magasinet

NR 4/2008 

87. ÅRGANG www.rODEKORS.no 

Vi ønsker våre 

medlemmer 

en god jul og 

et godt nytt år! 

magasinet 

JULEKAMPANJE: 

Møt de fire frivillige 

du kan gi bort til jul 

PORTRETTET: 

Sven Mollekleiv 

valgt til ny president 

NEPAL: 

Der menneskehandel 

er en del av hverdagen 

KONGO: 

Voldtekt 

som våpen 

Furahe var bare 13 år 

da hun ble voldtatt 

av to soldater. 

TEMA 

MIGRASJON: Flyktninger fra Etiopia finner seg til rette i Førde

INNHOLD 04.08 

Selv om kreft er en folkesykdom som rammer mange, blir stadig flere friske takket være forskning og moderne behandling. Vi lærer 

hele tiden mer om årsakene til kreft og om hvordan mange kreftsykdommer kan forebygges. Det forebyggende arbeidet var viktig 

da Kreftforeningen ble startet i 1938. I dag er vi Norges største bidragsyter til kreftforskning og resultatene viser at det nytter. 

Bli medlem i Kreftforeningen du også – vær med på å skape håp og gode resultater. Bli med og redd enda flere! 

Slik melder du deg inn! 

Send sms Medlem til 2258 

Ring 07877 

Eller klikk deg inn på www.kreftforeningen.no 

Medlemskap koster 250 kroner 

Bli medlem 

Kampen mot kreft koster. For alle som 

kjemper og overlever. For de som kjemper og 

dør. For alle som skal videre i livet. For alle 

som forsker og hjelper. Vi er her for alle. 

Foto: istockphoto.com 

Fra Etiopia til Førde SIDE 16 

n Aktuelt 

Kongo: De som overlever krig 4 

Myanmar: Utsatt og sårbar 10 

Sri Lanka: Fire år siden tsunamien 12 

Afghanistan: Klare roller kommer ofrene til gode 14 

n Bloggen 

Sudan: Hvor mye kan et menneske tåle 15 

n Tema: Migrasjon 

Fra Etiopia til Førde 16 

«Friminuttet» – et pusterom i hverdagen 18 

Tilfluktsstedet Bergum 20 

Arbeidsinnvandrere i faresonen 22 

n Portrettet 

Sven Mollekleiv: Klar til ny innsats 24 

n Nepal 

Der kvinner er til salgs 26 

n Julekampanjen 

Gi bort en frivillig! 30 

n Røde Kors Ungdom 

Innblikk i helvete 31 

n Ildsjelen 

Et grepa kvinnfolk 32 

n Landsmøtet 

Farget Tønsberg rød 34 

Nytt Landsstyre 35 

n Samarbeid 

Bedrifter engasjerer seg 36 

n Litt av hvert 38 

n Kryssord 46 

ETTER TSUNAMIEN: Røde Kors bygget ny 

sykepleierskole på Sri Lanka. SIDE 12 

årets julekampanje: Gi bort en frivillig! SIDE 30 

Bli Røde 

Kors-fadder: 

Sms med 

kodeord fadder 

til 2221 

FOTO: MORTEN hvaal FOTO: olav a. saltbones 

FOTO: olav a. saltbones 

Enda ett år er over og det nærmer seg jul. 

Finans krisen har rammet verdensøkonomien og 

det spås en nedgang i julehandelen på verdensbasis. 

Men Ola og Kari Nordmann har ikke merket 

finans krisen for fullt ennå, og strammer derfor lite 

inn på årets julegaveinnkjøp. Innstrammingene 

kommer på nyåret, ifølge en fersk undersøkelse 

om julehandel Synovate har gjort. Tallene viser 

at nordmenn vil bruke over seks tusen kroner 

på gaver – og igjen slår vi sannsynligvis fjorårets 

kjøpsrekord. 

Men det gjelder ikke for Anita Bista, alene 

med to barn, som bor på landsbygda i Nepal. Hun 

er med i en kvinnegruppe startet av frivillige i 

Nepal Røde Kors. Hver måned sparer kvinnene 

fem kroner hver på en konto, for så å ha mulighet 

til låne et lite beløp, slik at de kan kjøpe seg en 

geit eller en symaskin, og så tjene egne penger og 

komme ut av den verste fattigdommen. 

Årets alternative julegavetips fra Røde Kors 

er å gi bort en frivillig. For noen få hundrelapper 

kan man gi noe til noen som trenger det mer enn 

andre. Da syklonen Nargis rammet Myanmar i 

mai i år, ble 32-årige Myint Myint Khine og hennes 

tre barn reddet av Chit Oo, frivillig i Myanmar 

Røde Kors. Over 200 000 familier som fikk hjemmene 

sine ødelagt har fått nødhjelp av Røde Kors 

så langt, blant annet takket være bidrag og støtte 

fra privatpersoner og bedrifter. 

Hjelp og støtte trenger også det hardt prøvede 

folket i Kongo, som er i en håpløs situasjon. 

I flyktningleirene er det vanskelig å skaffe 

nok mat og utstyr. Folk er redde og sultne 

og trenger hjelp. Som medlem i Røde 

Kors bidrar du til å hjelpe mennesker 

i nød og gjøre en forskjell. 

God lesning! 

Marianne Wellén 

Redaktør 

RØDE KORS-MAGASINET 04.08 / 87. ÅRGANG 

Utgiver: Norges Røde Kors. President: Sven Mollekleiv. 

Generalsekretær: Ole Jørgen Krohn-Nydal. Ansvarlig 

redaktør: Bernt G. Apeland. Redaktør: Marianne Wellén. 

I redaksjonen: Jon Martin Larsen, Hilde Helene Rustad, Ståle 

Wig, Olav A. Saltbones, Vivian Paulsen. Forsidefoto: Luca 

Kleve-Ruud. Redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 

0133 Oslo. Tlf 22 05 40 00. Faks 22 05 40 40. E-post: marianne. 

wellen@redcross.no Annonser: Ole Jørgen Strømberg, 

telefon 41 27 10 75. Design og layout: Millimeterpress as, 

www.mmpress.no. Trykk: Artko as. ISSN 0804-9807. Røde 

Kors-magasinet går til medlemmer i Norges Røde Kors. 

Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket, 

har adresse-forandring eller annet, meld fra til medlemsservice 

på telefon 815 33 833 eller send en e-post til 

medlem@redcross.no. Besøk oss gjerne på www.rodekors.no 

LEDER

AKTUELT 

De som overlever krig 

humanitær 

krise i kongo: 

Nok en gang forlater de 

sine hjem. De er på flukt. 

Hvor lenge vet de ikke. 

Heller ikke hvor langt de 

må gå, eller om de noen 

sinne kommer tilbake. 

Vil de se sine nærmeste 

igjen? Hvem skal redde 

dem? Hvem skal beskytte 

dem? Mot våpnene. 

Mot voldtektene. Vi dro 

til Kongo med mange 

spørsmål. Men dro igjen 

uten svar. Siden 1998 har 

5,4 millioner mennesker 

omkommet i oppgjørene 

mellom hutuer og tutsier. 

Våpenhviler og fredsavtaler 

er brutt. I september 

tok tutsiopprørere ledet 

av Laurent Nkunda opp 

våpnene igjen. 

Clarisse (24) 

Vi har ikke mat eller ordentlige klær. 

Det er ingen som beskytter oss, sier 

24-årige Clarisse. Hun gikk alene til 

fots i tre dager for å komme til flyktningleiren 

Mugumba 2 med den syke 

datteren sin på ryggen. Men køene 

til sykestua er lange. Den ni måneder 

gamle datteren har ennå ikke fått hjelp. 

Clarisse og datteren er en av rundt 

300 000 mennesker som er drevet på 

flukt på grunn av de siste ukers krigshandlinger. 

Over én million mennesker 

er på flukt i eget land i Øst-Kongo, det 

utgjør hele 25 prosent av befolkningen. 

På grunn av mangel på ressurser og den 

ekstremt farlige sikkerhetssituasjonen, 

når hjelpeorganisasjonene bare ut til et 

mindretall av dem som trenger hjelp. 

Nødhjelpen må beskyttes mot rebeller 

med væpnet eskorte. Clarisse ber verden 

trå til. 

– Jeg forstår ikke hvorfor ikke FN 

kan beskytte oss. Jeg vet ikke hvorfor 

de kriger, jeg vet bare at de begynte å 

skyte mot landsbyen min, sier 24-åringen 

fortvilet. n 

TEKST: Heidi Taksdal Skjeseth/ 

Luca Kleve-Ruud 

FOTO: Luca Kleve-Ruud 

KAMP OM NATURRESSURSER: 

Krigen dreier seg om retten til landområder 

og viktige naturressurser som kobber, tinnmalm, 

diamanter og råolje. 

4 

RØDE KORS-MAGASINET 04.08 

RØDE KORS-MAGASINET 04.08 5

AKTUELT 

Hakizii 

Mpfora (34) 

Hakizii mistet hele familien sin da 

han flyktet fra landsbyen Kiwanja 

for ti dager siden. Sammen med 25 

familier fra den samme landsbyen, 

har Mpfora fått plass i et stort hvitt 

telt utenfor flyktningleiren Bulengo. 

Mens kvinnene lager mat og barna 

leker, sitter den 34 år gamle firebarnsfaren 

stille på en tregrein. Han har 

ikke sett kona eller de fire barna siden 

soldater fra mai-mai geriljaen inntok 

landsbyen. 

– Jeg så soldatene drepe naboene 

mine. Alle i landsbyen løp samme 

vei, jeg var sikker på at barna mine 

var foran meg. Vi gikk sju mil og jeg 

har spurt over alt. Ingen vet noe, sier 

Mpfora fortvilet. Det finnes ennå ikke 

noen registre over de hundretusenvis 

av flyktningene som har blitt drevet på 

flukt de siste månedene. 

– Jeg vet ikke hvorfor de kriger. 

Men jeg vet at mange mennesker lider, 

sier 34-åringen stille. n 

Furahe (15) og datteren 

Chance (1) 

RASJONERING: Matutdelingen i 

en av de mange flyktningleirene 

i byen Goma, like ved grensen til 

Rwanda. Hver registrerte person 

får åtte kilo mel, to kilo erter og 

600 gram matolje i måneden. 

Det holder sulten unna, men 

maten er lite populær hos folket 

i leiren. 

For halvannet år siden ble Furahe 

funnet alene og høygravid på gata. 

Året før ble hun voldtatt av to soldater, 

og rømte fra landsbyen i skam og 

panikk. Voldtekter og seksuell vold 

er mer utbredt og mer brutalt i Øst- 

Kongo enn i noe annet land i verden. 

Furahe, som var 13 år da hun ble 

voldtatt, ble funnet av en av kvinnene 

som jobber på Ndosho-senteret 

i Goma. 32 kvinnelige ansatte går ut 

i landsbyene og fjellene i Øst-Kongo 

hver dag for å finne voldtatte og utstøtte 

kvinner. 

– Heldigvis fant de meg, sier Furahe 

stille. Blikket hennes er tomt. 

Den unge moren tør ikke gå ut, hun 

tør ikke reise hjem. Resultatet av den 

brutale voldtekten, datteren Chance, 

ligger stille på fanget hennes. 15-åringen 

gir henne mat, klapper henne på 

ryggen, og ser vekk. n 

6 



AKTUELT 

Nyiramwari (32) 

To ganger har Nyiramwari prøvd å 

vende tilbake til landsbyen. Begge 

gangene har hun blitt voldtatt av soldater 

fra hutumilitsen FDLR. Rådgiver 

Claire holder godt rundt Nyiramwari, 

mens hun forteller sin historie. 

Hun har blitt brutalt voldtatt tre ganger. 

Hun tenker seg om, og ser ned. 

– Det var først i 2003, i 2005 og så 

i fjor. Nå orker jeg ikke mer, sier hun 

stille. Hun skammer seg, og sier hun 

er flau over hva som har skjedd med 

henne. Etter de to første voldtektene, 

prøvde hun å vende hjem for å fortsette 

livet sitt i landsbyen. Etter det 

tredje overgrepet tør hun ikke prøve 

lenger. 32-åringen snakker lavt. Mannen 

hennes er drept i krigen, og hennes 

ene barn bor hos slektninger. Selv 

nekter hun å i det hele tatt gå ut av det 

lille kvinnesenteret i Goma sentrum. 

Underlivet hennes er helt ødelagt, og 

• • • • • • • •• • • • • • 

• • • • •• 

• • •• • • •• •• • • • 

• • • • • • • 

• •• • • • •• • • • • 

• • • • • • • • 

• • • • • • • 

• • • • •• • • •• 

• • •• • • 

• •• • • •• 

• • • • •• • • •• 

• • • • • • • • • • 

• • • •• 

• • • • •• ••• • •• • 

etter fem operasjoner, 

• • • • •• • • • • 

er hun fortsatt 

ikke frisk, verken mentalt eller fysisk. 

• • •• •••• • •• 

• • • • • • • 

•• 

• • • • • • • •• • • • • • 

Senterleder MamaJane • 

prøver 

• • • •• • 

å lære 

• • • • •• 

jentene og kvinnene å sy • •• • • og • å lage 

• • •• • • •• •• • • • 

•• • • • • • 

såpe. 

– Ved å lære noe nyttig, kan de få 

tilbake noe av den tapte selvfølelsen 

og selvtilliten, og de får annet å tenke 

på, sier MamaJane. n 

• • • • 

• • • • •• • 

• • • • • 

• • • • • • 

• • • • 

• • • •• 

• • • • 

• • • • • •• 

• • • • • • • 

• •• • • • • • • • • • •• 

• • •• • • 

• • • • • • •• 

• •• • 

• •• • • 

• • • • • •• • • • • •• •• •• • 

• •• • 

• • • • •• 

•• • • • 

• • • • • • • • • • 

• • • • • • 

• • • •• • • 

• •• •• •• •• • 

• • • • • •• 

• • • •• •• 

• •• • • •• 

GABON 

• • • • • 

• • • • • • •• 

• • • • • • • • • • • •• • 

• • • • • • • 

• • • • • •• 

• • • • • • 

• •• • • • • • • • 

• • • • 

ANGOLA 

KONGO 

• • • • • • •• •• 

ZAMBIA 

• • • • • 

RWANDA 

• • • • • • 

• • • • • • • 

• • • • •• • • • 

UGANDA 

TANZANIA 

For tre år siden flyktet 13-årige Sa- 

• • • • • • 

lomo • • • • • fra •• opprørsleder Nkunda. Nå er 

• • • • • • ••• • 

han redd. - Jeg har så lyst til å dra hjem 

• • • • • •• 

• • • • • • • • 

• • • • • • 

•• • • • • 

•• • • • • 

• • • • • • • • • • 

• • • • •• • •• • • • 

Salomo (13) 

igjen. Dette er ikke noe godt sted å bo, 

sier Salomo (13). I Øst-Kongo er nå 

hver fjerde innbygger på flukt i eget 

land. •• Salomo, • • hans seks 

•• 

søsken, 

• • 

mor 

og far er noen av dem som utgjør den 

uhyggelige statistikken. I tre år har de 

• • • • •• 

ventet på å komme hjem. Nå ser det 

• • • • • •• 

ut som om muligheten 

• • • • • 

til det er mindre 

enn noen gang. 

• •• •• • 

– Jeg • • vet • • ••• ikke • • • hvorfor •• de kriger. 

Men jeg vet at vi ble jaget av general 

• • • •• 

• • •• • • • 

• ••• • • • • 

• • • • • 

• • • • • •• 

Røde Kors i Kongo 

Det økte konfliktnivået i Den 

demokratiske republikken 

Kongo har siden slutten av 

august jaget anslagsvis 250 000 

mennesker på flukt – noen av 

dem for åttende gang i år. 

• 

• • • 

På tross av • • den • • • • • vanskelige sikkerhetssituasjonen 

er Den internasjonale Røde 

Kors-komiteen (ICRC) plass med aktiviteter 

flere steder i konfliktområdene: 

• • • • • • • • • • 

• • 

• 

• 

• • • • 

• 

• 

• • • • •• •• • 

Nkunda, og jeg husker at vi gikk veldig 

langt, kanskje i tre uker, sier Salomo 

Soke stille. 

13-åringen hever stemmen, og gjentar 

det faren Efoko har fortalt utallige 

ganger. 

– Nkunda er en kjeltring! Noen må 

jage han ut av Kongo, så han slutter å 

jage oss. 

Men det er ikke bare den fryktede 

opprørslederen flyktningene rømmer 

fra. Også Kongos egen regjeringshær 

beskyldes for plyndring og grove 

overgrep, og en rekke andre større 

n Mat og andre basisvarer distribueres 

fortløpende og i stor skala i de rammede 

områdene. 

n I Lubero og området rundt Goma 

produserer Røde Kors’ vannrenseenheter 

daglig omkring 150 000 liter vann. 

n Tusenvis av barn og foreldre har 

kommet bort fra hverandre i konflikten. 

ICRC jobber for å spore opp disse. 

n ICRC arbeider for å at partene skal 

respektere internasjonal humanitær 

og mindre militser slåss om kontrollen 

over deler av det ressursrike Øst- 

Kongo. 

Salomos ni medlemmer store 

familie holder hus i to små skur på 11 

kvadratmeter. Det er langt bedre enn 

de provisoriske teltene i flyktningleiren 

ved siden av. Her, på en slette 

dekket av grus og skarp lava, bor 

rundt 14 000 kongolesiske kvinner, 

menn, barn og ungdommer. Hver 

dag strømmer nye mennesker til 

leiren. n 

rett, som blant annet forplikter dem til 

å beskytte sivile og legge til rette for 

humanitær hjelp. 

n ICRC støtter sentre der krigsofre mottar 

psykososial støtte. 

n I Goma jobber et kirug-team med å 

operere sårede soldater og sivile. 

n Situasjonen for de innsatte i fengselet 

i Goma overvåkes, og ICRC har levert 

11 tonn mat til fengselet – nok til å 

mette de innsatte i en uke. 

8 RØDE KORS-MAGASINET 04.08 


AKTUELT 

KINA 

Utsatt og sårbar 

Syklonen som 

rammet Myanmar 

for et halvt år siden 

forårsaket de største 

ødeleggelsene og 

tap av liv i Asia 

siden tsunamien 

fire år tidligere. 

Tekst: Vivian Paulsen 

FOTO: JASON SMITH/IFRC 

MYANMAR: Jeg visste ikke hva som 

ventet meg da vi var i helikopteret på 

vei fra den gamle hovedstaden Yangon 

til Bogale, på den sydligste spissen av 

Myanmar. Vi var på vei til ett av områdene 

som ble hardest rammet av syklonen 

Nargis og den påfølgende flodbølgen 

som traff landet 2. mai i år. 

Det første inntrykket jeg fikk var 

at landet er så utrolig flatt! Og jeg 

tenkte at det ikke var rart at så mange 

menneskeliv gikk tapt og at så store 

ødeleggelser fulgte i kjølevannet av 

naturkreftene. Noe av det man lærer 

i kriseforberedelser er gjerne at man 

skal søke seg til høyder, for å komme 

seg bort fra flommer og stigende vannmasser. 

Vel, tenkte jeg, ikke så mye 

nytte for det rådet her. 

Det andre jeg la merke til var at midt 

i blant den grønne og brune naturlige 

fargen på landskapet vi fløy over, så 

var det mye blått. Det viste seg å være 

hustak. Før syklonen var det nesten 

ikke noe blått se. Nå, seks måneder 

senere, har de fleste hyttene og husene 

som ble ødelagt av de sterke vindene 

blitt gjenoppbygd så godt som folk har 

hatt mulighet for, og ofte med hjelp av 

presenninger som de har fått utdelt av 

internasjonale hjelpeorganisasjoner. 

Syklonens herjinger førte ikke bare til 

at hytter ble ødelagt, men mange trær 

forsvant, veier ble ødelagt, jordvollene 

rundt rismarkene ble vasket bort, som 

sammen med dette nye fargeelementet, 

har ført til en markert forandring 

av landskapet. 

Inntrykket av det blå som stod ut, 

som ikke hørte til der, ble forsterket da 

vi landet i Bogale by og dro nedover 

elven for besøke landsbyer som hadde 

blitt hardt rammet. Overalt langs elvebredden, 

inne mellom trærne dukket 

denne blåfargen stadig opp, og jeg endte 

opp med å tenke at den symboliserte 

tragediene som hadde utspilt seg her i 

deltaet. Der hvor det var noe blått, der 

hadde en hytte blitt ødelagt. Det var 

høyst sannsynlig at liv hadde gått tapt 

akkurat der. 

