magasinet

AKTUELT
Afghanistan:
Klare roller kommer ofrene til gode
Røde Kors-aktiviteter
i Afghanistan
2008:
FAKTA
Anine Kongelf (22) fra Jessheim
er Røde Kors Ungdomsdelegat
i Sudan, og jobber for Sudan
Røde Halvmåne i Port Sudan.
BLOGGEN
Oppsporing og
Røde Kors-meldinger
n 284 besøk i 83 fengsler.
n Gjorde individuell oppfølging
av rundt 3 100 innsatte.
n Over 14 000 Røde Korsmeldinger
ble distribuert.
n 1 735 videosamtaler mellom innsatte
og deres familie fant sted.
Hvor mye kan et menneske tåle?
FOTO: Olav A. SaltboneS
En intens væpnet konflikt, ekstrem kulde
og potensiell matkrise. Det er bare noen
av utfordringene den afghanske sivilbefolkningen
står overfor i tiden som kommer.
Tekst: Ståle Wig
Foto: Marko Kokic/ICRC
AFGHANISTAN: I fjor frøs hundrevis av
sivile i hjel i de rekordkalde vintermånedene
i Afghanistan. Nå står en ny vinter
for døren i det konfliktrammede landet.
FNs spesialutsending til Afghanistan
Kai Eide opplyser at det er lagret matforsyninger
til å
holde ut vinteren.
– Det blir gjort
en god innsats
i landet. Men er
det nok? Nei. Er
jeg bekymret? Ja.
Ikke minst for
bekymret: FNs
spesialutsending
til Afghanistan Kai
Eide.
matsituasjonen i
mars–april, når
årets avlinger er
brukt opp.
– Omkring åtte til ni millioner mennesker
er i dag avhengige av matvarehjelp,
forteller Eide.
Han tar til orde for en mer helhetlig
innsats i Afghanistan:
– Vi må komme oss vekk fra det jeg
kaller donor-fragmentering. Det er
viktig at hvert land ikke bare bruker
penger på «sin» provins. Vi må se på
hele landet, sier Eide, som i november
besøkte Røde Kors og Institutt for
fredsforskning (PRIO) sin konferanse
om rolledeling i Afghanistan.
Røde Kors’ uavhengige rolle
Leder for Den internasjonale Røde
Kors-komiteens (ICRC) Asia-operasjoner
Jacques de Maio, forklarer hvorfor
det er viktig å skille rent humanitære
operasjoner fra operasjoner med
politisk eller militær agenda:
– Vår nøytralitet er en bevisst avståelse
fra å ta en politisk stilling. Det er et
prinsipp, men også et redskap – et redskap
som virker, sier de Maio, som henviser
til at ICRC har konstruktiv dialog
og tilgang til alle partene i konflikten.
På grunn av humanitær bekymring
må Røde Kors ha dialog med alle parter
– også de som ikke har samme mål
og ideer av et samfunn som de vestlige
styrkene, påpeker han videre.
– Dette er grunnen til at ICRC og
Norges Røde Kors sterkt støtter et klart
og funksjonelt skille mellom ren humanitær
handling og politisk-orientert assistanse,
sier de Maio, og legger til:
– Dette betyr ikke at ikke militæret
ikke kan utføre handlinger med «humanitær»
virkning. Det som er urovekkende
er bruken av humanitære
midler for å nå politiske og militære
mål, konkluderer han.
Kai Eide stiller seg bak denne oppfatningen,
og legger til at FN spiller både
en politisk og en humanitær rolle.
– Vi kan ikke be soldater som ser
folk sulte, å avstå fra å hjelpe, bare fordi
de er soldater. Men hjelpen må skje på
basis av humanitære prinsipper, understreker
han. n
Helse
n ICRC støtter og trener sykehus
og helsepersonell flere steder.
n ICRC driver seks ortopediske
sentre i Kabul, Mazar, Herat,
Gulbahar, Faizabad and
Jalalabad.
n Siden 1988 har 86 165 skadede
fått hjelp på disse sentrene.
Vann
n Fullførte et vannprosjekt som
sikrer vann til 10 000 mennesker
i Jalalabad og tre vann- og
sanitærprosjekter som retter seg
mot 44 000 mennesker.
Materiell kriseassistanse
n ICRC har hittil i år distribuert
krisehjelp, som mat, tepper
og kjøkkensett, til nesten
80 000 mennesker.
n Over 130 000 mennesker som
ble rammet av årets tørke har
mottatt mat.
IHR-promotering
n ICRC hold 162 møter med
spredning av IHR-budskap for
myndigheter, landsby-eldre,
religiøse kretser, journalister
og studenter.
n 75 tilsvarende møter ble holdt for
nesten 2500 soldater og ledere i
den afghanske hæren.
Utdanning og minerisiko
n ICRC støtter Afghanistan
Røde Halvmåne som hittil
har holdt blant annet kurs i
minerisiko for 118 252 voksne
og 221 992 barn.
n Hittil er 267 Mat for arbeidprosjekter
fullført, som har
kommet 178 787 afghanske
familier til gode.
PORT sudan: Jeg hadde lyst til å skrive
en glad-sak. En sånn «hilsen fra det
store annerledeslandet Sudan»-type artikkel,
med søte historier om kulturforskjellene.
