magasinet

NR 2/2008 

87. ÅRGANG www.rODEKORS.no 

Vi ønsker alle 

våre medlemmer 

en god sommer! 

magasinet 

SJØREDNING: 

Røde Kors oppfordrer 

til sunt båtvett 

NORD-KOREA: 

Matkrise truer 

det lukkede landet 

KLASEBOMBER: 

Historisk klaseforbud 

forhandlet fram 

MYANMAR: 

Røde Kors 

var på plass 

Tusenvis av lokale frivillige 

fra Myanmar Røde Kors var 

raskt tilstede i mange av de 

syklonrammede områdene. 

TEMA 

PAPIRLØSE I NORGE: Hvordan er framtiden for de som må skjule sin identitet?

INNHOLD 02.08 

Skjelvet i Kina SIDE 8 

n Innspill 

Når nøden er størst er hjelpen nærmest 5 

n Ute 

Myanmar: Mange mistet alt 6 

Kina: Skjelvet som rystet verden 8 

Somalia: Den største tragedien på ti år 10 

Forbud mot klasebomber 11 

Kosovo: Bomben som forandret alt 12 

Nord-Korea: Trues av matkrise 14 

n Tema 

Ingen framtid for de papirløse 16 

n Sommerberedskap 

Vis sommervett! 22 

Målet er færre drukningsulykker 24 

n Innsikt 

Sulter i matkø 26 

n Ungdomsdelegater 

Colombia: Kjemper for gatebarna 28 

n Ildsjelen 

Inspirerer barn og unge 30 

n Hjemme 

Artistgallaen: 5200 nye faddere til barn i nød 32 

Gjenforent etter ti år 34 

Konfirmanter på flukt 36 

Lagkameratene 39 

En gullgruve av historier 40 

Sammen for syklonofrene 42 

n Kryssord 46 

tips oss: Send mms/sms til 2221 

eller send e-post til 2221@redcross.no 

PAPIRLØSE I NORGE: Hvordan er det å leve som 

irregulær innvandrer i Norge? SIDE 16 

VIS SOMMERVETT! Vi gir deg råd og tips før 

sommeren setter inn. SIDE 22 

Bli Røde 

Kors-fadder: 

Sms med 

kodeord fadder 

til 2221 

n Igjen har Asia blitt rammet av naturkatastrofer. 

Takket være lokal tilstedeværelse kom både Myanmar 

Røde Kors og Kina Røde Kors ofrene raskt til 

unnsetning i den aller første fasen etter katastrofen. 

Men der kinesiske myndigheter gir det internasjonale 

samfunnet full tilgang og oversikt over 

ødeleggelsene og behovene – ønsker myndighetene 

i Myanmar kun materiell hjelp utenfra. Regimet 

lukker landet og stenger grensene. Det internasjonale 

Røde Kors var raskt på plass i nabolandet 

Thailand, men ble nektet å komme inn i de berørte 

områdene. Selv om internasjonale nødhjelpseksperter 

etter hvert har sluppet inn, er tilgangen til ofrene 

fremdeles begrenset i Myanmar. 

n Nord-Korea er et lukket land på linje med Myanmar. 

Flommen i fjor høst ødela så mye av rismarkene 

og avlingene at befolkningen nå rammes av 

matmangel. Myndighetene greide ikke å fylle opp 

matvarelagrene og flere humanitære organisasjoner 

slår nå alarm. Økte matpriser gjør situasjonen ytterligere 

vanskelig. Røde Kors-magasinet møtte den 

eneste nordmannen på innsiden av dette lukkede 

landet. 

n Tenk deg en hverdag uten bankkort, førerkort 

eller annen identifikasjon? I Norge er det mange 

mennesker som venter på opphold i Norge. Av 

ulike årsaker lever de et liv i skjul, på falsk identitet, 

på lånt tid. De bor i det norske samfunnet, men har 

ingen rettigheter. I dette nummeret av Røde Korsmagasinet 

treffer du to av dem. 

n En historisk avtale ble inngått i Dublin i mai. 

Over 100 stater ble enige om et forbud mot klasebomber. 

Det sies at det reelle tallet på ofre som er 

blitt rammet av klaseammunisjon er så mange som 

hundre tusen – uskyldige mennesker som har fått 

ødelagt sine liv. Det var på høy tid med et forbud! 

Nå jobber Røde Kors gjennom vårt nettverk 

for å få så mange stater som mulig til å 

komme til Oslo i desember og undertegne 

avtalen. 

Marianne Wellén 

Redaktør 

LEDER 

RØDE KORS-MAGASINET 02.08 / 87. ÅRGANG 

Utgiver: Norges Røde Kors. President: Thorvald Stoltenberg. 

Generalsekretær: Trygve G. Nordby. Ansvarlig redaktør: 

Bernt G. Apeland. Redaktør: Marianne Wellén. I redaksjonen: Ståle 

Wig, Olav A. Saltbones, Vivian Paulsen, Vibeke Linn Blich. Forsidefoto: 

Reuters/Med tillatelse fra Alertnet.org. Redaksjonens adresse: 

Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo. Tlf 22 05 40 00. Faks 22 05 40 

40. E-post: marianne.wellen@redcross.no Annonser: Ole Jørgen 

Strømberg, telefon 41 27 10 75. Design og layout: Millimeterpress 

as, www.mmpress.no. Trykk: Artko as. ISSN 0804-9807. 

Røde Kors-magasinet går til medlemmer i Norges Røde Kors. 

Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket, har 

adresseforandring eller annet, meld fra til medlemsservice på 

telefon 815 33 833 eller send en e-post til medlem@redcross.no. 

Besøk oss gjerne på www.rodekors.no

Når nøden er størst 

er hjelpen nærmest 

TRYGVE G. NORDBY 

GENERALsekretær 

I NORGES RØDE KORS 

2. mai slo den tropiske syklonen Nargis inn over Myanmar (Burma).Vinder 

med en styrke på opp til 190 kilometer i timen raste gjennom landets største 

by Yangoon i mer enn ti timer. Over to millioner mistet alt de eier. 

INNSPILL 

ILLUSTRASJON: ANNA FISKE 

Hjem ble jevnet med jorden, trær revet opp 

med røttene, strømforsyningene ødelagt og 

veier sperret. På landsbygda ble 95 prosent av 

alle hjem ødelagt. 22.000 mennesker er så langt 

rapportert døde. 

Åtte dager senere ble nabolandet Kina rammet 

av et massivt jordskjelv. I den sørvestlige provinsen 

Sichuan mistet over 30.000 mennesker 

livet. Like mange er savnet. 4,8 millioner 

– like mange mennesker som det bor i 

hele Norge – har mistet sine hjem. 

Responsen på de to katastrofene var 

veldig forskjellig i Myanmar og Kina. I 

Myanmar var hele verden vitne til hvordan 

militærjuntaen som styrer landet 

hindret internasjonal hjelp i å komme 

inn og hvordan militæret selv ikke tok 

aktiv del i redningsarbeidet. Kinesiske 

myndigheter viste på sin side fra første 

stund at de hadde god beredskap for å takle 

denne type katastrofer og åpnet umiddelbart 

for målrettet internasjonal assistanse. 

En avgjørende faktor var imidlertid lik i de to 

landene: det var lokale frivillige som gjorde den 

første og største innsatsen når det kom til å redde 

liv. Nok en gang ble det tydelig at det er den lokale 

tilstedeværelsen som er spydspissen i redningsarbeidet 

etter en katastrofe. De er først på plass, kan 

språket og kjenner den lokale geografien og de kulturelle 

kodene. Uansett overordnede planer og stor 

internasjonal vilje til å hjelpe: Det er den beredskapen 

man har på det aller laveste, lokale nivå som er 

til nytte og redder menneskeliv de første dagene. 

Betydningen av lokal beredskap har vi erfart 

også i de andre store katastrofene fra de siste 

årene. Enten vi snakker om jordskjelvet i Bam i 

4,8 millioner, 

like mange mennesker 

som det bor i hele Norge, 

mistet sine hjem. 

Iran i 2003 som krevde 43 000 menneskeliv, Tsunamien 

i 2004 som krevde 250 000 menneskeliv, 

eller jordskjelvet i Kashmir i 2005 som krevde 

100 000 menneskeliv. Den viktigste hjelpen er 

den som blir gitt umiddelbart, basert på lokal 

erfaring og kunnskap og direkte kontakt mellom 

enkeltmennesker. 

Vi snakker da om gode varslingsrutiner, 

god førstehjelpskunnskap hos mennesker 

som bor i lokalsamfunn, lokale søk- og 

redningsteam og bygging av hus og infrastruktur 

i henhold til at ekstremsituasjoner 

kan inntreffe. 

Røde Kors-bevegelsens årlige oversikt 

over verdens katastrofebilde, World Disasters 

Report, viser at antall naturkatastrofer 

det siste tiåret har økt med 50 prosent 

sammenliknet med tiåret før. Årets rapport 

som lanseres 26. juni viser at 201 millioner 

mennesker ble berørt av katastrofer i 2007 – en 

økning på 40 prosent fra året før. 

Syklonen Nargis’ styrke og intensitet overgikk alle 

liknende naturfenomener befolkningen i Myanmar 

hadde opplevd tidligere. Og selv om en katastrofe av 

stort omfang forhåpentligvis ikke rammer Norge, er 

det viktig at vi i Røde Kors, som beredskapsorganisasjon 

med lokal tilstedeværelse og lokalkunnskap, er 

foreberedt på at det ufattelige kan skje. 

Ikke alle katastrofer kan forhindres. Men vi kan 

gjøre mye for å begrense skadeomfanget. Nøkkelen 

ligger i å investere i lokal beredskap, lokal kunnskap 

og lokal handlekraft. n 

4 

RØDE KORS-MAGASINET 02.08

UTE 

foto: Reuters/MED TILLATELSE FRA ALERTNET 

Nektet visum 

–Vi er trette selv om vi ikke har 

gjort det vi egentlig kom for å gjøre. 

Nyheter om innreisetillatelse uteblir 

fortsatt, fortalte Hossam Elsharkawi, 

nødhjelpskoordinator for Norges 

Røde Kors og FAC-team leder for 

Det internasjonale Forbundet for 

Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger. 

19. mai ga han og teamet hans opp 

– etter å ha ventet på tillatelse til å 

komme i gang med hjelpearbeidet i 

Burma i nesten to uker. 

Operasjonssenteret til Røde Kors 

i Bangkok ble motvillig pakket 

sammen. Samtidig hørte de om forferdelige 

rapporter fra katastrofeområdet. 

– Når katastrofen inntreffer reagerer 

man todelt. Den personlige 

delen reagerer med å bli følelsesmessig 

berørt. Røde Kors-delen av meg 

reagerer ved å ville gjøre noe med 

situasjonen, sa Elsharkawi. 

Dette er en nødhjelpers 

mareritt 

– å ikke kunne 

hjelpe. 

Hossam har jobbet for Røde Kors 

i mange forskjellige deler av verden 

i over 18 år, og slutter aldri å bli engasjert 

i arbeidet. Etter et forgjeves 

forsøk i Myanmar ble han bedt om 

å lede hjelpeoperasjonen etter jordskjelvet 

i Kina. n 

Les mer på bloggen hans på 

www.rodekors.no 

FORTVILET: 

Orkanen Stan tok 

70 liv i Mellom-Amerika 

i oktober 2005. 