En trist stillhet 

Stillheten på elven bidro til et inntrykk 

av at livet der på en måte hadde blitt 

satt i pausemodus. Hundretusener av 

husdyr, kuer, geiter, 

ender, kyllinger 

og griser ble vasket 

bort av vannet 

og vinden. Blant 

hyttene langs elvebredden 

så vi noen 

kvinner som vasket 

tøy, barn som badet, 

noen få mennesker 

som var ute på elven i fiskebåtene sine. 

De fleste båtene ble også ødelagt eller 

gikk tapt under syklonen, så det var 

ikke det yrende livet som hadde preget 

elven før, ble jeg fortalt av de lokale 

Røde Kors-frivillige jeg dro sammen 

med. Det må jo nevnes at menneskene 

i Myanmar ikke er av de mest bråkete 

Der hvor det var 

mye blått, der 

hadde en hytte 

blitt ødelagt. 

STORE ØDELEGGELSER: 

Samfunnene langs elvene 

i Bogale provinsen er 

svært sårbare for naturkreftene. 

folkeslag uansett, men det var noe veldig 

trist over denne stillheten. 

Da vi kom frem til landsbyene, flokket 

barn og voksne seg rundt båten vår 

for se hvem de besøkende var denne 

gangen. Mange har fått noe nødhjelp 

fra internasjonale hjelpeorganisasjoner, 

og ikke minst har frivillige fra Myanmar 

Røde Kors vært svært aktive i 

området, så landsbyene var mer eller 

mindre vant til at fremmede troppet 

opp på hjemstedet sitt. De tre av oss 

som var fra utlandet ga landsbybeboerne 

litt underholdning 

for en stund, 

da vi skulle gå inn 

og ut av bygninger. 

Vi hadde nemlig på 

oss skikkelige fjellstøvler. 

De er kjekke 

å ha hvis det regner, 

stiene er full av gjørme, 

eller man er litt 

bekymret for mulige krypdyr. Listen er 

lang for hvorfor det er svært praktisk. 

Likevel, i over 30 grader, stekende sol, 

og veldig tørr jord, og med den lokale 

(ellers skal man si universelle?) tradisjonen 

at man selvfølgelig tar av seg på 

beina hvis man går inn i et hus, så ble 

støvlene våre den lokale vitsen. Særlig 

FAKTA 

BANGLADESH 

MYANMAR 

THAILAND 

n De offisielle tallene på omkomne 

er 84 500, og 53 800 savnede, 

etter den verste naturkatastrofen 

som har rammet landet. Deltaområdet 

sør i landet er svært flatt, 

og hadde ikke mye å stå i mot 

vindene og den påfølgende 

flodbølgen. Nå, seks måneder 

senere, er mange provisoriske 

hytter blitt bygd opp igjen blant 

annet ved hjelp av presenninger 

fra hjelpeorganisasjonene. 

de unge flokket seg rundt oss mens vi 

strevde med skolissene for å få dem 

av og på så fort som mulig. I motsetning 

til alle andre som hadde sandaler 

som de bare vippet av seg. 

Ord blir fattige 

Det ble mange sterke møter med 

landsbybeboerne. Det var ikke 

mange jeg snakket med som ikke 

hadde opplevd en tragedie under 

syklonen. En bestemor fortalte meg 

at hun hadde mistet sin yngste datter 

på 24 år, og hennes barnebarn på to 

år. En mann jeg møtte hadde mistet 

fem barn og 12 barnebarn. Hva sier 

man når man møter slik tragedie? 

Den gamle klisjeen om at ordene 

ikke strekker til er jo da veldig beskrivende. 

Jeg dro til landet for finne ut hvordan 

menneskene der hadde det seks 

måneder etter syklonen. Da jeg snakket 

med dem, og fikk historiene deres 

om hvordan de klarte seg, så var det 

naturlig å stille spørsmål om hva som 

skjedde med dem den natten syklonen 

traff. Det var ikke et spørsmål 

jeg gledet meg til, og jeg fikk jo som 

oftest høre de utrolige triste historiene 

om hvem og hva de hadde mistet. 

Likevel inne i mellom var det glad 

historier. Familier som hadde klart å 

komme seg til den eneste bygningen 

i landsbyen som var laget av murstein, 

som regel det lokale tempelet. 

En kvinne fortalte meg at den ene 

sønnen hennes ble vasket bort, men 

dukket opp igjen helskinnet to dager 

senere. Det var flere historier om folk 

som hadde blitt reddet av en venn, en 

nabo, og eller en Røde Kors-frivillig. 

De frivillige bor jo i mange av landsbyene 

som ble rammet, og med sin 

førstehjelpskunnskap og annen trening, 

var de uunnværlige den natten, 

og i tiden som fulgte. 

En møysommelig oppbygging 

Stillheten jeg beskrev tidligere ble 

ikke brutt av hektisk gjenoppbyggingsarbeid, 

som jeg hadde ventet 

meg. De har rett og slett ikke midler 

til det. De fleste har klart å bygge opp 

noe av sine tidligere hytter eller hus, 

for i hvert fall å få provisorisk ly for 

familien. En bonde fortalte meg at 

de nå bor i det som før var stallen til 

bøflene, da det ikke var noe igjen av 

det to etasjes huset de hadde hatt før. 

Han hadde ikke midler til bygge det 

opp igjen. Selv om han var blant de 

med relativ velstand før syklonen, 

med 20 mål rismarker, så har han 

veldig lite nå. Rismarkene er fremdeles 

fulle av saltvann, slik at avlingen 

som skulle vært høstet denne måneden 

er fullstendig ubrukelig. 

Menneskene jeg snakket med hadde 

alle én ting til felles: det de trenger 

mest er å få hjelp til å stå på egne ben 

igjen. De er et stolt folkeslag, og vil 

aller helst tjene til livets opphold selv. 

Nå er de fleste avhengige av hjelpeorganisasjonene 

for både mat og 

andre livsnødvendig 

utstyr. 

Røde Kors 

starter i disse dager 

gjenoppbyggingsarbeidet 

i 

deler av deltaet. 

Organisasjonen 

skal gi hjelp til 

100 000 familier 

i en treårs periode. 

Av de vil 

SÅ ØDELEG- 

GELSENE: Vivian 

Paulsen er medierådgiver 

i Røde 

Kors. 

30 000 av de mest sårbare få støtte til 

prosjekter som gjør at de kan tjene til 

livets opphold igjen. Det kan være å 

kjøpe en fiskebåt, husdyr, eller rensing 

av rismarkene. Andre vil få støtte 

til å bygge hyttene sine igjen, slik 

at de er bedre rustet til et annet møte 

med naturkreftene. 

Likevel, den blå fargen vil nok være 

en del av bildet i det sørlige Myanmar 

en god stund fremover, som plaster 

på landskapet og livene deres. n 

Store tap 

Da syklonen Nargis kom inn over deltaet i det sørlig 

Myanmar 2. mai 2008, ble landsbyen Kyein Chaung Gui 

i Bogale provinsen hardt rammet. 

FRIVILLIGE: 32-årige Myint Myint 

Khine og hennes tre barn var blant 

de heldige, de ble reddet den natten 

av Chit Oo, en 20-åring som har vært 

frivillig i Myanmar Røde Kors i tre år. 

Han var blant de over 10 000 frivillige 

i organisasjonen som hjalp til i nødhjelpsarbeidet 

den natten og tiden etterpå. 

– Jeg vil fortsette å hjelpe, for å ære 

min beste venn Niang Linn Htun. Min 

frivillighet vil holde hans minne i live, 

sier Chit Oo. Hans venn mistet livet 

den natten, mens de var ute for å hjelpe 

menneskene under syklonen. 

Nødhjelp 

Så langt har over 200 000 familier fått 

nødhjelp fra Røde Kors, alt fra mat til 

presenninger, kjøkkenutstyr, tepper, 

og myggnett. Selv om nødhjelpsfasen 

nå er nesten over, får noen berørte lokalsamfunn 

fremdeles nødhjelpsutstyr 

hvis de trenger det. 

Mar Mar Aye i landsbyen Pan Phu 

Myit Tan, to timer med båt sør for 

Bogale, fikk nylig utlevert presenning, 

myggnett og annet utstyr. 

– Syklonen ødela mye av trærne, slik 

at det har vært vanskelig å finne nok 

materiale for å bygge opp igjen hytten, 

sier Mar Mar Aye. Hele hytten deres ble 

ødelagt av syklonen. Hun er takknemlig 

for at hun ikke mistet noen i familien 

den natten, selv om den ene sønnen var 

savnet i to dager. Nå vil hun, som alle 

de andre syklonofrene, gjerne tjene til 

livets opphold, og ikke være avhengig 

av hjelp fra humanitære organisasjoner. 

– Vi kan ikke lenger fiske fordi vi 

mistet båten vår og alle nettene i syklonen. 

Vi har ingen måte å tjene penger 

på, så det er et vanskelig liv for oss, sier 

hun videre. 

Gjenoppbygging 

Det var ikke bare fiskebåter som gikk 

tapt, men de fleste husdyrene ble også 

borte. I tillegg er mange rismarker 

fremdeles dekket av saltvann, slik at avlingene 

neste måned vil stort sett være 

ubrukelige. Det viktigste nå er derfor å 

gi lokalsamfunnene en måte å tjene til 

livets opphold, og Røde Kors planlegger 

en snarlig start på flere slike prosjekter. 

– Vi samarbeider med lokalsamfunnene 

med å identifisere hva som 

ble ødelagt i hver av de landsbyene vi 

har plukket ut som er mest nødstilte. 

Representantene for landsbyene bestemmer 

hva som trengs å bygges 

opp igjen, og Røde Kors støtter prosjektene 

med midler. På denne måten 

vil mange landsbybeboere tjene 

litt penger til livets opphold, samt at 

de får gjenoppbygd en liten vei, eller 

demningene til rismarkene, slik at 

saltvannet holdes ute i fremtiden, sier 

Liz Hughes, operasjonsleder for Det 

internasjonale forbundet av Røde 

Kors og Røde Halvmåne-foreninger 

(IFRC) for syklonen Nargis. n 

REDDET: Chit Oo (20), frivillig for Myanmar Røde Kors, reddet livet til Myint Myint 

Khine og hennes tre barn da syklonen herjet. 



AKTUELT 

Tsunami-midler til sykepleieskole i Sri Lanka 

På tross av konflikten i landet, har 

Norges Røde Kors bygget en sykepleieskole 

som nå står ferdig i Ampara, 

på østkysten av Sri Lanka. Skolen er 

bygget med Tsunami-midler samlet inn 

i Norge. 

Fire år siden 

Tsunamien 

I respons til Tsunamien i Asia 26. desember 2004 

gikk Røde Kors i gang med en av de største nødhjelpsoperasjonene 

noensinne. Norges Røde Kors samlet 

inn over 460 millioner kroner; inkludert fra private 

givere, næringsliv, norske myndigheter. 

LANGSIKTIG: De store ødeleggelsene 

på infrastrukturen og det store behovet 

for nødhjelp gjorde at man så tidlig 

at gjenoppbyggingen ville ta 5-10 

år. De fleste prosjekter vil faktisk være 

ferdige innen utgangen av 2010. Norges 

Røde Kors har fokusert sin innsats 

i to av de hardest rammede landene, 

nemlig Indonesia og Sri Lanka, men 

har også hatt prosjekter i Thailand, 

Myanmar, og Øst-Timor. Prosjektene 

har vært basert på Røde Kors 

sine kjerneområder; helse, beredskap, 

vann og sanitær i nært samarbeid 

med de lokale Røde Kors-foreningene 

og Det internasjonale forbundet av 

Røde Kors– og Røde Halvmåneforeninger 

(IFRC). n 

Tekst: Morten Hvaal 

OG Vivian Paulsen 

Foto: Morten Hvaal 

sri lanka: – Vi har fått den beste 

sykepleierskolen i landet. God infrastruktur 

gir gode sykepleiere, og 

våre elever er veldig heldige som får 

studere her, sier rektor Menikkumbura 

Wimalasurendra. Han forteller 

stolt at tross de vanskelige 

forholdene var 10 av de 30 beste 

elevene, og den aller beste eleven, i 

Sri Lanka, i årets avgangsklasse fra 

Ampara. 

Tsunamien 

Ampara, på Sri Lankas østkyst, ble 

hardt rammet av tsunamien som 

drepte mer enn 30 000 mennesker 

i Sri Lanka i 2004. Etter katastrofen 

måtte det utdannes langt flere 

sykepleiere, og sammen med Sri 

Lanka Røde Kors satte Norges Røde 

Kors opp en midlertidig lagerhall 

for sykepleierskolen. Det var varmt 

og primitivt, men undervisningen 

fortsatte. 

Samtidig begynte arbeidet med 

det som nå er blitt et landemerke i 

Ampara. To år og 15 millioner kroner 

senere kan 300 elever flytte inn 

i de enkle men praktiske bygningene. 

– Jeg tror jeg kan få en god utdannelse 

her. Jeg har en eldre søster 

som er sykepleier, og vet at jeg også 

vil hjelpe mennesker, sier Menaka 

Kumuduy Kumari, 23 år gammel og 

første års student. 

Konfliktområde 

I Ampara alene omkom mer 10 000 

mennesker i tsunamien, og mer enn 

100 000 mennesker ble hjemløse. 

Samtidig pågår en annen, langsom 

katastrofe: området ligger i den delen 

av Sri Lanka som herjes av landets 

langvarige interne konflikt. n 

STOLTE: Sykepleierstudenter 

under åpningen av den etterlengtede 

sykepleierskolen i Ampara. 

Etter tsunamien har de holdt til i en 

varm og primitiv lagerhall. 

FAKTA 

Her er noen 

eksempler på 

prosjekter som 

Norges Røde 

Kors har brukt 

midlene til: 

Indonesia 

n Et stort feltsykehus behandlet 

over 10.000 pasienter over en 

fem måneders periode. Dette 

ble senere donert til indonesiske 

helsemyndigheter. 

n Midler ble direkte overført etter 

appeller fra Den internasjonale 

Røde Kors bevegelsen, til deres 

nødhjelpsoperasjoner. 

n Brønnboring i 32 landsbyer. 

n 98 lastebiler ble sendt for bruk 

til transport av nødhjelp og materialer 

i områder hvor det var 

særdeles vanskelig å ta seg frem. 

n Psykososial støtte. 

n Konstruksjon av en sykepleierskole 

i Sabang, som har utveksling 

med Høyskolen i Hedmark. 

n Prosjekter til å skape inntektsbringende 

aktiviteter, opplæring 

i førstehjelp, lokal kapasitetsbygging, 

og katastrofeberedskap. 

n Fire store beredskapslagre, 

som det hardt utsatte landet 

kan dra nytte av i fremtidige 

naturkatastrofer. 

SRI LANKA 

n Helseopplysningsarbeid for 

lokalbefolkningen i Batticaloa, 

med formål om å redusere 

sykdommer. 

n Helseklinikk ble sendt til helsemyndighetene. 

I løpet av de 

første to måneders drift hadde 

klinikken over 5000 pasienter. 

n Bygde sykepleieskole i Ampara 

(som nevnt i artikkelen). 

n Forbedring av og delvis gjenoppbygging 

av diverse helseinstitusjoner 

som hadde fått stor 

skade, som sykepleieskoler og 

distriktsykehus. 

n Helseopplæring, katastrofeberedskap, 

og hjelp til inntektsbringende 

arbeid, som f. eks 

båtreparasjoner og gjenskaffelse 

av fiskegarn. 

n Vann- og sanitærprosjekter. 

andre 

prosjekter 

n Fokus på vannredning og lokal 

kapasitetsbygging i Thailand. 

n Styrking av katastrofeberedskap 

i Øst-Timor. 

n Støtte til katastrofeberedskap 

i Myanmar, opplæring i førstehjelp, 

og noe utstyr. 



AKTUELT 

Afghanistan: 

Klare roller kommer ofrene til gode 

Røde Kors-aktiviteter 

i Afghanistan 

2008: 

FAKTA 

Anine Kongelf (22) fra Jessheim 

er Røde Kors Ungdomsdelegat 

i Sudan, og jobber for Sudan 

Røde Halvmåne i Port Sudan. 

BLOGGEN 

Oppsporing og 

Røde Kors-meldinger 

n 284 besøk i 83 fengsler. 

n Gjorde individuell oppfølging 

av rundt 3 100 innsatte. 

n Over 14 000 Røde Korsmeldinger 

ble distribuert. 

n 1 735 videosamtaler mellom innsatte 

og deres familie fant sted. 

Hvor mye kan et menneske tåle? 

FOTO: Olav A. SaltboneS 

En intens væpnet konflikt, ekstrem kulde 

og potensiell matkrise. Det er bare noen 

av utfordringene den afghanske sivilbefolkningen 

står overfor i tiden som kommer. 

Tekst: Ståle Wig 

Foto: Marko Kokic/ICRC 

AFGHANISTAN: I fjor frøs hundrevis av 

sivile i hjel i de rekordkalde vintermånedene 

i Afghanistan. Nå står en ny vinter 

for døren i det konfliktrammede landet. 

FNs spesialutsending til Afghanistan 

Kai Eide opplyser at det er lagret matforsyninger 

til å 

holde ut vinteren. 

– Det blir gjort 

en god innsats 

i landet. Men er 

det nok? Nei. Er 

jeg bekymret? Ja. 

Ikke minst for 

bekymret: FNs 

spesialutsending 

til Afghanistan Kai 

Eide. 

matsituasjonen i 

mars–april, når 

årets avlinger er 

brukt opp. 

– Omkring åtte til ni millioner mennesker 

er i dag avhengige av matvarehjelp, 

forteller Eide. 

Han tar til orde for en mer helhetlig 

innsats i Afghanistan: 

– Vi må komme oss vekk fra det jeg 

kaller donor-fragmentering. Det er 

viktig at hvert land ikke bare bruker 

penger på «sin» provins. Vi må se på 

hele landet, sier Eide, som i november 

besøkte Røde Kors og Institutt for 

fredsforskning (PRIO) sin konferanse 

om rolledeling i Afghanistan. 

Røde Kors’ uavhengige rolle 

Leder for Den internasjonale Røde 

Kors-komiteens (ICRC) Asia-operasjoner 

Jacques de Maio, forklarer hvorfor 

det er viktig å skille rent humanitære 

operasjoner fra operasjoner med 

politisk eller militær agenda: 

– Vår nøytralitet er en bevisst avståelse 

fra å ta en politisk stilling. Det er et 

prinsipp, men også et redskap – et redskap 

som virker, sier de Maio, som henviser 

til at ICRC har konstruktiv dialog 

og tilgang til alle partene i konflikten. 

På grunn av humanitær bekymring 

må Røde Kors ha dialog med alle parter 

– også de som ikke har samme mål 

og ideer av et samfunn som de vestlige 

styrkene, påpeker han videre. 

– Dette er grunnen til at ICRC og 

Norges Røde Kors sterkt støtter et klart 

og funksjonelt skille mellom ren humanitær 

handling og politisk-orientert assistanse, 

sier de Maio, og legger til: 

– Dette betyr ikke at ikke militæret 

ikke kan utføre handlinger med «humanitær» 

virkning. Det som er urovekkende 

er bruken av humanitære 

midler for å nå politiske og militære 

mål, konkluderer han. 

Kai Eide stiller seg bak denne oppfatningen, 

og legger til at FN spiller både 

en politisk og en humanitær rolle. 

– Vi kan ikke be soldater som ser 

folk sulte, å avstå fra å hjelpe, bare fordi 

de er soldater. Men hjelpen må skje på 

basis av humanitære prinsipper, understreker 

han. n 

Helse 

n ICRC støtter og trener sykehus 

og helsepersonell flere steder. 

n ICRC driver seks ortopediske 

sentre i Kabul, Mazar, Herat, 

Gulbahar, Faizabad and 

Jalalabad. 

n Siden 1988 har 86 165 skadede 

fått hjelp på disse sentrene. 

Vann 

n Fullførte et vannprosjekt som 

sikrer vann til 10 000 mennesker 

i Jalalabad og tre vann- og 

sanitærprosjekter som retter seg 

mot 44 000 mennesker. 

Materiell kriseassistanse 

n ICRC har hittil i år distribuert 

krisehjelp, som mat, tepper 

og kjøkkensett, til nesten 

80 000 mennesker. 

n Over 130 000 mennesker som 

ble rammet av årets tørke har 

mottatt mat. 