Om kvinnene, maten, og varmen,
med hvordan alle kollegene mine
forsøker å gifte meg bort-morsomheter.
Jeg ville gi deg et annet bilde av Sudan,
enn det du har fått gjennom nyhetene,
som bare fokuserer på krig og konflikt,
og Darfur og sult. Jeg ville vise deg det
ekte, glade Sudan. Jeg ville nyansere
bildet, og vise deg noe hyggelig.
Realiteten vil det dessverre annerledes.
Sannheten er, at i dette landet skjules
så mange tragedier bak smilene, at
det blir rett og slett umulig å skrive om
noe annet. Menneskene i Sudan, det
FOTBALL: Gatebarna spiller
fotball utenfor byen Port Sudan.
være seg arabere, afrikanere, nomader,
kristne, muslimer eller ateister, er mennesker,
som deg og meg, men de har
måttet tåle mer enn det skulle være mulig
for et menneske å tåle.
Så hvor mye tåler egentlig et menneske,
før det knekker sammen? Hvor mye
smerte kan et menneske bære før det
dør? Det finnes faktisk kalkuleringer
for dette. Ut i fra anslag om hva mennesker
i ulik alder tåler, kombinert med
statistikker fra andre katastrofer, dannes
kalkyler over hvor mange mennesker
som høyst sannsynlig er døde, døende,
syke, og truede.
Groteske kalkuleringer, som blant
andre Den internasjonale Røde Kors
Komiteen (ICRC) må benytte seg av, for
På gatene i Port Sudan bor
og lever omtrent 700 barn
å beregne hvor mange som mister livet i
Sudan. Det ikke er mulig å fysisk telle lidelsene.
Siden konfliktene i Darfur startet
i 2003, anslås det at 300 000 mennesker er
drept, og flere millioner mennesker har
måttet flykte fra sine hjem. Mennesker,
som lever som flyktninger i sitt eget land.
Barna lider
Noen av disse menneskene ender opp
i Port Sudan, og mange av dem er
barn. Barn uten foreldre, uten beskyttelse,
barn uten trygghet. På gatene i
Port Sudan bor og lever omtrent 700
barn under 18 år. To tredeler av disse
er barn som har flyktet fra Sudans konfliktsoner,
som Darfur, Kordofan og
Sør-Sudan. De er barn som har opplevd
store traumer.
I Port Sudan er barna overlatt til seg
selv. Små gutter og jenter, helt ned i syv
års alderen, som er uten rettigheter i
samfunnet. De er ofre for barnearbeid,
og de jobber ofte 12 timers dager med
hardt, fysisk arbeid på markedet. Barna
får nesten ikke betalt, de er grovt utnyttet,
men har ingen andre muligheter.
I Port Sudan er jeg langt borte fra
krigens Sudan, og allikevel er lidelsene
så til stede. Her blir sultne barn varetektsfengslet
for å ha stjålet småpenger,
og i dømt 40 piskeslag som straff, etter
å ha tilbrakt 15–30 dager i fengsel. For
gatebarna finnes ingen rettferdighet,
ingen beskyttelse. Ingen muligheter
til å komme seg ut av situasjonen, de
får ikke adgang til skolen. De får ingen
helseomsorg, selv om de er utsatt
for sult, infeksjoner, narkotikarelaterte
problemer, voldtekt, HIV-smitte og dehydrering
i Port Sudans ubarmhjertige
hete.
Skrik om hjelp
Tragedier blir en del av hverdagen i Sudan,
og jeg har hatt en tøff dag på jobb,
som ungdomsdelegat for Røde Kors i
Sudan. Jeg får følelsen av at ingenting
blir gjort, eller rettere, selv om man gjør
alt, hjelper det så lite.
Sudan Røde Halvmåne har jobbet
hardt for å hjelpe gatebarna. Vi startet et
drop in-senter for gatebarn, der de hver
dag fikk mat, muligheten til å vaske
seg selv og sine klær, og undervisning
og omsorg. Da barna fikk tillitt til oss
begynte det å gi resultater, barna kom,
mange kom hver dag, og de fikk oppleve
at noen brydde seg om dem igjen.
Sudan Røde Halvmåne drev senteret
uten midler i ett år, før den økonomiske
situasjonen ikke lenger tillot å holde
senteret åpent. I mai i år ble senteret
stengt. Gatebarna fortsatte å møte opp,
men vi har ikke lenger et tilbud til dem.
Uten støtte fra myndighetene, næringslivet
eller private donorer er det umulig
å gjenåpne gatebarnas sted, selv om de
skriker etter hjelp.
Så derfor må vi også skrike etter
hjelp. Jeg må skrike på vegne av barna.
I Port Sudan lever barn som har flyktet
fra grusomheter, og overlevd, men som
fortsatt lider. Sudan Røde Halvmåne
både kan og vil hjelpe, men uten økonomisk
støtte er vi hjelpeløse. Barna
trenger mat, klær og omsorg, grunnleggende
behov som vi kan dekke med
Gatebarnsenteret. På lang sikt kan vi
hjelpe barna med utdanning og familiegjenforening.
Vi kan gi dem en sjanse,
en sjanse til et bedre liv, et liv borte fra
gaten. n
14
RØDE KORS-MAGASINET 04.08
RØDE KORS-MAGASINET 04.08
15