Innføring i makroøkonomi I

ECN 120:Innføring i makroøkonomi Iathene.umb.no/emner/pub/ECN120/eller adgang via ClassFronterKursansvarlig: Eirik Romstad ( eirik.romstad@nmbu.no )Forelesninger: man/ons/fre: 12.15-15.00Øvinger: 3 parti 08:15-09:15 + 09:30-10:30 + 10:45-11:45(samme dag som det er forelesning fom. uke 3)Forelesning 1:Kursintro + mikro repetisjonFormålmotivere - vi lever i interessante makro-tidergi en oversikt over kurset + kursstrukturenetablere kopling mellom mikro- og makroøkonomi(moderne makro er mikrobasert) med spes. fokuspå bytteforhold (som er sentralt i makro)Eirik RomstadHandelshøgskolenNorges miljø- og biovitenskapelige universitethttp://www.nmbu.no/handelshogskolen/1:25E. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 1-2

Vi lever i interessante tiderNettopp lagt bak oss finanskrisa (2008-9)har vi lært noe?Store økonomiske utfordringer på kort siktSør-Europa (høg arb.løyse, spesielt blant ungdom> 60% i Hellas, deler av Italia)større skiller mellom "rik" og "fattig" (Piketty r > g)England & USA: prisvekst for skolepenger >prisveksten ellers)Sør-Europa :: de fattige "betaler" for mange års"overforbruk" (= forbruk > verdiskapning)Norge: fallende oljepris og kronekurs... vi lever i interessante tider (2)Rikdom og fattigdom i NorgeHva gjør rikdommen med oss? (#Aprikdom)Boligboble?Ikke bærekraftig forbruk?Norge - et kunnskapssamfunn også i framtida?.(PISA, ungdom som faller fra?)Utfordringer på lang sikt i NorgeNorge "etter oljen""NAVing" spes. i enkelte ungdomsgruppervi blir eldre e færre må fø på fleire med mindredagens voksne ikke sparer meirE. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 3-4

... vi lever i interessante tider (3)Verden rundt ossenkelte land i Afrika - rivende økonomisk utvikling,mens andre fortsatt sliter = hvorfor lykkes noen,mens andre feilermiljø og klimaHva gjør vi i Norge og Europa med det?"festung Europa" eller åpne for størreimmigrasjon?klimaendringer - globale avtaler, europeiskeavtaler (= EUs kvotemarked for karbonutslipp),bilaterale avtaler, eller "ingenting"Kursmål og -struktur (1)Overordna mål: Studentene skal kunne forklaregrunnleggende begrep, teori, metoder,og modeller i makroøkonomi, og anvendedenne kunnskapen på aktuelle tema innaformakroøkonomi.Formålet med økonomisk politikk: maksimerevelferden i samfunnet gitt de politiske, økonomiskeog ressursmessige skrankene (somfinnes til enhver tid)E. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 5-6

... kursmål og -struktur (2)Moderne makroøkonmi er mikrobasert:Økonomisk politikk på lang sikt - vekst og velferdØkonomisk politikk på kort sikt - konjunkturpolitikkArbeidsformer i kursetforelesningerøvinger og diskusjoneregeninnsats (ta ansvar for egen læring, ingenandre gjør det)kursWEB: all praktisk informasjon (oppdateresløpende)... kursmål og -struktur (3)Kursstruktur = oppbygging moderne makro:Del 1: Bruttonasjonalprodukt som velferdsmål ogmodifiseringer av dette gjennom "grønt" nasjonalprodukt,rollen til priser og lønninger (= kortfattaoversikt over sentrale grunnleggende omgrep)Del 2: økonomisk politikk på lang sikthvordan den økonomiske politikken bør leggesopp for å maksimere velferden til innbyggernepå lang sikt (50+ år)langsiktig økonomisk vekst - konflikt med miljø?E. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 7-8

... kursmål og -struktur (4)Kursstruktur = oppbygging moderne makro:Del 3: økonomisk politikk på kort siktproduksjonsgapet: avviket mellom faktisk ogpotensiell produksjonkonkunkturpolitikken tar sikte på redusereproduksjonsgapet for å unngå stress påøkonomien i høgkonjunkturer, og reduserearbeidsløyse og sosiale problem ilågkonjunkturergjøre denne kunnskapen aktiv i forhold tildagens situasjon (finanskrise internasjonalt ogtrusselen om hollandsk sjuke i Norge).... kursmål og -struktur (5)5 studiepoeng + første marko-kurs:noen tema utelates (f.eks. internasjonal handel,valuta, konkurranseforhold)vekt på oversikt (ikke inngående kunnskap omsentrale modeller, matematisk formulering)vekt på forståelseForholdet til ECN 122 (vårparallellen)starter der ECN 120 slutterutelatte tema fra ECN 120 dekkesstørre vekt på sentrale modeller og matematiskformuleringE. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 9-10