Klar for 

orkansesongen 

FOTO: Daniel Aguilar/REUTERS/MED TILLATELSE FRA ALERTNET 

FAKTA 

Mange mistet alt 

MYANMAR: Da syklonen 

Nargis var på vei mot 

Myanmar 2. mai var det få 

som ventet at den skulle 

forårsake de største ødeleggelsene 

og tap av liv i 

Asia siden tsunamien fire 

år tidligere. 

Tekst: Vivian Paulsen 

Det tok også noen dager før man ble 

klar over omfanget av katastrofen. 

Etter hvert som meldingene sivet 

inn fra lavlandet i sør, ble både myndighetene 

i Myanmar og resten av 

verden klar over omfanget av naturkatastrofen. 

Over 130 000 mennesker 

er fryktet omkommet, og FN estimerer 

at over to millioner mennesker er 

berørt av katastrofen. 

Hva skjedde? 

n Fredag 2. mai traff syklonen Nargis 

kysten av Myanmar med vindhastighet 

opp mot 190 km/t. 

n Syklonen utløste en flodbølge 

som førte til massive ødeleggelser 

i Irrawaddy-deltaet og rundt den tidligere 

hovedstaden Yangon. Hustak 

og infrastruktur ble revet vekk. 

Lokal hjelp 

Myanmar Røde Kors mobiliserte 

frivillige i de rammede områdene, 

og har bistått langt over 100 000 mennesker 

som har fått midlertidig ly i 

skoler og pagodaer. De frivillige deler 

også ut mat, vann, såpe, medisiner og 

klær til menneskene som har fått ly i 

de provisoriske leirene. 

I tillegg er det utdelt vannrense - 

tabletter, myggnett, og mange lastebil - 

lass med nødhjelp i områdene rundt 

Yangon og i Irrawaddy-deltaet som 

n I følge myndigheter mistet 78 000 

mennesker livet i katastrofen. Over 

56 000 er fortsatt savnet. 

n I tiden etter syklonen førte mer regn 

og uvær til flom i katastrofeområdet. 

n Sjansen for infeksjoner og utbrudd 

av smittsomme sykdommer er stor. 

Flere steder er vannet forurenset av 

kjemikalier og lik. 

n Opp til 2,4 millioner er rammet av 

syklonen, i følge FN. 

Folk som ønsker å hjelpe syklonofrene i Myanmar kan benytte konto 10 (8200.06.08331 – ved bruk av nettbank) 

ble hardest rammet. Røde Kors har 

hatt daglige flyvninger med nødhjelp 

til landet, som har brakt mer enn 

tusen tonn med forsyninger til syklonofrene. 

I noen tilfeller er det fire-fem Røde 

Kors frivillige som gir førstehjelp til 

200 mennesker i de syklonraserte 

områdene i Myanmar. 

– Hjelpen når fram, og det nytter 

å gi, sier Trygve G. Nordby, generalsekretær 

i Røde Kors. n 

Dette gjør Røde Kors 

n Tusenvis av frivillige fra Myanmar 

Røde Kors var raskt til stede i katastrofeområdene 

og jobber hardt 

for å dele ut nødhjelp. 

n Mange av dem har stått på fra 

første dag med livreddende 

førstehjelp og distribusjon av 

blant annet drikkevann, klær, mat, 

plastkanner, hygienesett, tepper, 

vann og nødly. 

n De frivillige har også distribuert 

FOTO: VIVIAN PAULSEN 

UTESTENGT: Hossam Elsharkawi ledet en gruppe på over 30 Røde Korseksperter 

i Bangkok. Operasjonsenteret der var en god støtte for operasjonen 

i Myanmar, med bedre tilgang til telefoner, internett og andre humanitære 

organisasjoner for å koordinere hjelpearbeidet. Her forbereder Hossam seg 

før avreisen fra Oslo. 

forsyninger fra UNICEF og Verdens 

matvareprogram (WFP). 

n Da Røde Kors-magasinet gikk 

i trykken var over tusen tonn 

nødhjelp ankommet Yangon. 

n Daglig lander flere Røde Kors-fly 

med nødhjelp i Myanmar. 

n Det internasjonale Røde Kors har 

trent opp lokale ingeniører og 

frivillige til å bemanne vannrenseanlegg 

i katastrofeområdet, som 

har kapasitet til å rense over 900 

000 liter vann hver dag. 

n 288 førstehjelpssekker er sendt fra 

Røde Kors i Norge på fly til katastrofeområdene 

i Myanmar. 

n Røde Kors i Norge har også gitt en 

halv million kroner i direkte støtte 

til hjelpearbeidet. 

n Det vil ta tid å bygge opp landet 

etter de massive skadene, og Det 

internasjonale forbundet av Røde 

Kors og Røde Halvmåne-foreninger 

(IFRC) har samlet inn midler 

til å hjelpe 500 000 mennesker i 

tre år. 

Over hele det amerikanske kontinentet gjør 

Røde Kors seg nå klar til det eksperter spår vil bli 

nok en travel orkansesong. 

Tekst: Ståle Wig 

Antallet varslede orkaner øker hvert 

år, og i 2008 beregner eksperter at 15 

stormer vil inntreffe. Fire av dem ventes 

å bli spesielt alvorlige, med styrkekategori 

3,4 eller 5. 

Det internasjonale forbundet av 

Røde Kors og Røde Halvmåne-foreninger 

(IFRC), flere nasjonalforeninger, 

FN og andre humanitære organisasjoner 

tar varslene alvorlig og forbereder 

seg på de kommende katastrofene. 

– I år tar Røde Kors sikte på å gi 

en enda bedre, raskere og mer effektiv 

hjelp, sier Darío Álvarez, lederen 

for IFRCs panamerikanske enhet for 

katastroferespons. 

– Mennesker kommer først, og det 

betyr at det er nødvendig å samarbeide 

med andre humanitære organisasjoner, 

myndigheter og lokalsamfunn for 

å få hjelpen raskt ut, sier han. 

Norsk støtte 

Marte Kristin Fremstedal er Røde 

Kors’ programkoordinator for Amerikas, 

og opplyser at Røde Kors i Norge 

samarbeider tett med Røde Kors-foreninger 

i de orkanutsatte områdene. 

– Vi samarbeider med våre søsterforeninger 

på Belize, Cuba, Haiti og i 

Guatemala. Målet er å øke katastrofeberedskapen 

og arbeide med katastrofeforebyggende 

tiltak i hele området, 

sier hun. 

– I tillegg til å samarbeide direkte 

med nasjonalforeningene, jobber vi 

med økt katastrofeberedskap gjennom 

IFRC, både i Karibia og i Sentral- 

Amerika, sier Fremstedal. 

Hva er beredskap? 

Økt beredskap involverer et stort 

spekter av tiltak. Alt fra evakueringsplaner 

og varslingssystemer, til lagring 

av drikkevann, mat og tepper i 

utsatte områder, er med på å øke beredskapen 

før en katastrofe. 

– Desto bedre hjelpeorganisasjoner 

og lokalsamfunn er forberedt, desto 

tryggere vil folk bli på lang sikt, mener 

Fremstedal. 

IFRCs panamerikanske katastrofeenhet 

har i dag kapasitet til å imøtekomme 

behovene til 125 000 mennesker 

hvis en katastrofe rammer 

kontinentet, og har lagre med plast - 

presenninger, kjøkkenutstyr, hygieneartikler 

og utstyr til lagring av drikke– 

vann. n 

6 RØDE KORS-MAGASINET 02.08 

RØDE KORS-MAGASINET 02.08 7

foto: Reuters/med tillatelse fra alertnet 

UTE 

Dette gjør Røde Kors-bevegelsen 

n Over én million jordskjelvofre har mottatt hjelp fra Røde Kors i Kina. 

n 35 000 frivillige og medarbeidere i Kinesisk Røde Kors har jobbet 

med redning og helseteam med å dele ut telt, mat, vann, klær og 

medisiner. 

n Mer enn 100 lokale og regionale Røde Kors nødhjelps- og helseteam 

er satt i sving. Tysk Røde Kors har 120 feltsykehus i Dujiangan 

(Sichuan) bemannet med leger, teknikere og sykepleiere. 

n Eksperthjelp fra blant annet Røde Kors i Norge har reist inn i Kina 

for å bistå i å kartlegge behov og se nærmere på logistikk, boligforhold 

og langtids reetablering. 

n De viktigste behovene er nødly, psykososial støtte og medisinsk 

behandling. 

n Kinesisk Røde Kors sendte ut en appell på 100 millioner norske 

kroner til sine søsterforeninger og har fått god respons. 

n Kinesisk Røde Kors har også bedt om 100 000 telt fra sine søsterforeninger 

utenfor Kina. De har skaffet 33 318 telt til nødly, og flere 

er på vei. 

FAKTA 

Skjelvet som rystet verden 

Jordskjelvet 

i Kina 

n Ca 70 000 mennesker er døde 

n 364 552 er skadet 

n Over 20 000 er savnet 

n 15 millioner mennesker er 

forflyttet, hvorav 5 millioner 

er hjemløse 

n Mange av de overlevende er 

traumatisert og trenger trøst 

og støtte. 

n 2 millioner hjem i Sichuanprovinsen 

er ødelagt 

n 5 500 barn er foreldreløse 

n 8 provinser er berørt: 

Sichuan, Gansu, Shaanxi, 

Chongqing, Yunnan, Shanxi, 

Guizhou og Hubei. 

KINA: Antallet hjemløse etter jordskjelvet 

som rammet den sørvestlige Sichuanprovinsen 

i Kina, tilsvarer hele Norges 

befolkning. Det blir en langvarig prosess å 

rydde opp etter de enorme ødeleggelsene. 

Tekst: Vibeke Linn Blich 

Omkring 70 000 mennesker er døde, 

364 552 er skadet, 23 150 er savnet, 15 

millioner mennesker er forflyttet, fem 

millioner mennesker har mistet sine 

hjem og 5 500 barn er foreldreløse etter 

det kraftige jordskjelvet. 

Røde Kors-frivillige var på plass i 

Sichuan og andre steder lenge før jordskjelvet 

på 7,9 på Richter skala inntraff. 

Innen første time etter skjelvet stod 

Røde Kors-frivillige parat for å hjelpe 

jordskjelvofrene. Og frivillige vil fortsette 

å være der å gi hjelp i mange år 

fremover. Heldigvis. 

Gjenoppbyggingen 

– Vi går nå mot slutten av den livreddende 

fasen og inn i fase to, som handler 

om å opprettholde liv og gi en bedre 

tjeneste til de overlevende, gi dem 

vann og hjelp i en overgangsfase, sier 

beredskapssjef Arnulv Torbjørnsen i 

Røde Kors. 

Ryddearbeidet består i å begrave 

døde, å bygge opp nye hus og infrastruktur 

i regionen. Medisinsk personell 

har gitt nødhjelp til tusenvis av de 

berørte. Røde Kors katastrofe- og beredskapslager 

har distribuert nødhjelp 

og satt opp telt for folk som har mistet 

sine hjem. Ifølge myndighetene kan 

gjenoppbyggingen av hjem og infrastruktur 

ta opptil tre år. 

Milliarder til nødhjelp 

Ødeleggelsene er så enorme at selv 

med sitt brede nettverk, trenger Kina 

internasjonal hjelp. Kinesisk Røde 

Kors er en sterk nasjonalforening som 

Røde Kors i Norge har samarbeidet 

med siden 2000. De siste fire årene har 

samarbeidet dreid seg om lederopplæring 

i alle fylker i provinsen, særlig i 

rekruttering og opplæring av frivillige 

og i katastrofeberedskap. 