IHR-promotering 

n ICRC hold 162 møter med 

spredning av IHR-budskap for 

myndigheter, landsby-eldre, 

religiøse kretser, journalister 

og studenter. 

n 75 tilsvarende møter ble holdt for 

nesten 2500 soldater og ledere i 

den afghanske hæren. 

Utdanning og minerisiko 

n ICRC støtter Afghanistan 

Røde Halvmåne som hittil 

har holdt blant annet kurs i 

minerisiko for 118 252 voksne 

og 221 992 barn. 

n Hittil er 267 Mat for arbeidprosjekter 

fullført, som har 

kommet 178 787 afghanske 

familier til gode. 

PORT sudan: Jeg hadde lyst til å skrive 

en glad-sak. En sånn «hilsen fra det 

store annerledeslandet Sudan»-type artikkel, 

med søte historier om kulturforskjellene. 

Om kvinnene, maten, og varmen, 

med hvordan alle kollegene mine 

forsøker å gifte meg bort-morsomheter. 

Jeg ville gi deg et annet bilde av Sudan, 

enn det du har fått gjennom nyhetene, 

som bare fokuserer på krig og konflikt, 

og Darfur og sult. Jeg ville vise deg det 

ekte, glade Sudan. Jeg ville nyansere 

bildet, og vise deg noe hyggelig. 

Realiteten vil det dessverre annerledes. 

Sannheten er, at i dette landet skjules 

så mange tragedier bak smilene, at 

det blir rett og slett umulig å skrive om 

noe annet. Menneskene i Sudan, det 

FOTBALL: Gatebarna spiller 

fotball utenfor byen Port Sudan. 

være seg arabere, afrikanere, nomader, 

kristne, muslimer eller ateister, er mennesker, 

som deg og meg, men de har 

måttet tåle mer enn det skulle være mulig 

for et menneske å tåle. 

Så hvor mye tåler egentlig et menneske, 

før det knekker sammen? Hvor mye 

smerte kan et menneske bære før det 

dør? Det finnes faktisk kalkuleringer 

for dette. Ut i fra anslag om hva mennesker 

i ulik alder tåler, kombinert med 

statistikker fra andre katastrofer, dannes 

kalkyler over hvor mange mennesker 

som høyst sannsynlig er døde, døende, 

syke, og truede. 

Groteske kalkuleringer, som blant 

andre Den internasjonale Røde Kors 

Komiteen (ICRC) må benytte seg av, for 

På gatene i Port Sudan bor 

og lever omtrent 700 barn 

å beregne hvor mange som mister livet i 

Sudan. Det ikke er mulig å fysisk telle lidelsene. 

Siden konfliktene i Darfur startet 

i 2003, anslås det at 300 000 mennesker er 

drept, og flere millioner mennesker har 

måttet flykte fra sine hjem. Mennesker, 

som lever som flyktninger i sitt eget land. 

Barna lider 

Noen av disse menneskene ender opp 

i Port Sudan, og mange av dem er 

barn. Barn uten foreldre, uten beskyttelse, 

barn uten trygghet. På gatene i 

Port Sudan bor og lever omtrent 700 

barn under 18 år. To tredeler av disse 

er barn som har flyktet fra Sudans konfliktsoner, 

som Darfur, Kordofan og 

Sør-Sudan. De er barn som har opplevd 

store traumer. 

I Port Sudan er barna overlatt til seg 

selv. Små gutter og jenter, helt ned i syv 

års alderen, som er uten rettigheter i 

samfunnet. De er ofre for barnearbeid, 

og de jobber ofte 12 timers dager med 

hardt, fysisk arbeid på markedet. Barna 

får nesten ikke betalt, de er grovt utnyttet, 

men har ingen andre muligheter. 

I Port Sudan er jeg langt borte fra 

krigens Sudan, og allikevel er lidelsene 

så til stede. Her blir sultne barn varetektsfengslet 

for å ha stjålet småpenger, 

og i dømt 40 piskeslag som straff, etter 

å ha tilbrakt 15–30 dager i fengsel. For 

gatebarna finnes ingen rettferdighet, 

ingen beskyttelse. Ingen muligheter 

til å komme seg ut av situasjonen, de 

får ikke adgang til skolen. De får ingen 

helseomsorg, selv om de er utsatt 

for sult, infeksjoner, narkotikarelaterte 

problemer, voldtekt, HIV-smitte og dehydrering 

i Port Sudans ubarmhjertige 

hete. 

Skrik om hjelp 

Tragedier blir en del av hverdagen i Sudan, 

og jeg har hatt en tøff dag på jobb, 

som ungdomsdelegat for Røde Kors i 

Sudan. Jeg får følelsen av at ingenting 

blir gjort, eller rettere, selv om man gjør 

alt, hjelper det så lite. 

Sudan Røde Halvmåne har jobbet 

hardt for å hjelpe gatebarna. Vi startet et 

drop in-senter for gatebarn, der de hver 

dag fikk mat, muligheten til å vaske 

seg selv og sine klær, og undervisning 

og omsorg. Da barna fikk tillitt til oss 

begynte det å gi resultater, barna kom, 

mange kom hver dag, og de fikk oppleve 

at noen brydde seg om dem igjen. 

Sudan Røde Halvmåne drev senteret 

uten midler i ett år, før den økonomiske 

situasjonen ikke lenger tillot å holde 

senteret åpent. I mai i år ble senteret 

stengt. Gatebarna fortsatte å møte opp, 

men vi har ikke lenger et tilbud til dem. 

Uten støtte fra myndighetene, næringslivet 

eller private donorer er det umulig 

å gjenåpne gatebarnas sted, selv om de 

skriker etter hjelp. 

Så derfor må vi også skrike etter 

hjelp. Jeg må skrike på vegne av barna. 

I Port Sudan lever barn som har flyktet 

fra grusomheter, og overlevd, men som 

fortsatt lider. Sudan Røde Halvmåne 

både kan og vil hjelpe, men uten økonomisk 

støtte er vi hjelpeløse. Barna 

trenger mat, klær og omsorg, grunnleggende 

behov som vi kan dekke med 

Gatebarnsenteret. På lang sikt kan vi 

hjelpe barna med utdanning og familiegjenforening. 

Vi kan gi dem en sjanse, 

en sjanse til et bedre liv, et liv borte fra 

gaten. n 

14 



15

TEMA migrasjon 

Fra Etiopia til Førde 

Luel møter oss med et stort smil i døra. 

–Velkommen, så fint at dere kunne komme. 

Det er tydelig at han er glad og stolt over 

å kunne ønske oss velkommen i hjemmet sitt 

der Luel har bodd sammen med sin mamma 

Elsa siden i sommer. 

Tekst: Hilde Helene RustaD 

Foto: Olav A. Saltbones 

ÅPNE ARMER: Og vi er ventet. Frukt, kaker, kaffe og 

te står klart. Luel tripper utålmodig rundt i stua ivrig 

etter å snakke med gjestene og fortelle om alt han har 

å si. Mamma Elsa Getachen Tamiru og flyktningguide 

Berit Viken sitter og småprater i sofaen. 

To år er gått siden Luel og Elsa kom som asylsøkere 

fra Etiopia til Førde. De seks andre barna til Elsa måtte 

emigrere til Australia. Etter litt over ett år på Bergum 

Mottakssenter fikk de i sommer opphold og tilbud om 

bolig. 

Luel er som ti-åringer flest, veldig aktiv både hjemme 

og ute, kjent i lokalmiljøet etter at han var en av 

frontfigurene i forestillingen «Fargespill» på Kulturskolen 

i Førde og spiller både fotball og håndball. Og 

så er han veldig glad og stolt av mammaen sin. – Eg er 

ein skikkeleg Barack O’MAMA, storgliser han og tar 

et godt tak rundt mamma. 

Mamma blir rørt og feller en liten tåre. At det er av 

kjærlighet til sønnen er ikke vanskelig å se, men idet 

hånden stryker tårene vekk fra kinnet ser man et lite 

drag av tristhet i ansiktet. 

Flyktningguide Berit tar hånden hennes og gir henne 

et oppmuntrende blikk. – Vi har på kort tid fått et 

godt og nært forhold, forteller Berit. Hun har fortalt 

meg at hun så gjerne skulle ha hjulpet sønnen sin mer 

med lekser og andre aktiviteter der hun så gjerne ville 

ha bidratt mer. Men språket er enda et hinder. 

Elsa går derfor hver dag de fem kilometrene til 

Førde Norsksenter for å lære norsk. Ting tar tid og i 

mellomtiden tar Luel jobben som tolk med den største 

selvfølge. 

– Jeg føler virkelig at jeg har noe å bidra med i denne 

lille familien og de har tatt i mot meg med åpne armer. 

Vi har blitt en liten storfamilie, forteller Berit. Og vi 

kan se at det stemmer, de gode blikkene og de varme 

hendene sier sitt. 

– Jeg har så godt av å bli minnet om min egen trygge 

hverdag. Jeg har så mye å lære, sier Berit. n 

AKTIV: Luel er som tiåringer flest, han spiller fotball og 

har fått nye venner i lokalmiljøet i Førde. 

16 




– Mitt møte med mennesker som 

bor på asylmottak har virkelig 

endret meg og mitt fokus på verden 

rundt meg. Jeg har møtt familiefedre 

som har flyktet fra krigssoner 

og har måttet la kone og barn være 

igjen. Ensomheten og angsten 

deres har vært til å ta og føle på, 

forteller Ann-Kristin Spijkers, 

engasjert Røde Kors-frivillig som 

står bak prosjektet «Friminuttet». 



GJØR NOE: – Som mor til fem blir det helt uvirkelig 

å prøve å sette seg inn i en slik situasjon, og forstå 

hvordan de makter å holde på livsgnisten og livsmotet 

mens de sitter og venter i et mottak i et helt fremmed 

land, sier hun. – Jeg fant ut at den beste måten 

å bruke mitt Røde Kors engasjement på var å gå fra 

tilskuerrollen til faktisk å gjøre noe. 

Med en mor, Jorunn Norstrand, som i år fikk «bry 

deg prisen» i Sogn og Fjordane, har Ann-Kristin fått 

med seg Røde Kors-verdiene gjennom hele oppveksten. 

Sitt engasjement har hun tatt med seg videre 

inn i sykepleiestudiet, et studie hun ser som naturlig 

for senere å kunne reise ut i verden under Røde 

Kors fanen. 

– Det var gjennom et praksisopphold på Solbakken 

Asylmottak i Florø at ideen til prosjektet ble 

født. Vi ble sendt dit etter 

at høyskolelektor Siv Førde, 

som både er psykiatrisk 

sykepleier og har skrevet en 

masteroppgave om enslige 

mindreårige barn på asylmottak, 

hadde foret oss med 

kunnskap om migrasjon og 

helse. Kombinasjonen av 

teori og praksis gjorde at vi turde å tro at vi kunne 

gjøre en forskjell – i lag med andre, forteller Ann- 

Kristin. 

Filosofien bak «Friminuttet» er å hjelpe mennesker 

i en svært vanskelig situasjon til å finne igjen sine 

egne ressurser, få et avbrekk, et friminutt i det som for 

de fleste mottaksbeboere er et ganske så ensformig og 

«Friminuttet» 

– Vi ønsker å 

gi beboerne et 

mer aktivt liv 

– et pusterom i hverdagen 

engasjert: – De fleste beboerne har et positivt forhold til Røde Kors og dette åpner dører for oss, sier Ann-Kristin 

og René Spijkers som jobber som Røde Kors-frivillige. 

innholdsløst liv. I samarbeid med beboerne ønsker 

Ann-Kristin å sette i gang med konkrete prosjekter 

og aktiviteter der alle inviteres til å bidra med det de 

kan. Målet er at beboerne selv skal definere behov og 

ønsker og at aktiviteter skal skreddersys deretter. 

Åpent hus 

Og ting har allerede begynt å skje. – De ansatte på 

Solbakken mottak i Florø grep ideen begjærlig da 

vi i sommer diskuterte våre tanker med dem, forteller 

Ann-Kristin entusiastisk. – Mottaket ansatte 

mannen min, René, i fire uker for 

å bygge opp et «aktivitetshus» i et 

nærliggende lokale. René har i flere 

år arbeidet med Enslige mindreårige 

asylsøkere og Ferie for alle og 

vi jobber tett sammen om dette prosjektet. 

Han fikk med seg mange av 

beboerne på mottaket og i løpet av 

kort tid var huset møblert med biljard- 

og ping-pongbord samt åtte datamaskiner gitt 

av Datasenteret i Florø, forteller Ann-Kristin. 

Hver onsdag kveld blir det nå åpent hus i Florø, og 

Ann-Kristin er overbevist om at det kun er fantasien 

som setter grenser for hva de kan få til. – Vi har nettopp 

hatt møte der vi inviterte Florø kommune, asylmottakets 

ledelse og beboere, Sogn og Fjordane Røde 

Kors samt lokalforeningen i Florø. Møtet var veldig 

bra og alle er veldig innstilt på å få dette til, sier hun. 

Sprer seg 

Prosjektet ønsker etter hvert samarbeid med flere 

mottak, og Pia Unni Magnussen, informasjons- og 

nestleder på Bergum mottakkssenter i Førde har 

allerede blitt presentert for planene. – Innholdet i 

«Friminuttet» er som skreddersydd til de behov vi 

ser at våre beboere har. De ønsker aktiviteter og 

kunnskap som kan bidra til en raskere og bedre integrering 

i lokalsamfunnet, sier hun. 

Pia forteller videre at i de ti årene som mottaket 

har eksistert har det alltid vært et samarbeid med 

Røde Kors. 

– Vi har i dag flere Røde Kors-aktiviteter på mottaket, 

men behovet er enormt. 

Hun tror veldig på at ideen om å involvere beboerne 

i større grad enn tidligere konkret er med på å 

utforme innhold i aktivitetene. 

– Mange sliter med å løse dagligdagse utfordringer 

som for oss kan virke små, men for dem kan være 

uoverkommelige. Vi som arbeider på mottak har 

selvfølgelig et ansvar, men vi ser at med 155 mennesker 

her på mottaket, er det alltid noen som føler 

at de ikke blir hørt, understreker Pia. n 

Nasjonal dugnad 

På bakgrunn av økningen i antall asylsøkere 

det siste året, har Røde Kors satt i gang 

en nasjonal dugnad for å bedre situasjonen 

til flyktninger og asylsøkere i Norge. 

Formålet med mobiliseringen er å bidra 

til at asylsøkere og flyktninger får oppfylt 

sine rettigheter og dekket sine humanitære 

behov, forebygge og dempe konflikter 

og legge til rette for god integrering av 

flyktninger som bosettes. Arbeidet har et 

langsiktig perspektiv. 

Denne mobiliseringen innebærer blant 

annet å øke aktivitetstilbudet for og med 

beboere på mottak. Røde Kors ønsker at 

de som bor på mottak skal kunne få bruke 

sine ressurser og evner. 

– Noen venter på svar på asylsøknaden 

sin, og andre venter på å bli bosatt i en 

kommune, forteller rådgiver Sidsel K. 

Hansen Persson i Røde Kors. – Vi håper 

og ønsker at deltagelse i ulike aktiviteter 

initiert av våre lokallag, vil bidra til å øke 

trivselen under ventetiden. Like viktig er 

det at i møte med frivillige kan de bli kjent 

med mennesker og introdusert til og i 

lokalsamfunnet der mottaket ligger på en 

god måte. I den sammenheng kan prosjekt 

«Friminutt» tjene som et meget godt 

eksempel til etterfølgelse, sier hun. 

Det organiseres nå regionale møter 

over hele landet der økte asylankomstene 

og Røde Kors’ mobilisering står på agendaen. 

UDI, kommunene og Røde Kors 

setter i fellesskap søkelys på hvilke behov 

som eksisterer i den enkelte kommune, 

og hva Røde Kors konkret kan gjøre for 

å imøtekomme disse. – Samarbeidet med 

det offentlige om konkrete prosjekter, 

både for målgruppen asylsøkere og 

flyktninger er godt. Vi er i dialog både 

med UDI ( Utlendingsdirektoratet), KS 

(Kommunenes Sentralforbund) og IMDI 

(Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), 

forteller Persson. n 

Trygve G. Nordby: 

– Migrasjon berører oss alle 

Tekst: Hilde Helene Rustad 

sårbare grupper: – Det å bevege seg over grenser 

er for de fleste av oss noe positivt. Men for stadig 

flere er dette en reise man helst skulle ha sluppet å 

gjennomføre. Mange utsetter seg for enorme psykiske 

og fysiske belastninger for å flytte på seg – til 

et bedre liv. Alle har sin historie, reisen kan være frivillig 

eller tvungen. For mange tar reisen aldri slutt, 

målet nås aldri. 

Dette sier Trygve G. Nordby, som de to siste årene 

har han vært Det internasjonale Røde Kors-forbundet 

av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger 

(IFRC)s spesielle representant for migrasjon. Etter 

at han gikk av som generalsekretær i Norges Røde 

Kors i oktober, har det meste av tiden blitt brukt på 

dette arbeidet. Han vil gjøre Røde Kors bedre rustet 

til å hjelpe de av verdens millioner migranter som 

har behov for humanitær bistand. En stor og sårbar 

gruppe mennesker som stadig blir flere og som stadig 

velger nye reiseruter med håp om å komme fram 

til et sted de kan få bli. 

– Trenger en nøytral part 

– Dette brenner jeg for. Røde 

Kors-bevegelsen er overalt, vi 

har over 100 millioner frivillige 

i 186 land. De ser mye og 

kan gjøre enda mer. Den internasjonale 

Røde Kors-konferansen 

i fjor høst vedtok enstemmig 

å prioritere arbeidet 

med migrasjon. Utfordringene nå er å utvikle metoder, 

skaffe ressurser og sørge for at vi får et større 

humanitært handlingsrom, sier Trygve G. Nordby. 

– Millionene som er i bevegelse trenger mer og 

mer en nøytral part som kan sikre deres rettigheter 

og at de blir behandlet på en human måte. Folkeretten 

og menneskeretten gjelder også for disse menneskene, 

noe mange land ser ut til å glemme eller 

bevisst overse, sier han. 

– Røde Kors må tørre 

Han mener at tiden nå er moden for at Røde Korsbevegelsen 

må tørre å entre en arena som er meget 

politisk sensitiv og vanskelig. 

– Røde Kors er kanskje en av de få internasjonale 

humanitære aktører som har den tilliten og nøytraliteten 

som kreves for et slikt arbeid, påpeker Nordby. 

Og arbeidet er i gang, i alle fall politisk og administrativt. 

Han skal nå lede dette arbeidet videre 

med konkret utforming av politikkens innhold, 

strategier, opplæring, håndbøker og annet materiell. 

Resultatet skal først presenteres for vedtak i 

Forbundets styre i mai 2009, for så å gå videre til 

Generalforsamlingen i november 2009. 

– Alle har rett på hjelp 

– Det viktigste for meg er at vi har oppnådd full 

enighet om at vårt arbeid med migrasjon skal være 

uavhengig av enkeltmenneskenes status. Når det 

kommer et menneske til et land lovlig eller ulovlig 

og trenger hjelp skal 

Røde Kors ikke spørre 

hvorfor de har reist. Vi 

skal kun forholde oss til 

sårbarhet og behov, det 

er vårt mandat, understreker 

Nordby. 

Trygve G. Nordby har 

et håp om at det i løpet 

av et par år skal ha utviklet 

seg en «Røde Korsmåte» 

å jobbe med 

migrasjon på. 

– Vi skal være forutsigbare, 

slik at stater, 

– Man trenger 

en nøytral part som 

kan sikre human 

behandling 

leder arbeidet: 

Trygve G. Nordby er 

spesielt opptatt av 

migrasjon. 

internasjonale organisasjoner og migranter skal vite 

at de kan regne med Røde Kors på dette området, 

sier Nordby. I desember skal 

han representere Det inter- 

nasjonale Røde Kors-forbundet 

på rådsmøtet i den internasjonale 

migrasjonsorganisasjonen 

(IOM). 

Røde Kors jobber lokalt 

Utfordringer er det nok av. 

For Kina Røde Kors er det 

helt tabu å ta opp slike tema som blant annet omhandler 

de tusener av kvinner fra Nord-Korea som 

er flyktninger i Kina og som ikke aksepteres av 

noen. Mange vil ikke til Sør-Korea, men det er det 

eneste landet som tar i mot dem. Når disse kvinnene 

søker asyl i vår del av verden vil de ha store problemer 

med å få opphold. Selv om de har vært utsatt for 

de grusomste overgrep under den lange flukten fra 

Nord-Korea. 

