magasinet

AKTUELT
KINA
Utsatt og sårbar
Syklonen som
rammet Myanmar
for et halvt år siden
forårsaket de største
ødeleggelsene og
tap av liv i Asia
siden tsunamien
fire år tidligere.
Tekst: Vivian Paulsen
FOTO: JASON SMITH/IFRC
MYANMAR: Jeg visste ikke hva som
ventet meg da vi var i helikopteret på
vei fra den gamle hovedstaden Yangon
til Bogale, på den sydligste spissen av
Myanmar. Vi var på vei til ett av områdene
som ble hardest rammet av syklonen
Nargis og den påfølgende flodbølgen
som traff landet 2. mai i år.
Det første inntrykket jeg fikk var
at landet er så utrolig flatt! Og jeg
tenkte at det ikke var rart at så mange
menneskeliv gikk tapt og at så store
ødeleggelser fulgte i kjølevannet av
naturkreftene. Noe av det man lærer
i kriseforberedelser er gjerne at man
skal søke seg til høyder, for å komme
seg bort fra flommer og stigende vannmasser.
Vel, tenkte jeg, ikke så mye
nytte for det rådet her.
Det andre jeg la merke til var at midt
i blant den grønne og brune naturlige
fargen på landskapet vi fløy over, så
var det mye blått. Det viste seg å være
hustak. Før syklonen var det nesten
ikke noe blått se. Nå, seks måneder
senere, har de fleste hyttene og husene
som ble ødelagt av de sterke vindene
blitt gjenoppbygd så godt som folk har
hatt mulighet for, og ofte med hjelp av
presenninger som de har fått utdelt av
internasjonale hjelpeorganisasjoner.
Syklonens herjinger førte ikke bare til
at hytter ble ødelagt, men mange trær
forsvant, veier ble ødelagt, jordvollene
rundt rismarkene ble vasket bort, som
sammen med dette nye fargeelementet,
har ført til en markert forandring
av landskapet.
Inntrykket av det blå som stod ut,
som ikke hørte til der, ble forsterket da
vi landet i Bogale by og dro nedover
elven for besøke landsbyer som hadde
blitt hardt rammet. Overalt langs elvebredden,
inne mellom trærne dukket
denne blåfargen stadig opp, og jeg endte
opp med å tenke at den symboliserte
tragediene som hadde utspilt seg her i
deltaet. Der hvor det var noe blått, der
hadde en hytte blitt ødelagt. Det var
høyst sannsynlig at liv hadde gått tapt
akkurat der.
En trist stillhet
Stillheten på elven bidro til et inntrykk
av at livet der på en måte hadde blitt
satt i pausemodus. Hundretusener av
husdyr, kuer, geiter,
ender, kyllinger
og griser ble vasket
bort av vannet
og vinden. Blant
hyttene langs elvebredden
så vi noen
kvinner som vasket
tøy, barn som badet,
noen få mennesker
som var ute på elven i fiskebåtene sine.
De fleste båtene ble også ødelagt eller
gikk tapt under syklonen, så det var
ikke det yrende livet som hadde preget
elven før, ble jeg fortalt av de lokale
Røde Kors-frivillige jeg dro sammen
med. Det må jo nevnes at menneskene
i Myanmar ikke er av de mest bråkete
Der hvor det var
mye blått, der
hadde en hytte
blitt ødelagt.
STORE ØDELEGGELSER:
Samfunnene langs elvene
i Bogale provinsen er
svært sårbare for naturkreftene.
folkeslag uansett, men det var noe veldig
trist over denne stillheten.
Da vi kom frem til landsbyene, flokket
barn og voksne seg rundt båten vår
for se hvem de besøkende var denne
gangen. Mange har fått noe nødhjelp
fra internasjonale hjelpeorganisasjoner,
og ikke minst har frivillige fra Myanmar
Røde Kors vært svært aktive i
området, så landsbyene var mer eller
mindre vant til at fremmede troppet
opp på hjemstedet sitt. De tre av oss
som var fra utlandet ga landsbybeboerne
litt underholdning
for en stund,
da vi skulle gå inn
og ut av bygninger.
Vi hadde nemlig på
oss skikkelige fjellstøvler.