Kinesisk Røde Kors har samlet inn 

1,6 milliarder kroner. Av dette har 

Røde Kors i Norge med økonomisk 

støtte fra Utenriksdepartementet, bidratt 

med 1 115 telt til en verdi av fem 

millioner kroner. 

Lever i frykt 

Røde Kors gir jordskjelvofre psykososial 

støtte og hjelper familier med å 

finne savnede. 

Mange av de overlevende er traumatisert 

og trenger trøst. 

– Mange har mistet så mye – sine 

kjære, sine hjem og sitt levebrød. Frykten 

for et nytt jordskjelv og en usikker 

fremtid, gjør de psykososiale behovene 

enorme, sier Amgaa Oyungerel, regional 

helsedelegat fra IFRC i Chengdu. 

Eksperthjelp fra Norge 

Nødhjelpsekspert Hossam Elsharkawi 

fra Røde Kors i Norge er i Kina for å bistå 

kinesisk Røde Kors med å kartlegge 

behov og koordinere hjelpearbeidet 

etter katastrofen. 

Elsharkawi leder hjelpeoperasjonen 

for Det internasjonale Forbundet av 

Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger 

(IFRC). n 

På www.rodekors.no kan du lese 

nødhjelpsekspert Elsharkawis 

blogg fra hjelpearbeidet etter 

jordskjelvet i Kina. 

Folk som ønsker å bidra til å hjelpe 

jordskjelvofrene i Kina kan benytte 

konto 69 (8200.06.10190 – ved bruk 

av nettbank) 

n Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) sender telt, feltsykehus 

og internasjonale nødhjelpseksperter for å hjelpe overlevende 

etter jordskjelvet. 

n Kinesisk Røde Kors fortsetter å dele ut hjelp til befolkningen i katastrofeområdene 

ved å mobilisere medisinske- og psykososiale team. 

n Med sin 186 nasjonale foreninger er Røde Kors strukturert for å 

kunne respondere på flere katastrofer, spesielt i en region som er så 

utsatt for katastrofe som Asia. I fjor for eksempel, responderte Røde 

Kors på flom i India, Pakistan, Afghanistan og Bangladesh, samtidig 

som vi også responderte på flom i Kina og Sudan. 

n I årenes løp har titusener av ansatte og frivillige i Røde Kors hjulpet 

ofre for flom, orkaner, tyfoner, snøstormer og jordskjelv med medisinsk 

hjelp, redning, nødhjelpsutstyr og mat. 

FOTO: Sho Huang/IFRC 



UTE 

FOTO: RØDE KORS 

Støtter 

afghanske 

landmineofre 

I forbindelse med EM i fotball har 

det internasjonale Røde Kors og 

den europeiske fotball unionen, 

UEFA, slått seg sammen for å hjelpe 

landmineofre i Afghanistan. Kampanjen 

oppfordrer hjemmesitterne 

til å bidra økonomisk med å score 

virtuelle mål gjennom nettsidene 

og støtte sine favorittlag. Midler 

fra denne webbaserte kampanjen 

går til å hjelpe de afghanske mineofrene 

i deres kamp tilbake til livet. 

På www.scorefortheredcross.org, 

kan fotballinteresserte fortsatt 

støtte sitt favorittlag, og hjelpe de 

mange landmineofre i Afghanistan. 

På flukt fra vold 

i Sør-Afrika 

En bølge av voldelige angrep mot 

innvandrere fra naboland rammet 

Sør-Afrika i mai. De fremmedfiendtlige 

angrepene startet i utkanten av 

Johannesburg, og spredde seg raskt 

til andre deler av landet. Et titalls 

personer omkom, hundrevis ble 

skadet og mer 30 000 jaget på flukt 

fra volden. Fra dag én har frivillige 

og ansatte i Sør-Afrika Røde Kors 

jobbet med å distribuere nødhjelp 

og førstehjelp til flyktningene over 

hele landet. 

FOTO: PEDRAM YAZDI/ICRC 

Den største tragedien på ti år 

somalia: På grunn av den forverrede situasjonen 

i Somalia trapper nå Den internasjonale Røde Korskomiteen 

(ICRC) opp hjelpen til 500 000 mennesker. 

Tekst: VIVIAN PAULSEN 

– Vi er vitne til den verste tragedien 

på over 10 år, sier Pascal Hundt i 

ICRC i Somalia. 

Hundretusener av somaliere står 

overfor livstruende vann- og matmangel 

på grunn av økt konfliktnivå 

og omfattende tørke i sentrale deler 

av landet. Høy inflasjon og økte matvare- 

og drivstoffpriser bidrar også til 

å forverre situasjonen. 

– Mange familier har det ekstremt 

vanskelig, sier Knut Kaspersen, nestleder 

i beredskapsavdelingen i Røde 

Kors. 

– Kampen for å overleve tærer 

på, og mens kamper foregår midt i 

blant dem, må de allikevel skaffe seg 

vann og mat. Husly og medisiner er 

det blitt meget vanskelig å sikre seg, 

forteller han. 

Konfliktene trappet opp 

Mange sivile har blitt drept eller såret, 

og hundretusener av mennesker 

har måtte flykte for livet, på grunn av 

den økende konflikten mellom ulike 

væpnede grupper. Somalia har lenge 

vært blant de mest sårbare landene 

i verden, og situasjonen har siden 

nyttår forverret seg ytterligere. 

– Mange lever nå i midlertidig leirer, 

og det er langt til nærmeste helsestasjon. 

Situasjonen er verst i sentrale 

deler av landet som har hatt dårlige 

avlinger de siste to årene på grunn av 

lite regn, sier Kaspersen. 

Hva gjør Røde Kors? 

ICRC skal i samarbeid med Verdens 

matvareprogram (WFP) og CARE 

distribuere tørket mat til 435 000 

mennesker som skal vare i fire måneder. 

Ytterligere 150 000 mennesker 

vil få viktige husholdningsartikler 

som tepper, nødly og kjøkkenutstyr. 

– Siden januar har Somalia Røde 

Halvmåne daglig distribuert 2,3 millioner 

liter vann til 400 000 mennesker 

over hele landet. Det er et enormt 

behov for hjelp, og situasjonen er 

meget alvorlig for menneskene 

som bor i disse områdene, avslutter 

Kaspersen. n 

FAKTA 

Somalia: 

n Somalia har vært uten 

fungerende statsadministrasjon 

siden 1991. 

n 6.500 mennesker har blitt 

drept siden den etiopiske 

invasjonen. 

n I følge hjelpearbeidere 

har Somalia nå 1,5 millioner 

internt fordrevne. 

Kilde: ©NTB 

Forbud mot klasebomber: 

En milepæl 

for folkeretten 

Etter to uker med tøffe forhandlinger i Dublin i mai, ble over 

100 stater enige om innholdet i en konvensjon som forbyr 

klasebomber med uakseptable humanitære konsekvenser. 

Tekst: Ståle Wig 

HISTORISK: – Noen øyeblikk er historiske, 

og øyeblikket da statene ble enige 

om klaseforbudet var et slikt øyeblikk, 

sier kommunikasjonssjef i Norges 

Røde Kors Bernt G. Apeland, som deltok 

i Dublin som forhandlingsleder for 

Det internasjonale Forbundet av Røde 

Kors- og Røde Halvmåne-foreninger 

(IFRC). 

– Avtalen vil redde liv og forhindre 

lidelse både der klasebomber allerede 

er blitt brukt, og ikke minst alle de 

stedene hvor de nå ikke vil bli brukt, 

forteller han. 

– Dette er en av de få gangene hvor 

verdenssamfunnet har forbudt et våpen 

før det har rukket å bli en global epidemi. 

Tatt i betraktning at det bare er 

18 måneder siden Oslo-prosessen for å 

forby klasebomber ble lansert, er dette 

fantastisk, sier Apeland. 

Hver stat forplikter seg til ikke å: 

n Bruke klaseammunisjon. 

n Utvikle, produsere, lagre, direkte 

eller indirekte overføre klasevåpen 

til andre. 

n Hjelpe, oppfordre eller overtale 

noen til å ta del i aktiviteter forbudt 

under denne konvensjonen. 

n Statene forplikter seg til å gi assistanse 

til alle klasebombeofre som 

befinner seg på områder innenfor 

Dette er klasebombeforbudet: 

ENDELIG FORBUD: I 2007 møtte kommunikasjonssjef i Røde Kors, Bernt G. Apeland 

(t.h.) Saleh Krisht fra Libanon som fikk benet ødelagt da han gikk på en klasebombe. 

egen jurisdiksjon, inkludert medisinsk 

assistanse, rehabilitering og 

psykososial støtte, i tillegg til sosial 

og økonomisk inkludering. 

n Statene må bidra til opprydning av 

udetonerte sprenglegemer. 

Forbudet omfatter konvensjonell 

ammunisjon som sprer eksplosive 

mindre deler, hvor hver del veier 

mindre enn 20 kilo. 

Skal undertegnes i Norge 

Avtalen som nå foreligger etablerer et 

forbud mot alle klasebomber som har 

uakseptable humanitære konsekvenser. 

Avtalen innebærer også en styrking 

av innsatsen med å hjelpe de som 

allerede har blitt ofre for klasebomber, 

samt arbeidet med å rydde udetonerte 

klasebomber. 

– Forbudet mot klasevåpen er et 

godt eksempel på enestående samarbeid 

mellom myndighetene og humanitære 

organisasjoner som Røde Kors 

og Norsk Folkehjelp. Forhandlingenes 

suksess skyldes at statene tillot klasebombeproblematikken 

å være et humanitært 

spørsmål og ikke et sikkerhetspolitisk 

eller våpenteknisk spørsmål. 

Ofrenes stemmer ble hørt, ikke minst 

takket være de utallige humanitære 

organisasjonene som har påvirket prosessen, 

understreker generalsekretær 

Trygve G. Nordby. 

Nå starter arbeidet med å få flest 

mulig av verdens stater til operahuset 

i Oslo 3. desember for å undertegne 

og ikke minst respektere forbudet mot 

klasebomber. n 

Unntatt fra dette er klasevåpen 

som inneholder færre enn 10 mindre 

sprenglegemer, som hver for seg veier 

mer enn 4 kilo, som er laget for å søke 

ut ett spesielt mål, som har en elektronisk 

selvødeleggelsesmekanisme. 

Stater som underskriver avtalen 

kan ha et samarbeid med land som 

ikke har underskrevet avtalen, men de 

tillates ikke å oppmuntre til bruk av 

klasevåpen. 

FOTO: OLAV A. SALTBONES 



UTE 

Bomben som forandret alt 

FAKTA 

Klasevåpen 

n 98 % av alle registrerte klasebombeofre 

er sivile. 

n Antatt 34 stater har produsert 

over 210 ulike typer klasebomber. 

n Milliarder av klasebomber 

ligger lagret i antatt 76 land. 

n Minst 24 land har blitt rammet 

av klasebomber. 

n Gjennom nitidig arbeid har 

Handicap International funnet 

13 306 registrerte og bekreftede 

ofre. Det reelle tallet kan være så 

høyt som 100 000 ofre for klaseammunisjon. 

n Norge er blant landene som 

har klasebomber på lager. 