– Jeg kunne dessverre fortalt liknende historier fra 

hele verden, sier Nordby. – Som for eksempel alle 

meksikanerne som strander på grensen til USA, eller 

tusener som hvert år omkommer i Middelhavet 

på vei fra Afrika til Europa. Lidelsene er enorme, 

påpeker han. 

Og mange steder gjør Røde Kors allerede en betydelig 

innsats, som for eksempel langs grensen til 

Mexico, der beredskapsgrupper fra Røde Kors er til 

stede hele tiden for å redde liv. Lokalt Røde Kors er 

om bord i redningsbåter som møter flyktningene i 

Middelhavet og i Sør-Kivu, midt i krigen i Kongo, er 

lokale Røde Kors frivillige i intenst arbeid, forteller 

Nordby. n 

FOTO: olav a. saltbones 




EN VERDEN I MINIATYR: 155 mennesker har asylmottaket 

i Førde som sitt hjem. Noen har bodd der 

i over fire år, mens andre kun noen uker. Menneskene 

som bor her snakker 16 språk, kommer fra 18 land 

og alderen spenner fra 0 til 60 år. En stor verden 

plassert i en liten by midt i Norge. 

penger til å betale egenandelen hos legen hver gang 

jeg trenger hjelp, sier han. 

Det å akseptere at alt koster penger – mange penger 

– i et land som sies å være et av verdens rikeste, 

virket å være veldig vanskelig å begripe. 

– Vi har jo lite penger, busskort til skolen har vi 

ikke råd til, og vi får det heller ikke av mottaket eller 

skolen, så da må vi gå, forteller en annen asylsøker. 

– Det er slitsomt spesielt for barna å måtte gå så langt 

i et så kaldt land, sukker en annen beboer. 

Tilfluktsstedet Bergum 

En utålmodig stemning 

lå i rommet. Beboerne 

på mottaket i Førde stilte 

tallrike opp. Mange ville 

møte Røde Kors og beboerne 

hadde mye på hjertet. 

Så mye at vi knapt rakk å 

komme innenfor døra før 

det første spørsmål suste 

gjennom lufta. Vi var 

ventet og etterlengtet. 



BERGUM MOTTAKSSENTER: – Hvorfor må jeg vente 

i tre måneder før jeg kan begynne på skolen? Jeg 

vil så gjerne sette i gang, lære norsk og kunne jobbe, 

men uten språket er det vanskelig. En ung og meget 

engasjert Samo fra Palestina, godt plassert på første 

rad, flommet over av 

energi og virkelyst. Forståelsen 

for hvorfor det, 

etter hans mening, ble 

lagt så mange praktiske 

hindringer i veien for en 

rask inkludering i samfunnet, 

var liten – veldig 

liten. 

Møtet mellom Røde 

Kors og asylsøkerne kom stand etter avtale med informasjonsansvarlig 

og nestleder på Bergum mottakssenter, 

Pia Magnussen. Vi ønsket å snakke med et 

par beboere om hvordan livet på mottaket artet seg. 

– Jeg har sagt fra til beboerrådet, det kommer sikkert 

en tre–fire stykker, lovet Pia oss. 

– Det er dumt når enkle 

praktiske ting blir et 

hinder i hverdagen 

Men ryktene hadde nok spredt seg fort i korridorene. 

I stedet for et rolig intervju med noen få, ventet 

det oss et sterkt møte med virkeligheten – til mange. 

En virkelighet som ligger ganske så langt fra den de 

fleste av oss kjenner. Det var utfordrende å møte over 

25 menneskeskjebner som alle har en ting felles, de 

har forlatt det som for mange er det kjæreste de har, 

fedreland og familie, med håp om å kunne starte på 

nytt. De venter alle på et 

svar om de får bli eller 

ikke i Norge, de venter på 

konvolutten fra UDI. 

Frustrasjon 

Spørsmålene haglet over 

oss og vi fortalte om Røde 

Kors og hva Røde Kors i 

Førde kunne bidra med. 

Mange mottaksbeboere var tydelig frustrerte over at 

det var så vanskelig å få ting gjort. 

– Jeg må kanskje slutte å spille fotball, fortalte en 

litt oppgitt Khalifa, også fra Palestina. Han var ivrig 

fotballspiller og har fortsatt å spille fotball i Førde. 

– Nå har jeg skadet meg så ofte at jeg ikke lenger har 

Rita Hjellestad, Førde Røde Kors 

Savner privatliv 

Vathani og Jawana, mor og datter fra Sri Lanka, har 

vært i Norge i snart tre år og snakker veldig godt 

norsk – nynorsk. – Vi vil så gjerne ha et aktivitetsrom 

bare for kvinner, der vi kan trene og holde på 

med «våre ting». Datteren viste tydelig at hun savner 

mer privatliv etter så mange år på mottaket. 

En annen beboer kunne ikke finne en ordbok på 

arabisk-norsk i Førde. Han hadde spurt overalt og er 

veldig overrasket over at det skal være vanskelig å få 

tak i. Rita Hjellestad som jobber som koordinator på 

distriktskontoret i Førde er helt enig. 

– Det er dumt når slike enkle, praktiske ting skal bli 

et hinder i hverdagen. Dette er praktiske oppgaver vi 

trolig kjapt kan få gjort noe med, forsikrer Rita. –Det 

virker som om det er vanskelig for en del asylsøkere 

å forstå hvem som har ansvaret for hva og hvordan 

man finner fram i det norske samfunn. Mangel på 

VIL LÆRE NORSK: Samo og Khalifa, begge fra Palestina, ønsker å gå på språkkurs. 

ØNSKER MER PRIVATLIV: Vathani og Jawana er mor og datter fra Siri Lanka. Jawana går i 8. klasse på Førde 

ungdomsskule og Vathani er ansatt som renholder ved Sogn og Fjordane Røde Kors. 

språkkunnskaper gjør også alt vanskeligere. De møter 

så mange ulike representanter fra både det private 

og offentlige at de lett kan bli forvirret. Vi vil i alle 

fall ta vår del av ansvaret her i Sogn og Fjordane og 

se hva vi, i samarbeid med mottaket og kommunen, 

kan gjøre for å komme disse beboerne bedre i møte, 

sier Rita engasjert. n 

Etter møtet på mottaket har 

mye skjedd i Sogn og Fjordane: 

n Bergum mottakssenter i Førde har fra og 

med mars 2009, fått tildelt 23 nye plasser for 

enslig mindreårige asylsøkere ( EMA). Røde Kors 

ønsker å være forberedt på kontakt med denne 

gruppen, og etablering av flere Røde Kors Ungdomsgrupper 

er i gang mange steder i fylket. 

n Nytt mottak etableres i Bremanger i 

desember 2008. 

n En regionskonferanse er planlagt i 

desember der UDI, kommunene, mottakene, 

Røde Kors’ hovedkontor og tillitsvalgte fra 

lokalforeningene som har eller skal få 

asylmottak i Sogn og Fjordane deltar. 

n Rekruttering er i gang av frivillige, gjerne 

med språkkompetanse, som besøksvenner 

på mottakene i fylket. 

n Mange aktiviteter og prosjekter er under 

planlegging. 

Har du lyst til å bli kjent med mennesker 

fra andre kulturer? Bli med! Ring Sogn og 

Fjordane Røde Kors ved Rita Hjellestad på 

telefon 57 72 31 36 / 97 02 44 48. 




Arbeidsinnvandrere i faresonen 

Ønsket: Asylsøker 

Mye blitt gjort siden vårens 

skandale om ulovlige arbeidsforhold 

blant østeuropeiske arbeidere. 

Men hva skjer når arbeiderne 

kommer fra jobb? Det er et spørsmål 

stadig flere bekymrer seg over. 


bekymret: Tidligere i år var ombudsmann Jonas Bals 

med på å avdekke ulovlige arbeidsforhold blant polske 

bygningsarbeidere. Han opplever at forholdene på 

arbeidsplasser er i ferd med å bedres, mye på grunn av 

at flere har fagorganisert seg. 

– Hvordan er arbeidsinnvandreres situasjon utenfor 

arbeidsplassen? 

– Man må skille mellom de som kommer hit med 

sin familie og jobber her over lengre tid, og arbeidere 

som nylig har kommet til landet på kortere oppdrag, 

er borte fra familien, og kanskje lever under kummerlige 

forhold. Mange av disse ender opp i en vanskelig 

situasjon. Blant annet er alkoholmisbruk et alvorlig 

problem, sier Bals. 

Han tror frivillig sektor kan spille en rolle for å fange 

opp de som faller utenfor. 

– Arbeidsinnvandrere har like rettigheter som 

norske arbeidere, men blir ikke informert tilstrekkelig 

om dette av myndighetene. De har dessuten 

behov utover det norske arbeidere har, fordi mange 

forsøker å utnytte seg av deres utsatte posisjon på 

arbeidsmarkedet, sier Bals. Ombudsmannen mener 

Fant ikke lykken 

Siden juni har han bodd blant 

uteliggere og narkomane. For 

polske Damien (24) er ikke Norge 

lenger det lovede land. 

Tekst og foto: Christine Tetlie 

IKKE SÅ LETT: – Jeg er så sliten fysisk og psykisk, det 

er nesten at jeg ønsker noen kan gi meg en kule. Livet 

mitt ble ikke akkurat sånn som jeg hadde tenkt. Nå 

har jeg sluttet å tenke, sier Damien. 

Mulighetene i hjemlandet var få. Med litt familie 

som allerede var i Norge, virket det som en god ide å 

flytte hit. Nå er det gått to og ett halvt år. En lang stund 

uten eget tak over hodet. Til nød en sofa å sove på hos 

tanten. Det har tatt på kreftene til den unge mannen, 

det må på plass flere tilbud for arbeidsinnvandrere: 

– Da tenker jeg for eksempel på norskopplæring. 

Det finnes enkelte arbeidsplasser som tilbyr dette, men 

vi vet at de fleste står fullstendig uten språktilbud. Det 

er et enormt underskudd på viktig informasjon om det 

norske samfunnet, og hva man bør være på vakt mot. 

– Frivillig sektor har kanskje en rolle å spille for 

eksempel i forhold til kulturelle tilbud. I dag står den 

en av over femti tusen polakker som har kommet til 

Norge for å arbeide. En av vel tretti tusen innvandrere 

som tenker å bli. Polakkene er nå den største innvandrergruppen 

i Norge. 

– Livet var vanskeligere i Polen, sier han. 

Ikke militær 

Damien er født og oppvokst i Rydie, en liten by femti 

kilometer sør for hovedstaden Warszawa. Faren hans 

driver et eget snekkerverksted, moren har alltid vært 

hjemmeværende med Damien og hans to yngre brødre. 

Han fullførte videregående skole, og gikk over i 

det militære. Men etter tre og et halvt år var det slutt. 

– Jeg fikk nok av våpen og machokultur, sier han. 

Damien vedgår også at han hadde et rusproblem. 

Det gikk i alkohol og amfetamin. 

Oppbyggingen 

Han kom til Norge og startet raskt som hjelpegutt i 

bygg– og anleggsbransjen. Godt betalt etter polske 

katolske kirken sentralt i dette arbeidet, og det hadde 

vært fint med andre alternativer for de som ikke er religiøse, 

foreslår Bals. 

Utvikler tiltak 

John Hybertsen leder omsorgsarbeidet i Røde Kors, 

og er klar over at mange arbeidsinnvandrere står i fare 

for å falle utenfor samfunnet. 

forhold. Ikke fullt så bra etter norske forhold. Men 

likevel. 

– Kun en gang betalte jeg skatt, og jobbet under 

normale forhold. Det var ved byggingen ved Oslo 

sentralbanestasjon. 

– Hvorfor fortsetter du ikke i byggebransjen? 

– Det er ingen vits. Det er ikke noe jobb for meg 

mer, svarer han. 

Han mumler at han vil bli musiker. 

Ikke hjelp 

Han er ikke særlig meddelsom der han sitter. Hele tiden 

holder han seg til kravebeinet. Han havnet i slåsskamp 

med en nesten dobbelt så stor kar for en stund 

siden. Damien er selv rundt 160 centimeter høy. 

Han gikk til legevakten etterpå. Fikk en støttebandasje 

og beskjed om å ta det rolig. Støttebandasjen 

har han lagt igjen ett eller annet sted. 

Han avviser tanken om røntgenbilder og mer oppfølging 

av lege. 

FOTO: SCANPIX/DAG W. GRUNDSETH 

FAKTA 

Arbeidsinnvandring 

n I 2007 kom over 44.000 ikke-nordiske 

stats borgere til Norge for første gang. 

n Omkring halvparten kom på grunn av arbeid, 

mens en snau tredel kom på grunn av familie. 

n Med erfaringer fra aktiviteter som Flyktningguide 

og Nettverksarbeid, er Røde Kors i ferd 

med å sette i gang tiltak rettet mot denne 

gruppen. kilde statistisk sentralbyrå 

– Vi ser et økende behov blant denne gruppen innvandrere, 

og jobber derfor nå med å utvikle tilbud som 

retter seg mot disse, sier Hybertsen. 

I vinter ble et utviklingsprosjekt med arbeidstittelen 

«Samfunnsguide» satt i gang, i samarbeid med Integrerings– 

og mangfoldsdirektoratet (IMDi). 

– Målet er at arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere 

raskere skal komme inn i det norske samfunnet 

gjennom deltakelse og tilhørighet i lokalsamfunnet de 

bor og arbeider i. Blant annet skal vi nå koble arbeids– 

og familieinnvandrere med frivillige som kan fungere 

som guider i det norske samfunnet, forklarer prosjektleder 

Sidsel Tømmerås, og legger til: 

– Det er viktig å merke seg at dette er sammensatte 

grupper med ulik kulturbakgrunn og kompetanse, og 

derfor også svært ulike behov. Røde Kors skal gjennom 

prosjektet komme i dialog med disse gruppene 

lokalt, og skape gode inkluderingsarenaer. n 

– Jeg er så ødelagt allerede, 

sier Damien. 

I forrige utgave av Røde 

Kors-magasinet utalte Endre 

Sandvik, direktør ved 

Oslo legevakt, at alle har 

rett på øyeblikkelig hjelp, 

vurdering og behandling av 

akutte oppståtte lidelser. 

Damien svarer han ikke 

vet hva han skal gjøre. 

– De sier operasjon er 

FRA POLEN: For 

Damien er livet i 

Norge blitt vanskelig. 

dyr og jeg er redd for å bevege armen sånn at 

bruddet kanskje kutter noe inne i kroppen min. 

Jeg får bare prøve å holde meg i ro, sier han. 

– Du vil ikke tilbake til Polen? 

– For meg er det utenkelig. 

– Savner du ikke familien din? 

– Nei, jo lillebrødrene mine og hunden min, 

avslutter han. n 

PÅ FLUKT: – Irakerne, sa den erfarne menneskesmugleren 

og lot øynene treffe jordgulvet i huset 

der ett sted ved den tyrkiske grensen til Iran. 

– Hva kan jeg si om dem? De har ikke mer frykt 

igjen. Om jeg ser soldater eller grensepoliti prøver 

jeg å holde irakerne igjen, men de fortsetter å gå 

mot de møtende kulene. Når jeg spør dem hvorfor, 

svarer de at de allerede føler seg døde, sa han 

oppgitt og tok en av de fire døtrene sine på fanget. 

Holdt godt rundt henne, som for å flykte fra de indre 

bildene av de utallige turene han hadde hatt for 

å hente illegale innvandrere i nabolandet over til 

Tyrkia. Det er to år siden nå, men forholdene har 

ikke forandret seg. 

Ifølge FN forlater 2.000 irakere sine hjem hver 

dag, med eller uten sine eiendeler. 20 prosent av det 

irakiske folket – eller rundt 5 millioner av en befolkning 

på 25 millioner – på flukt i og utenfor landet. 

Mange av disse klarer å ta seg over grensen til Tyrkia. 

Til tross for at flere hundre 

tusen soldater av Tyrkias stående 

hær på nær en million har 

tatt oppstilling ved grensene i 

øst, merkes ikke bare trykket 

fra Irak, men også trafikken 

som følge av kaoset i Afghanistan 

og fra personer som mener 

de er forfulgt i Iran. En av dem 

er 41 år gamle Massoumeh 

Tanabi. Sykepleieren viste stolt 

fram sitt medlemskap i Røde 

Halvmåne, mens hun snakket om klinikken sin for 

eldre, alvorlig syke og døende i hjembyen Sabsevar. 

Hun underviste også sykepleierstudenter og diskuterte 

helsepolitikk med dem. Men studentene forsvant 

en etter en fra klassen hennes. 

– Foreldrene deres kom til meg og spurte hvor 

barna deres var. Da skjønte jeg at jeg måtte dra, fortalte 

Massoumeh. 

Tyrkia merker også presset fra et økende antall 

flyktninger fra Afrika som velger å dra rundt Middelhavet, 

i stedet for over. Reisen kan ta måneder og 

år gjennom konfliktfylte områder. Fra andre kanten, 

det sørlige Asia, er illegale innvandrere fra land 

som Bangladesh og Sri Lanka det siste året stoppet 

på grensen til land så langt nord som Latvia. 

Men Tyrkia er for mange førstevalget. Enn så 

lenge har Tyrkia en avtale om at flyktninger fra 

øst og sør kan sendes videre til et tredje land gjennom 

FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR. 

Men de aller fleste velger å oppholde seg i Tyrkia 

illegalt. Det forteller tallene fra det tyrkiske innenriksministeriet. 

I løpet av 2007 og halve 2008 uttransporterte 

Tyrkia nesten hundre tusen illegale 

innvandrere. En av årsakene er at det blir stadig 

vanskeligere å få asyl i et vestlig land. Etter at Tyrkia 

startet forhandlinger om EU-medlemskap har 

også interessen for Tyrkias flyktninger og viljen til 

å hjelpe dem sunket dramatisk. Danmark, for eksempel, 

har gitt beskjed om at Tyrkia må klare seg 

selv. Norge, som inntil 2006 var det landet i Europa 

som tok imot flest flyktninger gjennom UNHCR 

i Tyrkia, har valgt bort disse for å hente overføringsflyktninger 

fra Burma, Burundi og Kongo. 

Samtidig forteller den siste oppfølgingsrapporten 

om Tyrkias tilpasning til EU-regelverket at 5.846 

personer søkte asyl via UNHCR i Tyrkia i fjor. Det 

er 65 prosent flere enn i 2006. I de første åtte månedene 

i år er i tillegg 2.364 søkere registrert, noe som 

forteller at antall søkere fortsetter å holde seg høyt. 

Massoumeh prøvde å komme til Norge. Hun ønsket 

å jobbe her som sykepleier. Men hun kom for 

sent. Hun og de to tenåringssønnene hennes fikk 

først avslag fra UNHCR. Deretter avsluttet Norge 

samarbeidet. Den norske stortingsrepresentanten 

Anette Trettebergstuen 

gikk ut i media og forsøkte 

å sette saken hennes på 

agendaen, uten å lykkes. 

Fra boligen sin i flyktningebyen 

Van i øst-Tyrkia 

protesterte Massoumeh 

til hun ble pågrepet og 

satt i arrest. Frivillige 

både i og utenfor Tyrkia 

forsøkte å støtte henne i 

kravet hennes om en ny 

behandling av søknaden. Hun vant fram for ett år 

siden. For tre uker siden kom brevet som sier at 

den lille familien skal få reise til Australia like over 

nyttår. Australia får en ny sykepleier, en 17 år gammel 

gutt som vil bli lege og en 14 år gammel gutt 

som er et sjeldent talent i matematikk. 

Som følge av forhandlinger om EU-medlemskap, 

må Tyrkia innen få år ha sitt eget flyktning– 

og asylsystem på plass. Dette er en av de viktigste 

forutsetningene for et medlemskap, og gjør at innvandringsbelastningen 

for Tyrkia ikke blir lettere. 

Men i utformingen av et slikt asylsystem øyner tyrkiske 

økonomer muligheter. Flere mener at Tyrkia 

snart vil trenge sine innvandrere. Tyrkias økonomi 

har bare pekt oppover de siste årene, og tyrkerne 

selv blir stadig bedre utdannet. Tyrkerne vil trenge 

noen som passer barna sine og som vasker gulv 

mens de er på kontoret. Tyrkia vil også trenge den 

afghanske farmasøyten, den tsjetsjenske fysioterapeuten 

og den iranske ingeniøren og førskolelæreren 

som fortsatt venter i Van. I følge stillingsannonsene 

hos NAV ønsker også Norge slike. 

