Helsedirektoratets vurdering av lokalsykehus og akuttfunksjon

sykehusene og fagpersoner ved de små sykehusene kan tidvis jobbe ved de store. Dette erordninger som bør forbeholdes særskilte tilfeller hvor geografi, reiseavstander og klima gjør detnødvendig å ha et akuttkirurgisk tilbud ved et lite sykehus med lav aktivitet. Fagmiljøene ved destore sykehusene kan også være tilgjengelig for konsultasjon via telemedisinske løsninger.En forutsetning for en slik modell med differensierte akuttjenester er velfungerende prehospitaltjeneste (=spesialisthelsetjenesten pasienten har kontakt med før innleggelse) ogkommunikasjon. Den prehospitale tjenesten har over de siste årene hatt en betydelig utvikling ogkompetansen er styrket. De prehospitale tjenestene har utvidete roller og skal kunne utføreinnledende diagnostikk og behandling. Denne kompetansen skal både bidra til å håndterepasienter med akutte og livstruende tilstander, men også til å sørge for at pasienten sendes tilrett behandlingssted. Med økende krav til kompetanse i den prehospitale tjenesten øker ogsåbehovet for systematisk vedlikehold av kompetanse i de deler av landet hvor aktiviteten er lav.En annen faktor som også kan understøtte et differensiert akuttilbud er norsk legevakttjeneste.Legevakttjenesten tar stilling til om det er behov for spesialisert helsehjelp og i så fall skalpasientene triageres til rett sted i tjenesten. Selv om det også er utviklingsmuligheter ilegevakttjenesten er denne en forutsetning for en velfungerende akuttmedisinsk kjede både nåog i fremtiden.5. Kompetanse og personellEn spesialitet knyttet til mottakene, bør slik Helsedirektoratet ser det, ta utgangspunkt ipasientenes behov. Kompetanse og organisering bør utformes slik at det understøtter godkvalitet i diagnostisering, behandling og oppfølging. Det utredes for tiden hvilke læringsmål enslik spesialitet skal ha. Det tenkes en spesialitet som kan brukes både alene eller sammen medandre spesialiteter i akuttmottak og som får en særlig kompetanse i å diagnostisere pasientersom ikke ivaretas godt nok i dagens ordning. Dette gjelder særlig pasienter med sammensattelidelser, ofte preget av multifarmasi. En stor andel av disse pasientene er også eldre.I vurderingen av læringsmål og innhold i en slik spesialitet bør flere forhold i helsetjenestenlegges til grunn, som for eksempel en godt utbygd legevakttjeneste og satsningen påprehospitale tjenester. Dette kan bidra til at mange pasienter som kommer til norske sykehusoftest har vært godt vurdert før innkomst. De kan i mange tilfeller få igangsatt nødvendigbehandling allerede i akuttmottaket, for så å eventuelt bli henvist til videre behandling på rettsted, enten internt i sykehuset eller tilbake i primærhelsetjenesten. Ved små sykehus er detsærlig viktig at en slik spesialist i mottak også kan iverksette og følge opp behandling på enkvalitetssikret måte.Personell må etter Helsedirektoratets mening i større grad være innstilt på å ta ansvar ut overdet sykehuset de jobber på. Dette kan arte seg på flere måter. I en nettverksmodell måhelsepersonell tilegne seg kjennskap til de øvrige sykehusene i nettverket slik at de kan utnyttedisse ressursene på en best mulig måte i pasientens interesse. Helsepersonell som har somoppgave å rådgi i den akuttmedisinske kjede om plassering av pasienter, må kjenne hvilke tilbudde ulike sykehus har.13