sin rolle

Forelesning 7:Økonomien på kort sikt:PengepolitikkFormål: å gioversikt over pengepolitikken= hvordan kan pengepolitikken brukes til å styreden økonomiske utviklingasterke og svake sider ved pengepolitikkenEirik RomstadHandelshøgskolenNorges miljø- og biovitenskapelige universitethttp://www.nmbu.no/handelshogskolen/1:30Pengepolitikken og sentralbankensin rolleMcDowell m.fl. (26), Frank & Bernanke (12)Konjunktursvigninger ::produksjonsgapet :: avvik potensiell og faktiskproduksjonvirkninger på arbeidsmarkedet (tap av velferd ogkompetanse) s hva slags arbeidsløysePolitikkalternativfinanspolitikk (Keynesiansk motkonjunktur)pengepolitikk2:30E. Romstad: ECN 120 Forelesning 7 1-2

To markder = to priser = to renterKapitalmarkedet (investering og sparing):(kapitalmarkedsrenta)renta er prisen på"langsiktig" kapitalPengemarkedet (prisen på penger NÅ):(pengemarkeds)renta er prisen på ("kortsiktig")likviditetDe to markedene er koplanormalt: de to rentene ganske like i verdimen noen ganger: kortsiktig verdi av å være likvidhøgere enn den langsiktige verdien avinvestering og sparingSentralbankene (1)Direkte oppgaver = operativt ansvar(i land med moderne oppsett for sentralbanken)bestemme pengemengda i en økonomi (relevansfor konjunkturpolitikke (se forel. 4): kvantitetslikningafor penger "pengelikninga" mv = pymerknad: skjer ved å la "seddelpressa gå"rentepolitikken (kan styres direkte eller i forb. m/pengemengda)oversikt og regulering av finans- ogkapitalmarkedermerknad: Norge - eget finans- og kredittilsyn(USA: Securities and Exchange Commission SEC)3:304:30E. Romstad: ECN 120 Forelesning 7 3-4

... sentralbankene (2)Indirekte oppgaver (kopla til direkte ansvar)Stabilisering av finansmarkedenei vanskelige tider (v/ resesjon): sørge for atbankene er likvide = unngå "bankrush"Stabilisering av økonomiske svigninger"styre" inflasjonen = opprettholde inflasjonsmål"styre" rentenivåetsette avkastning på statsobligasjoner (den risiko- frierenta som setter standarden for kapitalmarkedene)"styre" realrenta = nominell rente minus inflasjon5:30... sentralbankene (3)Sentralbanken kan styre realrenta gjennom:pengepolitikken (pengemengda setter r, prisen påpenger) og styringsrenta (rente til bankene påkortsiktige lån)pengemengda påvirker også inflasjonen (mv=py)på kort sikt... men dette er kun på kort sikt - nårp = M ( v'/y' ) = M (konstant) (jfr. forelesning 5)... på lang sikt - meir usikkert om sentralbankenkan styre realrenta6:30E. Romstad: ECN 120 Forelesning 7 5-6

... sentralbankene (4)Virkninger av realrenta på økonomienfor bedriftene: låg rente gjør fleire investeringerlønnsommeauka umiddelbar økonomisk aktivitet( fra y = c + i + g ) s i mi me framtidig y mfor forbrukerne: låg rente reduserer alternativverdienav sparing e "investering" i kapitalgoderog kjøp av varige goder relativt sett meir lønnsomtRealrenta og kortsiktig likevektbindeledd til planlagt investering7:30... sentralbankene (5)Intrabankmarkedet = kortsiktig "over natta"marked for at bankene skal være likvideJan-Feb. 2009: DnB - renta i intrabankmarkedetpå fleire 100%Sentralbanken: likviditet til intrabankmarkedet,e redusere intrabankrenta (noe som gjøres vissintrabankrenta forblir høg for en lengre periode)sentralbanken kan gjennom styringsrentene(anbefalt pris på likviditet) bidra til at rentene iintrabankmarkedene er stabile (og ganske likkapitalmarkedsrenta) på lengre sikt8:30E. Romstad: ECN 120 Forelesning 7 7-8

... sentralbankene (6)Mange land velger "uavhengig" sentralbank:fordel: "fagstyrt" sentralbankpotensiell fare: "frakopla" fra finanspolitikken(som i større grad er "politikerstyrt"s skatte- og avgiftspolitikken bestemmes iparlamentene (Norge: Stortinget)Financial Times (21.jan. 2013)uro over at fleire land reduserer sentralbankenesfrie rolle e større grad av politikerstyring i pengepolitikken?Hvor uavhengig er Norges Bank?NB rammestyrt gjennom Pengepolitisk forskrift:§1: Pengepolitikkenbidra til stabilitet i pengeverdi og vekslingskursbidra til redusert usikkerhet om pengepolitikkenstøtte opp under finanspolitikken (fra Stortinget)NB har operativt ansvar§2: NB redegjør jamnlig for vurderingene bakpengepolitikken§3: Kronekursen skal være markedsbestemt9:3010:30E. Romstad: ECN 120 Forelesning 7 9-10

