Rapport nr. 3+4 2010-straight.indd - Norske Grafikere
Rapport nr. 3+4 2010-straight.indd - Norske Grafikere
Rapport nr. 3+4 2010-straight.indd - Norske Grafikere
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Langdistansesamtale<br />
Gro Petersen<br />
I 2006 begynte jeg på mitt prosjekt<br />
“Langdistansesamtale”. Inspirert av et av<br />
hendelseforløpene i filmen “Smoke” (fra<br />
1995), av Wayne Wang, basert på et manus<br />
av Paul Auster, ønsket jeg å reise over et<br />
større geografisk område og fotografere<br />
byer på nøyaktig samme klokkeslett hver<br />
kveld. Valget havnet på å reise rundt<br />
Østersjøen, gjennom de ti landene som<br />
alle grenser til dette havet. Slik håpet jeg at<br />
jeg ikke bare ville få byer fra ulik geografi,<br />
men byer med politiske forskjeller. Som<br />
assistent og reisefølge var Katherine<br />
Shepherd fra Storbritannia.<br />
Intensjonen med dette prosjektet var å<br />
undersøke et billedlig urbant uttrykk. I<br />
kveldstimene når dagslyset er borte og<br />
det urbane landskapet består hovedsaklig<br />
av lys fra transportmidler, bygninger<br />
og trafikklys, får jeg en følelse av både<br />
trygghet og utrygghet på en og samme tid,<br />
en takknemlighet for å få være en del av<br />
byens puls, samtidig som der er en sterk<br />
melankoli i dette urbane landskapet.<br />
Med støtte fra Bergen Kommune og<br />
<strong>Norske</strong> <strong>Grafikere</strong>s Fond startet jeg<br />
prosjektet. Turen gikk fra Bergen over<br />
fjellet til Oslo, buss videre til Stockholm,<br />
med båt til Turku, gjennom Finland med<br />
tog til Helsinki, så videre med tog til<br />
St.Petersburg.<br />
Så begynte turen sørover gjennom de tre<br />
søsterlandene Estland, Latvia og Litauen.<br />
I Polen var vi innom tre byer, Warsawa,<br />
Krakow og Auswitch, før vi satte nesen<br />
vestover mot Berlin. Derfra dro vi til<br />
København, via Gøteborg og Oslo tilbake<br />
til Bergen. Til sammen var vi tre uker<br />
på reisefot. Klokkeslettet jeg valgte å<br />
fotografere på, ble klokken ti på kvelden. I<br />
forkant tenkte jeg over hvordan jeg skulle<br />
avgjøre hvor jeg tok bildet på det eksagte<br />
klokkeslettet. Det eneste kriteriet var at jeg<br />
skulle være utendørs ved et veikryss og at<br />
kameraet skulle være rettet mot lyskilder<br />
av noe slag.<br />
Planen var å samle matrialet på reisen<br />
for så å på verkstedet gjenskape denne<br />
fotografiske dokumentasjonen som en<br />
frise i en blandingsteknikk av silketrykk<br />
og maleri. Frisen som ble laget bestod av<br />
en eksponering fra hvert av landene og<br />
hver enhet ble trykket på plater i formatet<br />
70x70cm. Hele frisen ble gitt tittelen<br />
“Klokken 2200”. Et viktig valg var å la<br />
stedsnavnene utebli. Betrakteren av verket<br />
fikk vite reisen og klokkeslettet, men ikke<br />
hvor hvert bilde var fotografert. Bildene<br />
gled i hverandre, St.Petersburg kunne vært<br />
Villnius som kunne vært Bergen.<br />
På reisen fotograferte jeg også<br />
mange situasjoner utenom klokken<br />
2200-eksponeringene. Langs gatene,<br />
gjennom bussvinduer, inn i hagene og<br />
på undergrunnstasjoner portretterte jeg<br />
mennesker som levde og hadde sitt daglige<br />
virke på de spesifikke stedene jeg besøkte.<br />
Av dette materialet lagde jeg en egen serie,<br />
som ble vist på motsatt side av frisen<br />
”Klokken 2200” i utstillingsrommene.<br />
Det jeg ønsket med dette var å få frem en<br />
kontrast mellom det generelle øyeblikket<br />
og det spesifikke, individuelle. I etterkant<br />
av reisen stod jeg i ett år på verkstedet<br />
og jobbet frem de to seriene for så stille<br />
