Tovdalvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning
Tovdalvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning
Tovdalvassdraget - Direktoratet for naturforvaltning
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
4 Bunndyr<br />
Forfatter: S. J.Saltveit, T. Bremnes og John Brittain, LFI<br />
4.1 Innledning<br />
Undersøkelser av bunndyr i Tovdalsvassdraget fra<br />
høsten 1995 til ut 2000 er <strong>for</strong>etatt i regi av programmet<br />
”Effekter av kalking på biologisk mangfold”,<br />
mens undersøkelsene i regi av Effektkontroll av<br />
kalking er utført årlig siden våren 2001 (se Halvorsen<br />
2006). Fram til 2006 ble undersøkelsene gjennomført<br />
årlig, mens det nå <strong>for</strong>etas innsamlinger<br />
annet hvert år.<br />
Stasjonene <strong>for</strong> innsamling av bunndyr i 2010 var i<br />
de samme som er benyttet tidligere (se figur 4.1),<br />
til sammen 17 lokaliteter og disse er beskrevet i<br />
tabell 4.1 i Halvorsen (2006). Prøvene ble tatt 26.<br />
mai og 17. og 18. november. For en mer utfyllende<br />
metodikkbeskrivelse henvises til <strong>for</strong>an i rapporten.<br />
Figur 4.1. Kart over Tovdalsvassdraget med lokaliteter<br />
<strong>for</strong> bunndyr avmerket.<br />
12<br />
Forsuringsnivået er beregnet ut fra en <strong>for</strong>suringsindekser<br />
basert på tilstedeværelse eller fravær av<br />
mer eller mindre sensitive arter av bunndyr. Forsuringsindeks<br />
1 og 2 er beregnet etter Klassifisering<br />
av miljøtilstand i vann (Veileder 01:2009). Verdien 1<br />
<strong>for</strong> Forsuringsindeks 1 antyder et bunndyrsamfunn<br />
som ikke er <strong>for</strong>suringsskadet, mens verdien 0 her<br />
betyr et samfunn som er sterkt skadet. Når det er<br />
arter som er lite tolerante tilstede, benyttes Forsuringsindeks<br />
2 beregnet fra <strong>for</strong>melen 0,5 + D/S. D<br />
= antall individer av <strong>for</strong>suringsfølsomme døgnfluer<br />
(på en lokalitet), S = antall individer <strong>for</strong>suringstolerante<br />
steinfluer (på en lokalitet). Maksimumsverdien<br />
<strong>for</strong> indeksen blir satt til 1, som indikerer liten eller<br />
ingen <strong>for</strong>suring. Laveste verdi, 0,5, oppnås når det<br />
ikke finnes <strong>for</strong>suringsømfintlige døgnfluer (Kroglund<br />
et al. 1994).<br />
4.3 Resultat og diskusjon<br />
4.3.1 Skjeggedalsåna (St. 1, 2 og 9)<br />
På den ukalkede stasjon 1 ble de moderat følsomme<br />
artene Isoperla grammatica og Oecetis testacea<br />
påvist i et lite antall i 2010 (tabell 4.1). Døgnfluen<br />
Leptophlebia marginata, funnet om høsten, regnes<br />
som relativt tolerant oven<strong>for</strong> surt vann. Den moderat<br />
tolerante steinfluen I. grammatica ble også påvist<br />
på den kalkede? St. 2 i tillegg til St. 1 høsten 2010.<br />
I mai ble det ikke funnet moderat tolerante steinfluer<br />
eller vårfluer. Stasjon 1 og 2 hadde et relativt<br />
lavt individantall, knott var vanlig om høsten, da<br />
var også <strong>for</strong>suringstolerante steinfluer fra slekten<br />
Amphinemura vanlige, spesielt A. borealis. På stasjon<br />
2 kan det skyldes substrat<strong>for</strong>holdene; små stein,<br />
sand og grus.<br />
På stasjon 9 ble den <strong>for</strong>suringsfølsomme døgnfluen<br />
Baetis rhodani funnet både i mai og november, flest<br />
individer i november (tabell 4.1 og 4.2). I mai og<br />
november ble det i tillegg funnet ertemuslinger.<br />
Arter av følsomme steinfluer og vårfluer, Isoperla<br />
grammatica, Hydropsyche-artene og Ithytrichia lamellaris<br />
ble funnet vår og høst, mens vårfluen Oecetis<br />
testacea ble påvist i november (tabell 4.1 og 4.2).