magasinet

TEMA migrasjon
– Mitt møte med mennesker som
bor på asylmottak har virkelig
endret meg og mitt fokus på verden
rundt meg. Jeg har møtt familiefedre
som har flyktet fra krigssoner
og har måttet la kone og barn være
igjen. Ensomheten og angsten
deres har vært til å ta og føle på,
forteller Ann-Kristin Spijkers,
engasjert Røde Kors-frivillig som
står bak prosjektet «Friminuttet».
Tekst: Hilde Helene RustaD
Foto: Olav A. Saltbones
GJØR NOE: – Som mor til fem blir det helt uvirkelig
å prøve å sette seg inn i en slik situasjon, og forstå
hvordan de makter å holde på livsgnisten og livsmotet
mens de sitter og venter i et mottak i et helt fremmed
land, sier hun. – Jeg fant ut at den beste måten
å bruke mitt Røde Kors engasjement på var å gå fra
tilskuerrollen til faktisk å gjøre noe.
Med en mor, Jorunn Norstrand, som i år fikk «bry
deg prisen» i Sogn og Fjordane, har Ann-Kristin fått
med seg Røde Kors-verdiene gjennom hele oppveksten.
Sitt engasjement har hun tatt med seg videre
inn i sykepleiestudiet, et studie hun ser som naturlig
for senere å kunne reise ut i verden under Røde
Kors fanen.
– Det var gjennom et praksisopphold på Solbakken
Asylmottak i Florø at ideen til prosjektet ble
født. Vi ble sendt dit etter
at høyskolelektor Siv Førde,
som både er psykiatrisk
sykepleier og har skrevet en
masteroppgave om enslige
mindreårige barn på asylmottak,
hadde foret oss med
kunnskap om migrasjon og
helse. Kombinasjonen av
teori og praksis gjorde at vi turde å tro at vi kunne
gjøre en forskjell – i lag med andre, forteller Ann-
Kristin.
Filosofien bak «Friminuttet» er å hjelpe mennesker
i en svært vanskelig situasjon til å finne igjen sine
egne ressurser, få et avbrekk, et friminutt i det som for
de fleste mottaksbeboere er et ganske så ensformig og
«Friminuttet»
– Vi ønsker å
gi beboerne et
mer aktivt liv
– et pusterom i hverdagen
engasjert: – De fleste beboerne har et positivt forhold til Røde Kors og dette åpner dører for oss, sier Ann-Kristin
og René Spijkers som jobber som Røde Kors-frivillige.
innholdsløst liv. I samarbeid med beboerne ønsker
Ann-Kristin å sette i gang med konkrete prosjekter
og aktiviteter der alle inviteres til å bidra med det de
kan. Målet er at beboerne selv skal definere behov og
ønsker og at aktiviteter skal skreddersys deretter.
Åpent hus
Og ting har allerede begynt å skje. – De ansatte på
Solbakken mottak i Florø grep ideen begjærlig da
vi i sommer diskuterte våre tanker med dem, forteller
Ann-Kristin entusiastisk. – Mottaket ansatte
mannen min, René, i fire uker for
å bygge opp et «aktivitetshus» i et
nærliggende lokale. René har i flere
år arbeidet med Enslige mindreårige
asylsøkere og Ferie for alle og
vi jobber tett sammen om dette prosjektet.
Han fikk med seg mange av
beboerne på mottaket og i løpet av
kort tid var huset møblert med biljard-
og ping-pongbord samt åtte datamaskiner gitt
av Datasenteret i Florø, forteller Ann-Kristin.
Hver onsdag kveld blir det nå åpent hus i Florø, og
Ann-Kristin er overbevist om at det kun er fantasien
som setter grenser for hva de kan få til. – Vi har nettopp
hatt møte der vi inviterte Florø kommune, asylmottakets
ledelse og beboere, Sogn og Fjordane Røde
Kors samt lokalforeningen i Florø. Møtet var veldig
bra og alle er veldig innstilt på å få dette til, sier hun.
