ANMÄLAN - Nordisk Museologi

NORDISK MUSEOLOGI 1993-1, s. 45-59
DET ARKEOLOGISKE MUSEUM
MOMENTER TIL EN KRITIKK
Bjørnar Olsen
Museet utgjør arkeologiens viktigste institusjonelle forbindelse til offentligheten. Folk flest
assosierer arkeologi nettopp med museer, med museal praksis. Tilkomsten av en arkeologisk
disiplin var da også avhengig av det forhistoriske museets tilkomst. Begge kom til i det
tidlige 19. århundrets kontekst av sannhetstrang og nostalgi. Eksistensbetingelsen var skapt
av bruddet i den europeiske tenkemåte på overgangen mellom det 18. og 19. årbundre da,
ifølge Michel Foucault, tilkomsten av det moderne episteme muliggjorde tenking omkring
organiske prosesser, historisk opprinnelse og evolusjon.
I arkeologiske lærebøker og i offisielle sielle ytringer om museets samfunnsmessige
manifest hevdes det at museenes samfunns- funksjon. Men det rekker til å forstå at i det
rolle er å tå vare på - bevare - fortida for offentlige ordskiftet er det omgitt av en
kommende generasjoner, og å formidle aura av godhet og velvillig sympati. Det ivakunnskap
om fortida til de besøkende. I retar en veldedig funksjon i form av å tå
den definisjon av museum som "The vare på fortida og å formidle den til saminternational
Council of Museum" funnsborgerne. Museet er således vel ansett,
(ICOM) har laget heter det, noe tvetydig, har en status ikke så ulik de humanitære
at "Et museum er en ikke-kommersiell, per- hjelpeorganisasjonen Kan man tenke seg
manent institusjon som tjener samfunnet noe mer prisverdig, uegennyttig og idealisog
dets utvikling, og som vender seg til all- tisk? Kan noen være så hjerterå å kritisere
mennheten; samler inn, bevarer, utforsker, denne veldedige virksomhet?
formidler og utstiller materiale om mennes- Enkelte kan visst. "Riv museene" skriver
ket og dets miljø i studiemessig og stimule- Marinetti i "The futurist manifesto"
rende hensikt" (Statens Museumsråd 1986). (1965). "Befri Italia for dets professorer,
Likeledes poengteres det ofte at museet skal arkeologer, ciceroner, og antikvarer... Museer,
gi historisk sammenheng og stabilitet, og gravplasser, ett og samme! Frem med de veldermed
røtter og identitet til samfunnet signede pyromaner! Grav nye løp for kana-
(Johansen 1989). Museet i sin arkeologiske lene og sett museene under vann!" (etter
utforming skal være et bolverk mot opp- Johansen 1990: 44). I sin tale i forbindelse
brudd og forvitring i en verden preget av med ICOM's 9. generalforsamling hevdet
stadig forandring. Stanislas Adotevi at museet er "forblitt den
Jeg kunne gi flere slike eksempler på offi- priviligerte tumleplass for forstøvete beset-