Klasebomber i 

Kosovo: 

n NATO-bombingen varte fra 

24. mars til 10. juni 1999 

KOSOVO: Dautc Mucoj (15) får en støttende hånd av sin far over 

engen hvor blomstene har erstattet eksplosivene som ødela deler 

av den venstre foten hans. Nede i lands byen står en minnetavle 

med bilder av fem av deres nærmeste familie. De døde da en 

udetonert klasebombe brått eksploderte. 

Tekst og foto: Olav A. Saltbones 

Våren 1999 stod landsbyen Jabllanica E 

Madhe like ved byen Peja i brann. I fjellene 

vest for landsbyen stod de serbiske 

styrkene. NATO bombet disse stillingene. 

Familien Mucoj flyktet nordover 

i retning Montenegro. De var fem familier 

som flyktet sammen og bodde under 

presenninger i skogen. Av 120 hus 

i landsbyen ble 80 helt ødelagt mens de 

siste 40 ble delvis ødelagt under krigen. 

Gravlagt i fjellet 

Ulykken skjedde etter halvannen måned 

i fjellene. 

Dautc var seks år gammel, men han 

husker fremdeles noe av det som skjedde. 

Han husker at mor, bror, onkel, tante og 

fetter lå igjen døde. Han husker at han 

selv ble båret hele veien til et sykehus i 

Montenegro. De døde ble gravlagt i fjellene 

samme dag. 

Venstrefoten til Dautc ble alvorlig 

skadd i eksplosjonen. Store deler av fotbladet 

er borte og fordi han fremdeles 

vokser har ikke legene funnet noe proteseløsning 

som fungerer. 

I Montenegro gjenomgikk Dautc 

sin første operasjon. To måneder etter 

ulykken kom de gjenlevende av Mucojfamilien 

tilbake til landsbyen. Da var 

krigen over. 

– Noen ganger har jeg vondt i foten 

som ble skadd men jeg har mest smerter 

i den andre hoften, forteller 15-åringen. 

Traumatisert 

Det er 3,5 kilometer hjemmefra til skolen. 

Skaden gjør at han belaster kroppen 

skjevt og på grunn av dette blir han 

raskt sliten og har sterke smerter i høyre 

hofte. Fotballspiller blir han nok aldri, 

men det hender at han er med som 

målvakt når vennene spiller fotball. 

Faren Bimak vet at sønnen Dautc vil 

få problemer med foten resten av livet. 

Han forteller også at sønnen er traumatisert 

etter ulykken hvor han så fem 

nære familiemedlemmer dø i eksplosjonen. 

Derfor bruker han mye tid 

sammen med sønnen og tar han ofte 

med seg ut på aktiviteter for å gi han 

positive opplevelser slik at han ikke blir 

sittende hjemme og tenke. 

– Jeg vil appeller til lederne at de ikke 

bruker slike bomber. Jeg forstår at slike 

bomber brukes for å nøytralisere fienden, 

men slike våpen må ikke brukes 

fordi de sivile lider mye på grunn av 

disse, sier Bimak. 

Midt i landsbyen er det reist en minnetavle 

som viser 15 navn og bilder av 

de som døde i krigen. Tre var soldater. 

Sju sivile som ble drept i serbiske 

angrep. Fem sivile ble drept av en udetonert 

klasebombe som lå igjen etter 

NATOs angrep. Alle fra samme familie. 

Fremdeles udetonerte eksplosiver 

De mest trafikkerte områdene har nå 

blitt ryddet for etterlatte sprenglegemer, 

men noen av skogsområdene er 

fremdeles ikke ryddet, og de er derfor 

utrygge for folk å ferdes i. 

Dautc’s far vet godt om disse områdene 

nå fordi han til daglig jobber som 

skogsvokter. Området hvor han mistet 

nesten hele sin familie er nå ryddet. n 

n I følge NATOs egne beregninger 

(sitert i ICRCs 2001-rapport) 

var det ved krigens slutt ca. 

30 000 ueksploderte klasebomber 

i Kosovo. 

Møtte klasebombeofrene 

Hvorfor 

klaseammunisjon 

er et humanitært 

problem: 

n De spres over et stort område 

og kan derfor ikke skille mellom 

sivile og militære mål, en av de 

mest sentrale pilarene innenfor 

krigens regler. Brukt i eller i nærheten 

av tettbygde områder kan 

konsekvensene bli ekstreme. 

n Mange klasebomber sprenger 

ikke når de treffer bakken og 

dreper og lemlester lenge etter 

krigens slutt. De er også mer 

dødelige enn antipersonellminer. 

MÅ HA HJELP: Dautc Mucoj 

(15) har fremdeles smerter 

når han går etter ulykken 

med klasebomben, og får 

ofte støtte av sin far Bimak. 

Trygve G. Nordby 

besøkte Kosovo i begynnelsen 

av mai. På et 

sykehus i Pristina møtte 

han Haki Kastrati som 

ble alvorlig skadd av en 

klasebombe i år. 

Familien Kastrati bor i landsbyen 

Nekovc, like i utkanten av Pristina. 

Haki var ute sammen med sin bror 

og sin sønn for å samle skrapmetall 

som de selger for 50 cent (euro) per 

kilo. Familien lever av skrapmetall 

og de hadde allerede vært en gang 

tidligere på dette stedet. 

– Vi følte oss trygge der for det 

var ingen skilt med advarsler mot 

eksplosiver, forteller sønnen Saly, 

som også kom til skade. 

Ulykken skjedde da de jobbet med 

skrapmetall i området som heter 

Garucaq, i nærheten av flyplassen 

ved Pristina. Broren fant en metallgjenstand 

som Haki ble usikker på. I 

det øyeblikket han prøvde å advare 

broren mot å ta på gjenstanden, eksploderte 

den. Broren døde øyeblikkelig, 

Haki ble alvorlig kvestet og 

sønnen Saly ble også skadd, men er 

tilbake hos familien igjen. 

Haki mistet to fingre på venstre 

hånd, mistet synet på høyre øye, 

skadet hele høyre arm og fikk mange 

brudd i hele høyre bein – fra låret og 

helt ned. 

– Det er flere alvorlige sider ved 

denne historien. Den ene siden er 

naturligvis den personlige tragedien. 

På den andre siden – sett i en større 

sammenheng – er det svært alvorlig 

STERKT MØTE: Trygve G. Nordby ved 

sykesengen til Haki Kastrati som ble 

alvorlig skadd i en eksplosjon 

1. april i år. 

at disse våpnene fortsatt ligger her 

på bakken og lemlester og dreper sivile 

mange år etter at de ble sluppet, 

sier Nordby. n 



UTE 

Oppdras til kollektiv lydighet 

Trues av 

matvarekrise 

NORD-KOREA: Ifølge FN står landet foran en akutt mat varekrise. 

– Det er et stort behov for rask assistanse for å unngå en alvorlig 

tragedie, fastslo Verdens Matvareprogram (WFP) allerede i april. 

FAKTA 

Nord-Korea 

Styreform: Kommunistisk stat med 

presidentstyre 

Valg: Siste valg var i 1990 da Kim Il 

Sung ble gjenvalgt uten opposisjon. 

Etter hans død i 1994 har sønnen, 

Kim Jong Il, ledet landet. 

Areal: 120 538 kvadratkilometer, 

omtrent på størrelse med Norges tre 

nordligste fylker. 

Innbyggere: 23 millioner 

Hovedstad: Pyongyang 

BNP per innbygger: 5980 kroner 

(anslag 1995) 

Lese- og skriveferdighet: 99% 

Grenser til: Kina, Russland og 

Sør-Korea 

Språk: Koreansk 

Religion: Buddhisme og konfusianisme, 

noen er kristne. Religiøse 

aktiviteter foregår omtrent ikke. 

Årsaken til at den alarmerende 

situasjonen: 

n Flommen i 2007 har bidratt til 

reduserte avlinger og det er behov 

for 1,66 millioner tonn mat. 

n Det kom ikke snø i vinter. Dette 

bidro til at avlinger plantet i høst 

frøs og den dyrkbare marken ikke 

ble tilført fuktighet. 

n Det har vært svært lite regn de 

siste månedene. 

På små dansesko, stivpyntet og sminket som små 

dukker og med innøvd mimikk, fremføres vakre nordkoreanske 

barneregler, -sanger og små artige sketsjer. 

Til og med levende duer trylles rutinert fram av små 

barnehender – uten et eneste feilskjær. 

DISIPLIN: Et tyvetalls barn i alderen 

fire til seks år ønsker velkommen til 

barnehjemmet i byen Sariwon som ligger 

drøyt seks mil sør for hovedstaden 

Pyongyang. De besøkende er representanter 

fra Nord-Korea Røde Kors og 

Norges Røde Kors. Barna gir en imponerende 

forestilling og de er stolte, men 

tydelig slitne når det hele er over. Uten 

tvil har det vært en kraftanstrengelse for 

de små, med drilling og streng disiplin – 

og sikkert mange tårer. 

For regimet i Nord-Korea er barna 

en viktig ressurs. De er en fremtidig 

arbeidskraft og er også landets utstillingsvindu 

utad. Alle barn oppdras etter 

streng disiplin, det legges vekt på idrett 

og kultur. For eksempel må alle barn 

spille minst ett instrument, de lærer 

sang og dans fra de er små. 

Trillinger – en gave til nasjonen 

På et annet barnehjem i den samme 

byen er det for tiden syv trillingkull. 

Barnehjemmet er for foreldreløse barn, 

mens alle trillinger blir tatt fra foreldrene 

og plasseres på barnehjem. Myndighetene 

overtar omsorgen rett etter 

fødselen, for som det sies, ansvaret blir 

for tungt å bære for foreldrene. Kim il 

Sung har også sagt at alle trillinger er en 

gave til nasjonen og derfor er det myndighetenes 

oppgave å overta ansvaret. 

Foreldrene har imidlertid anledning til 

å besøke sine barn på barnehjemmet. 

Små skritt i riktig retning 

I løpet av en femårsperiode er forholdene 

på de to barnehjemmene i Sariwon 

blitt gradvis forbedret. Norges Røde 

Alle trillinger blir 

tatt fra foreldrene 

og plasseres på 

barnehjem 

Kors har, via Nord-Korea Røde Kors, 

støttet vannforsyningssystem som gir 

barnehjemmene rent vann, noe som 

har bidratt til færre diaré-utbrudd og 

bedre helse blant barna. 

– Røde Kors forsyner oss også med 

kull, mat, klær og gaver fra private givere, 

spesielt fra utenlandske koreanere, 

forteller direk tøren for North Hwanghae 

barne hjemmet i Sariwon fru U Hyon 

Sun. På barne hjemmet er det 470 barn 

fra 0–12 år, der 30 prosent er jenter og 

70 prosent er gutter. Lokalbefolkningen 

adop terer barn herfra, og at de fleste 

ønsker seg jenter er forklaringen på den 

skjeve fordelingen. Nord-Korea tillater 

ikke utenlandsadopsjon. 

– Perso nellet på 162 personer har to 

hovedoppgaver: Å fostre opp de foreldreløse 

barna mentalt og fysisk og å 

fostre opp trillingkullene, forteller fru 

Sun. 

Kvaliteten på barnehjemmet er bedret, 

men det gjenstår mye. 

FOSTRES: Barna på barnehjem i Sariwon 

blir tidlig drillet og lærer fort hvem som 

bestemmer i Nord-Korea, der bilder av 

den store lederen Kim Jong Il henger i 

alle offentlige bygninger. 

– Tidligere hadde vi tredve prosent 

feilernæring blant barna, nå er vi nede 

i 10 prosent – takket være støtten fra 

Røde Kors, sier direktøren. 