Sprer seg
Prosjektet ønsker etter hvert samarbeid med flere
mottak, og Pia Unni Magnussen, informasjons- og
nestleder på Bergum mottakkssenter i Førde har
allerede blitt presentert for planene. – Innholdet i
«Friminuttet» er som skreddersydd til de behov vi
ser at våre beboere har. De ønsker aktiviteter og
kunnskap som kan bidra til en raskere og bedre integrering
i lokalsamfunnet, sier hun.
Pia forteller videre at i de ti årene som mottaket
har eksistert har det alltid vært et samarbeid med
Røde Kors.
– Vi har i dag flere Røde Kors-aktiviteter på mottaket,
men behovet er enormt.
Hun tror veldig på at ideen om å involvere beboerne
i større grad enn tidligere konkret er med på å
utforme innhold i aktivitetene.
– Mange sliter med å løse dagligdagse utfordringer
som for oss kan virke små, men for dem kan være
uoverkommelige. Vi som arbeider på mottak har
selvfølgelig et ansvar, men vi ser at med 155 mennesker
her på mottaket, er det alltid noen som føler
at de ikke blir hørt, understreker Pia. n
Nasjonal dugnad
På bakgrunn av økningen i antall asylsøkere
det siste året, har Røde Kors satt i gang
en nasjonal dugnad for å bedre situasjonen
til flyktninger og asylsøkere i Norge.
Formålet med mobiliseringen er å bidra
til at asylsøkere og flyktninger får oppfylt
sine rettigheter og dekket sine humanitære
behov, forebygge og dempe konflikter
og legge til rette for god integrering av
flyktninger som bosettes. Arbeidet har et
langsiktig perspektiv.
Denne mobiliseringen innebærer blant
annet å øke aktivitetstilbudet for og med
beboere på mottak. Røde Kors ønsker at
de som bor på mottak skal kunne få bruke
sine ressurser og evner.
– Noen venter på svar på asylsøknaden
sin, og andre venter på å bli bosatt i en
kommune, forteller rådgiver Sidsel K.
Hansen Persson i Røde Kors. – Vi håper
og ønsker at deltagelse i ulike aktiviteter
initiert av våre lokallag, vil bidra til å øke
trivselen under ventetiden. Like viktig er
det at i møte med frivillige kan de bli kjent
med mennesker og introdusert til og i
lokalsamfunnet der mottaket ligger på en
god måte. I den sammenheng kan prosjekt
«Friminutt» tjene som et meget godt
eksempel til etterfølgelse, sier hun.
Det organiseres nå regionale møter
over hele landet der økte asylankomstene
og Røde Kors’ mobilisering står på agendaen.
UDI, kommunene og Røde Kors
setter i fellesskap søkelys på hvilke behov
som eksisterer i den enkelte kommune,
og hva Røde Kors konkret kan gjøre for
å imøtekomme disse. – Samarbeidet med
det offentlige om konkrete prosjekter,
både for målgruppen asylsøkere og
flyktninger er godt. Vi er i dialog både
med UDI ( Utlendingsdirektoratet), KS
(Kommunenes Sentralforbund) og IMDI
(Integrerings- og mangfoldsdirektoratet),
forteller Persson. n
Trygve G. Nordby:
– Migrasjon berører oss alle
Tekst: Hilde Helene Rustad
sårbare grupper: – Det å bevege seg over grenser
er for de fleste av oss noe positivt. Men for stadig
flere er dette en reise man helst skulle ha sluppet å
gjennomføre. Mange utsetter seg for enorme psykiske
og fysiske belastninger for å flytte på seg – til
et bedre liv. Alle har sin historie, reisen kan være frivillig
eller tvungen. For mange tar reisen aldri slutt,
målet nås aldri.
Dette sier Trygve G. Nordby, som de to siste årene
har han vært Det internasjonale Røde Kors-forbundet
av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger
(IFRC)s spesielle representant for migrasjon. Etter
at han gikk av som generalsekretær i Norges Røde
Kors i oktober, har det meste av tiden blitt brukt på
dette arbeidet. Han vil gjøre Røde Kors bedre rustet
til å hjelpe de av verdens millioner migranter som
har behov for humanitær bistand. En stor og sårbar
gruppe mennesker som stadig blir flere og som stadig
velger nye reiseruter med håp om å komme fram
til et sted de kan få bli.