– Australia får en 

sykepleier, en gutt 

på 17 år som vil bli 

lege og en på 14 år 

som er et sjeldent 

talent i matematikk. 

Av Jon Martin Larsen 

Mediesjef i Røde Kors 

kommentar 



PORTRETTET 

Sven Mollekleiv 

Født 1955 

Sivilstand: Samboer, tre barn 

Utdanning: 

Kjemi, historie og samfunnsfag, hovedfag i historie 

og idrett 

ENTUSIASTISK: 

Sven Mollekleiv tar 

gjerne en tur med 

frivillige fra Røde 

Kors Hjelpekorps 

i Tønsberg. 

Arbeidserfaring: 

n Leder Norsk Studentunion Norges Idrettshøgskole 

n Norges Idrettsforbund (ass. generalsekretær, 

utviklingssjef, informasjonssjef ) 

n Norges Fotballforbund (marked– og mediasjef) 

n Generalsekretær i Norges Røde Kors i 10 år 

n Personal- og organisasjonsdirektør i Det Norske 

Veritas 

n Direktør for samfunnskontakt og samfunnsansvar 

i Det Norske Veritas 

Tidligere og nåværende styreverv: 

n Styreleder, Frivillighet Norge 

n Norsk toppfotball 

n Birkeland Innovasjon 

n The Performance Theatre 

n Amnesty Norge 

n Norges Idrettshøgskole 

n Internasjonale Røde Kors 

n Nordic Red Cross United World Colleges 

n Vålerenga fotball 

n Det Norske Veritas 

Klar til ny innsats 

– Det var ikke vanskelig å si ja! Sven Mollekleiv var 

lett å be da grasrota i Røde Kors ønsket ham som 

president etter Thorvald Stoltenberg. 

Tekst: Marianne Wellén 


OVERTAR: Og det er en ekte røde korser som nå overtar 

roret som øverste leder av Røde Kors i Norge. 

– Nå er jeg på en måte kommet hjem igjen, sier 

Sven. Fortsatt er han like ivrig etter å rette opp urettferdighet, 

hjelpe de mest sårbare og sette Røde Kors 

på dagsorden. – Jeg har utrolig glede av å jobbe med 

frivillige og se at folk bryr seg. Ingenting gir mer mening 

i livet, understreker han. 

Mange kjenner Sven fra hans tid som generalsekretær 

og han er akkurat like engasjert og entusiastisk nå 

som den gang. Han snakker seg varm om Røde Kors’ 

helt spesielle mandat, om det å bry seg, om at det bare 

blir viktigere og viktigere med Røde Kors og hvorfor 

humanitære verdier trengs i hele Norge og i hele verden, 

om nye og gamle aktiviteter og om sårbarhet. 

Sven har den spesielle evnen at når han snakker, lytter 

man. 

Røde Kors viktigere enn noensinne 

– Da frivillige fra nord til sør ønsket at jeg skulle være 

med å videreutvikle Røde Kors i Norge, kunne jeg 

ikke si nei. – Jeg vil sammen med landsstyret bidra til 

å gjøre Røde Kors til en handlekraftig og sterk organisasjon, 

og jeg vil være de frivilliges fremste støttespiller, 

understreker han. – Men det er krevende. Verden 

forandrer seg og spesielt klima gir oss nye utfordringer 

innen beredskap, redning og omsorg. Mer vind, 

flom og ras vil påvirke mange i Norge, sier han. 

– På tross av velferdsøkningen er det store utfordringer 

innen ensomhet, inkludering, psykiske lidelser, 

et verdig liv til siste slutt, vold og respekt for 

medmennesker. Det er stadig bruk for Røde Kors, og 

vi må invitere flere til å engasjere seg, påpeker den nye 

presidenten. – På grunn av finanskrisen vil det komme 

tydeligere fram for folk hva som er viktig. Medmenneskelighet, 

omsorg og deltakelse koster ikke penger 

– og i en økonomisk krise kan det skape god energi, 

mener han. 

Nye inntekter 

– Det er viktig å øke de humanitære aktivitetene lokalt, 

fortsetter Sven, vel vitende om de økonomiske 

utfordringene, både på grunn av frafallet av automatinntektene 

og på grunn av finanskrisen. – Det må hele 

tiden iverksettes nye inntekstkilder og vi må utfordre 

befolkningen, næringslivet og myndighetene, understreker 

han. 

– Vi må få flest mulig til å støtte opp om arbeidet 

vårt. Røde Kors’ nøytralitet og operasjonalitet sammen 

med den lokale forankring og det internasjonale nettverket, 

er et unikt utgangspunkt for verdibasert samarbeid 

og partnerskap med bedrifter og selskaper. Vi 

ser også at flere medarbeidere i bedrifter som sponser 

Røde Kors, er frivillige og engasjerte i sine lokalforeninger, 

sier han. 

– Dette gjør oss attraktive for næringslivet. 

Et krevende verv 

Selv for Sven Mollekleiv har ikke døgnet mer enn 24 

timer. Presidentvervet er frivillig og ulønnet og han 

har totalansvaret for hele organisasjonen. Verken mer 

eller mindre. – Min arbeidsgiver Det Norske Veritas 

er stolt over at jeg er valgt til Røde Kors-president og 

vil tilrettelegge på best mulig måte, og jeg vil fortsette 

å være ombudsmann for alle Veritas’ ansatte i verden, 

forteller han. 

Da Sven sluttet som generalsekretær i november 

2001 etter ti år, beholdt han flere bånd til Røde Kors og 

frivilligheten. Blant annet som nestleder i styret til Den 

internasjonale Røde Kors-komiteens Special Fund for 

Disabled, styremedlem i Red Cross Nordic United 

World College og styreleder i Frivillighet Norge. 

– Nå avvikler jeg leder– og styreverv i diverse lag og 

foreninger, men vil tviholde på fortsatt å være fotballtrener 

for laget til datteren min på 12 år. Hele døgnet 

må brukes – og frivilligheten legges til helgene, forteller 

han. 

Imponert over ungdommen 

– Det er flott å se hvor engasjert ungdommen i Røde 

Kors er, sier Sven begeistret. – De er flinke, verdibaserte 

og opptatt av viktige ting. Jeg er håpefull for 

ungdommen fordi de representerer framtiden, og 

de som er med i Røde Kors Ungdom i dag har vi all 

grunn til å vente oss mye av, sier Sven. 

– Som president og leder av landsstyret blir de viktigste 

oppgavene strategiutvikling, budsjettarbeid og å 

være de frivilliges talsperson. I tillegg er det viktig å 

tilrettelegge for at det blir et best mulig samspill mellom 

administrasjonen og alle ledd i organisasjonen, 

påpeker han. – Det som nå står øverst på dagsorden 

er blant annet å ansette en ny generalsekretær. At tidligere 

generalsekretær Trygve G. Nordby valgte å gå, 

tar jeg til etterretning, men jeg er glad for alt han har 

gjort og for at han fortsetter det viktige arbeidet innen 

migrasjon, understreker Sven. 

– Det er utrolig hyggelig å være tilbake igjen – og et 

privilegium å få jobbe sammen med alle i Røde Kors, 

fastslår president Sven Mollekleiv. n 

Mollekleiv har betydelig kunnskap om frivillige og 

internasjonale organisasjoner. Han har omfattende 

erfaring fra inn- og utland, og har kunnskap og 

nærhet til lokal grasrotvirksomhet. 

– Det er dere frivillige vi trenger, og sammen 

skal vi løfte blikket og utvikle oss, sa Sven Mollekleiv 

da han takket for tilliten. – Vi skal sørge for at 

alle som kommer til Røde Kors, skal føle at det er 

godt sted å være, og vi trenger enda mer mangfold 

slik at organisasjonen blir enda mer komplett, sa 

Mollekleiv til Landsmøtet. 

OVERTAR: – Ikke bli som meg, men lær deg å si nei, 

var ett av rådene Thorvald Stoltenberg ga da han 

overrakte stafettpinnen videre til den valgte presidenten 

Sven Mollekleiv. De to har jobbet sammen 

da Mollekleiv var generalsekretær og Stoltenberg 

president i Røde Kors. 



NEPAL 

KINA 

FAKTA 

INDIA 

Nepal 

NEPAL 

BANGLADESH 

n Nepal ligger inneklemt mellom India 

i syd og den kinesiske provinsen 

Tibet i nord. I utstrekning er Nepal et 

lite land, med omlag en tredjedel av 

Norges overflate. Innenfor dette lille 

området finner vi den største høydeforskjellen 

i verden, fordi Nepal strekker 

seg fra lavlandsområder som på 

det laveste er 90 meter over havet 

og helt til toppen av Mount Everest, 

verdens høyeste fjell, 8850 moh. 

n Handel med mennesker, trafficking, 

regnes som den tredje mest 

innbringende illegale handelsvirksomhet 

i verden – etter narkotika og 

våpen. 

THAILAND 

n Nepal er blant de fattigste i verden. 

I følge internasjonal statistikk 

er forholdene for kvinner dårligst av 

alle land i Sør-Asia. (Kilde: Wikipedia) 

Nepal Røde Kors er representert i 

alle Nepals 75 distrikter og har 1300 

lokalforeninger over hele landet. 

En åttendedel av befolkningen på 

27 millioner mennesker er med 

i Røde Kors. 

ILLUSTRASJONSFOTO 

Der kvinner er 

Historiene er sterke. De forteller om unge jenter som 

lar seg lokke til å tro på et bedre liv et annet sted. 

De aller fleste blir lurt. Med løfter om penger, fine klær 

og nok mat forlater de familien og hjem stedet sitt – 

men ender som sexslaver i et fremmed land. 

til salgs 

I faresonen 

Allerede før de fyller ti år, er mange 

jenter i faresonen for å ende som ofre 

for utspekulert trafficking. 

Røde Kors driver opplysningsarbeid 

på skoler og i landsbyer, slik 

at både foreldrene og jentene skal 

være forberedt om det kommer 

såkalte «brokere» eller halliker som 

lokker med penger og velstand hvis 

de blir med til India. Røde Kors 

bruker ofte «gatedrama» – et virkemiddel 

alle forstår og der budskapet 

kommer klart og tydelig fram. 

«Gatedrama» brukes også for å 

belyse andre temaer – som for eksempel 

seksuell helse og hiv/aids, 

overtro og heksedoktorer, og viktigheten 

av å fullføre skolen og ikke 

dra for å oppsøke lykken et annet 

sted. n 



FALSKE LØFTER: Unge nepalesiske 

jenter helt ned i 12 års-alderen blir på 

en utspekulert måte oppsøkt av en såkalt 

«broker» – en velkledd, «verdensvant» 

og tilsynelatende hyggelig mann. 

Han kommer til en landsby der han 

blinker seg ut unge jenter, som han 

henvender seg til og gjør kur til. Det er 

ofte ensomme, uutdannede jenter som 

blir oppsøkt. De mest sårbare og lettest 

påvirkelige. Noen lokker med giftemål 

for så etter et halvt års tid å selge jenta 

til bordeller i India. 

Menneskehandel eller trafficking er 

så utbredt at de fleste har en slektning 

eller en bekjent som er blitt utsatt for 

dette. En kvinne forteller at hun har 

en tante som var 15 år da hun dro til 

India, og ble der i 19 år. En annen forteller 

om en 13 år gammel jente som 

ble solgt av onkelen sin. På bordellene 

blir jentene tilbudt et rom som bare 

har plass til en smal seng, de må jobbe 

opp til 13 timer i døgnet og tjener bare 

noen få rupies per kunde. Flere har 

også opparbeidet seg gjeld i forbindelse 

med reisen fra Nepal til India, og blir 

bundet til halliken sin i årevis. En ond 

sirkel det nesten er umulig å komme 

ut av. 

Står sammen 

Lokale kvinnegrupper i regi av Røde 

Kors har reddet mange unge jenter 

fra bordellene i India eller andre naboland. 

De informerer og involverer 

mødre og politiet, og advarer jentene 

fra å tro på de mennene som kommer 

til landsbyen for å lokke dem med. 

Om nødvendig griper de direkte inn. 

Den 13-årige jenta som ble solgt av 

onkelen sin, hentet de hjem fra India 

og kjeppjaget onkelen fra hjemstedet. 

Han får aldri komme tilbake. Da 

politiet ikke kunne støtte dem i å 

pågripe en annen hallik, tok kvinnene 

saken i egne hender og fanget 

ham. Da ble han endelig fengslet. 

Når kvinnene ser at noen jenter er i 

faresonen, at halliken har oppnådd 

kontakt og jentene lar seg rive med 

av historier om gull og grønne skoger, 

hender det at kvinnene i Røde 

Kors rett og slett gjemmer jentene 

og prøver å advare foreldrene, 

som også blir lovet et bedre liv hvis 

døtrene drar. 

Takket være denne innsatsen har antallet 

på jenter som blir utsatt for menneskehandel 

sunket i de områdene der 

Røde Kors har etablert kvinnegrupper. 

Det ble i fjor politianmeldt 303 tilfeller, 

men i følge Nepal Røde Kors 

er det 9 000–13 000 unge jenter fra hele 

Nepal som hvert år blir utsatt for 

trafficking til India og rundt 200 000 

nepalesiske kvinner er i bordeller både 

i India og i andre land. n 

ADVARES: Nepal Røde Kors gjør et viktig opplysningsarbeid mot menneskehandel. 



NEPAL 

Får selvtillit 

Røde Kors gjør en forskjell! 

Hjelp til selvhjelp 

LÆRTE Å SY: – Jeg var fullstendig 

avhengig av mannen min, og da han 

døde for ti år siden, var jeg helt hjelpeløs, 

forteller Bimala Thapa. – Redningen 

min ble at jeg fikk kontakt 

med Røde Kors, og fikk være med 

på et seks måneders sykurs. Så ble 

jeg selv sylærer og tjente nok til både 

symaskin og sykkel, sier hun fornøyd. 

Nå tar hun egne syoppdrag og tjener 

til livets opphold for seg og sønnene 

Biru på 12 år og Bishal på 14 år. – Jeg 

har også kjøpt en ku og en geit for 

Røde Kors-pengene og selger melken, 

forteller Bimala som er 32 år gammel. 

Det er ikke vanlig at enker i Nepal 

gifter seg igjen. Det passer seg ikke. 

Mennene derimot, gifter seg om igjen 

både en og to ganger. Men kvinnene 

blir overlatt til seg selv og må livnære 

seg selv og eventuelle barn ved egen 

hjelp. Røde Kors tar seg av disse kvinnene 

gjennom sitt hjelp-til-selvhjelpprogram, 

slik at de etter hvert er i 

stand til å greie seg selv. – Røde Kors 

har ikke bare gitt meg et livsgrunnlag, 

men også selvtillit, forteller Bimala 

smilende som nå er foreslått til å bli 

med i styret i Røde Kors sin lokalforening 

i Kanchanpur. – Det hadde vært 

helt utenkelig for få år siden, sier hun 

og ser lyst på fremtiden. n 

KVINNEGRUPPER: – Å få være med 

i Røde Kors sin mødregruppe har betydd 

alt, forteller Anita Bista. Hun er 

mor til to døtre, Durga på fem år og 

Parvati på 2,5 år. Mannen har i fem år 

jobbet på et lite hotell i India og kommer 

hjem kun en gang i året. Anita 

har måttet klare seg alene, både økonomisk 

og i oppdragelsen av barna. 

Hovedformålet med mødregruppa 

er at medlemmene på sikt skal kunne 

greie seg selv. Medlemmene betaler 

50 rupies i måneden (ca. fem kroner) 

og får da mulighet til å låne et større 

Kunnskap gir trygghet 

beløp til gunstig rente som da må tilbakebetales 

i løpet av et halvt år, hvis 

ikke blir renten betydelig høyere. – 

Jeg ble medlem i gruppa for to år siden, 

forteller hun. – I løpet av disse 

to årene har jeg tatt opp lån slik at 

jeg har kunnet kjøpe frø til grønnsaker 

og en geit, forteller hun. – Jeg har 

sluppet å gå til andre, i tillegg har jeg 

fått en bankbok til å føre regnskapene 

i og jeg har fått opplæring av Røde 

Kors-frivillige til å drive grønnsakshage, 

forteller Anita som nå er leder 

for gruppa. n 

UNGDOMSARBEID: – Det vi lærer 

i Røde Kors-gruppen sprer vi videre 

til familien vår og i nabolaget, 

forteller elever på ungdomsskolen 

Bhairavi Hither. – Vi har fått kunnskap 

om hygiene, hiv/aids og bruk 

av kondomer, og hvis det er prat om 

usikker sex i venneflokken, forteller 

vi om det vi har lært, og hvordan 

man bør beskytte seg, sier de. 

Vi er på besøk på ungdomsskolen 

Bhairavi Hither som ligger høyt 

oppe i fjellene i Nuwakot, nord for 

Nepals hovedstad Kathmandu. Ungdomsskoleelevene 

som alle er kledd 

i rene skoleuniformer er blide og 

høflige og synes det er stas å fortelle 

om det de gjør. Nuwakot Røde Kors 

har startet en Røde Kors-gruppe på 

skolen som nå teller 15-20 elever. De 

holder til i en sidebygning som er finansiert 

med støtte fra Norges Røde 

Kors. – Jeg har fått mer selvtillit etter 

at jeg ble med i Røde Kors-gruppen, 

forteller 15-årige Sangeeta Tamang. 

– Vi bruker det vi lærer til å snakke 

med andre jenter om blant annet 

trafficking, forteller hun. n 

Tar vare på 

hverandre 

HIV/AIDS: Etter besøket i Røde Korsgruppen 

på ungdomsskolen, møter vi 

fire kvinnegrupper på det lille avsides 

stedet Taruka, som ligger flere mil 

unna på en nesten uframkommelig 

vei. Rundt 25 kvinner har gått langt 

til fots og det er tydelig at de verken 

har mye mat eller mange eiendeler. 

Skolebarn flokker seg rundt i fillete 

skoleuniformer, mens mennene sitter 

i utkanten og følger nysgjerrig med på 

samtalen og det kvinnene forteller. 

– Vi har møter hver måned, der vi 

tar opp forskjellige ting. Vi har også 

en eske der medlemmene kan levere 

spørsmål de lurer på og som vi prøver 

å løse enten gjennom distriktet 

eller lokalforeningen, forteller Calpana 

Adhikar. Tett inntil henne sitter 

ni år gamle Deepa Shrytha. – Denne 

lille jenta har mistet begge foreldrene 

sine i aids, hun er selv hiv-positiv og 

det samme er tvillingbroren Deepak 

som også har tuberkolose, forteller 

Calpana. Røde Kors gir barna den 

tryggheten de trenger. n 

Vil du engasjere deg 

i kampen mot menneskehandel? 

Røde 

Kors Ungdom har 

mange forslag til hva 

du kan gjøre www. 

rodekorsungdom. 

no/menneskehandel 

– Det som imponerte 

meg mest var hvordan 

Nepal Røde Kors hjalp 

kvinnene slik at de ble 

mer uavhengige og 

fikk bedre selvtillit, 

sier Sandra Asmyhr 

fra Sør-Varanger Røde 

Kors. Hun fikk sammen 

med Anna Maria Tau 

Strand Oanes fra 

Stavanger Røde Kors 

se hvilke utfordringer 

Røde Kors har på den 

andre siden av kloden. 

NYE INNTRYKK: De siste årene har 8. 

mai-kampanjen utlyst en vinnertur til 

et Røde Kors-prosjekt i utlandet for 

beste ververesultat og engasjement. 

Årets vinnertur gikk til Nepal, og 

det var Sandra Asmyhr (27) fra Sør- 

Varanger Røde Kors i Finnmark og 

Anna Maria Tau Strand Oanes (29) fra 

Stavanger Røde Kors, som ble kåret til 

årets ressurspersoner. 

– Kvinnenes rolle gjorde sterkest 

inntrykk også på meg, sier Anna 

Maria. – Det er ganske rystende å se 

kvinnenes kår i Nepal. Utviklingen 

har jo stått helt stille, sier hun. – Derfor 

er det veldig motiverende å se hva 

Røde Kors kan få til – og hvordan de 

gjør en forskjell, sier Anna Maria som 

begynte i Stavanger Røde Kors for 

FRIVILLIGE I NEPAL: (t.v.) Anne Maria Tau Strand Oanes fra Stavanger Røde Kors og 

Sandra Asmyhr fra Finnmark Røde Kors ble årets ressurspersoner i forbindelse med 

årets 8. mai-kampanje. 

fire år siden og var med å starte opp 

Leksehjelpen der. – Nå er jeg mest 

involvert i Internasjonal Humanitær 

Rett og Røde Kors Ungdom, sier hun. 

