Medisinering ved ADHD hos voksne

Medisinering ved ADHD hos voksneErfaringer med medisinering av voksne med ADHD , lider fortsatt av mangelfulldokumentasjon i forhold til både type medikament, dosering og effekt . Den erfaringen vi harfått med oss fra erfaringen med medisinering av barn, gjelder nødvendigvis ikke for voksne.Regler for refusjon fra NAV, er fortsatt ikke i takt med behandlingstiltakene, og Statenslegemiddelverk har heller ikke maktet å godkjenne det repertoar av medisiner fagfeltet gjerneskulle ha hatt bedre og enklere tilgang til.I tillegg vanskeliggjøres medisineringen pga komorbide lidelser både innen rusproblematikkog psykisk helse.Forslaget til medisinering for voksne med ADHD må derfor sees på som anbefalinger bygd påklinisk erfaring, og ikke nødvendigvis til strikt etterfølgelse. Behandlingslinja er sværtinteressert i tilbakemeldinger, og oppfordrer fagfeltet til å dele sine erfaringer.Viser ellers til Veilederen fra helsedirektoratet (her)Da all diagnostisering skjer gjennom spesialisthelsetjenesten, er derfor medisineringen ogsåspesialisthelsetjenestens ansvar. Riktignok åpner veilederen for at 1.linjetjenesten gjennomfastlegesystemet kan få et delegert ansvar her, men dersom det er komorbiditet inne i bildetvil det kreve særskilt tett oppfølging. Følgelig bør spesialisthelsetjenesten være behjelpeligmed medikamentoppstart på disse. Veiledningsansvaret hører helt klart tilspesialisthelsetjenesten.For å vurdere medikamentell effekt er det viktig med en kartlegging av de mest fremtredendesymptomer før oppstart, og deretter evaluere hvordan disse symptomene påvirkes avmedisineringen. Man kan gjerne også legge inn tester på psykisk velvære (f.eks. HAD,MADRS eller Quality of life scale).Komorbide lidelser er vanlig hos denne pasientgruppa, og regelen er at dersom symptomenepå den komorbide lidelsen overstiger ADHD – symptomene, så skal den komorbide lidelsenbehandles først.Ved komorbiditet rus, så må pasienten stabiliseres i forhold til rusproblemene førmedikamentoppstart. Poliklinisk oppfølging krever 3 mndr med rusfrihet før oppstart, mensinstitusjoner kan vurdere å senke kravene. Imidlertid krever medikamentell oppfølging avpasienter med komorbiditet rus en nøye monitorering. Østfoldklinikken foreslårSubutexkriterier. Nøyere beskrivelse av dette, finner du her.Oppfølgingen vil variere hos pasienter under poliklinisk oppstart i forhold til de som starteropp i institusjon, der miljøobservasjoner blir et svært nyttig redskap i oppfølgingen.Effekt-evaluering måles ved symptomlette. ASRS 18 spørsmål kan brukes til dette. Detfinner du herAv objektive tester kan ulike performance-tester gjerne brukes. F.eks Connors CPT, TOVAeller Stroop.Valg av medisiner. Som tidligere nevnt, er det fortsatt mye forsking på området. Det er endel forsking som tyder på at de sentralstimulerende midler virker bedre enn Atomoxetin(Strattera), og at det bør være førstevalget. SLV har fortsatt ikke godkjent Strattera til bruk forvoksne. Når det gjelder valg av sentralstimulerende midler er Metylfenidat første- valg. Det

har imidlertid kommet en del rapporter om at ved ADHD –inattentive type (ADD) (SluggishCognitive Tempo (Vil du vite mer om dette , så trykk her)så bør man forsøke reneamfetaminprodukter .Utførlig om medisiner og doseringer finner du i legemiddelhåndboka (her)(Tips: søk påADHD )