Mikro- vs. makroøkonomiMikroøkonomi (ECN 110):individer/grupper/foretak sine valgi markeder (= situasjoner der veldefinerte priserfinnes)for kollektive goder (= situasjoner der veldefinertepriser mangler) :: økonomløysing: lage priser,f.eks. miljøskatter og -subsidier = internaliseringav eksterne effekterMakroøkonomi (ECN 120 / ECN 122):hvor bra (nasjonal-)økonomien fungererhvordan forbedre hvordan nasjonaløkonomienfungererØkonomi - valg under skranker (1)Aktører: enkeltindivid, (uformelle) grupper av individ,selskap/off. institusjoner, "storsamfunnet"Aktører og prosjekt:enkeltindivid eller (uformell) gruppe av individ:handlingselskaper eller off. institusjoner: prosjektstorsamfunnet (representert gjennom parlament,regjering): politikkAktører har forventninger om nytte og kostnaderved prosjekt (grunnlag for rasjonelle valg)E. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 11-12

... økonomi - beskranka valg (2)Alternativverdiverdien av tid/ressurser som må forsakes for at etnytt prosjekt skal kunne realiseresMangel-prinsippet ("ingen gratis lunsj"): ingenprosjekt er gratis e aktører må prioriteremellom prosjekt:tid og ressurser er ikke uendelige men beskrankae tid og ressurser har en alternativverdie å meir av noe e mindre av noe annaMerknad prosjekt: tiltak som gjennomføres(bygging av skoler/veger) + politikk... økonomi - beskranka valg (3)Økonomisk overskott (netto verdiskapning) avet prosjektnytte minus kostnader med å gjennomføre prosjektetfaktisk nytte og kostnader ofte ukjent når beslutningom et prosjekt skal tas e forventa nytte og forventakostnader må brukes i stedetNytte-kost prinsippet:en aktør bør kun gjennomføre et prosjekt viss denforventa ekstra nytten av prosjektet overstiger deforventa kostnadeneex-post sjekk: var det økonomiske overskottet > 0e læring (= meir presise forventninger over tid)E. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 13-14

... økonomi - beskranka valg (4)Noen vanlige og potensielt kostbare fallgruvermåle nytte og kostnader i % i stedet for i kr ::alternativverdi er i kr, ikke i %ignorerer følgekostnader (implisitte kostnader) ::prosjekt har ofte ekstra kostnadereks.: feil å si at kostnaden ved en ferie er null vissreisa er gratis - det kan komme ekstra kostnader iform av mat, bolig, osv.tenker ikke på marginen ::faste kostnader (sunk cost) skal holdes utaforprosjektvurderinga (men på lang sikt blir faste kostnadervariable kostnader e marginalkostnad > 0)Økonomiske valg er normativeNytte-kost prinsippet er normativt ::gir råd om hvordan vi bør gjøre valg mellom prosjektObserverer ofte at andre aktører gjør valg somer inkonsistente med hva (vi meiner) de burdegjøre shvilke preferanser har aktøren (og kjenner vi disse)?har aktørene noe informasjon vi ikke har som påvirkervuderinga deres av (det forventa) overskottettil et prosjektde fleste valg gjøres basert på forventninger ::i ettertid mulig at aktørene ville ha valgt annerledes(om de hadde visst "sann" nytte og kostnader)E. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 15-16