Pengepolitikk og konjunkturer (1)Konjunktursvigningereksterne sjokk (krig,matvaremarkeder)Inflasjonsvekka empiriskgrunnlag for koplinginflasjon-arbeidsløyse(Phillipskurva)"stagflasjon" = høginflasjon og arb.løysepå samme tidInflasjonxxxxxxxxxArbeidsløysestagflasjon13:30... pengepolitikk og konjunkturer (2)Prisene på kapitalgoder og finansobjekt (aksjer)bør sentralbankene ha ei rolle her?Svar: NEI fordivanskelig å oppdage "finansbobler" på forhand(= før de "sprekker")hvorfor skal sentralbanken være bedre til å avsløre"bobler" før investorene i markedet?i stedet for å kontrollere prisen ("shoot themessenger"), bedre å styre underliggende prosessersom kan skape bobler via rentepolitikkenboligboble unngås bedre med en eiendomsskatt14:30E. Romstad: ECN 120 Forelesning 7 13-14

... pengepolitikk og konjunkturer (2)Forutsigbarhet i den økonomiske politikken(Kydland og Prescott - igjen)Sverre Gjedrem (forrige dir. i Norges Bank):politikken er forutsigbar viss markedsrenter ogaksjekurser ikke påvirkes av "rentemøtet"fordi aktørene allerede har prisa inn bestemmelserfra "rentemøtet" (viss disse ikke er overraskende)Generelt: sentralbanken ikke bedre enn andre til åforutsi hva som skjer i finansmarkedene... men sentralbanken kan ha andre målsettingerenn markedsaktørene e mulig grunnlag for atsentralbankene bør "styre"15:30Makroøkonomi og pengemarkedetForhold som påvirker nytten med å ha likviderrealrenta (høg rente auker alt.kostnaden m/ åvære likvid)høg realinntekt/BNP (auker behovet for likviditets volumet av transaksjoner auker)høgt prisnivået (som for realinntekt/BNP)grad av uforutsigbarhet (likviditet e større mulighetertil å svare raskt på endra rammevilkår/konjunkturer)Kostnaden med likviditet:: mindre langsiktig kapital16:30E. Romstad: ECN 120 Forelesning 7 15-16

... makro og pengemarkedet (2)Måter bankene kanstyre pengemarkedetog renta på:endre pengemengda(som er tilbudskurva påpenger) e renta (prisenpå penger) endresendre sentralbanken siutlånsrenteendre reservekravet(= reserver / innskudd,jfr. forel. 5) til bankeneNominell rentePengemarkedetr 1T 1E(r)Pengemengde... makro og pengemarkedet (3)Kopla til vare- og kapitalmarkedenepenger er byttemiddelknapp tilførsel av penger e renta (prisen påpenger) går opprikelig tilførsel av penger e prisene i varemarkedenegår opp (fra mv=py)Pengemarkedet har realøkonomiske virkninger(påvirker varemarkedene)r 2T 217:3018:30E. Romstad: ECN 120 Forelesning 7 17-18

Oppsum. pengepolitikkenSentralbankens rollestyre pengemengda og renta... og dermed påvirke inflasjon, varemarkedene(og nettotilførsel av utenlandsk valuta)Konjunktursvigningerpengepolitikken :: kan ha virkningfordel (i forhold til finanspolitikken) :: kjappere åendre s finanspolitikken (= skatter og avgifter,off.forbruk) bestemmes i parlamentenePengepolitikken - styre underliggendeprosesser, ikke priser på kapital- og finansgoderSamla etterspørsel og tilbud,stabilisering av økonomienMcDowell m.fl. (25-26), Frank & Bernanke (13)Går tilbake til varemarkedeneKopler vare-, arbeids- og pengemarkedeneHvorfor stabilisereproduksjonsgapetkostnader ved høgkonjunkturkostnader ved lågkonjunkturarbeidsmarkedene (kostnader ved arbeidsløyse)19:3020:30E. Romstad: ECN 120 Forelesning 7 19-20

Problem- og målforståelse (1)Grunnlaget for "smarte" korreksjoner= valg av egna makroøkonomiske virkemiddelHva er ønska situasjon (og hvordan komme ditgitt de problemene vi observerer)?Hva er problemet / problemene?Hva er årsaken(e) til problemet / problemene?økonomi som empirisk vitenskap: økonometri= modell av økonomien basert på økonomiskteori og analysert med egna statistiske metoder21:30... problem- og målforståelse (2)Ofte et sammensatt problem = fleire delproblemTinbergen (1950) prinsippet: Antall virkemiddelman trenger er lik antall problemmed mindre problema "henger sammen"rolle både for finans- og pengepolitikk... men hva slags finans- og pengepolitikk?eks. finanspolitikk: redusere skatter eller auke off.forbruk, husk: S off = T - g (budsjettoverskudd)Politikk og stabiliseringstiltak = prosjekter prosjektet "lønnsomt" = fordeler > kostnader?22:30E. Romstad: ECN 120 Forelesning 7 21-22

