Report of the 2005 ICES/NASCO Symposium on Interactions ...

NINA SPECIAL REPORT 34
Sammendrag
Fra tidlig på 1980 tallet til i dag har oppdrett av Atlantisk
laks utviklet seg til en betydelig industri. I <strong>2005</strong> ble det
produsert ca 0,8 mill tonn laks i Nord Atlanteren, eller ca
380 ganger så mye som rapportert fangst av villaks i det
samme området. Effekter av lakseoppdrettet på villaks,
som sykdommer, parasitter, genetikk og økologi er
bekymringsfullt, og det er behov for å utvikle en strategi
for å sikre de ville laksebestandene samtidig som
lakseoppdrettet fortsatt forblir en viktig næring.
Interaksjonene mellom vill og kultivert laks er dessuten
ikke bare begrenset til oppdrettet. En strategi hvor både
risikoer og fordeler blir nøye vurdert, er påkrevet også for
laks som skal settes ut i naturen for kultivering/havbeite.
Over de siste 16 årene har det blitt arrangert flere
internasjonale møter hvor både vitenskapelig forståelse og
rådgiving til forvaltningen om interaksjonene mellom
lakseoppdrett og vill laks har vært tema. Det siste av disse
symposiene som ble holdt i Bergen 18 - 21 oktober <strong>2005</strong>
rapporteres her. Siden det første symposiet i 1990 har det
vitenskapelige grunnlaget for å forstå interaksjonene
mellom oppdrettet og vill laks økt betydelig. Informasjonen
som ble presentert i Bergen bekreftet at oppdrettslaks kan
ha negativ effekt på ville laksebestander. Selv om det har
vært framgang i forvaltningen av disse, gjenstår det
betydelige utfordringer, spesielt for å redusere
lakselusproblemet. En viktig utvikling siden det siste
symposiet i 1997 var at representantene fra industrien
som var tilstede i Bergen nå aksepterte at industrien kan
ha ødeleggende effekt på ville bestander. Dette er viktig
fordi det er en forutsetning for samarbeid, og selv om
dette nå har bedret seg betydelig må samarbeidet
fortsette og bli ytterligere forbedret hvis man skal finne
løsninger på utfordringene.
Vi foreslår at interaksjonene mellom opprettslaks og villaks
må praktisk talt elimineres, ikke bare reduseres. Problemer
også i forbindelse med feilaktig utsetting av laks for
kultivering og havbeite må det også fokuseres på. Selv om
det er framgang i å forvalte interaksjonene krever det
betydelige volumet i oppdrettsvirksomheten hurtige
løsninger.Vi tror at framgangen som har kommet i
forvaltningen av lakseluseproblemet kan videreføres i
felleskap og sørge for at kunnskapen om de beste
løsningene blir spredt, men det er også klart at det er
store problemer som må løses, spesielt for å beskytte
bestandene av sjøørret. Resistensutvikling mot de
forskjellige avlusingsmedikamenter er også bekymringsfull
både for oppdretts- og villaksinteressene. Det er også
gjort framskritt i å redusere rømmingene fra
oppdrettsanlegg, men det er fremdeles svært mange
(iii)
oppdrettslaks som rømmer i forhold til størrelse på
bestandene av villaks. Disse rømlingene kan medføre
irreversible forandringer i bestandsstruktur og diversitet av
vill laks.Vi mener at dette symposiet bekreftet at tiltak for
å hindre rømming må effektiviseres og forbedres. Hvis
dette ikke er mulig kan sterilisering av oppdrettslaksen bli
nødvendig.
Vi tror at hvis resultatene av forskningen som ble
presentert på dette symposiet og de to tidligere er
korrekte, og at hvis ikke betydelige tiltak blir satt inn,
risikerer vi tap av lokal tilpasning og diversitet av den ville
laksen i Nord Atlanteren. Dette kan ha betydelige
konsekvenser for villaksens overlevelsesevne, produktivitet
og evnen til å overleve forandringer i miljøet.
Lars Petter Hansen (<strong>ICES</strong> Co-Convener) og
Malcolm Windsor (<strong>NASCO</strong> Co-Convener)
6 October, 2006