De er kjekke
å ha hvis det regner,
stiene er full av gjørme,
eller man er litt
bekymret for mulige krypdyr. Listen er
lang for hvorfor det er svært praktisk.
Likevel, i over 30 grader, stekende sol,
og veldig tørr jord, og med den lokale
(ellers skal man si universelle?) tradisjonen
at man selvfølgelig tar av seg på
beina hvis man går inn i et hus, så ble
støvlene våre den lokale vitsen. Særlig
FAKTA
BANGLADESH
MYANMAR
THAILAND
n De offisielle tallene på omkomne
er 84 500, og 53 800 savnede,
etter den verste naturkatastrofen
som har rammet landet. Deltaområdet
sør i landet er svært flatt,
og hadde ikke mye å stå i mot
vindene og den påfølgende
flodbølgen. Nå, seks måneder
senere, er mange provisoriske
hytter blitt bygd opp igjen blant
annet ved hjelp av presenninger
fra hjelpeorganisasjonene.
de unge flokket seg rundt oss mens vi
strevde med skolissene for å få dem
av og på så fort som mulig. I motsetning
til alle andre som hadde sandaler
som de bare vippet av seg.
Ord blir fattige
Det ble mange sterke møter med
landsbybeboerne. Det var ikke
mange jeg snakket med som ikke
hadde opplevd en tragedie under
syklonen. En bestemor fortalte meg
at hun hadde mistet sin yngste datter
på 24 år, og hennes barnebarn på to
år. En mann jeg møtte hadde mistet
fem barn og 12 barnebarn. Hva sier
man når man møter slik tragedie?
Den gamle klisjeen om at ordene
ikke strekker til er jo da veldig beskrivende.
Jeg dro til landet for finne ut hvordan
menneskene der hadde det seks
måneder etter syklonen. Da jeg snakket
med dem, og fikk historiene deres
om hvordan de klarte seg, så var det
naturlig å stille spørsmål om hva som
skjedde med dem den natten syklonen
traff. Det var ikke et spørsmål
jeg gledet meg til, og jeg fikk jo som
oftest høre de utrolige triste historiene
om hvem og hva de hadde mistet.
Likevel inne i mellom var det glad
historier. Familier som hadde klart å
komme seg til den eneste bygningen
i landsbyen som var laget av murstein,
som regel det lokale tempelet.
En kvinne fortalte meg at den ene
sønnen hennes ble vasket bort, men
dukket opp igjen helskinnet to dager
senere. Det var flere historier om folk
som hadde blitt reddet av en venn, en
nabo, og eller en Røde Kors-frivillig.
De frivillige bor jo i mange av landsbyene
som ble rammet, og med sin
førstehjelpskunnskap og annen trening,
var de uunnværlige den natten,
og i tiden som fulgte.
En møysommelig oppbygging
Stillheten jeg beskrev tidligere ble
ikke brutt av hektisk gjenoppbyggingsarbeid,
som jeg hadde ventet
meg. De har rett og slett ikke midler
til det. De fleste har klart å bygge opp
noe av sine tidligere hytter eller hus,
for i hvert fall å få provisorisk ly for
familien. En bonde fortalte meg at
de nå bor i det som før var stallen til
bøflene, da det ikke var noe igjen av
det to etasjes huset de hadde hatt før.
Han hadde ikke midler til bygge det
opp igjen. Selv om han var blant de
med relativ velstand før syklonen,
med 20 mål rismarker, så har han
veldig lite nå. Rismarkene er fremdeles
fulle av saltvann, slik at avlingen
som skulle vært høstet denne måneden
er fullstendig ubrukelig.
Menneskene jeg snakket med hadde
alle én ting til felles: det de trenger
mest er å få hjelp til å stå på egne ben
igjen. De er et stolt folkeslag, og vil
aller helst tjene til livets opphold selv.
Nå er de fleste avhengige av hjelpeorganisasjonene
for både mat og
andre livsnødvendig
utstyr.
Røde Kors
starter i disse dager
gjenoppbyggingsarbeidet
i
deler av deltaet.
Organisasjonen
skal gi hjelp til
100 000 familier
i en treårs periode.
