Hvordan ble storhaugene bygd?

lagt mose og fasciner av hasselgreiner. 4 )
Tuneskipets haug, Rolvsf/Jy, 0stfold, bygd ca. 900?
ble utgravet 1867 av Oluf Rygh og ingenif/Jr B. Chr.
Arntsen. Tomten under haugen var ren leire. Den
var av haugbyggerne blitt renset for torv og matjord
ff/Jr oppfflJringen tok til (sl. Oseberghaugen). Haugens
ind re parti besto av stiv blaleire, mens de ytre
delene var av andre jordarter. Inn mot skipssidene
var lagt einerbusker, antagelig for a verne treverket.
5 )
Opplysningene om Rostadskipet er for ufullstendige
til a kunne nyttes, og om hflJvdingegraven fra
Haugen i Rolvsf/Jy foreligger fflJlgende opplysninger:
Haugen var «vid og svrer», men lav. Den la «nrer
stranden», pa leire. I en nedgravning i undergrunnen
var plassert et «tf/Jmret» kammer, tilnrermet
kvadratisk (ca. 6x6 al.), lavt, bare 4 stokkehflJyder av
5 toms stokker, lagt pa hverandre uten laft. Hver
stokk var lagt i en svak hulning hugget langsetter
stokken under. «Taket» var flatt, og «gulvet» dekket
med einerbusker. Oluf Rygh innhentet disse opplysninger
og innsamlet oldsakene som daterer anlegget
til ca. 900. Selve haugen var da helt fjernet. 6 )
Ff/Jr vi gar videre kan vi gjflJre oss ferdig med de
storhauger fra vikingetiden som det foreligger opplysninger
om:
Sf/Jlushaugen pa Karmf/Jy i Rogaland, ble utgravet
av A. W. BrflJgger og Haakon Shetelig i 1906-09.
Haugen antas a vrere bygd i vikingetiden uten a
kunne tidfestes nrermere. Likesom Farmannshaugen
antas den a vrere en tom reresgrav for en
mann som er falt utenfor Norge. Haugen var bygd
av gress- torv og sand som var lagt lagvis. 7 )
Storhaug pa Gunnarshaug pa Karmf/Jy ble utgravet
av Anders Lorange i 1886. Den er bygd i annen
halvdel av 800-arene. Haugen var bygd av rf/Jdgul
leirholdig muld med mellomliggende uregelmessige
lag av myrjord (torv) og trekull. Myrtorven
dannet utbredte flate lag, mens trekullene oftest
var lagt i en dynge av inntil en meters hflJyde med
avtagende striper ned mot sidene. Haugens bunnlag
besto av myrtorv som var ordnet slik at oversiden
vendte ned. Da torven ble snudd var gresset
og lyngen ennu frisk! i fargen 8 )
GrflJnhaug pa Gunnarshaug pa Karmf/Jy. Utgravet
av Shetelig 1902. Bygd mellom 850 og 950. Haugen
omfatter en bat som var 15 m lang. I haugen fantes
en kjernerf/Jys som la i reining NN0-SSV. Rf/Jysen
var dell ved en bred klflJft som gikk ned til 1 meter i
haugens bunn. KlflJftens sider og bunn var delvis
utfylt med fast gra sand gjennomsatt med sorte
kullstri per. I dette leie var baten satt. 9 )
Skipsgraven fra Myklebostad, Eid, Nordfjord,
Sogn- og Fjordane ble utgravet 1874 av Anders
Lorange. I motsetning til de fleste skipsgraver inneholdt
denne haugen en brandgrav der ogsa skipet
hadde vrert pa likbalet. Haugen la nrer kirken, ikke
langt fra stranden. Da Shetelig malte haugbunnen i
1902 var den 28,5 m diameter. Grf/Jften rundt var
2,5 m bred. Da Lorange gravde var denne ca. 1 m
dyp. Over grflJften var utspart to «broer» i markhflJYde
mot syd og vest. Haugen var lagt pa grus, og da
det hverken her eller ved de f/Jvrige tre hauger
Shetelig gravde i 1902-1903 omtales rf/Jys, ma vi tro
den var bygget helt av grus og jord (?). 10 )
Herlaugshaugen pa Leka i Namdalen, ble utgravet
flere ganger i 1700-arene og siste gang i
1847.Haugen har utvilsomt opprinnelig omfattet et
vikingeskip 11 ). Det er antagelig den samme haug
hvorom Snorre forteller i Harald Harfagres saga
kap. 8 at den ble bygd i lflJpet av tre somre.
«Nord i Naumadal var to Brf/Jdre Konger, Herlaug
og Rollaug. De havde vreret tre Somre om at gjflJre
en Haug, som var opff/Jrt af Sten, Kalk og Tf/Jmmerstokker;
men da Haugen var frerdig, spurgte BrflJdrene
den Tidende, at Kong Harald fOr imod dem
med Hrer. Da lod Kong Herlaug fflJre did meget
FflJde og Drik, og derefter gik han ind i Haugen med
1 i Mrend, og siden ·1od han Haugen ·kaste.igjen.» 12)
Her sies det uttrykkelig at haugen var
blitt bygd i lflJpet av tre somre. Nu er Herlaugshaugen
ganske visst fra vikingetiden, og
den kan derfor ikke umiddelbart sammenliknes
med Raknehaugen som ma vrere eldre, men som
byggverk kan den likevel stilles ved siden av, da
den har et tverrmal av 70 m og bare Tuneskipets
haug og Raknehaugen har vrert stf/Jrre. Haugen var
bygd av vekslende jordlag av sand og kull, hvorav
sandlagene var opptil 1,88 m tykke. At Snorres
tradisjon om haugens bygning er palitelig, ser vi
av at det i haugen er funnel atskillig tf/Jmmer (planker),
da det, som Th. Petersen har vist, har vrert en
stor skipsgrav. Gustav Storm oversetter lim med
kalk, men det kan ogsa bety bindemiddel i sin
alminnelighet, hvormed man vel kan ha tenkt pa
leire, selv om ordet i srerdeleshet betyr kalk. Hvis
Storms oversettelse, kalk, i dette tilfelle er riktig, er
det av en viss interesse a peke pa at det ble kjflJrt
bort kalkblandede jordmasser fra haugen. 1 2 )
Nar tradisjonen har kunnet fastholde sa forholdsvis
uvesentlige trekk om haugens bygning, er det
7