikt Stasjonsnett f
Page 5 and 6: Tabell 2.1. Middel-, min- og maksve
Page 7 and 8: Tabell 2.2. Primærdata for vannkje
Page 9 and 10: Antall pr.100 m 2 Antall pr.100 m 2
Page 11 and 12: ekstreme flommer kan dette gi økt
Page 13 and 14: Tabell 4.1. Antall individer av uli
Page 15 and 16: Tabell 4.2. Antall individer av uli
Page 17 and 18: Indeks 1 verdi var 0,5 både vår o
Page 19: svak forverring fra 2006 til 2008,
Page 23 and 24: Vannmoser Elvetrappemose, Nardia co
Page 25 and 26: 6 Samlet vurdering 6.1 Vannkjemi pH
Page 27 and 28: Hindar, K. & Johnsen, B.O. 1999. Re
Page 29 and 30: Nr Stasjon Dato pH Ca Alk-E RAl ILA
Page 31 and 32: Nr Stasjon Dato pH Ca Alk-E RAl ILA
Page 33 and 34: Vedlegg B. Forekomst av blågrønnb
Page 35: Vedlegg B. (forts.) UTKAST TIL KLAS

Tovdalvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?