Men når de helt grunnleggende behovene 

er dekket, og barna kan spise seg 

noenlunde mette og får varme klær, er 

den pedagogisk strenge og regimepregede 

skoleringen også en utfordring. For 

at barna skal bli spontane, nysgjerrige og 

selvstendige individer som voksne. n 

Tekst og foto: Marianne Wellén 

Landet befinner seg i en svært kritisk 

humanitær situasjon og går mot en 

forventet matvarekrise. WFP anslår 

matvarebehovet til 1,66 millioner tonn 

– en dobling av behovet som ble registrert 

i 2007 – og det høyeste målt siden 

2001. Matvareprisene i Pyongyang er 

doblet i løpet av det siste året og er på 

høyeste nivået siden 2004. 

I mars var generalsekretær i Norges 

Røde Kors Trygve G. Nordby i Nord- 

Korea. – Sett fra et humanitært ståsted 

er det ingen tvil om at befolkningen i 

Nord-Korea fortsatt trenger vår hjelp 

og det internasjonale samfunnets oppmerksomhet, 

sier Nordby. 

Flom ødela avlingene 

I august i fjor ble Nord-Korea rammet 

av det kraftigste regnværet på ti år. 

Det utløste flom og omfattende oversvømmelser 

som ødela og vasket bort 

en tidel av landets dyrkbare mark og 

reduserte ris- og maisavlingene med 

henholdsvis 25 og 33 prosent. 450 

mennesker omkom og over 300 000 

mennesker ble hjemløse. 

– I tillegg til matmangel er det også 

mangel på medisiner og medisinsk 

utstyr, samt varme og energi. Om vinteren 

er kull dyrere enn mat, forteller 

Trygve G. Nordby. – Av den grunn må 

flere helseklinikker holde stengt om 

vinteren, da det ikke er tilgang på verken 

varme eller energi. Røde Kors 

støtter over 2000 sykehus og klinikker 

som berører 8,1 millioner mennesker i 

landet, forteller han. 

I følge anslagene til FN lider 6,5 

millioner mennesker av matmangel, 

et tall som forventes å øke om det ikke 

tilføres eksterne leveranser. Rapporten 

kommer på det tidspunktet på året da 

matlagrene allerede er på sitt laveste 

nivå. Som følge av fjorårets dårlige 

avlinger kommer denne perioden tidligere 

i år og vil følgelig bli ytterligere 

forverret på grunn av svært lite nedbør 

i løpet av vintermånedene. Dette 

kan føre til sult og flere underernærte 

blant befolkningen på 23 millioner 

mennesker. 

I løpet av de siste to månedene er 

prisen på ris doblet, noe som forverrer 

situasjonen ytterligere. n 

Eneste nordmann i Nord-Korea 

– Nord-Korea er 

annerledes – og til tider 

vanskelig å jobbe i. 

Landet er fattig og 

svært avhengig av internasjonal 

hjelp, sier Terje 

Lysholm som er eneste 

nordmann på innsiden 

av dette lukkede landet. 

FÅ UTLENDINGER: Terje Lysholm har 

jobbet som program-koordinator for 

Det internasjonale forbundet av Røde 

Kors- og Røde Halvmåneforeninger 

(IFRC) i Nord-Korea siden høsten 

2006. 

– Hjelpearbeidet til Nord-Korea er 

det største programmet til Forbundet 

hvis man holder tsunamien og jordskjelvet 

i Pakistan utenfor. Stadige restriksjoner 

for hjelpeorganisasjonene 

gjør imidlertid arbeidet vanskelig. 

Blant annet har Forbundet blitt pålagt å 

redusere antallet fra 11 til tre delegater 

de siste årene, sier han. 

Til sammen er det nå 150 utenlandske 

statsborgere i landet, de aller fleste 

tilknyttet internasjonale hjelpeorganisasjoner. 

Terje Lysholm fra Trøndelag 

er en av dem. 

Mange oppdrag 

Lysholm er en erfaren delegat og var 

ute på sitt første oppdrag i Irak i 1991. 

Siden gikk det slag i slag på nittitallet: 

Korte eller lengre delegatoppdrag i 

Afghanistan, Kambodsja, Aserbadsjan 

og Kosovo, da med permisjon fra stillingen 

som helse- og sosialsjef i Åfjord 

kommune. 

– Så var det nok for en stund. Jeg har 

alltid vært redd for å ha sett «alt» – slik 

at følelsene «skaller» av. Derfor søkte 

jeg etter noe helt annet og fikk jobben 

som daglig leder for Røde Kors-senteret 

«Merket» på fjellet i Valdres. Det var en 

utfordring og glede å jobbe med handikappede 

og å lede en stab med flinke og 

kreative folk, forteller Lysholm. 

I 2004 bar det ut i verden igjen. Denne 

gangen som prosjektleder for ambulansetjenesten 

i Kabul i Afghanistan. 

Så kom tsunamien og Lysholm dro til 

Banda Ache i Indonesia i fem-seks uker 

som sykehusadministrator. n 

ERFAREN: Delegat Terje Lysholm 

er bekymret for nord-koreanernes 

fremtid. 



TEMA: papirløse 

Ingen framtid 

Hvordan er det å leve 

som irregulær innvandrer 

i Norge? Er det noen 

som er villig til å gi «de 

papirløse» en stemme, 

og snakke om livet i skjul? 

Tekst: Parisa RadpeY 

Foto: Olav A. Saltbones 

for de papirløse? 





PÅ UTSIDEN: Etter 

seks år i Norge, må 

denne mannen 

fortsatt skjule sin 

identitet. 

De papirløse har i følge dagens regelverk rett 

på øyeblikkelig hjelp, vurdering og behandling av 

akutt oppståtte lidelser. De har ingen rettigheter 

i oppfølging av kroniske lidelser. 

bare 20 år gammel. Planen var å returnere til Etiopia 

etter endt studier. 

Like etter at han var ferdig med studiene, kom 

brevet med krav om å forlate vertslandet: 

«Han var ikke lenger student og måtte derfor 

reise hjem». 

I mellomtiden hadde det skjedd mye på den 

politiske fronten i Etiopia. Mengistu var ikke lenger 

ved makten. Familien i hjemlandet, og venner 

i eksil, beskrev forholdene som meget ustabile 

med få fremtidsutsikter. 

«Landet er preget av politisk ustabilitet, og du 

vil aldri kunne ta i bruk din utdannelse under 

omstendighetene som råder» var beskjeden Davit 

fikk. Alle advarte han mot å reise tilbake. Hva 

skulle han gjøre i et land uten fremtidsutsikter? 

Han var redd for å bli returnert. 

I dag er Davit 38 år og far til en sjuåring som er 

født og oppvokst i Oslo. Selv bor han også i hovedstaden. 

Ifølge norsk lov har han ulovlig opphold i 

Norge. 

Davit kom til Norge i år 2000. Han søkte asyl. 

Kjæresten fra studielandet var hyppig på besøk. 

Da hun ble gravid valgte hun å flytte til Norge. 

Hennes østeuropeiske bakgrunn var en fordel, 

med tanken på å skaffe jobb og lovlig opphold. 

For Davit ble tilværelsen derimot alt annet enn 

den han hadde håpet. Avslaget på asylsøknaden 

kom allerede år 2001. Da det endelige avslaget 

kom, argumenterte han for å bli i landet på familiegjenforeningsgrunnlag. 

Heller ikke det førte til 

endring av status i saken. 

Davit livnærer seg av sine oppsparte midler. 

Pengene fra den tiden da han hadde arbeidstillatelse, 

og jobbet som renholder på et sykehus. 

Han takker aldri nei til en strøjobb. Da jobber han 

svart, har han en annen mulighet? Å reise hjem 

til Etiopia er definitivt ikke noe valg. Etter 18 år i 

utlandet føler han ingen tilknytning til hjemlandet. 

Dessuten: Hva med sønnen om han reiser 

tilbake? 

Takk og pris er han frisk. Ja, livet er en konstant 

kamp mellom frykt og usikkerhet. Men Gud er 

med ham overalt, sier han. Nei, han har verken 

mistet håpet eller grep om livet. 

– Det er mange andre som har det mye verre. 

De som bokstavelig talt ikke fins i systemet, konstaterer 

han. Han er jo tross alt der. n 

«De papirløse har i følge dagens regelverk rett på 

øyeblikkelig hjelp, vurdering og behandling av 

akutt oppståtte lidelser. De har ingen rettigheter i 

oppfølging av kroniske lidelser. Legevakten møter 

denne gruppen relativt ofte og de får samme 

vurdering og behandling som andre pasienter. 

Enkelte kommer med falske papirer eller utgir 

seg for å være andre enn den de er. Det er et 

problem når pasienter skal eventuelt følges opp. 

I utgangspunktet er det pasienten vi vurderer og 

ikke papirene som avgjør hvilken hjelp de skal få. 

Om en har hemoroide og burde opereres, avgjøres 

det av sykehusene. Men hovedregelen er at det 

er en tilstand som må opereres som øyeblikkelig 

hjelp. En slitt hofte eller kne vil ikke bli operert. 

Akutte operasjoner avgjøres om det en livstruende 

tilstand eller at ikke å operere vil medføre 

alvorlig komplikasjon og svekket helse». 

Endre Sandvik, 

direktør Legevakten i Oslo 

«Politiet bruker ikke begrepet papirløse. Vi 

snakker om personer som ikke kan bekrefte den 

identiteten de oppgir til myndighetene. De som 

er i landet uten lovlig opphold med en uavklart 

identitet kan bli pågrepet. Noen blir varetektsfengslet 

mens politiet jobber med å avklare 

identiteten. Alle på Trandum er varetektsfengslet. 

Det er enten personer uten kjent identitet eller de 

som skal sendes ut. De er der i snitt 3 dager, men 

i noen kompliserte identitetssaker kan de bli der 

lengre». 

Roar Hanssen, informasjonssjef i 

Politiets utlendingsenhet 

Spørsmålet og mobilnummeret spres gjennom 

kontaktene våre. Det er en kamp om tiden, med 

deadline rundt hjørnet. Men: Drøyt to timer 

senere strømmer de inn, sms etter sms. De 

forteller gjerne om et liv på utsiden av samfunnet. 

Men bare på én betingelse: «Verken navnet 

eller ansiktet skal stå på trykk». 

Han bor i det norske 

samfunnet, men er ikke 

en del av det. Det byr 

på utfordringer. 

Kurderen foran oss er fra Iran. Han er bare 

36 år gammel, men utseendemessig ser han ut til å 

være godt over 40. Et utgått asylkort, utstedt ved ankomsten 

til Norge i år 2002, er hans eneste form for 

legitimasjon. 

Reisen fra Iran var lang og farlig. Over fjellene til 

Tyrkia, så til Hellas og derfra med trailer til Norge. 

Men det var absolutt bedre enn å risikere døden i 

et iransk fengsel. Han hadde allerede fått en ørliten 

smak av livet i enecelle de tre månedene han satt 

inne. 

Men Norge ville ikke ta imot ham. I 2005 fikk 

Karwan endelig avslag på asylsøknaden sin her, med 

beskjed om å forlate landet. Det ville han ikke. Så 

han er gått under jorda. Han bor i det norske samfunnet, 

men er ikke en del av det. Det byr på utfordringer. 

Spesielt når en lider av fysiske plager som 

burde ha blitt tatt hånd om øyeblikkelig. 