dem ut i Ålesund Kunstforening (i 2007),<br />
Galleri Allmenningen (i 2007) og Galleri<br />
<strong>Norske</strong> <strong>Grafikere</strong> (2008).<br />
Som sagt ønsket jeg å reise over et område<br />
med størst mulig politiske kontraster. Det<br />
var ikke tid til å gjøre så mye research<br />
på så kortvarige opphold på hvert sted,<br />
men en forskjell jeg la maerke til i de<br />
urbane landskapene jeg dro gjennom,<br />
var grafittien. Da jeg reiste gjennom St.<br />
Petersburg, Tallinn og Riga, så jeg svært<br />
lite gatekunst. Den jeg så, var diskrè<br />
og godt gjemt. Villnius skilte seg ut fra<br />
sine søsterbyer, for her var det en del.<br />
I Polen igjen så jeg lite, men når vi så<br />
kom til Berlin eksploderte det igjen med<br />
meningsytringer på murer og bygninger<br />
overalt! Det var på en måte betryggende<br />
å vite at der var rom i byen til å spraye<br />
meninger på murene.<br />
I etterkant av utstillingene inviterte jeg<br />
gallerist og kunsthistoriker Marianne<br />
Gathe til å skrive en tekst om mine<br />
arbeider. Denne teksten avslutter hun med<br />
å sitere fra en grafittitekst:<br />
“Oh! City! Thou art mighty, yet tender.<br />
(Sitat fra grafitti sprayet på asfalten i<br />
Glasgow, 2005. Nå antakelig visket ut av<br />
vær og vind.)”<br />
Videre<br />
Forflytning er et ord som går igjen når<br />
jeg beskriver mine arbeider, og mange av<br />
mine prosjekter omhandler reisen. I et<br />
pågående prosjekt som jeg har gitt den<br />
foreløbige arbeidstittelen: “Drivstoff ”,<br />
fortsetter jeg å bruke deler av materialet fra<br />
denne reisen. Jeg avslutter denne teksten<br />
med en anekdote fra turen, en historie<br />
som også kan være en metafor på hvordan<br />
det for meg kan være å jobbe med kunst.<br />
Vann, venn og uvenner<br />
En liten tabbe vi gjorde på turen var å<br />
drikke oss fulle i Helsinki. Byen er kjent<br />
for sitt uteliv og min venninne og jeg<br />
bestemte oss for å ta en pub til pubrunde.<br />
Det å ta seg en ordentlig fest hørtes ikke<br />
så farlig ut, men for et menneske som<br />
“Klokken 2200”, blandet teknikk på plate, 70x70 cm, 2007<br />
meg som i utgangspunktet har så mye<br />
engstelighet at det ofte føler seg ganske så<br />
dysfunksjonelt, hjelper det ikke akkurat på<br />
å ha en frynsete “dagen-der-på” når en tar<br />
toget inn i Russland for første gang.<br />
Lett skjelven etter passkontrollen på toget<br />
(billettøren forsvant med passene våre og<br />
var borte en halv time), ankom vi den ene<br />
av to togstasjoner i St.Petersburg. Vi fant<br />
en taxisjåfør som kunne et par ord engelsk,<br />
og sjelden har jeg vært mer glad i min<br />
venninne enn da, for hun hadde tatt seg<br />
bryet med å lære seg litt russisk. Sjåføren<br />
skulle kjøre oss til hostellet vårt for en<br />
avtalt pris. På veien inn mot sentrum tok<br />
sjåføren av fra hovedveien og begynte<br />
å kjøre innover i et industriområde, sa<br />
noe til oss på russisk og begynte dermed<br />
å snakke med noen i sin mobiltelefon.<br />
På det tidspunktet var jeg overbevist om<br />
at vi ble kidnappet og skulle overleveres<br />
den Russiske mafiaen. Tror nok ikke<br />
denne ideen hadde dukket opp, hadde<br />
det ikke vært for de finske pubene vi<br />
besøkte kvelden før. Men gradvis begynte<br />
landskapet å bli mer beboelig igjen, og så<br />
var vi endelig utenfor det shabby hostellet<br />
vi hadde forhåndsbestilt rom på. Han<br />
“Klokken 2200”, blandet teknikk på plate, 70x70 cm, 2007 “Klokken 2200”, blandet teknikk på plate, 70x70 cm, 2007 “Klokken 2200”, blandet teknikk på plate,<br />
70x70 cm, 2007<br />
14<br />
15