Av de vil
SÅ ØDELEG-
GELSENE: Vivian
Paulsen er medierådgiver
i Røde
Kors.
30 000 av de mest sårbare få støtte til
prosjekter som gjør at de kan tjene til
livets opphold igjen. Det kan være å
kjøpe en fiskebåt, husdyr, eller rensing
av rismarkene. Andre vil få støtte
til å bygge hyttene sine igjen, slik
at de er bedre rustet til et annet møte
med naturkreftene.
Likevel, den blå fargen vil nok være
en del av bildet i det sørlige Myanmar
en god stund fremover, som plaster
på landskapet og livene deres. n
Store tap
Da syklonen Nargis kom inn over deltaet i det sørlig
Myanmar 2. mai 2008, ble landsbyen Kyein Chaung Gui
i Bogale provinsen hardt rammet.
FRIVILLIGE: 32-årige Myint Myint
Khine og hennes tre barn var blant
de heldige, de ble reddet den natten
av Chit Oo, en 20-åring som har vært
frivillig i Myanmar Røde Kors i tre år.
Han var blant de over 10 000 frivillige
i organisasjonen som hjalp til i nødhjelpsarbeidet
den natten og tiden etterpå.
– Jeg vil fortsette å hjelpe, for å ære
min beste venn Niang Linn Htun. Min
frivillighet vil holde hans minne i live,
sier Chit Oo. Hans venn mistet livet
den natten, mens de var ute for å hjelpe
menneskene under syklonen.
Nødhjelp
Så langt har over 200 000 familier fått
nødhjelp fra Røde Kors, alt fra mat til
presenninger, kjøkkenutstyr, tepper,
og myggnett. Selv om nødhjelpsfasen
nå er nesten over, får noen berørte lokalsamfunn
fremdeles nødhjelpsutstyr
hvis de trenger det.
Mar Mar Aye i landsbyen Pan Phu
Myit Tan, to timer med båt sør for
Bogale, fikk nylig utlevert presenning,
myggnett og annet utstyr.
– Syklonen ødela mye av trærne, slik
at det har vært vanskelig å finne nok
materiale for å bygge opp igjen hytten,
sier Mar Mar Aye. Hele hytten deres ble
ødelagt av syklonen. Hun er takknemlig
for at hun ikke mistet noen i familien
den natten, selv om den ene sønnen var
savnet i to dager. Nå vil hun, som alle
de andre syklonofrene, gjerne tjene til
livets opphold, og ikke være avhengig
av hjelp fra humanitære organisasjoner.
– Vi kan ikke lenger fiske fordi vi
mistet båten vår og alle nettene i syklonen.
Vi har ingen måte å tjene penger
på, så det er et vanskelig liv for oss, sier
hun videre.
Gjenoppbygging
Det var ikke bare fiskebåter som gikk
tapt, men de fleste husdyrene ble også
borte. I tillegg er mange rismarker
fremdeles dekket av saltvann, slik at avlingene
neste måned vil stort sett være
ubrukelige. Det viktigste nå er derfor å
gi lokalsamfunnene en måte å tjene til
livets opphold, og Røde Kors planlegger
en snarlig start på flere slike prosjekter.
– Vi samarbeider med lokalsamfunnene
med å identifisere hva som
ble ødelagt i hver av de landsbyene vi
har plukket ut som er mest nødstilte.
Representantene for landsbyene bestemmer
hva som trengs å bygges
opp igjen, og Røde Kors støtter prosjektene
med midler. På denne måten
vil mange landsbybeboere tjene
litt penger til livets opphold, samt at
de får gjenoppbygd en liten vei, eller
demningene til rismarkene, slik at
saltvannet holdes ute i fremtiden, sier
Liz Hughes, operasjonsleder for Det
internasjonale forbundet av Røde
Kors og Røde Halvmåne-foreninger
(IFRC) for syklonen Nargis. n
REDDET: Chit Oo (20), frivillig for Myanmar Røde Kors, reddet livet til Myint Myint
Khine og hennes tre barn da syklonen herjet.
10 RØDE KORS-MAGASINET 04.08
RØDE KORS-MAGASINET 04.08 11