De uutholdelige smertene kom en dag mens han 

var på jobben. Han hadde lenge prøvd å få bukt med 

hemoroidene gjennom lindrende salver, uten særlig 

hjelp. Har man penger i lomma, er det bare å komme 

seg til de private klinikkene. Men de koster flesk, 

og i hans tilfelle virket heller ikke salvene. 

Den dagen så han ikke annen råd enn å oppsøke 

legevakta. Selvfølgelig var det en stor risk å ta, å 

henvende seg til et offentlig helsekontor når man er 

illegal i landet. Valget stod mellom de skrekkelige 

smertene eller angsten for å bli tatt. 

Han måtte ha følge av en kamerat som behersket 

norsk og kunne tolke. 

«Når skulle han ha lært seg norsk? Det var ikke 

særlig med norsk undervisning mens han bodde i 

mottak. Og slik som han lever nå har han verken råd 

eller ork til noe som helst». 

På legevakta vises det utgåtte asylkortet frem. Det 

funker, og han blir undersøkt. Han burde ha blitt 

operert, men det skjer ikke. Kameraten tolker noe 

i retning av at «siden han ikke har rett til opphold i 

Norge, kommer sykehuset til å vurdere om han har 

rett til en slik operasjon siden det koster noe for staten. 

Han må vente på et brev fra sykehuset». Han 

blir sendt hjem. Smertene er fremdeles like forferdelige 

som de var. Men hva skal han gjøre? 

Tre måneder senere mottar Karwan et brev fra 

sykehuset. Han har fått innvilget operasjonen på 

bakgrunn av pasientrettighetsloven. Paragraf 2-1 

handler om retten til nødvendig helsehjelp. 

Fikk stipend 

Det var under Mengistu-regjeringen i Etiopia Davit 

fikk tildelt stipend for å studere forvaltningsrett i 

et østeuropeisk land. Han forlot hjemlandet i 1990, 

IKKE TILBAKE: Etter nesten 20 år i utlandet mister mange tilknytningen til hjemlandet. 

«Regjeringen besluttet i 2005 å opprette ventemottak, 

blant annet for å få en bedre oversikt 

over tidligere asylsøkere som oppholder seg 

ulovlig i landet. Botilbudet i ventemottak gjelder 

i mens de venter på utreisen. Ventemottaket skal 

ha en nøktern, men forsvarlig standard med 

enkel forpleining. De som bor på ventemottak 

skal aktivt informeres om returordninger og 

motiveres til retur. Det fins to ventemottak i 

Norge – i Lier og på Fagerli i Nannestad ». 

Utlendingsdirektoratet 

Røde Kors utfordrer på ingen måte at det er 

myndighetene som har ansvaret for å bestemme 

migrasjonspolitikken og derved hvem som har 

rett til lovlig opphold i Norge. Men vi påpeker det 

faktum at irregulære migranter også har sosiale 

og helsemessige behov og et menneskeverd, som 

gjør at de som trenger humanitær hjelp må få det 

– uavhengig av sin juridiske status. 

Trygve G. Nordby, 

generalsekretær i Norges Røde Kors 




Livet på vent 

Det bor 80 personer på Lier ventemottak, 

men nesten ingen er å se når 

vi ankommer. Vårsola skinner på sitt 

sterkeste. Lyden av en ball som treffer 

asfalten er det eneste tegnet på 

liv i det ellers så ødslige mottaket. 

I TRANSITT: En ansatt som kommer løpende mot oss. 

Han vil vite hvem vi er og hvorfor vi er der. 

Vi forklarer hvem vi er. Vi henviser til avtalen som 

er gjort med Utlendingsdirektoratet (UDI). Etter 10 

minutters venting tar han oss til mottakslederens 

kontor. 

– Harald Nesset er en travel mann, sier han, nesten 

litt unnskyldende. 

Nesten før vi har rukket å sette oss ned, er vi ved 

sakens kjerne. Nesset er ikke særlig imponert av journalistenes 

fremstillinger i asylsaker. Han er opptatt av 

å rette opp i begrepsbruken. 

– Det er viktig å bruke begrepet «ureturnerbar» 

med omhu. Alle er returnerbare. De nekter bare å 

følge norsk lov. Samtidig angriper de systemet for at 

de blir sittende for lenge på ventemottakene. Begrepet 

ureturnerbar gjelder ytterst få. I fjor var det bare 18 

personer som virkelig kvalifiserte til betegnelsen. Så 

finnes det en del land, som Iran, Irak og Somalia, hvor 

myndighetene er så arrogante at de nekter å ta imot 

sine egne borgere. 

– Mange av de migrantene som 

befinner seg i den papirløse tilværelsen 

blir forvirret. De klarer ikke å 

gjenfortelle livsløpet sitt på en forståelig 

måte. Derfor blir det veldig 

vanskelig å danne seg et helhetlig 

bilde av deres situasjon. 

Nessets jobb handler om å motivere til retur. 

– Det dreier seg om å få til en varig og verdig retur 

av dem som bor på mottaket. 

Han sier at de uformelle samtalene virker best. 

– Det skjer i gitte situasjoner at vi kan snakke slik, 

og hvor de får anledning til å ta opp temaet «livet på 

et ventemottak» kontra retur til hjemlandet. 

Som i et fengsel 

Det er i mottakets TV-rom vi finner Francis. Han 

er fra Sør-Sudan. Francis er en av de som har bodd 

lengst på Lier. Helt siden 4. oktober 2006. 

Livet på ventemottaket sammenligner han med 

fengsel. 

– De sier at det er fred i Sør-Sudan, og derfor trygt 

for meg å reise tilbake. Tror du virkelig at jeg hadde 

MOTIVERER TIL RETUR: – Det er viktig å bruke begrepet 

«ureturnerbar» med omhu, sier Harald Nesset, mottaksleder 

ved Lier ventemottak. 

–Derfor må de papirløse få hjelp 

Det sier prosjektleder for prosjektet «papirløse 

migranter» Solveig Holmedal Ottesen i Kirkens 

Bymisjon, og rådgiver Celine Blom i Oslo Røde 

Kors. – Siden de ikke har fast bopel oppstår det ofte 

også rot i papirene deres. De har manglende fremtidsutsikter. 

De er som regel uten sosiale nettverk 

og de bærer mye frustrasjon med seg. Mange uttrykker 

at livet har vært urettferdig mot dem. Vi 

vet at leger ofte ser gjennom fingrene og behandler 

de som har behov for helsehjelp, også utover 

akutt legehjelp. Men det største problemet ligger 

i psyken. Det utrygge livet de lever og alt det de 

har opplevd blir etter hvert en stor psykisk påkjenning, 

forklarer Holmedal Ottesen. 

Siden nyttår har Kirkens Bymisjon jobbet med 

å kartlegge behovet blant de irregulære migranter i 

Norge. 

Avstand fra det hele 

– Det som slo oss da vi besøkte et av de frivillige 

valgt dette uverdige livet, dersom jeg kunne reise tilbake? 

Forestill deg: To år med søvnløse netter, og fire personer 

med totalt ulik bakgrunn, i et lite rom. Livet her 

er en segregasjon på grensen til rasisme, sier Francis. 

Vårt tilstedsværelse virker som en magnet. Plutselig 

er det mer folk i rommet. Alle er engasjerte, de vil 

meddele noe. Stemningen bærer preg av frustrasjon 

og fortvilelse. 

– Vi har nesten ingen kontakt med omverdenen. 

De få gangene noen engasjerte mennesker har besøkt 

mottaket har de blitt beskyldt for å være bråkmakere 

som vil hisse opp stemningen, sier en. 

– Hva gjør vi om dagene? Hva så det ut som vi 

gjorde da dere kom? Ingenting. Absolutt ingenting. 

hjelpetiltakene i Stockholm, var hvordan noen 

av dem som hadde vært lenge i denne tilværelsen 

fikk en slags avstand fra det hele. De ble på en måte 

stående på utsiden av seg selv og sitt eget liv, forklarer 

Blom. 

Etter at stortingsflertallet presiserte at det ikke 

var kriminelt å hjelpe irregulære migranter, inngikk 

Oslo Røde Kors og Kirkens Bymisjon et tettere samarbeid 

for å hjelpe denne gruppen. 

– Denne avgjørelsen gir oss mulighet til å kunne 

bistå. Vi vil være i mål med utredningsarbeidet vårt 

den 1. juli. Neste steg blir å sette opp konkrete forslag 

over tiltak som vi mener er nødvendig. Disse skal 

være på plass innen utgangen av 2008. Vi har allerede 

lavterskel helse- og informasjonstilbud, og juridisk 

rådgivning på lista, forteller de, og presiserer at 

de vil være avhengige av hjelp fra frivillige med ulik 

kompetanse for å kunne drive de ulike tilbudene. n 

Iblant besøker vi Liertoppen kjøpesenter. Vi har selvfølgelig 

ingen penger å handle for. Vi drar dit bare for 

å komme oss litt ut. Men der også blir vi møtt med 

mistenksomme blikk, som om vi var kriminelle, forteller 

en annen. 

På vei ut vil enda en fortelle sin historie til oss. Han 

sa knapt noe mens andre pratet. Han er fra Guinea. I 

fjor ble han eskortert av politiet til Guineas ambassade 

i København. Det var etter at han hadde blitt holdt 

seks måneder på Trandum. 

Målet med reisen var å skaffe ham reisedokumenter. 

Noe ambassaden nektet. Derfor er han på Lier. 

– Skriv ned min historie. Før var jeg et menneske, 

i dag er jeg bare knokler og skinn. n 

«De fire første månedene i 2008 ble 794 personer uttransportert. Politiet kan uttransportere personer til alle land dersom vi har reisedokumenter. Noen land krever 

at de som skal sendes hjem søker reisedokumenter frivillig. De som ikke gjør dette motarbeider politiets arbeid». 

Roar Hanssen, informasjonssjef i Politiets utlendingsenhet 

FOTO: PARISA RADPEY 

MOTTAK: Det finnes to ventemottak i Norge, det ene 

her på Lier og det andre på Fagerli i Nannestad. 

ENGASJERTE: Solveig Holmedal Ottesen i Kirkens 

Bymisjon og Celine Blom i Oslo Røde Kors. 

Migrasjon på 

dagsordenen 

Kirkens Bymisjon har lenge vært i kontakt med de 

såkalt irregulære migranter og Røde Kors har i alle 

år vært opptatt av hvilke humanitære konsekvenser 

migrasjon på lokalt og globalt nivå får. 

KARTLEGGER: – Vi har gjennom mange av våre 

virksomheter i byen stadig møtt på denne gruppen. 

Men uten å vite helt hva vi kan gjøre, og 

hvordan vi skal hjelpe dem. Derfor har de blitt 

kasteballer mellom ulike frivillige hjelpeinstanser, 

forteller Holmedal Ottesen. 

For å danne et helhetlig bilde av situasjonen 

til de irregulære, har Holmedal Ottesen og Blom 

vært på studieturer til forskjellige land i Europa. I 

september 2007 tok Norges Røde Kors initiativet 

til et nettverk for organisasjoner som jobber med 

irregulære migranter. Kirkens Bymisjon har kartlagt 

situasjonen ved å snakke med ulike organisasjoner, 

sentre og forskningsinstitutter. 

