07.06.2019 Views

Hvordan ble storhaugene bygd?

  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

lagt mose og fasciner av hasselgreiner. 4 )

Tuneskipets haug, Rolvsf/Jy, 0stfold, bygd ca. 900?

ble utgravet 1867 av Oluf Rygh og ingenif/Jr B. Chr.

Arntsen. Tomten under haugen var ren leire. Den

var av haugbyggerne blitt renset for torv og matjord

ff/Jr oppfflJringen tok til (sl. Oseberghaugen). Haugens

ind re parti besto av stiv blaleire, mens de ytre

delene var av andre jordarter. Inn mot skipssidene

var lagt einerbusker, antagelig for a verne treverket.

5 )

Opplysningene om Rostadskipet er for ufullstendige

til a kunne nyttes, og om hflJvdingegraven fra

Haugen i Rolvsf/Jy foreligger fflJlgende opplysninger:

Haugen var «vid og svrer», men lav. Den la «nrer

stranden», pa leire. I en nedgravning i undergrunnen

var plassert et «tf/Jmret» kammer, tilnrermet

kvadratisk (ca. 6x6 al.), lavt, bare 4 stokkehflJyder av

5 toms stokker, lagt pa hverandre uten laft. Hver

stokk var lagt i en svak hulning hugget langsetter

stokken under. «Taket» var flatt, og «gulvet» dekket

med einerbusker. Oluf Rygh innhentet disse opplysninger

og innsamlet oldsakene som daterer anlegget

til ca. 900. Selve haugen var da helt fjernet. 6 )

Ff/Jr vi gar videre kan vi gjflJre oss ferdig med de

storhauger fra vikingetiden som det foreligger opplysninger

om:

Sf/Jlushaugen pa Karmf/Jy i Rogaland, ble utgravet

av A. W. BrflJgger og Haakon Shetelig i 1906-09.

Haugen antas a vrere bygd i vikingetiden uten a

kunne tidfestes nrermere. Likesom Farmannshaugen

antas den a vrere en tom reresgrav for en

mann som er falt utenfor Norge. Haugen var bygd

av gress- torv og sand som var lagt lagvis. 7 )

Storhaug pa Gunnarshaug pa Karmf/Jy ble utgravet

av Anders Lorange i 1886. Den er bygd i annen

halvdel av 800-arene. Haugen var bygd av rf/Jdgul

leirholdig muld med mellomliggende uregelmessige

lag av myrjord (torv) og trekull. Myrtorven

dannet utbredte flate lag, mens trekullene oftest

var lagt i en dynge av inntil en meters hflJyde med

avtagende striper ned mot sidene. Haugens bunnlag

besto av myrtorv som var ordnet slik at oversiden

vendte ned. Da torven ble snudd var gresset

og lyngen ennu frisk! i fargen 8 )

GrflJnhaug pa Gunnarshaug pa Karmf/Jy. Utgravet

av Shetelig 1902. Bygd mellom 850 og 950. Haugen

omfatter en bat som var 15 m lang. I haugen fantes

en kjernerf/Jys som la i reining NN0-SSV. Rf/Jysen

var dell ved en bred klflJft som gikk ned til 1 meter i

haugens bunn. KlflJftens sider og bunn var delvis

utfylt med fast gra sand gjennomsatt med sorte

kullstri per. I dette leie var baten satt. 9 )

Skipsgraven fra Myklebostad, Eid, Nordfjord,

Sogn- og Fjordane ble utgravet 1874 av Anders

Lorange. I motsetning til de fleste skipsgraver inneholdt

denne haugen en brandgrav der ogsa skipet

hadde vrert pa likbalet. Haugen la nrer kirken, ikke

langt fra stranden. Da Shetelig malte haugbunnen i

1902 var den 28,5 m diameter. Grf/Jften rundt var

2,5 m bred. Da Lorange gravde var denne ca. 1 m

dyp. Over grflJften var utspart to «broer» i markhflJYde

mot syd og vest. Haugen var lagt pa grus, og da

det hverken her eller ved de f/Jvrige tre hauger

Shetelig gravde i 1902-1903 omtales rf/Jys, ma vi tro

den var bygget helt av grus og jord (?). 10 )

Herlaugshaugen pa Leka i Namdalen, ble utgravet

flere ganger i 1700-arene og siste gang i

1847.Haugen har utvilsomt opprinnelig omfattet et

vikingeskip 11 ). Det er antagelig den samme haug

hvorom Snorre forteller i Harald Harfagres saga

kap. 8 at den ble bygd i lflJpet av tre somre.

«Nord i Naumadal var to Brf/Jdre Konger, Herlaug

og Rollaug. De havde vreret tre Somre om at gjflJre

en Haug, som var opff/Jrt af Sten, Kalk og Tf/Jmmerstokker;

men da Haugen var frerdig, spurgte BrflJdrene

den Tidende, at Kong Harald fOr imod dem

med Hrer. Da lod Kong Herlaug fflJre did meget

FflJde og Drik, og derefter gik han ind i Haugen med

1 i Mrend, og siden ·1od han Haugen ·kaste.igjen.» 12)

Her sies det uttrykkelig at haugen var

blitt bygd i lflJpet av tre somre. Nu er Herlaugshaugen

ganske visst fra vikingetiden, og

den kan derfor ikke umiddelbart sammenliknes

med Raknehaugen som ma vrere eldre, men som

byggverk kan den likevel stilles ved siden av, da

den har et tverrmal av 70 m og bare Tuneskipets

haug og Raknehaugen har vrert stf/Jrre. Haugen var

bygd av vekslende jordlag av sand og kull, hvorav

sandlagene var opptil 1,88 m tykke. At Snorres

tradisjon om haugens bygning er palitelig, ser vi

av at det i haugen er funnel atskillig tf/Jmmer (planker),

da det, som Th. Petersen har vist, har vrert en

stor skipsgrav. Gustav Storm oversetter lim med

kalk, men det kan ogsa bety bindemiddel i sin

alminnelighet, hvormed man vel kan ha tenkt pa

leire, selv om ordet i srerdeleshet betyr kalk. Hvis

Storms oversettelse, kalk, i dette tilfelle er riktig, er

det av en viss interesse a peke pa at det ble kjflJrt

bort kalkblandede jordmasser fra haugen. 1 2 )

Nar tradisjonen har kunnet fastholde sa forholdsvis

uvesentlige trekk om haugens bygning, er det

7

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!