18.02.2014 Views

Rapport nr. 3+4 2010-straight.indd - Norske Grafikere

Rapport nr. 3+4 2010-straight.indd - Norske Grafikere

Rapport nr. 3+4 2010-straight.indd - Norske Grafikere

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Langdistansesamtale<br />

Gro Petersen<br />

I 2006 begynte jeg på mitt prosjekt<br />

“Langdistansesamtale”. Inspirert av et av<br />

hendelseforløpene i filmen “Smoke” (fra<br />

1995), av Wayne Wang, basert på et manus<br />

av Paul Auster, ønsket jeg å reise over et<br />

større geografisk område og fotografere<br />

byer på nøyaktig samme klokkeslett hver<br />

kveld. Valget havnet på å reise rundt<br />

Østersjøen, gjennom de ti landene som<br />

alle grenser til dette havet. Slik håpet jeg at<br />

jeg ikke bare ville få byer fra ulik geografi,<br />

men byer med politiske forskjeller. Som<br />

assistent og reisefølge var Katherine<br />

Shepherd fra Storbritannia.<br />

Intensjonen med dette prosjektet var å<br />

undersøke et billedlig urbant uttrykk. I<br />

kveldstimene når dagslyset er borte og<br />

det urbane landskapet består hovedsaklig<br />

av lys fra transportmidler, bygninger<br />

og trafikklys, får jeg en følelse av både<br />

trygghet og utrygghet på en og samme tid,<br />

en takknemlighet for å få være en del av<br />

byens puls, samtidig som der er en sterk<br />

melankoli i dette urbane landskapet.<br />

Med støtte fra Bergen Kommune og<br />

<strong>Norske</strong> <strong>Grafikere</strong>s Fond startet jeg<br />

prosjektet. Turen gikk fra Bergen over<br />

fjellet til Oslo, buss videre til Stockholm,<br />

med båt til Turku, gjennom Finland med<br />

tog til Helsinki, så videre med tog til<br />

St.Petersburg.<br />

Så begynte turen sørover gjennom de tre<br />

søsterlandene Estland, Latvia og Litauen.<br />

I Polen var vi innom tre byer, Warsawa,<br />

Krakow og Auswitch, før vi satte nesen<br />

vestover mot Berlin. Derfra dro vi til<br />

København, via Gøteborg og Oslo tilbake<br />

til Bergen. Til sammen var vi tre uker<br />

på reisefot. Klokkeslettet jeg valgte å<br />

fotografere på, ble klokken ti på kvelden. I<br />

forkant tenkte jeg over hvordan jeg skulle<br />

avgjøre hvor jeg tok bildet på det eksagte<br />

klokkeslettet. Det eneste kriteriet var at jeg<br />

skulle være utendørs ved et veikryss og at<br />

kameraet skulle være rettet mot lyskilder<br />

av noe slag.<br />

Planen var å samle matrialet på reisen<br />

for så å på verkstedet gjenskape denne<br />

fotografiske dokumentasjonen som en<br />

frise i en blandingsteknikk av silketrykk<br />

og maleri. Frisen som ble laget bestod av<br />

en eksponering fra hvert av landene og<br />

hver enhet ble trykket på plater i formatet<br />

70x70cm. Hele frisen ble gitt tittelen<br />

“Klokken 2200”. Et viktig valg var å la<br />

stedsnavnene utebli. Betrakteren av verket<br />

fikk vite reisen og klokkeslettet, men ikke<br />

hvor hvert bilde var fotografert. Bildene<br />

gled i hverandre, St.Petersburg kunne vært<br />

Villnius som kunne vært Bergen.<br />

På reisen fotograferte jeg også<br />

mange situasjoner utenom klokken<br />

2200-eksponeringene. Langs gatene,<br />

gjennom bussvinduer, inn i hagene og<br />

på undergrunnstasjoner portretterte jeg<br />

mennesker som levde og hadde sitt daglige<br />

virke på de spesifikke stedene jeg besøkte.<br />

Av dette materialet lagde jeg en egen serie,<br />

som ble vist på motsatt side av frisen<br />

”Klokken 2200” i utstillingsrommene.<br />

Det jeg ønsket med dette var å få frem en<br />

kontrast mellom det generelle øyeblikket<br />

og det spesifikke, individuelle. I etterkant<br />

av reisen stod jeg i ett år på verkstedet<br />

og jobbet frem de to seriene for så stille<br />