– Vi har vært i kontakt med alle instanser som i 

sitt daglige arbeid møter denne gruppen. I tillegg 

har vi deltatt på europeiske konferanser, og besøkt 

tiltakstilbudene i Sverige, Danmark, Nederland, 

Sveits, Frankrike, Spania og Belgia. Mange av disse 

landene har for lengst innsett nødvendigheten 

av å hjelpe irregulære migranter, og har et meget 

godt organisert tilbud. Vi ble blant annet meget 

imponert over engasjementet blant vanlige folk og 

de frivillige organisasjoner på denne fronten i vårt 

naboland Sverige, sier Celine Blom. 

HØYE TALL: I Sverige anslår organisasjoner at det finnes 

mellom 20.000–30.000 irregulære migranter. 

Norge verst ut 

– Norge, Danmark og Tyskland kommer definitivt 

verst ut blant de fleste land i Vest-Europa. I 

Norge fins det per dags dato ingen tilbud til de 

papirløse. Dette skyldes kanskje folks holdning 

til disse menneskene, og ikke minst den store tiltroen 

til staten. Har staten bestemt at de ikke har 

grunnlag for å bli i landet, så har de helt sikkert 

ikke det og derfor burde de reise hjem. Det er en 

del som tenker slik. Det man ofte ikke ser er at 

disse menneskene er en brikke i et større bilde. 

I dag lever rundt fem million mennesker papirløst 

rundt omkring i Europa. I Sverige anslår 

organisasjoner et tall mellom 20.000–30.000. 

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger tror 

at det tilsvarende tallet for Norge ligger et sted 

mellom 5.000-10.000. 

– Man kan selvfølgelig spørre seg hvor pålitelige 

disse tallene er, da de tross alt omhandler 

mennesker som ikke lar seg telle. Det vi vet med 

sikkerhet er at de fleste irregulære migranter bor 

i de store byene hvor det er lett å gjemme seg, 

eller i Nord-Norge, i grenseområdene til Russland, 

forteller Blom og Holmedal Ottesen. 

– Hvem er disse menneskene? 

– De er definitivt ingen ensartet gruppe. Her 

snakker vi om mennesker som har blitt berørt 

av Dublin-konvensjonen, ofre for trafficing, 

unge mennesker uten lovlig opphold som reiser 

fra land til land i Europa, de statsløse, og noen 

arbeidsinnvandrere fra Øst- Europa. Noen av 

dem jobber uten lovlig visum i Norge. De lever 

under ganske så dårlige kår. De har ikke råd til 

å betale forsikringer, og jobber under uordnete 

arbeidsforhold. Det er nok mange av dem, flere 

enn vi tror, sier representantene fra Kirkens Bymisjon 

og Røde Kors. n 



sommerberedskap 

Vis sommervett! 

Sjøvett 

n Bruk typegodkjent båt 

n Ta med nødvendig utstyr, øsekar, årer, tollepinner, tau, dregg og lykt 

n Rett deg etter vær og værvarsel 

n Bruk båten kun i farvann som den passer for 

n Alle om bord i båten skal bruke godkjent redningsvest 

n Vis hensyn overfor andre og miljøet 

n Ta med pose for søppel 

n Vær uthvilt og edru når du fører båt 

n Si fra hvor du drar, og hvor lenge du blir borte 

n Ta med kart og kompass 

n Sitt rolig i småbåter 

n Skal noen bytte plass, må bare én reise seg om gangen 

n Ha riktig brannslukkingsutstyr i båten 

n Lær å bruke utstyret 

n Hvis båten kantrer: bli værende i båten og rop om hjelp 

n Følg sjøens trafikkregler, husk å vike i tide 

n Respekter fartsbegrensningene 

Solvett 

Solforbrenninger er smertefulle, og egentlig forholdsvis enkelt å forebygge. Bruk 

av solkrem med høy beskyttelsesfaktor er beste forsikring mot å bli brent. Hold 

små barn unna sola, deres hud er spesielt ømfintlig for solens skarpe stråler. Start 

forsiktig med solingen, korte perioder med høy faktor, så blir du brun uten å bli forbrent! 

Er du uheldig og blir brent, hold deg unna solen (dekk til forbrente områder 

med tøy), og smør eventuelt huden med xylocain salve for å lindre smertene. 

En lett solforbrenning trenger som regel ingen behandling. Smertene lindres med 

kaldt vann eller kalde omslag på det forbrente stedet, som må skjermes fra mer sol. 

Alvorlige solforbrenninger må behandles av lege. 

n Vis respekt for solen 

n Kjenn din egen og dine barns hudtype 

n Med vinterblek hud bør du være ekstra forsiktig 

n Bruk høy faktor 

n Unngå solen midt på dagen 

n Smør deg ofte 

n Beskytt barna 

n Solarier kan ikke lenger anbefales 

n Bruke noe på hodet for å beskytte deg mot sola, dette er spesielt viktig for barn 

n Bruk solbriller 

FOTO: scanpix 

Den idylliske båtturen kan få en dramatisk vending 

dersom noen om bord blir syke eller skadet. 

Husk derfor alltid å ha førstehjelpsutstyr om bord. 

Norges Røde Kors anbefaler at følgende 

førstehjelpsutstyr bør finnes i enhver båt: 

n Munn-til-munn duk 

n Engangshansker i plast 

n Plaster 

n Heftplaster (tape) 

n Trekanttørkler 

n Elastisk bind 

n Saks 

n Pinsett 

n Sikkerhetsnåler 

n Sterile kompresser 

n Øyebadevann 

n Sårrenseveske 

n Termometer uten kvikksølv 

n Smertestillende/febernedsettende tabletter 

n Medisinsk kull 

n Ispose 

n Solkrem 

n Xylokain til smertelindring av huden 

Badevett 

n Lær å svømme 

n Bad aldri alene 

n Bad ikke når du er sulten, lide etter du har spist eller når du er påvirket av rusmidler 

n Stup ikke uten å vite hvor grunt det er 

n Svøm langs land 

n Svøm ikke under brygge og foran stupebrett 

n Dytt ikke andre ut i vannet 

n Dukk aldri noen under vann 

n Gå på land dersom du føler deg kald eller uvel 

n Rop på hjelp bare dersom du er i fare – aldri ellers 

n Bruk godkjent redningsvest 

Andre tips 

n Bitt og stikk kan føre til allergiske reaksjoner. Pasienten kan da bli urolig, engstelig, kvalm, få utslett 

eller bli svært blek, få pusteproblemer, kramper og bli bevisstløs. 

n Personer med kjent allergi er mest utsatt. En allergisk reaksjon kan være farlig og har en mistanke 

om allergisk reaksjon skal man ringe 113. Smerter etter bitt og stikk kan forøvrig lindres med xylocain. 

n Ved insektsstikk bør brodden fjernes forsiktig, først og fremst for å forebygge infeksjon i stikkstedet. 

n Blir man bitt av flått/skaumann så fjern denne ved å ta tak så nær hodet som mulig med for eksempel 

en pinsett og vri rundt. Dersom den som blir bitt får rødt utslett eller føler seg uvel med feber, ta 

kontakt med lege. 

n Ved huggormbitt er det viktig å ta det med ro slik at giften ikke spres raskt i kroppen. Kontakt lege. 

Dersom den som er bitt føler seg uvel og svimmel, svett og kvalm, ring 113. 

n Kommer du i kontakt med brennmanet, er det første du bør gjøre å skylle med rikelig med vann. 

Dette kan få vekk noe av neslecellene, som gir irritasjon i huden. Deretter kan du smøre på Xylocain 

salve (fås på apotek), som virker bedøvende på huden. Det samme rådet gjelder dersom du har vært i 

kontakt med brennesle. 

n I Sør-Norge finnes fjesingen. Det er en bunnfisk, som har en giftig brodd på kroppen. Den trives på 

bunnen i relativt grunt, varmt vann. Dersom du trår på en fjesing, vil du etter hvert få kraftige smerter 

i foten. For allergiske personer kan et fjesingstikk være farlig, og de må oppsøke lege snarest. Ellers er 

fjesingstikk relativt ufarlig, men meget smertefullt. Behandling med smertestillende medikamenter 

kan bli nødvendig. 



sommerberedskap 

Røde Kors går sjøveien: 

Målet er færre drukningsulykker 

Ferske tall fra statistisk sentralbyrå gir Hordaland plass på verdenstoppen 

når det gjelder drukningsulykker. Ved å få folk til å bruke sunt båtvett vil 

Røde Kors snu tallrekken. 

Tekst og foto: Vibeke Linn Blich 

SJØVETT: Med en landstrakt kystlinje på 8741 kilometer, 

inkludert fastland og øyer, er det kanskje ikke 

så rart at Hordaland ligger på drukningstoppen på 

landsbasis. Denne trenden håper Røde Kors å snu 

når Hordaland Røde Kors båten kaster los. 

– Når Røde Kors er til stede med egen uniformert 

båt på sjøen, vil det i seg selv ha en forebyggende 

effekt på alle rundt oss. Vi ønsker at sjøvett og båtvett 

skal være gjeldende slik at alle kan føle seg trygge og 

oppleve gleden ved å være på sjøen, sier Jarle Ro i 

Hordaland Røde Kors Hjelpekorps. 

Ny spesialbåt 

Røde Kors Hjelpekorps i Hordaland har gått til anskaffelse 

av en Minor 37 båt, som skal kjøre langs 

kysten av fylket med et spesialtrent mannskap bestående 

av frivillige i hjelpekorpset som har ekspertise 

innen sjøredning. 

– Alt som er positivt for redning er positivt for 

oss. De frivillige er en bærebjelke i samfunnet, sier 

Konrad Grindeland i Hordaland Politidistrikt. 

Røde Kors-båten skal, gjennom sitt virke, minne 

folk på å ta spesielle forholdsregler når de ferdes på 

sjøen og at man må vise sjøvett. Informasjonskampanjer 

og demonstrering av livreddende førstehjelp 

blir en del av aktiviteten. I tillegg vil ulike grupper i 

og utenfor Røde Kors kunne bestille turer med båten 

hvor det fokuseres på sunt båtvett og førstehjelp. 

– Dette båtprosjektet er spennende. Vi har, og skal 

ha, en sterk beredskap. Å starte med det forebyggende 

arbeidet er et viktig bidrag. Et supplement i 

hele redningstjenesten, sier Karl Otto Nesdal som 

er vara brannsjef i Bergen. 

– Vi setter stor pris på Røde Kors sitt bidrag. Vi er 

helt avhengig av de forsterkende styrkene, sier han. 

Røde Kors-foreninger i Hordaland og andre steder 

i landet har lenge hatt båter på vannet som brukes i 

forbindelse med redningsaksjoner, men for Hordaland 

Røde Kors er båten først og fremst et verktøy 

som skal brukes for å formidle det fore byggende 

budskapet. Den vil selvsagt også bli brukt i reelle 

redningsaksjoner om det skulle bli nød vendig. 

Båtprosjektet tar utgangspunkt i det store behovet 

for forebyggende arbeid mot ulykker og dødsfall 

i tilknytning til vann og sjø i Norge og Hordaland 

spesielt. n 

Hva om ingen 

gjorde noe? 

Redningstjenesten i Norge avhenger av frivillig innsats. 

Gjennom «What if?» har justisministeren bedt frivillige 

organisasjoner om å se på de største utfordringene for 

redningstjenesten i et 20-års perspektiv. 

DÅP: Tidligere president i Røde Kors, Astrid Nøklebye 

Heiberg, fikk æren av å være gudmor under båtdåpen 

på Bryggen i Bergen, 3. mai 2008. Til høyre Ole Gladsø, 

Landsråds leder for Røde Kors Hjelpekorps. 