Stabiliseringspolitikk (1)Hva slags type sjokk?Positivt tilbudssidesjokk i varemarkedene:tilbudskurva flytter ut, høgere produksjon og lågereprisere høgere velferd (og nettopp det vi ønsker), ingenkorreksjon nødvendig (eller ønskelig)eks.1: teknologisk framgangeks. 2: uventa store avlinger i landbruket, fallendepriser23:30... stabiliseringspolitikk (2)Negativt tilbudssidesjokk i varemarkedene:tilbudskurva flytter inn, lågere produksjon oghøgere prisere lågere velferd, men er korreksjon mulig?eks.: globalt uår i landbruket - korreksjon vanskelig:avlingene er det de ble, dårlig grunnlag for stabiliseringspolitikk(men viktig med fordeling)... viss risikoen vurderes som overhengende(klimaendinger?), "føre-var" politikk (som tilhørerlangsiktig politikk for å skape bedre struktur)Tilbudssidesjokk e prisendringer: lite grunnlag forstabiliseringspolitikk24:30E. Romstad: ECN 120 Forelesning 7 23-24

... stabiliseringspolitikk (3)Positivt etterspørselsjokk i varemarkedene:etterspørselskurva flytter ut, prisauke (inflasjon)e lågere velferd, sjølkorreksjon i markedet (hvorrask er tilbudssideresponsen?), valg av evt. virkemiddelfor korreksjon er situasjonsavhengigeks. 1: høge matpriser som følge av biobrenselkrav:fordeling alvorligste problem på kort sikte (a) unngå de verste konsekvensene av at defattigste ikke får dekka grunnleggende behov(b) langsiktige tiltak viss sjølkorreksjon er treg(her: "skrot"/mjuk opp biobrenselkravet)eks. 2: Hollandsk sjuke: forebygg ved å dra innkjøpekraft (offentlig budsjettoverskudd m)25:30... stabiliseringspolitikk (4)Negativt etterspørselsjokk i varemarkedene:etterspørselskurva flytter inn, fallende priser, veksti lager og aukende arbeidsløysee lågere velferd, fordelingsproblemkombinasjon av tiltak (finans- og pengepolitikk) forå gjenopprette etterspørselen og "fullsysselsetting"Klassiske og eineste eks. i varemarkedene derforventa velferdsgevinst ved stabilisering > 0særtrekk v/ "krisa" avgjør valg av penge- ogfinanspolitiske virkemiddel (forstå krisa)26:30E. Romstad: ECN 120 Forelesning 7 25-26

... stabiliseringspolitikk (5)Ubalanse i finans- og pengemarkedenepengepolitikk :: rette de underliggende feilene imarkedenefinanspolitikk :: unngå/dempe de verste utslaga avfinansuro på arbeidsmarkedeneDe fleste nyere økonomiske krisene har skyldtesubalanse i finans- og pengemarkedeneomfang kunne vært redusert med fornuftig pengepolitikkog tilpassa skatter for å dempe vekst /redusere risikoen for "finansboble"... men er det mulig å være "synsk"?27:30Oppsummering - stabilisering (1)Uten stabiliseringspolitikkproduksjonsgap, ubalanser i arb. og kap. markedløyses gjennom prisendringer (markedenes sjølkorreksjon)Grunner for å "hjelpe markedene" i å korrigeremarkedene fungerer ikkeeks. makro: likviditetsfellamarkedsmakt (industrial organization): the invisiblehand vs. invisible handshakesmarkedsfeil: goder som ikke er prisa (eksterneeffekter)28:30E. Romstad: ECN 120 Forelesning 7 27-28

... oppsummering - stabilisering (2)Negative etterspørselssjokk:rom for aktiv finans- og pengepolitikk elangsiktig likevekt {p*,q* } gjenopprettes raskereog med mindre velferdstaparbeidsmarkedet viktig (Okuns lov)Negative prissjokk: finans- og pengepolitikk vilkunne gjenopprette prod.volum, men med storfare for høg inflasjon (m/ følgekostnader)... oppsummering - stabilisering (3)Ubalanse i finansmarkedene:pengepolitikk (få kontroll over renter og dermedinvesteringene)finanspolitikk (unngå verste utslag på BNP ogarb.markedene)Slipp ikke målet (maks velferd) av syne29:3030:30E. Romstad: ECN 120 Forelesning 7 29-30