Til daglig jobber hun som lærer på en 

ungdomsskole. 

Møtte frivillige 

Sandra og Anna Maria møtte mange 

frivillige på sin rundtur i Nepal. 

De fikk se hvordan Røde Kors flere 

steder hjalp til med å bygge toaletter 

og brønner. På den måten blir 

også helsesituasjonen bedre, ved 

at det blir færre tilfeller av diaré og 

– Motiverende og lærerikt 

Lotte Lindbjør Nilsen 

fra Oslo har jobbet mye 

med kampanjen mot 

menneskehandel Røde 

Kors Ungdom har i 

Norge. 

– Det var utrolig motiverende for 

meg å besøke Nepal og med egne 

øyne se at de aktivitetene Nepal 

andre smittsomme sykdommer. 

– At Røde Kors starter med å flytte 

toalettet ut av husene og sørge for 

rent vann er veldig viktig og helt elementært, 

sier Sandra. – Da ser man 

gangen i det; de fattigste får hjelp til 

å komme videre slik at de kan dyrke 

egne grønnsaker og bli mer selvhjulpne, 

og derav får de mer selvtillit. 

– Det var interessant å se en helt 

annen del av organisasjonen, sier 

Anna Maria. – Nepal Røde Kors må 

bygge opp et fundament fra grunnen 

av, sier hun – et fundament vi i 

Norge har hatt i mange år. n 

Røde Kors setter i gang faktisk 

forhindrer at mange jenter blir 

ofre for trafficking, sier Lotte. 

– Vi har jobbet og lært masse 

om prosjektet i min lokale gruppe 

i Oslo Røde Kors Ungdom, men 

det er noe helt annet å se det på 

nært hold. Takket være Nepal 

Røde Kors er det mange jenter 

som reddes fra et liv som sexslave 

eller tvangsarbeider, sier hun. n 



julekampanjeN 

røde kors ungDom 

Gi bort en frivillig! 

SKOLETURNÉ: Elevene fikk 

en sterk opplevelse da Involve 

Yourself kom på besøk med sin 

forestilling. 

– Jeg stiller opp for årets julekampanje for å synliggjøre det viktige frivillige arbeidet som gjøres i 

Røde Kors og håper mange vil kjøpe årets julegave, sier Wenche Engebrethsen som er en av de fire 

frivillige som fronter Røde Kors sin julekampanje. Tekst: Marianne Wellén Foto: Olav A. Saltbones 

FOTO: Vegard Titlestad 

Fokus på Omsorg 

Wenche Engebrethsen, Oslo, 

pensjonist og visitor for Røde 

Kors siden 2000. 

n Hva er visitortjenesten? Visitortjenesten 

er en ordning der innsatte som 

ønsker det får en visitor i fengsel. Vi reiser 

opp i fengslet og har en alminnelig 

samtale med den innsatte i noen timer. 

Vi sitter på besøksrommet og prater 

og hygger oss. Det er en samtale som 

foregår akkurat som om du skulle ha 

kommet i prat med noen på trikken. Og 

etter noen besøk blir man bedre kjent. 

Samtaler er noe som alltid har kommet 

lett for meg. 

n Hvorfor er du visitor? Å være visitor 

er noe jeg har ønsket i mange år. Det var 

først etter at mannen min gikk bort at 

jeg engasjerte meg som frivillig. Jeg har i 

grunnen alltid vært typen som har søkt 

andre mennesker, helt siden jeg var ung. 

Jeg har alltid vært engasjert i mennesker 

som befinner seg i vanskelig situasjon. 

n Hva har gjort størst inntrykk? Det er 

så mange ting. Visitortjenesten er noe 

som engasjerer på det menneskelige 

plan. Man treffer mange ulike mennesker, 

og får høre sterke historier som 

er taushetsbelagte. Det er nok ikke en 

enkelthendelse, men tristheten, og det 

menneskelige ved visitortjenesten, som 

gjør størst inntrykk. 

Fokus på Beredskap 

Anders Oustrup, Oslo. Er aktiv 

frivillig i Hjelpekorpset, delegat 

og jobber i Røde Kors. 

n Hva er hjelpekorpset? Hjelpekorpset 

er en frivillig ressurs for den profesjonelle 

redningstjenesten i Norge, spesielt 

det som går på søk og redning. Rollen 

til hjelpekorpset er å lete etter savnede 

mennesker og bistå det profesjonelle 

helsevesenet med mannskap og utstyr 

i tilfelle de trenger det, ofte innen redningstjeneste. 

I tillegg er vi sanitetsvakter 

for bedrifter, organisasjoner eller 

arrangører trenger førstehjelpskompetanse, 

f.eks. idrettsarrangementer og 

konserter. 

n Hvorfor er du hjelpekorpser? Først og 

fremst følelsen av å drive med noe meningsfylt 

på fritiden. Det jeg får med 

meg i tillegg er et sosialt nettverk, ledelseserfaring 

og faglig påfyll innen førstehjelp. 

Og for å kunne hjelpe folk som 

trenger det, om det er en fotballspiller 

eller familien til en som er savnet. 

n Hva har gjort størst inntrykk? Det er 

mange ting, men jeg vil si det er når vi 

finner den som vi leter etter – levende. 

Det var en kvinne som brakk beinet ute 

på luftetur med hunden, og da var det 

noen timer hvor livet til familien ble 

snudd på hodet. Vi fant damen og hjalp 

henne tilbake til familien. 

Fokus på Vann 

Wishwa Thapa, Nepal, 

frivillig i fem år, ungdomsdelegat 

i Akershus. 

n Hva er en ungdomsdelegat? Ordningen 

med ungdomsdelegat i Røde Kors 

er et utvekslingsprogram mellom nord 

og sør. Røde Kors i Norge sender to delegater 

til fire andre nasjonalforeninger 

ute i verden. For tiden er disse landene 

Sudan, Rwanda, Nepal og Colombia. 

Så sender disse nasjonalforeningene to 

ungdomsdelegater tilbake. I hovedsak 

jobber vi med utveksling av erfaringer 

og læring. 

n Hvorfor er du ungdomsdelegat? Jeg 

har lang erfaring i Røde Kors og har 

vært frivillig i fem år i Nepal Røde Kors, 

det er nok derfor jeg ble valgt. Vi var 25 

søkere fra Nepal, så ble det plukket ut 

fire som gikk på ungdomsdelegatkurs 

på Haraldvangen i Hurdal i februar. 

n Hva har gjort størst inntrykk? Den 

største forskjellen er at det er lettere å 

få tak i frivillige i Nepal enn i Norge. 

Det har sammenheng både med at det 

er synligere at flere trenger hjelp og at 

flere ikke er i arbeid. I Norge har man 

ressurser, men ikke nok arbeidskraft, 

mens i Nepal har vi arbeidskraft, men 

ikke ressurser. Folk i Norge er veldig 

hjelpsomme. 

Fokus på Nødhjelp 

Taha Hussein Ahmed, Sudan, 

frivillig i førstehjelp, ungdomsdelegat 

i Hordaland. 

n Hvorfor er du ungdomsdelegat? For 

meg var det mest av alt en utfordring 

og en stor mulighet. Det er første gang 

jeg er utenfor Sudan, og det er spesielt å 

komme til Europa. I Norge er alt sivilisert 

og trygt. Og selv om man noen ganger 

kan savne hjemlandet, er folk veldig 

snille mot meg. Det er jo også noen kriterier 

for å være ungdomsdelegat som 

jeg oppfyller: Å mestre engelsk og ha 

erfaring fra frivillig arbeid i Røde Kors. 

n Hva har gjort størst inntrykk? Arbeidet 

med ungdom har gjort stort inntrykk. 

Det er mye som er helt annerledes 

fra hva jeg er vant til, og det er noe 

som er likt for ungdom over hele verden. 

Ungdommen i Norge virker veldig selvstendige. 

Jeg har inntrykk at de tar sine 

egne beslutninger, uten å la seg styre av 

andre. 

Årets julegave kjøpes på 

www.gimedhjertet.no, Røde Kors 

sin nettbutikk med virtuelle gaver. 

Den symbolske gaven, som er en 

fin boks, koster 250 kroner og man 

velger mellom fire frivillige – innen 

vann, nødhjelp, helse og omsorg. 

Boksen er naturligvis tom da den 

frivillige er ute på oppdrag og 

hjelper noen. 

Innblikk i helvete 

En liten smakebit av hvordan det er å være på flukt 

Over 20 millioner barn og unge er på flukt. De lever under ekstreme 

forhold, ofte uten tak over hodet og uten å vite når de neste gang får 

mat i magen. Frykt, savn og vonde drømmer gjør livet svært vanskelig. 

Tekst: Caroline ReinsKOU 


BEVISSTGJØRING: Involve Yourself har i høst gjennomført 

sin åttende skoleturné. De har besøkt 20 

videregående skoler på Sørlandet, Vestlandet og 

Østlandet hvor de har gitt elevene en smakebit av 

hvordan det er å være på flukt. Sammen med tre 

skuespillere og frivillige fra Røde Kors Ungdom, 

PRESS (Redd Barna Ungdom), Flyktninghjelpen, 

Norsk Folkehjelp Ungdom og Changemaker tas 

elevene med på en fiktiv flukt. Forestillingen er et 

samspill mellom scene og film. Filmene har høy 

action-faktor med krigslyder og dramatikk. Fiktive 

og virkelige historier flettes i hverandre for å skape 

en sterkest mulig emosjonell opplevelse for elevene. 

– Vi ønsker å gi elevene et emosjonelt slag i magen. 

Man skal kunne kjenne på kroppen hvordan det er 

å være på flukt. Tall fra 2007 viser at det er over 42 

millioner mennesker som flyktet fra hjemmene sine 

«Vi ble vekket av 

smell fra geværer utenfor 

huset vårt. Soldatene kom 

løpende inn i huset og 

skrek at vi skulle komme 

oss ut…» 

så dette er et enormt viktig tema, sier prosjektmedarbeider 

Gunvor Bottheim. 

Fokus på menneskehandel 

Ungdomsorganisasjonene bak kampanjen har alle 

hvert sitt fokusområde under kampanjeperioden. 

Røde Kors Ungdom ønsker å få elevene mer engasjert 

i det utbredte problemet rundt menneskehandel. 

– Menneskehandel er et 

stort problem. Vi vil at flere 

skal bli klar over at dette 

også foregår i Norge, sier 

Espen André Brevik (16) 

leder i Volda Røde Kors 

Ungdom. 

Han er med som frivillig 

på Involve Yourself sin 

skole turné, og mener at 

ungdom er flinke til å engasjere 

seg og si sin mening. 

– Det er veldig spennende og lærerikt å være med 

i denne kampanjen. Mange av dem vi møter blir veldig 

engasjerte, så da ser man at det vi holder på med 

nytter! n 

For mer informasjon gå til 

www.involveyourself.com 

ENGASJERT: Espen 

André Brevik er leder i 

Volda Røde Kors Ungdom. 



ILDSJELEN 

Navn: Åshild Daleng 

Alder: 60 år 

bosted: Tromsø 

Aktuell: Har vært visitor i Tromsø fengsel i 30 år. 

En gang i uken i alle disse årene har hun besøkt innsatte, 

både kvinner og menn, til og med hver julaften. 

Nominert til Frivillighetsprisen av Troms fylkeskommune. 

I begrunnelsen for nominasjonen heter det: «Åshild gjør 

en innsats uten å forvente oppmerksomhet fra andre. 

Hennes omtanke for andre er sterk og utføres med et 

varmt smil og stort engasjement. Mange innsatte har fått 

gleden av hennes engasjement. Åshild har funnet sitt 

virkeområde og det behandler hun med respekt. Hun er 

en ekte frivillighetsarbeider.» 

Et grepa kvinnfolk 

Tips oss! 

Send mms/sms 

til 2221eller 

send e-post til 

2221@redcross.no 

– Alle får en julegave fra Røde Kors, en klem og en samtale. 

Julaften er en spesiell dag å besøke de som sitter i fengsel, sier 

Åshild Daleng, visitor i Tromsø fengsel i 30 år. Hun ville ikke 

vært det foruten for alt i verden. 

Tekst: Vivian Paulsen 

Foto: KJELL ROGER ANDERSEN 

n Hva motiverer deg til å være visitor? 

Man føler at arbeidet man gjør er givende. Man gir, 

men får så mye tilbake. Man får et helt annet syn på 

livet, innser hvor heldig jeg er som har det så bra. Man 

setter pris på de uendelige små ting. Jeg ble visitor 

fordi jeg ville være meg selv, en person som støtter og 

trøster. Alle mennesker feiler jo i livet og noen tråkker 

lenger utenfor linjen enn andre. I vårt samfunn 

betaler de prisen med å sone innenfor murene, separat 

fra fellesskapet, men de er jo fortsatt mennesker. 

Med den nye status som fange som hovedidentitet, 

så blekner din opprinnelige person. Det er nettopp 

denne personen jeg brenner for. For å holde glød i 

den personen bak fangen. 

Det er viktig å bidra til at mennesker som utskrives 

fra fengsel først og fremst er mennesker, selv 

med soning i bagasjen. 

n Hva er du stolt over? 

Jeg er stolt over å ha vært visitor i 30 år, at jeg har 

betydd mye for mange jeg har besøkt. Mange har 

ikke venner eller pårørende som besøker en i fengselet, 

mange har ingen. Visitorer er den store gleden, 

de gleder seg til vi kommer. Et eksempel er en som 

jeg hadde besøkt i neste to år. Vårt forhold blir jo avsluttet 

når soningen er ferdig, men det hender jo at 

man møtes tilfeldig på gaten. Hvis de da tar kontakt 

så snakker man jo med dem. Han fortalte meg at jeg 

hadde reddet livet hans. Han hadde ingen venner eller 

familie, og hadde tenkt at det ikke var så mye poeng å 

leve videre. Han sa at jeg var hans eneste lyspunkt. Og 

det er jo en ganske fin tilbakemelding å få, man får jo 

en liten tåre i øyenkroken når man tenker på det. 

Mange mennesker har det veldig vanskelig. Min 

rolle krever at jeg er i stand til å komme i kontakt 

med mennesker med respekt og forståelse. Jeg har 

jo enorm respekt for dem, fordi de har et like stort 

menneskeverd som alle andre. 

n Hva gjør deg sint og opprørt? 

Når mange av disse menneskene kommer ut så er de 

alene. De har ingen støtte rundt seg, og så faller de 

tilbake til gamle venner og det gamle miljøet. Der er 

det et stort hull i samfunnet vårt, der burde det være 

et apparat som hadde tatt seg av dem, og det gjør meg 

ganske så sint. Fordi det er altså et stort svart hull 

samfunnet burde gjøre mye mer med. Jeg snakker jo 

med dem, og mange av de har ingenting når de kommer 

ut, annet enn dårlige venner som drar dem tilbake 

til samme kjøret. 

n Er du en inspirasjon for andre? 

Håper jo det, at jeg kan være det etter 30 år i denne 

tjenesten som frivillig. Og jeg prøver så godt jeg kan. 

Jeg er leder for visitorene her og jeg prøver å ta vare 

på dem alle. I tillegg har min datter vært visitor i seks 

år nå. Hun har jo sett fra hun var lita og sett at mora 

trives med det hun gjør. Og så må jeg jo si at min 

partner og mine tre jenter har vist veldig hensyn til 

meg, spesielt julaften. Da har de pyntet i huset og forberedt 

maten til jeg kommer hjem fra fengselet. Det 

er så spesielt å være i fengselet på julaften, at det går 

jeg aldri glipp av. Alle får en julegave fra Røde Kors, 

en klem og en samtale. Det er jo ikke alle som får en 

julegave av noen andre på den dagen, noen pakker til 

og med inn en gave til seg selv. Bare for at de skal få 

ha en til å åpne på julaften. Det gjør et enormt sterkt 

inntrykk, må jeg si. 

n Er det noe du ville ha forandret gjennom 

de siste 30 årene? 

Jeg ser jo det at utviklingen med de innsatte at folk 

blir mer og mer psykisk syke. Mange strir veldig og 

får ikke hjelp. Dette er veldig trasig, de bør virkelig 

få mer psykiatrisk hjelp. Men som de eneste som får 

lov til å gå inn på cella så må man være ydmyk og 

vise respekt. 

n Er du en ildsjel? 

Jeg er vel litt medmenneske kan du si, og et omsorgsmenneske. 

Jeg har fått inn med skje fra min mamma 

hvor viktig det er å ta seg av de svake i samfunnet. 

Hun holdt alltid store taler om at vi ikke måtte være 

med og mobbe noen på skolen. Hun var engasjert til 

hun forulykket 86 år gammel. Helt til det siste gikk 

hun rundt på et sykehjem med lesestoff og pratet 

med de som trengte sosial støtte. Den sjelen har nok 

vært inne i meg helt fra barn av, og den har jeg nok 

fått fra mor. Hun sa alltid at man skal leve godt i en 

vanlig hverdag. 

n Hvor lenge skal du være visitor? 

Så lenge jeg får lov, er frisk, og noen har bruk for meg. 

Det er jo veldig stor mangel på visitorer, så jeg skal 

ikke gi meg med det første. 

Visitorer er: 

Nøytrale samtalepartnere for innsatte 

i fengsler i hele Norge. 

Vi trenger mennesker som: 

n Er villig til å forplikte seg til tjenesten over 

en lengre periode. 

n Kan lytte og gi av sin tid. 

n Er gode til å sette grenser og holde seg 

til visitorrollen. 

n Gjerne er språkkyndige og behersker 

andre språk enn norsk. 

Les mer på www.rodekors.no 



Tre i det nye Landsstyret 

Styremedlem 

Nils Henrik Jenssen 

Visepresident 

Svein Erik Aasen 

Landsrådsleder for Hjelpekorpset 

Jahn Petter Berentsen 

Vant tur 

til Solferino 

Farget Tønsberg rød 

– Vi fikk virkelig synliggjort 

Røde Kors i byen vår. 

200 frivillige var i aksjon 

og med Røde Kors-flagg 

på alle drosjer, og på en 

del busser, bygninger og 

i noen butikker, fikk vi 

virkelig markert oss, forteller 

Anne Meklenborg, 

lokalforeningsleder i 

Tønsberg. 



LANDSMØTET: – Endelig ble det Tønsberg sin tur 

til å arrangere et landsmøte. Faktisk snakket vi om 

det allerede før Tromsø ble valgt i 2005, forteller 

hun. – Vi profilert Røde Kors på mange måter under 

Landsmøtet, blant annet serverte vi suppe fra 

teltet vi hadde satt opp på torget, sier hun. 

– Alle i byen er positive til Røde Kors, og mange 

ble spesielt positive under selve landsmøte-helgen, 

sier hun. Da inntok «den røde horde» byen med 

over 700 deltakere som alle hadde store forventninger 

til Landsmøtet. – På den ene siden var det 

de formelle forhandlingene, på den andre siden det 

spennende og framtidsrettede. Balansen mellom 

disse to gikk fint, synes hun. 

– Av de rundt 200 frivillige som var i aksjon 

BLÅSTE I DET: Et musikalsk 

Hjelpekorps ble trommet 

sammen fra hele landet for 

å sette tonen under årets 

landsmøte. 

under hele landsmøtehelgen, greide flere å opprettholde 

de vanlige aktivitetene i lokalmiljøet med besøkstjeneste, 

visitortjeneste og beredskap, forteller 

Meklenborg stolt. 

– Alt i alt var det en flott profilering av Røde 

Kors i Tønsberg, sier Anne Meklenborg og håper 

nå at flere bysbarn blir med i Røde Kors etter denne 

helgen. n 

Bakgrunn fra 

ulike tillitsverv 

siden 1981 

blant annet 

som lokalforeningsleder 

og 

Landsrådet for 

Hjelpekorps. 

Forventninger: Håper på mindre 

distanse og bedre forhold mellom 

landsstyret, landsrådet og de ansatte. 

Jeg ser frem til å å lære mye 

og jeg gleder meg til å ta fatt. 

Vi bidra med: Jeg kan bidra 

på redning og beredskap, men 

samtidig få innsikt i omsorgsaktivitetene. 

Utfordringer: Øke kompetansen 

i hele organisasjonen og i det å 

tenke helhetlig. 