– Trenger en nøytral part
– Dette brenner jeg for. Røde
Kors-bevegelsen er overalt, vi
har over 100 millioner frivillige
i 186 land. De ser mye og
kan gjøre enda mer. Den internasjonale
Røde Kors-konferansen
i fjor høst vedtok enstemmig
å prioritere arbeidet
med migrasjon. Utfordringene nå er å utvikle metoder,
skaffe ressurser og sørge for at vi får et større
humanitært handlingsrom, sier Trygve G. Nordby.
– Millionene som er i bevegelse trenger mer og
mer en nøytral part som kan sikre deres rettigheter
og at de blir behandlet på en human måte. Folkeretten
og menneskeretten gjelder også for disse menneskene,
noe mange land ser ut til å glemme eller
bevisst overse, sier han.
– Røde Kors må tørre
Han mener at tiden nå er moden for at Røde Korsbevegelsen
må tørre å entre en arena som er meget
politisk sensitiv og vanskelig.
– Røde Kors er kanskje en av de få internasjonale
humanitære aktører som har den tilliten og nøytraliteten
som kreves for et slikt arbeid, påpeker Nordby.
Og arbeidet er i gang, i alle fall politisk og administrativt.
Han skal nå lede dette arbeidet videre
med konkret utforming av politikkens innhold,
strategier, opplæring, håndbøker og annet materiell.
Resultatet skal først presenteres for vedtak i
Forbundets styre i mai 2009, for så å gå videre til
Generalforsamlingen i november 2009.
– Alle har rett på hjelp
– Det viktigste for meg er at vi har oppnådd full
enighet om at vårt arbeid med migrasjon skal være
uavhengig av enkeltmenneskenes status. Når det
kommer et menneske til et land lovlig eller ulovlig
og trenger hjelp skal
Røde Kors ikke spørre
hvorfor de har reist. Vi
skal kun forholde oss til
sårbarhet og behov, det
er vårt mandat, understreker
Nordby.
Trygve G. Nordby har
et håp om at det i løpet
av et par år skal ha utviklet
seg en «Røde Korsmåte»
å jobbe med
migrasjon på.
– Vi skal være forutsigbare,
slik at stater,
– Man trenger
en nøytral part som
kan sikre human
behandling
leder arbeidet:
Trygve G. Nordby er
spesielt opptatt av
migrasjon.
internasjonale organisasjoner og migranter skal vite
at de kan regne med Røde Kors på dette området,
sier Nordby. I desember skal
han representere Det inter-
nasjonale Røde Kors-forbundet
på rådsmøtet i den internasjonale
migrasjonsorganisasjonen
(IOM).
Røde Kors jobber lokalt
Utfordringer er det nok av.
For Kina Røde Kors er det
helt tabu å ta opp slike tema som blant annet omhandler
de tusener av kvinner fra Nord-Korea som
er flyktninger i Kina og som ikke aksepteres av
noen. Mange vil ikke til Sør-Korea, men det er det
eneste landet som tar i mot dem. Når disse kvinnene
søker asyl i vår del av verden vil de ha store problemer
med å få opphold. Selv om de har vært utsatt for
de grusomste overgrep under den lange flukten fra
Nord-Korea.
– Jeg kunne dessverre fortalt liknende historier fra
hele verden, sier Nordby. – Som for eksempel alle
meksikanerne som strander på grensen til USA, eller
tusener som hvert år omkommer i Middelhavet
på vei fra Afrika til Europa. Lidelsene er enorme,
påpeker han.
Og mange steder gjør Røde Kors allerede en betydelig
innsats, som for eksempel langs grensen til
Mexico, der beredskapsgrupper fra Røde Kors er til
stede hele tiden for å redde liv. Lokalt Røde Kors er
om bord i redningsbåter som møter flyktningene i
Middelhavet og i Sør-Kivu, midt i krigen i Kongo, er
lokale Røde Kors frivillige i intenst arbeid, forteller
Nordby. n
FOTO: olav a. saltbones
18 RØDE KORS-MAGASINET 04.08
RØDE KORS-MAGASINET 04.08 19