dem ut i Ålesund Kunstforening (i 2007),<br />

Galleri Allmenningen (i 2007) og Galleri<br />

<strong>Norske</strong> <strong>Grafikere</strong> (2008).<br />

Som sagt ønsket jeg å reise over et område<br />

med størst mulig politiske kontraster. Det<br />

var ikke tid til å gjøre så mye research<br />

på så kortvarige opphold på hvert sted,<br />

men en forskjell jeg la maerke til i de<br />

urbane landskapene jeg dro gjennom,<br />

var grafittien. Da jeg reiste gjennom St.<br />

Petersburg, Tallinn og Riga, så jeg svært<br />

lite gatekunst. Den jeg så, var diskrè<br />

og godt gjemt. Villnius skilte seg ut fra<br />

sine søsterbyer, for her var det en del.<br />

I Polen igjen så jeg lite, men når vi så<br />

kom til Berlin eksploderte det igjen med<br />

meningsytringer på murer og bygninger<br />

overalt! Det var på en måte betryggende<br />

å vite at der var rom i byen til å spraye<br />

meninger på murene.<br />

I etterkant av utstillingene inviterte jeg<br />

gallerist og kunsthistoriker Marianne<br />

Gathe til å skrive en tekst om mine<br />

arbeider. Denne teksten avslutter hun med<br />

å sitere fra en grafittitekst:<br />

“Oh! City! Thou art mighty, yet tender.<br />

(Sitat fra grafitti sprayet på asfalten i<br />

Glasgow, 2005. Nå antakelig visket ut av<br />

vær og vind.)”<br />

Videre<br />

Forflytning er et ord som går igjen når<br />

jeg beskriver mine arbeider, og mange av<br />

mine prosjekter omhandler reisen. I et<br />

pågående prosjekt som jeg har gitt den<br />

foreløbige arbeidstittelen: “Drivstoff ”,<br />

fortsetter jeg å bruke deler av materialet fra<br />

denne reisen. Jeg avslutter denne teksten<br />

med en anekdote fra turen, en historie<br />

som også kan være en metafor på hvordan<br />

det for meg kan være å jobbe med kunst.<br />

Vann, venn og uvenner<br />

En liten tabbe vi gjorde på turen var å<br />

drikke oss fulle i Helsinki. Byen er kjent<br />

for sitt uteliv og min venninne og jeg<br />

bestemte oss for å ta en pub til pubrunde.<br />

Det å ta seg en ordentlig fest hørtes ikke<br />

så farlig ut, men for et menneske som<br />

“Klokken 2200”, blandet teknikk på plate, 70x70 cm, 2007<br />

meg som i utgangspunktet har så mye<br />

engstelighet at det ofte føler seg ganske så<br />

dysfunksjonelt, hjelper det ikke akkurat på<br />

å ha en frynsete “dagen-der-på” når en tar<br />

toget inn i Russland for første gang.<br />

Lett skjelven etter passkontrollen på toget<br />

(billettøren forsvant med passene våre og<br />

var borte en halv time), ankom vi den ene<br />

av to togstasjoner i St.Petersburg. Vi fant<br />

en taxisjåfør som kunne et par ord engelsk,<br />

og sjelden har jeg vært mer glad i min<br />

venninne enn da, for hun hadde tatt seg<br />

bryet med å lære seg litt russisk. Sjåføren<br />

skulle kjøre oss til hostellet vårt for en<br />

avtalt pris. På veien inn mot sentrum tok<br />

sjåføren av fra hovedveien og begynte<br />

å kjøre innover i et industriområde, sa<br />

noe til oss på russisk og begynte dermed<br />

å snakke med noen i sin mobiltelefon.<br />

På det tidspunktet var jeg overbevist om<br />

at vi ble kidnappet og skulle overleveres<br />

den Russiske mafiaen. Tror nok ikke<br />

denne ideen hadde dukket opp, hadde<br />

det ikke vært for de finske pubene vi<br />

besøkte kvelden før. Men gradvis begynte<br />

landskapet å bli mer beboelig igjen, og så<br />

var vi endelig utenfor det shabby hostellet<br />

vi hadde forhåndsbestilt rom på. Han<br />

“Klokken 2200”, blandet teknikk på plate, 70x70 cm, 2007 “Klokken 2200”, blandet teknikk på plate, 70x70 cm, 2007 “Klokken 2200”, blandet teknikk på plate,<br />

70x70 cm, 2007<br />

14<br />

15

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!