Bakgrunn som 

styremedlem 

i Landsstyret 

i to perioder, 

diverse verv 

og kurs i Røde 

Kors. 

Forventninger: Jeg er interessert i 

utviklingen i organisasjonen, og at 

det blir et bedre samspill mellom 

ansatte og tillitsvalgte. 

Vi bidra med: Erfaringen jeg har 

bygget opp gjennom flere år i 

Røde Kors, og at jeg er forberedt 

på å lede Landsstyret dersom det 

skulle bli nødvendig. 

Utfordringer: Fram til neste landsmøte 

vil økonomi være den største 

utfordringen. 

Landsstyret 2008–2011 

Bakgrunn 

som regionsleder 

vest i 

Landsrådet 

for Hjelpekorpset. 

Forventninger: Følge opp strategien 

på vegne av Hjelpekorpset 

og ønsket om å bidra til å samle 

Røde Kors. 

Vi bidra med: Erfaringer fra ledelse 

og logistikk, styrke inntekter og 

tilrettelegge for gode aktiviteter. 

Utfordringer: Det må være en 

god arbeidsform i et så stort styre, 

alle må tenke hvorfor jeg er her, 

slik at organisasjonen får et tidsriktig 

og handlekraftig verktøy. 

MEDLEMSVERVING: I den nye kampanjen 

«medlem verver medlem» 

ble det på landsmøtet i Tønsberg 

kåret tre vinnere; Tolga Røde Kors 

ble kåret til beste lokal forening i 

økning av medlemmer relativt til 

medlemstallet. De har økt med hele 

50 prosent, fra 65 til 98 nye medlemmer. 

I tillegg har Høyanger Røde 

Kors vervet flest medlemmer i tall. 

Siden 1. januar har de rekruttert 73 

nye medlemmer i denne kampanjen. 

Og til slutt fikk Sogn og Fjordane 

prisen for det distriktet som har flest 

medlemmer i forhold til befolkningen, 

over 6 prosent. 

– Du kunne ha slått meg i gulvet 

med ei fjøl, sier Harry Tjernstad, fungerende 

leder i Tolga Røde Kors. – 

Jeg visste at vi hadde vervet mange, 

men at vi skulle vinne var jo helt 

overraskende. Nå får vi bare stå på å 

verve flere, avslutter Tjernstad. 

Belønning 

Etter flere år med negativ medlemsutvikling 

er Norges Røde Kors nå 

i gang med en treårig satsing på 

medlemsrekruttering. Basert på strategien 

«medlem verver medlem» er 

lokalforeningene i hele Norge i gang 

med verveaksjoner. Som belønning 

for god innsats får de beste lokalforeningene 

en reise til Solferino, Italia 

våren 2009. Da er det 150 år siden 

grunnlegger av Røde Kors, Henry 

Dunant, befant seg midt i slaget ved 

Solferino, som ble opptakten til Røde 

Kors-bevegelsen. Så langt er 12 000 

nye medlemmer vervet i år. 

FIN PROFILERING: Tønsberg Røde Kors har rundt 

1300 medlemmer og lokalforeningsleder Anne Meklenborg 

håper på enda flere etter markeringene og 

synliggjøringen av Røde Kors i byen under Landsmøtet. 

STANDS: Landsmøtet er en viktig arena for å treffe 

folk fra hele organisasjonen og vise fram sine aktiviteter, 

planer og produkter. Rundt 25 ulike stands hadde 

rigget seg til på landsmøteområdet. 

PRESIDENTSKIFTE: Etter ni år overlater Thorvald Stolteberg 

styringen til Sven Mollekleiv, som fikk et klart 

flertall av stemmene. 

KLARE TIL DYST: 1.rad (f.v.): Styremedlem: Roy André Sørheim (Oppland), Tone Sissel Kise (Det sentrale råd, Telemark), 

Snorre Gundersen (Nord-Trøndelag), Bitten Linge (Det sentrale råd, Møre og Romsdal), Styremedlem: Eva Lervåg Gjersvold 

(Møre og Romsdal), Styremedlem: Nils Henrik Jenssen (Rogaland). 2. rad (f.v.): Røde Kors Ungdom: Camilla Helgesen, fung. 

Generalsekretær Ole Jørgen Krohn-Nydal, Visepresident: Svein Erik Aasen (Østfold), President: Sven Mollekleiv (Oslo), 

Visepresident: Linda Motrøen Paulsen (Sør-Trøndelag), Røde Kors Hjelpekorps: Jahn Petter Berentsen, Styremedlem: 

Hanne-Marie Heggdal (Sogn og Fjordane), Styremedlem: Sverre Lagerløv (Akershus), Styremedlem: Eva Brennvik (Nordland), 

Ansattes representant: Øyvind Bruflat, Ronald Rindestu (Troms) 

Mål 

I dag har Røde Kors i overkant av 

140 000 medlemmer, og målet i år 

er å øke det til 170 000. Det er et 

stykke igjen, men lokalforeningene 

vil fortsette det gode arbeidet også 

etter landsmøtet i Tønsberg. Den 

nyvalgte presidenten i Røde Kors er 

svært opptatt av å øke antall frivillige 

og medlemmer. 

– Det er viktig å konkretisere gode 

humanitære aktiviteter, bygge kompetansen 

og frigjøre mer frivillighet, 

og å invitere flere mennesker til å 

delta, sier Sven Mollekleiv, Røde Kors 

sin nyvalgte president. n 



SAMARBEID 

Våre hovedpartnere 

engasjerer seg i frivillighet 

Røde Kors har seks langsiktige hovedpartnere i næringslivet. Mange ansatte er blitt engasjert i dette samarbeidet og stiller som frivillige i Røde Kors. TEKST: STÅLE WIG 

Navn: Kari Raundokken 

Alder: 55 år 

BEDRIFT: Tine 

FRIVILLIG som: Visitor, Blodgiver 

Navn: Tarjei Wolstad 

Alder: 31 år 

BEDRIFT: StatoilHydro 

FRIVILLIG som: Leksehjelper 

Navn: Maria Nisja Kvifte 

Alder: 23 år 

BEDRIFT: MøllerGruppen 

FRIVILLIG SOM: Aktivitetsleder i Ferie for alle 

Navn: Marit Reitan 

Alder: 56 år 

BEDRIFT: Rema 1000 

FRIVILLIG SOM: Aktivitetsleder i Ferie for alle 

Navn: Siri Vikse 

Alder: 34 år 

BEDRIFT: AkerSolutions 

FRIVILLIG som: Leksehjelper 

Navn: May Inger Seipel 

Alder: 59 år 

BEDRIFT: Det Norske Veritas 

FRIVILLIG som: Flyktningguide 

Hva fikk deg til å engasjere deg som frivillig? 

Jeg jobber i Tine, og vi har en samarbeidsavtale med 

Røde Kors som blant annet går ut på å engasjere ansatte 

i frivillig aktivitet. Jeg følte jeg måtte gå i bresjen 

ved å engasjere meg som blodgiver og visitor. Vår 

satsing Overskudd til å hjelpe, har som mål å skape 

verdier blant medarbeidere, eiere, og kanskje også i 

det norske folk. 

Hvor lenge har du vært frivillig? 

I to og et halvt år. 

Hva får du ut av ditt engasjement? 

Først og fremst føler at jeg får mer tilbake enn det 

jeg gir, som er et par timer i uka. Møtene med de 

innsatte er meningsfylt. Vi har gode dialoger som gir 

innsikt. Det viktigste er at det er gjensidig – at begge 

får noe ut av det. 

Hvordan virker samarbeidet med Røde Kors 

inn på din arbeidsplass? 

Tines visjon er at vi skal være Norges viktigste verdiskaper. 

Dette går utover den generelle foretningsideen. 

Dette er ikke bare det vi sier, men et mål vi aktivt 

følger. Alle har en mulighet til å gi et bidrag. 


Jeg tror det som trigget var da en kamerat fortalte 

meg om sitt engasjement i leksehjelp. Så gikk jeg en 

dag forbi en Røde Kors-stand i StatoilHydro der jeg 

jobber, og bestemte meg for å engasjere meg. 


Det nærmer seg halvannet år. Jeg var med fra starten 

da Leksehjelpen i Stavanger startet opp. 


For det første er det er morsomt og engasjerende 

med folk som er interessert i å lære. Å kunne bidra 

med kunnskap er motiverende. Folk kommer igjen, 

og vi ser framgang. Dessuten er det en personlig utfordring 

å hjelpe. Noen ganger kan det til og med 

være faglig krevende. 



Klarer ikke å se sammenhengen. Samtidig, når jeg 

forteller om det på jobb synes alle det er positivt at 

man er frivillig engasjert. Men jeg tror det bidrar 

mer for meg personlig, enn hva det gjør for min arbeidsplass 

som helhet. I forhold til positiv personlig 

utvikling har det helt klart mye å si. 


Egentlig har jeg alltid vært opptatt av disse spørsmålene, 

men opplevde ofte at det var et tiltak å komme i 

gang. Jobben tilrettela med to fridager med lønn for 

at vi skulle kunne engasjere oss som frivillige. 


Jeg har vært frivillig siden juli. Samarbeidet med 

Røde Kors ble inngått i februar i år. Vi deltok på et 

møte hvor samarbeidet ble presentert i februar i år, 

og ble oppfordret til å engasjere oss. 


Jeg opplevde å få veldig mye ut av dette personlig. 

Spesielt flott var det å se hvor mye glede Ferie for alle 

brakte hos deltakerne. 



Vi i bedriften som er frivillige i Røde Kors opplever 

det som veldig engasjerende. Jeg håper gjerne å kunne 

gjøre mer av dette arbeidet. Hittil er det rekruttert 

15 frivillige til Ferie for alle-opphold. Jeg opplever 

også at når vi forteller om vårt opphold på Ferie for 

alle på Eidene blir folk engasjerte og lurer på hvordan 

de også kan bidra. Jeg tror det vil komme flere 

frivillige fra MøllerGruppen i framtiden. 


Har alltid hatt lyst til å engasjere meg frivillig. Og 

det var min sønn Ole Robert Reitan, som er veldig 

begeistret for Røde Kors, som vervet meg til å bli 

frivillig. 


I ett og et halvt år. 


Jeg er utdannet sosionom, og har lenge jobbet med 

barnevern. Gjennom dette har jeg et stort engasjement 

i forhold til barn-foreldre-relasjoner. Derfor 

synes jeg Ferie for alle er et flott tiltak, nettopp siden 

barn og foreldre kan komme sammen på ferie. Jeg 

ser hvor viktig og virkningsfullt dette arbeidet er. 



Selv om jeg ikke er direkte ansatt i bedriften, er jeg 

inne i miljøet, og er med på stormøter og andre arrangementer. 

Der blir samarbeidet med Røde Kors 

presentert, og jeg opplever at det vekker stort engasjement. 

Jeg har veldig tro på at samfunnsengasjement 

kan gi positive utslag i en bedrift. 


At det ble nettopp Leksehjelpen var litt tilfeldig. 

Aker Solutions henvendte seg til Stavanger Røde 

Kors, og så ble vi med på hele oppstarten av Leksehjelpen 

i Stavanger. 


Siden januar 2007. Jeg jobber frivillig med å koordinere 

leksehjelp i Stavanger. Det finnes omkring 30 

Røde Kors leksehjelpere i byen. 


Jeg synes det er veldig fint, blant annet fordi jeg treffer 

mange ny folk. Jeg vet at det betyr noe for andre. 

Det er mange som trenger hjelp med realfag, og det 

finnes nok mange potensielle Aker-ansatte, ingeniører 

og så videre, blant deltakerne på leksehjelpen. 



Jeg har jo vervet et par av mine kolleger. Det er 

mange som har et par timer til overs. Det er mange 

som vil være frivillig, men kommer gjerne ikke på 

det selv. 

Ellers har vi fleksitid, så jobben gjør det enkelt å 

kombinere med frivillig innsats. Jeg tror de fleste 

Aker-bedrifter er ganske fleksible sånn sett. 


Jeg engasjerte meg via avtalen mellom Veritas og 

Røde Kors. Arbeidet i Flyktningguiden passer meg 

fint siden det ikke krasjer med arbeidstider. 


Jeg har vært frivillig i tre år. 


For det første får jeg lære en del om andre kulturer. 

Det er dessuten inspirerende å se hvor godt flyktninger 

klarer seg på tross av den vanskelige situasjonen 

de har kommet opp i. 



Jeg føler jeg får mest ut av mitt engasjement i Røde 

Kors på det personlige plan, og jeg kan ikke si det 

påvirker ikke min arbeidssituasjon. 



HJEMME LITT AV HVERT 

Ny nettside om 

regler i krig 

Røde Kors vil at unge skal bli mer 

engasjert i hvilke regler som gjelder 

når krigen raser. Derfor er det nå laget 

en interaktiv nettside med 

mye informasjon, bilder og filmer. 

Gjennom nettsidene til «Når Krigen 

Raser» trer man inn i et univers der 

man kan navigere rundt og oppdage 

stadig nye elementer. Meningen er at 

hver enkelt skal kunne ta seg tid til å 

utforske dette universet, tilegne seg 

kunnskaper og samtidig bli berørt av 

det de ser og hører. 

«Når Krigen Raser» har som mål 

å gi unge i Norge kjennskap til folkeretten 

og aktuelle problemstillinger. 

Norge er et land som ofte er med i 

hjelpeoperasjoner og fredsforhandlinger, 

og derfor er det ekstra viktig 

at vi vet hvordan man skal behandle 

soldater og sivile i krigssituasjoner. 

Prosjektet handler ikke om å pugge 

fakta, men å involvere seg, ta standpunkt 

og å kunne sette seg inn i 

ulike menneskers livssituasjoner. 

Mye av fokuset på nettsiden er laget 

på sanne historier fra vår verden i land 

noen få tastetrykk unna oss. 

Røde Kors har sendt ut over 400 

klassesett av «Når Krigen Raser», og 

tilbakemeldingene har vært svært 

positive. Nettsiden har ferdige Power 

Point-presentasjoner om ulike tema 

som man kan bruke i undervisningen. 

Det er også mulig å få tilsendt 

materiell ved å sende en e-post til 

folkerettsseksjonen@redcross.no. 

Materiellet er gratis, men porto koster 

rundt 150 kr. Mer enn hundre land har 

i dag tatt i bruk dette materiellet. 

Les mer på: 

http://narkrigenraser.no/ 

Grasrotandelen 

– mulighet for nye inntekter 

ANDEL: Røde Kors’ lokalforeninger 

leter hele tiden etter nye muligheter 

for å skaffe seg inntekter. I Frivillighetsmeldingen 

fra Kultur- og Kirkedepartementet 

i 2007 ble Grasrotandelen 

lansert som en mulighet 

for de frivillige organisasjonene til å 

skaffe inntekter lokalt. Grasrotandelen 

er en ordning som skal gjelde fra 

1.mars 2009. 

Alle som spiller på Norsk Tippings 

spill, for eksempel lotto, tipping, 

oddsen, keno og extra kan bestemme 

at fem prosent av innsatsen 

skal gå direkte til en lokal klubb eller 

forening etter eget valg. Et eksempel: 

Jeg spiller lotto for 1000 kroner. Da 

kan jeg bestemme at fem prosent 

av 1000 kroner, dvs. 50 kroner, skal 

overføres til min lokale Røde Korsforening 

fra Norsk Tippings overskudd. 

Din spilleinnsats endres ikke. 

Du bestemmer kun hvilken forening 

eller klubb du vil at fem prosent-beløpet 

skal gå til. 

Totalt er det ca. 500 millioner kroner 

til fordeling hvert år, som vil bli 

fordelt tre ganger i året. 

På nyåret vil Norsk Tipping komme 

med mer informasjon som du 

n Brevark, bygninger og lignende 

for å vise at vi er del av en større organisasjon. 

Den røde krystall skal i 

så fall alltid brukes samme med det 

røde korset og emblemet samt teksten 

«Norges Røde Kors er en del av 

Den internasjonale Røde Kors- og 

Røde Halvmånebevegelsen», slik 

det står i profilprogrammet til Røde 

Kors. 

kan lese om i neste utgave av Røde 

Kors-magasinet. Det vil også komme 

informasjon i Månedsposten og på 

Portalen til alle våre faste givere og 

medlemmer. 

Bli med i 

Grasrotandelen 

Forutsetningene for å være med 

i Grasrotandelen er: 

n Lokalforeningen må ha eget 

bankkontonummer 

n Lokalforeningen må være registrert 

i det nye nasjonale Frivillighetsregisteret. 

Røde Kors sentralt 

sørger for at alle lokalforeningene 

i Røde Kors er innmeldt innen 1. 

januar 2009. Røde Kors sentralt 

følger dette opp med alle sine 

distrikt og lokalforeninger. 

Kontakt: 

Ingrid Naustdal 

tlf 22054095 

ingrid.naustdal@redcross.no 

Torill Enersen 

tlf 22054072 

torill.enersen@redcross.no 

Bruk av krystallen 

I 2005 ble det vedtatt et nytt emblem, den røde 

krystall. Det røde korset på hvit bakgrunn er fremdeles 

Røde Kors i Norge sitt emblem. Landsstyret har likevel 

bestemt at det nye emblemet kan brukes på: 

n I internasjonale operasjoner hvor 

en samlet Røde Kors-bevegelse anser 

dette som formålstjenelig av sikkerhetshensyn. 

Bakgrunn 

Statspartene til Genèvekonvensjonene 

vedtok 8. des. 2005 en ny 

tilleggsprotokoll til Genèvekonvensjonene. 

Protokollen likestiller 

et nytt emblem – den røde krystall 

– på linje med det røde korset og 

den røde halvmånen. Protokollen 

trådte i kraft 14.01.2007. I dag er 33 

land som har ratifisert protokollen 

Røde Kors vil 

hjelpe 150 millioner 

mennesker i 2009 

Det internasjonale 

Røde Kors forbereder 

seg på å hjelpe 150 

millioner mennesker 

i 2009 og og ber om 

1,6 milliarder kroner 

fra det internasjonale 

samfunn. 

– Vi oppfordrer givere til ikke 

å kutte budsjettene til humanitært 

arbeid nettopp i en tid 

da vi vil oppleve en økning av 

katastrofer, store ødeleggelser 

og lidelser. Røde Kors’ mål er å 

kunne varsle tidlig og aksjonere 

raskt for å redusere antall 

mennesker som rammes av 

ulike former for katastrofer, sa 

generalsekretær i Det internasjonale 

forbundet av Røde Kors 

og Røde Halvmåne-foreninger 

(IFRC) Bekele Geleta da han 

presenterte Røde Kors’ planer 

for nødhjelpsarbeidet i 2009 

og 2010. 

(Norge var det første landet som ratifiserte 

protokollen i juni 2006). 

Røde Krystall-emblemet vil på 

samme måte som det Røde Korsog 

Røde Halvmåne-emblemet være 

beskyttet i den norske straffe loven. 

Ethvert misbruk av det røde korset, 

røde halvmåne eller røde krystall 

i Norge skal rapporteres til Folkerettseksjonen 

i Norges Røde Kors. 

Røde Kors skal julen 2008 ha en 

kampanje for å spre informasjon om 

alle de tre emblemene. n 


GI DIREKTE: Med solidaritetskampanjen 

Rund Opp får Lindex-kunder 

landet rundt muligheten til å 

gi et humanitært bidrag – direkte i 

kassen. 

– Ved å runde opp beløpet når 

man kommer til kassen støtter man 

Røde Kors sitt arbeid for mennesker 

i nød – både nasjonalt og internasjonalt. 

Summen man runder opp går 

uavkortet til dette arbeidet, forteller 

assisterende generalsekretær i Røde 

Kors, Ann-Magrit Austenå. 

Kundene velger selv hvilket beløp 

de vil gi. 

RUND OPP! 

Rund Opp på sluttsummen 

hos Lindex, og støtt ofre for 

krig, katastrofer og fattigdom. 

Rund opp 

for Røde Kors 

I et nytt samarbeid med motekjeden 

Lindex gir Røde Kors deg muligheten til 

å vise samfunnsansvar i julehandelen. 

Samfunnsansvar 

Med sine rundt 350 butikker er Lindex 

en av Nord-Europas ledende 

motekjeder. Selskapet har lenge 

vært opptatt av å vise samfunnsansvar 

innenfor områder som leverandørers 

arbeidsforhold og miljø. 

Siste tilskudd i dette arbeidet er som 

partner for Rund Opp. 

Solidaritetskampanjen varer til 

nyttår, men kunder har muligheten 

til å runde opp gjennom hele 

neste år i motekjedens 92 butikker 

i Norge. 