... komparative fortrinn (3)Arbeidsdeling (forts.) - hvordan maksimere densamla verdiskapninga til Berit og Petra?Uten arbeidsdeling i en 8-t arbeidsdag med"50-50 fordeling" på nettoppdatering og sykkelreparasjon,ettersp.tak: 16 nettoppdat./dag:Berit: 24 sykkelreparasjoner, 12 nettoppdateringerPetra: 12 sykkelreparasjoner, 4 nettoppdateringerTotalt: 36 sykkelreparasjoner, 16 nettoppdateringerMed full arbeidsdelingBerit: 48 sykkelreparasjoner, 0 nettoppdateringerPetra: 0 sykkelreparasjoner, 16 nettoppdateringerTotalt: 48 sykkelreparasjoner, 16 nettoppdateringer... komparative fortrinn (4)Komparative fortrinn (reformulert)alle gjør det bedre når hver person (hvert land)konsentrerer seg om de aktivitetene deralternativkostnaden deres er lågest... markeder (kjøp og salg) eller bytte av tjenster gjørdet mulig å utnytte komparative fortrinnKilder til komparative fortrinn:naturressurser (norsk olje): som har fortrengt annaproduksjonspråk: "verdensspråket" engelsk e fortrinn i film/TVkultur/historie: dikene i Nederland e fortrinn samarb.E. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 19-20

Produksjonsmuligheter (1)Produksjonsmulighetskurve:maks. ant. av et gode som kanproduseres for enhvert mulig nivåav det andre godet. for en gittressursinn- sats (tid, areal, kapital)Produksjonsmulighetsområdet4 8 12punkt på fronten (A, B, C og D) ellerinnafor (E) er mulige kombinasjoner v/ gitt innsatspunkt utafor området (F) er ikke oppnåeligepunkt innafor området (E) er teknisk ineffektivepunkt på fronten er teknisk effektive (kan ikke produseremeir av et gode uten å produsere mindre av etanna godeKaffe (kg/dag)24168EAxBCx FDNøtter (kg/dag)... produksjonsmuligheter (2)Alternativkostnad og produksjonsmuligheterhelninga (i hvert punkt) på produksjonsmulighetskurva= alternativkostnadeni det samme punktetalternativkostnaden for internepunkt (E) er null (fordi man ikkemå oppgi noe av ett gode for åprodusere meir av det andre godet)Kaffe (kg/dag)24168EAxBCx FD4 8 12Nøtter (kg/dag)E. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 21-22

... produksjonsmuligheter (2)Kaffe (kg/dag)24 SusanG Susan (rød):128BFTom8 12 24Nøtter (kg/dag)alternativkostnad nøtter =tap kaffe/vinst nøtter = 2alternativkostnad kaffe = 1/2Tom (blå):alternativkostnad nøtter =tap kaffe/vinst nøtter = 1/2alternativkostnad kaffe = 2Totalproduksjon:Begge: like mye tid på å produsere kaffe og nøtter(pkt. B) = {2 x 8 nøtter, 2 x 8 kaffe} = {16,16}Dum spes. - Susan nøtt, Tom kaffe (pkt. F): {12,12}Smart spes. - Susan kaffe, Tom nøtt (pkt. G): {24,24}(der begge har lågest alternativkostnad)... produksjonsmuligheter (3)Kaffe (kg/dag)Kaffe (kg/dag)Nøtter (kg/dag)-(p nøtt /p kaffe )Nøtter (kg/dag)Produksjonsmuligheter i enøkonomi m/ mange aktører:svakt utoverbøyd produksjonsmulighetsfrontteknologisk framgang:fronten flytter seg utover (frarød til blå kurve)Relativ pris kaffe-nøtter gittved linja: -(p nøtt /p kaffe )Økonomisk optimumrelative priser (stigninga påprislinja) = alternativkostnad(stigninga på fronten derdenne tangeres av prislinja)E. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 23-24

OppsummeringØkonomi - gjøre valg under (ressurs)skranker= prioritere mellom aktiviteter (prosjekt) gitt deressursene man harØkonomi som normativt fag (hva bør man gjørefor å maksimere velferden i samfunnet)alt anna likt: "more is preferred to less"Økonomi: et fag på marginen (marginalekostnader og marginale verdier)Nytte-kostKomparative fortrinnProduksjonsmuligheterNoen erfaringer e noen rådECN 120: et kurs økonomi (makro blir ofte tolkasom meir "politisk" enn mikro, men grunnlagetfor moderne makro er mikro)Jobb fra dag 1 (spes. viktig i blokkurs)forbered deg til forelesningene/øvingene :: forelesningenesammendrag/pedagogisk vri fra bokalag uformelle grupper, jobb sammen om øvinger,diskuter aktuelle spørsmål knytta til kursetbruk kursWEBen og andre læringsressurserles aviser (DN, Aftenposten, Klassekampen)Ta ansvar for egen læringIkke gløm å ha det moro :-)E. Romstad: ECN 120 Forelesning 1 25-26