– Vi er svært glade for å få Lindex 

med på laget, og håper å få til liknende 

samarbeid med andre kjeder 

i framtiden, avslutter Austenå. n 

Rund Opp 

n Ny solidaritetskampanje i samarbeid 

med Lindex. 

n Ved å runde opp beløpet i 

kassen støtter man Røde Kors sitt 

arbeid nasjonalt og internasjonalt. 

n Hele beløpet går til Røde Kors. 

n Man kan runde opp året rundt. 

FAKTA 

Har du prøvd 

Pantelotteriet ennå? 

Nå er snart Pantelotteriet til stede i dagligvarebutikker 

over hele landet, og mulighetene er store for at 

en butikk nær deg har fått Panto til sine panteautomater. 

De aller fleste Rema 1000, Rimi og Ica-butikker 

har fått automater med muligheter for å vinne opp til 

to millioner kroner, som er toppgevinsten i lotteriet. 

SATS PANTEN: Pantelotteriet er 

helt nytt lotterikonsept, utviklet i 

Norge, hvor man bruker tomflasker 

eller bokser som innsats i lotteriet. 

Etter at man har lagt i «innsatsen» 

kan man velge å trykke på den 

grønne knappen for vanlig pantelapp 

eller knappen med det røde 

korset for å delta i pantelotteriet. 

Trykker man på det røde korset får 

man etter noen sekunder vite om 

man har vunnet eller ikke. Gevinster 

opptil tusen kroner kan hentes 

i kassen. 

– Hittil har vi fått to vinnere av 

100 000 kroner, og i tillegg utbetalt 

flere tusen gevinster på lavere beløp, 

fra 50 kroner og oppover, forteller 

kommunikasjonssjef i Røde Kors, 

Bernt G. Apeland. 

– Vi har fått masse positive kommentarer 

og henvendelser av folk 

som synes dette er både gøy, spennende 

og innovativt. Hittil har hver 

tiende «panter» valgt å bruke flaskene 

sine på pantelotteriet, og vi håper 

at dette tallet skal bli enda høyere 

når Panto er fullt utbygget, og 

kundene har lært seg hvordan det 

fungerer. I tillegg til muligheten for 

å vinne, har lotteriet en miljøprofil. 

Hvis det betyr at antallet flasker og 

bokser som kastes i naturen blir 

redusert er vi med på å bidra til et 

bedre miljø, understreker Apeland. 

Bidrag til Røde Kors 

Pantelotteriet er et familievennlig 

lotteri hvor alle kan delta – og ikke 

minst hvor risikoen for spilleavhengighet 

ikke er tilstede. Hele overskuddet 

fra lotteriet går til Røde 

Kors, og bidrar til vårt humanitære 

arbeid både innenlands og utenlands, 

sier Bernt G. Apeland. 

– Gevinstandelen er hele 51 prosent 

og for hver krone som det blir 

spilt for, får Røde Kors 32,5 øre. Vi 

håper at alle som panter flasker vil 

prøve pantelotteriet, det vil gi inntekter 

som vil bidra til at Røde Kors 

kan hjelpe enda flere, sier han. 

I begynnelsen av 2009 vil rundt 

800 maskiner være tilknyttet pantelotteriet. 

n 

Du kan se hvilke butikker som har 

pantelotteriet på www.panto.no 

RIKTIG VALG: Hvis du velger å trykke på det røde korset, kan du vinne alt fra 

50 kroner til to millioner på en pantelapp – og samtidig støtte Røde Kors. 



www.bayerdiabetes.no 

tlf. 24 11 18 00 

DU PLAGER MEG, 

DIABETES. 

MEN MYE 

MINDRE ENN FØR. 

NY 

Bayers nye stikkepenn, MICROLET ® 2, 

har glatte, silikonpreparerte lansetter for 

smidig prøvetaking. 

Den kompakte designen og den store 

utløserknappen gjør den enkel å bruke. 

Enklest mulig. 

For i kampen mot diabetes er det 

det enkle som vinner – simple wins. 

Helsemadrassen som 

kan lindre dine smerter! 

NYHET 

5 UKERS 

RETURRETT 

om du ikke har oppnådd 

den optimale virkningen. 

Få smertelindring 

VelloFlex ® helsemadrass hjelper til daglig 

flere tusen mennesker till en rolig og skjønn 

natt. Under søvnen gir BioFlex ® magneter en 

smertelindrende effekt og øker samtidig 

sirkulasjonen i kroppen. 

GRATIS brosjyre 

Ring og bestill en gratis brosjyre. 

Der står det alt om smertelindring 

med helsemadrassen. 

Eller snakk med Anette Walmann på 

tel. 915 94399 eller Kirsten Walmann 

på tel. 917 82886 

De kan svare på dine spørsmål. 

Et kvalitetsprodukt som er 

utmerket til friluftsaktiviteter 

eller kalde arbeidsplasser. 

ANNONSE 

Ring: 71 29 58 00 

SINTEF UNIMED testet Lanullva® 

under ekstreme betingelser 

på Svalbard, og resultatene var 

meget oppløftende. 

Lanullva® ga alene, i kombinasjon 

med vindtett tøy, en beskyttelse 

som opprettholdt en nærmest 

normal temperaturbalanse under 

liten fysisk aktivitet. 

GRØSET 22.08.A.NO 

✂ 

■ JA takk, jeg vil gjerne motta 

nye MICROLET ® 2 

Navn 

Fødselsdato 

Adresse 

Postnr 

Poststed 

Telefonnummer 


Røde Kors 

B-post 

Bayer AS- DC 

Svarsending 2285 

0091 Oslo 

DE PATENTERTE BIOFLEX MAGNETENE I VELLOFLEX 

HELSEMADRASSEN KAN BLANT ANNET 

HJELPE DEG SOM HAR PLAGER MED: 

• Muskelkramper 

• Sportsskader 

• Spenninger 

• Smerter i skuldre 

• Smerter i knær 

• Benkramper 

• Spenningshodepine 

• Smerter i håndledd 

• Søvnproblemer 

Dokumentert 

effekt 

I mer enn 10 år har 

Vello Scandinavia 

produsert 

VelloFlex ® helsemadrass 

med innsydde 

BioFlex ® magneter 

som i kliniske 

studier har vist god 

smertelindrende 

effekt. 

Klassifisert som 

medisinsk utstyr i 

Klasse 1. 

Ordinærpris 4935:- 

Introduksjonspris 

2.995:- 

Eks. frakt og oppkravsgebyr 

Standard 90 x 200 cm eller efter mål 

Madrassen består av 495 BioFlex ® magnetfelter. 

Kvalitetssikret etter ISO 9001:2000 og 

ISO 13485:2003. 

Hermes Helse & Bandasje AS 

Dr.Lunderbysvei 4 Mobil 915 94399 

2230 Skotterud, Norge Mobil 917 82886 

Mail: herme@online.no Tilgjengelig hele døgnet 

Bli 

blodgiver! 

Kontakt ditt nærmeste sykehus 

eller gå inn på www.giblod.no 

40 RØDE KORS-MAGASINET 04.08 41

Hyggelige 

medlemsfordeler! 

Ved kjøp av produktene 

støtter du Røde Kors sitt arbeid 

Livet er der du er. 

Supertilbud 

til deg med Røde Kors 

MasterCard 

ANNONSER 

Phillips mikrostereo mc147/12 

Suveren lyd i kompaktutgave! 

Kompakt mikroanlegg fra Phillips som er lett 

anvendelig og passer hvor som helst. Stereoen har 

radio, CD og kassettspiller. 

Spesifikasjoner: 

n Spiller: CD, CD-R og CD-RW 

n DBB (Dynamic Bass Boost) for dypere og bedre lyd 

n Total uteffekt på 2 x 2W RMS 

n Vekking og innsovingsfunksjon 

n Digital mottaker med 20 

forhåndsinnstilte kanaler 

n Kassettspiller 

n Radio FM/AM 

n Høtalere: 3 turns woofer 

n Klokke 

n Timer 

n Farge: Sort 

OBH Nordica 

Massage-on-the-go 

Liten og enkelt massasjeapparat som 

du kan ta med deg hvor enn du er. 

n Myke gelèputer for behagelig massasje 

n Enkel å bruke 

n 3 batterier inngår 

n Kraftfull 

Art.nr. 140 

149,– 

15,– går direkte 

til Røde Kors 

Art.nr. 145 

749,– 



OBH Nordica 

Varmeteppe 

n Mykt varmeteppe med 

2 temperaturinnstillinger og 

ca. 30 min. oppvarmingstid 

n Fremsiden er i myk 100% bomull 

n Avtagbar strømbryter med 

signallampe 

n Overopphetingssikring 

n Størrelse 150x80 cm 

n Hånd– eller maskinvask 

40 grader C 

n 60W 

Autogear – 

mutterløsner 

til hjulene 

Er du lei av å hoppe på hjulvinnen 

for å løsne mutteren? 

Et unikt dreiemoment gir 

ekstra kraft og selv de hardeste 

hjulmuttere løsner. AutoGear 

Mutter løsner er laget i supersolid 

krom-vanadium stål. Nå får du 

ikke problemer med muttere som 

nesten er umulig å løsne hvis du 

skulle være så uheldig å punktere. 

Leveres i robust liten koffert. Mål 

koffert. 24 cm høyde x 8 bredde x 

34 dybde. Leveres komplett med 

17, 19 og 21 mm kopper. 

Tester av produktet: 

Teknisk ukeblad sept. 2008: 

«Løsner både hjulmuttere og 

avhengighetsforholdet til 

overivrige mekanikere» 

VG okt. 2008: 

«Skift dekk uten å bruke 

krefter»Terningkast 5 

Art.nr. 141 

449,– 



Art.nr. 144 

590,– 



Hvordan bestille: 

n Ring 67 12 40 90 

n Send brev med art.nr, navn, adresse og betalings måte (postoppkrav, visa, mastercard, eurocard) 

til Røde Kors Fordelsbutikk/Crossroads As, Pb. 30, 1324 Lysaker. 

n Faktura (må legge ved personnummer) 

n Gå inn på www.crossroads.no/redcross og bestill direkte! Her finner du flere produkter. 

n Send en mail til: info@crossroads.no 

Eller ring inn din bestilling på telefon 67 12 40 90 

Art.nr. 142 

549,– 



Ioncare 

luftrenser til bilen! 

Luftrenser som er perfekt for å rense luften 

i bilen, kontoret eller hjemmet. Renser luften 

for pollen, allergener, bakterier, virus, lukter 

og gasser! 

Funksjoner: 

n 3M Filtrete Mikropartikkel luftfilter 

fjerner pollen og støv 

n Negativ IONE-generator: Ny teknologi 

produserer over 2. mill. negative ioner 

pr. kubikkmeter. Disse har en helsebringende 

effekt og etterlater en naturlig og ren luft 

n Kraftig UV-lampe som dreper bakterier 

og virus 

n Kullfilter fjerner røyk, lukt og gasser 

n Nikkelfilter dreper giftige kjemikalier 

og lukter 

n Kan brukes i hjemmet og bilen 

(ledning både 12v og 220v) 

n Aromakuler gir en frisk og ren duft 

(Valgfritt å bruke) 

Art.nr. 137 

299,– 



KartPenna – Profesjonell digital kartmåler 

KartPenna er en digital kartmåler som måler avstanden fra punkt til punkt 

på kartet. Still inn målestokk og rull pennen over kartet. Velg mellom bl.a 

km, m, cm, nautiske mil, inch og feet. Egnet seg godt til alle typer turer eller 

reiser hvor man bruker kart. Displayet lyser når man bruker den. Den har 

også et innebygget kartlys som man aktiverer ved å trykke på en knapp. 

Displayet viser tid og temperatur når man ikke bruker den til måling. 

Vekt 90 gram. I esken: Norsk bruksanvisning og batteri. 

NOK 69,–/99,– tilkommer i frakt og ekspedisjons avgift 

uansett antall varer pr. bestilling. Med forbehold om at varen 

er utsolgt og prisendringer fra våre leverandører. Tilbudene 

gjelder t.o.m. 31.12.08. For salgsbetingelser se www.crossroads.no/redcross 

– deretter går du inn på fordelsbutikken. 

Løpe. Hoppe. Drømme. Sove. Snakke. Leke. Kysse. Stå. Trene. 

Rope. Le. Jobbe. Hvile. Frihet til å nyte livet! 

Attends Soft – for liten til moderat urinlekkasje. 

Diskresjon 

Tynt og diskret med 

høy absorbsjon! 

Myk overflate 

Ekstra myk 

overflate for 

ekstra komfort! 

Odour Protection 

Reduserer risikoen for 

ubehagelig lukt. 

-nå 

enda mykere... 

Pustende & bomullslignende 

En bomullslignende underside 

som slipper gjennom luft for 

god hudomsorg. 

For mer informasjon eller gratis vareprøver: 

Ring 810 33 090 eller besøk www.attends.no 

Festetape 

Holder bindet på 

plass ved bruk. 

Kun 

5145,– 

for begge to 

Tilleggsdøgn i dobbeltrom 

med frokost kr 995,– 

DUO SPA på 

Hotel Norge i Kristiansand 

Hotel Norge er et førsteklasses hotell i hjertet av Kristiansand, 

med kort vei til byens tilbud. På hotellet kan 

du nyte god søvn, nystekte bakervarer fra eget bakeri 

til frokost og originalkunst i hele hotellet. I tillegg til 

byens beste SPA byr vi også på frisør, design klær fra 

Philosophy Blues og en pulserende cubansk kaffebar. 

Til medlemmer av Norges Røde Kors tilbyr vi en eksklusiv SPA-pakke. 

Behandlingen starter i vår «Hammam»-avdeling, hvor dere kan benytte infrarød badstu, 

dampbadstu og kald kulp. Deretter får dere en spesialpeeling med mineraler fra 

Dødehavet for å fjerne døde hudceller. Denne peelingen foregår på varme flisebenker. 

Så følger et godt og avslappet kurbad. Etter badet sitter dere i relax-avdelingen hvor vi 

serverer frisk frukt og drikke. SPA-opplevelsen avsluttes med en times massasje for dere 

begge, om ønskelig i duo massasjerom. Etter massasje følger en lett rens av ansikt samt 

en deilig fuktighetsgivenede maske. Lån av badekåpe, tøfler og hånkle er inkludert. 

Prisen inkluderer: 

n Overnatting i deilig dobbelt superiorrom 

n Frokostbuffet med nystekte bakervarer fra prisbelønnet bakeri 

n SPAndabels SPA for to. Tid: 2 timer 30 min 

For bestilling, send en e-post til firmapost@hotel-norge.no 

eller ring telefon 38 17 40 00. Oppgi bookingkode 

«Røde Kors SPA» ved bestilling for korrekt pris. 

Tilbudet gjelder helger (fredag – søndag) 

ved ledig kapasitet frem til 26. april 2009) 

Se www.hotel-norge.no 

for flere gode opplevelser.

ANNONSER 

ANNONSER 

Trette, tørre 

eller irriterte 

øyne? 

Øvre Vollgt. 7, 0158 Oslo 

Tlf. 22 42 51 85 - Fax. 22 41 08 88 

www.sealift.no - Email: info@sealift.no 

NB! 

ESKENE ER TOMME. 

De frivillige er ute 

og hjelper andre 

mennesker! 

DDB Rapp Collins Foto: Sigve Aspelund 

GI BORT EN 

FRIVILLIGILLI 

TIL JUL! 

I år kan du gi en gave med hjertet. Bokstavelig talt. Ved å gi bort 

en frivillig gir du ikke bare en litt annerledes julegave, du er også 

med på å hindre og lindre nød - her hjemme og ute i verden. 

Og den du gir den frivillige til får en tom gaveeske - den frivillige 

er jo ute og hjelper andre mennesker! 

Bestill på gimedhjertet.no eller ring 93 22 66 66 

Systane – godt for øyne som føles tørre 

Systane komfortøyedråper fukter og beskytter øyets 

overflate og gir en rask og langvarig lindring. 

Systane inneholder næringssalter, som øyet trenger. 

Systane fås kjøpt på apotek og hos optikere. 

Tlf. 23 25 25 50 

Raskest i katastrofetransport! 

Foretrukket av Norges Røde Kors og 

NOREPS-bedrifter. 

Mange tror 

kostnader ikke teller 

når de skal sette 

pengene sine i fond 

kommer nymen; 

I likhet med våre konkurrenter kan vi i KLP Fondsforvaltning tilby en rekke 

forskjellige typer fond, med varierende risikoprofil. Men der slutter på mange måter 

likheten. Mens enkelte konkurrenter opererer med 2,5 % i årlig forvaltningshonorar, 

og 5 % i kjøpsgebyr, tar vårt globale indeksfond 0,35 % i årlig forvaltningsgebyr og 

0,5 % i kjøpsgebyr (0,1% for kjøp over 100.000 kr). Du behøver ikke være matematiker 

for å skjønne at forskjeller som dette kan gi store utslag – på litt sikt. 

Gå inn på klp.no/fond, så får du vite mer. Prøv også vår fondskalkulator. 

KF62 DINAMO Foto: Øivind Haug

KRYSSORD 04.08 

De tre første som blir 

trukket ut vinner en 

førstehjelpspose. 

ERÄTUKKU – VILDMARKS AS ØNSKER ALLE VÅRE GAMLE OG NYE 

KUNDER EN GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR 

North Ice 

Skalljakke 3010 

NI skalljakke er helt vind- og vanntett. 

Jakka er lett, godt ventilerende 

og god passform. Jakka har mange 

tekniske løsninger, med f.eks sprutsikre 

lommer. Unisex. 

North Ice 

Softshelljakke 

Formsydde softshelljakke med avtakbar 

hette. Vindtett og kraftig vannavstøtelig. 

PRIS: 

PRIS: 

+ frakt 

+ frakt 

Løsning kryssord 0308: 

990KR 

Nyhet! 

990KR 

North Ice Outdoor 

med vanntett og 

ventilerende AIR TEX 

Fornyet North Ice – membrandressett 

for dem som driver friluftsliv. Ventilerende 

og vann- og vindtett AIR TEX 

membrandress som holder deg tørr i 

allslags vær. Gjennomprøvd membrandress 

som passer perfekt for eksempel 

til turgåere, syklister, bæreplukkere og 

alle andre som liker friluftsliv! Farge: 

rød, lysblå og svart. Størrelser: XXS - 

XXXL. 

Micro Dry 

superundertøy 

eller Fleece 

mellomlagstøy 

Bestselger! Oppgi om du 

ønsker svart eller grønn farge. 

Vinnere av 

kryssord 0308 ble: 

Bergljot Henriksen 

Gjerdev. 16 

6260 Skodje 

PRIS: 

1590KR 

+ frakt 

PRIS: 

150KR 

/sett 

+ frakt 

Karen Barli 

Brekka, Moland 

4849 Arendal 

Produkt 

Lengde Vekt Midjemål Antal 

Mottaker 

betaler 

porto 

Sverre Hasle 

Gåseidstien 34 

6015 Ålesund 

NAVN 

ADRESSE 

POSTNR/STED 

46 


Løsningen sendes 

innen 19. januar 2009 til: 

Røde Kors-magasinet 

Norges Røde Kors 

Pb 1 Grønland 

0133 Oslo 

Merk konvolutten «Kryssord 04/08» 

Navn 

Adresse 

Sted 

Tlf.nr 

E-post 

www.vildmarks.no 

Telefon: 62 94 62 50 

Epost: post@vildmarks.no 

Salg og kundeservice Mandag - fredag 08.00 - 16.00 

Erätukku Vildmarks AS 

Svarsending 5234 

0094 Oslo 

Vi gjør opplevelsene sterkere.

B-Blad 

Returadresse: 

Norges Røde Kors 

Medlemsservice 

Postboks 1 Grønland 

0133 Oslo 

DDB Rapp Collins Foto: Sigve Aspelund 

NB! 

ESKENE ER TOMME. 

De frivillige er ute 

og hjelper andre 

mennesker! 

GI BORT EN FRIVILLIG TIL JUL! 

I år kan du gi en gave med hjertet. Bokstavelig talt. Ved å gi bort en frivillig 

gir du ikke bare en litt annerledes julegave, du er også med på å hindre 

og lindre nød - her hjemme og ute i verden. Og den du gir den frivillige til 

får en tom gaveeske - den frivillige er jo ute og hjelper andre mennesker! 

Bestill på gimedhjertet.no eller ring 93 22 66 66

magasinet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?