WHAT IF: Hva om vi ikke klarte å ta vare på 

den norske redningstjenestemodellen? Hva om 

det ikke var en lokal, robust redningstjeneste? 

Hva om vi ikke klarte å ta vare på verdier som 

solidaritet og det å bry oss? Hva om ingen 

gjorde noen når det virkelig gjaldt? Hva om vi 

mistet fokuset på ulykkesforebyggende arbeid 

og dialog om sikkerhet? 

Prosjektet «What if?» ble opprettet i 2006 

sammen med de frivillige hjelpeorganisasjonene, 

med mål om å få levert en analyse innen 

utgangen av 2007. Hovedkonklusjonen er at 

vi er inne i en brytningstid for den frivillige 

redningstjenesten i Norge. Det er behov for en 

helhetlig satsing rundt den frivillige redningstjenesten, 

og at man må ha en samlet plan for 

tiltak, som på ulike måter kan bidra til å styrke 

og utvikle en lokalt forankret, robust og fremtidsrettet 

frivillig redningstjeneste. 

I følge rapporten lurer store utfordringer bak 

neste sving: 

n Strengere krav fra arbeidsgiver gjør at flere 

får fri fra jobb til å delta på leteaksjoner 

n Et kaldere samfunn gjør at færre bryr seg 

n Medlemstall blant de frivillige går ned 

n Politiet får mer å gjøre og det kan bli mindre 

fokus på øvelser medredningstjenesten 

n Forbyggende arbeid blir redusert 

Redningstjenesten anno 2030 

Den norske redningstjenesten vil være etterspurt 

i 2030, antakeligvis i vesentlig høyere 

grad og med større forventninger enn hva som 

er tilfellet i dag. Tjenesten må håndtere nye 

utfordringer i takt med endringer i teknologi, 

klima, samfunnsforhold og ikke minst betingelsene 

for frivillig engasjement, som redningstjenesten 

er tuftet på. 

NY BÅT: Det forebyggende prosjektet 

i Hordaland er en «pilot» som senere 

skal utvides til andre distrikt med 

samme problemer. Båten er en gave 

kilde: What if?-rapporten 

fra Norges Røde Kors til Hordaland 

Røde Kors. 



INNSIKT 

MATKRISE 


Dør av sult i matkø 

De økte matvareprisene rammer de fattigste, og flere land hamstrer ris for 

å sikre mat til egen befolkning. Verdens kornlagre er minket til de laveste 

nivåene på flere år, mens investorer ser muligheten til å tjene penger på 

en råvare det stadig blir større etterspørsel etter. 

FAKTA 

TEKST: STÅLE WIG 

Sosial uro og sult rammet mer enn 30 land, da 

mat- og energiprisene skjøt i været i vinter. Nyheter 

om dødsfall i brødkøen i Kairo, matopprør på Haiti 

og voldelige opptøyer i en rekke afrikanske land, 

sjokkerte verden. 

I dag ser matprisene imidlertid ut til å flate ut, og 

på noen varer synker også prisen. Samtidig er en 

mer dyptgående krise er under oppseiling, hevder 

økonomiekspert Barbara Boyle Saidi i Den internasjonale 

Røde Kors-komiteen (ICRC). Hun forsøker 

å sette matkrisen inn i en større sammenheng: 

– Det vi ser er en bredere strukturell krise, der 

matkrisen bare er et av en flere symptomer. Et 

spekter av sammenhengende faktorer spiller inn. 

Matkrise 

n Prisen på flere matvarer har fordoblet 

seg siden 2007, og siden 

årsskiftet har over 30 land blitt 

rammet av matmangel. 

n Verdens matvareprogram (WFP) 

advarer mot at matvarekrisen kan 

kaste over 100 millioner mennesker 

ut i sult og fattigdom. 

n Det finnes nok mat til alle, likevel 

er en av syv mennesker i verden 

rammet av sult og feilernæring. 

n Siden du begynte å lese denne 

faktaboksen har minst tre barn 

dødd av sykdommer relatert til 

sult. 

Tørke og klimaforandringer har ført til en nedgang 

i matvareproduksjonen. For eksempel i Australia 

har hveteproduksjonen falt med 52 prosent fra 

2004 til 2006, mens kornproduksjonen falt med 13 

prosent i USA, og 14 prosent i EU i samme periode, 

sier Saidi, som også peker på endrede forbruksmønstre 

i Asia, urbanisering og dyrking av mat til 

biodrivstoff, som noen av årsakene til krisen. 

– Spekulasjon med matvarer er også en av tingene 

som gjør situasjonen svært ustabil, legger hun 

til. 

Rammer de mest sårbare 

En vanlig forbruker i et industrialisert land bruker 

rundt 15 prosent av hans eller hennes inntekt på 

mat. I utviklingsland øker andelen til 30 prosent, 

Dette gjør Røde Kors 

n I tillegg til matvaredistribusjon i krig, 

konflikt og katastrofer, satser Røde 

Kors-bevegelsen på langsiktige tiltak 

for å bekjempe sult og feilernæring. 

n Den nyeste satsingen kommer fra 

Det internasjonale forbundet av 

Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger 

(IFRC), som har lansert en 

ny matsikkerhetsstrategi for å sikre 

mat til 2,25 millioner mennesker i 

15 afrikanske land. 

n Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger 

i Burkina Faso, Kongo, 

Etiopia, Kenya, Lesotho, Malawi, 

Mali, Mauritania, Namibia, Niger, 

Rwanda, Sudan, Swaziland, Uganda 

og Zambia deltar i programmet. 

n Røde Kors i Norge støtter IFRCs 

matsikkerhetsprogram med 

10 millioner kroner. 

n Til tross for prisøkningen opprettholder 

Den internasjonale Røde 

Kors-komiteen (ICRC) matvarehjelpen 

i de 51 landene organisasjonen 

er aktiv. Noen steder øker 

ICRC hjelpen, slik som i Somalia 

og Yemen. 

n ICRC oppfordrer myndigheter 

til å beskytte befolkninger fra 

volds utbrudd relatert til de økte 

matprisene. 

Kilder: WFP, FAO, ICRC, IFRC, Alertnet 

mens befolkningen i land som er rammet av konflikt 

eller katastrofe, bruker opp til tre fjerdedeler 

av sine inntekter på matvarer. Dette sier noe om 

hvem som rammes hardest av prisøkning, mener 

president Jacob Kellenberger i ICRC. 

– Den siste økningen i prisen på mat og brennstoff 

gjør livet enda tyngre for de fattige som allerede 

lever med krig og intern vold. Dette gjelder 

spesielt i land som Tsjad, Somalia, Yemen, Afghanistan 

og Haiti, sier han. 

I Afghanistan kom den globale økningen i matpriser 

på toppen av en rekordkald vinter, som førte 

til at mange bønder mistet årets avlinger, og den 

pågående væpnede konflikten. 

Til tross for økte matvarepriser, vil ICRC opprettholde 

distribusjonen av mat, drikkevann, medi- 

Les mer om Røde Kors’ arbeid for 

å sikre mat til verdens fattige på 


Dyrker mat: Røde Kors’ hageprosjekt 

i Swaziland skal hjelpe lokalsamfunnet 

til å forsørge seg selv. 

FOTO: IFRC 

LITE Å DELE PÅ: Land som er rammet av konflikt eller katastrofe bruker opptil tre fjerdedeler av sine inntekter på mat. Her fra en flyktningleir i Tsjad. 

siner og utstyr i Afghanistan, og de 51 andre landene 

organisasjonen arbeider i. I noen land økes også 

aktiviteten: – ICRC planlegger også å øke matvarehjelpen 

i noen av landene som er verst rammet av 

prisøkning og væpnet konflikt, som for eksempel i 

Yemen og Somalia, forteller Kellenberger. 

Langsiktig satsing løsningen 

Lederen for Det internasjonale Røde Kors og Røde 

Halvmåne-forbundet (IFRC) Markku Niskala, tror 

langsiktig lokal satsing blir avgjørende i kampen 

mot sult og feilernæring. 

– Prisøkningen på matvarer føyer seg til den 

lange listen over eksempler på at det humanitære 

samfunnet må bevege i retning en av mer forebyggende 

og utviklingsmessig tilnærming til hjelpearbeid, 

sier Niskala, som understreker at dette må 

komme i tillegg til nødhjelp i krisesituasjoner. 

– Lokalsamfunnene må rustes opp for å produsere 

sin egen mat lokalt, slik at de blir mindre 

avhengig av matvarehjelp og mindre sårbare for 

svingende markeder, sier Niskala. 

Trapper opp i Afrika 

Til tross for at det internasjonale samfunnet gjennom 

FNs tusenårsmål forplikter seg til å halvere 

fattigdommen innen 2015, øker stadig feilernæring 

i Afrika. For å bekjempe denne trenden har 

IFRC lansert en ny strategi, som skal sikre mat til 

2,25 millioner mennesker over hele kontinentet, 

de neste fem årene. I 15 afrikanske land skal det 

investeres i teknisk støtte til lokalt ansatte og frivillige, 

utvikling av ny teknologi, frøbanker, og bevaring 

av jordsmonn. 

Mikrofinansiering, vanningsprosjekter og etablering 

av overvåkningssystemer som skal avdekke 

– Økningen i prisen på mat 

og brennstoff gjør livet 

enda tyngre for de fattige 

som allerede lever med 

krig og intern vold 

sultfare, er noen av virkemidlene som tas i bruk. 

Selve kjernen i satsingen er den lokale innsatsen 

fra frivillige og ansatte, som kjenner forholdene 

best. 

Hagestell gir håp 

I Swaziland – et av landene som inngår i storsatsingen 

– er rundt 1 av 3 rammet HIV/AIDS, og 

fattigdom er svært utbredt. 

Med støtte fra Røde Kors i Norge, har over 250 

husholdninger fått hjelp til å dyrke mat i sin egen, 

eller en felles hage. Prosjektet retter seg spesielt mot 

foreldreløse barn, og mennesker som på grunn av 

HIV/AIDS har blitt familiens overhode. Familiene 

har fått utstyr, gjødsel, frø, og ikke minst opplæring 

i jordbruk, fra lokale Røde Kors-medarbeidere. 

Barna får også medisinsk behandling og råd hos 

en lokal klinikk, som en del av programmet. 

Farid Abdulkadir i Det internasjonale Forbundet 

av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger 

(IFRC) jobber tett på den nye strategien i sørlige 

Afrika, og er fornøyd med det han ser. – De foreldreløse 

barna som inngår i programmet er veldig 

optimistiske. De bekymrer seg ikke lenger for sitt 

neste måltid og har håp for framtida. De bygger opp 

motstandsdyktighet. Lokalsamfunnet kan forsørge 

seg selv og husholdningene har tilgang til næringsrik 

mat gjennom hele året. n 



UNGDOMSDELEGAT 

Kjemper for gatebarna 

COLOMBIA: Livet som ungdomsdelegat 

i Røde Kors er ingen dans på roser, 

men Hanne Beate Vatnedal og Ingvild 

Magnæs Gjelsvik ville ikke ha byttet med 

noen. I den colombianske byen Santa 

Marta står de på døgnet rundt for å 

redde gatebarn. 

Tekst: Jan P. Solberg 


Klokken er syv en onsdag morgen i 

februar. En hvit pick-up-bil merket 

med Røde Kors-emblem glir gjennom 

gatene i Santa Marta, en by på den 

colombianske Karibia-kysten. I kupeen 

sitter Hanne Beate Vatnedal og Ingvild 

Magnæs Gjelsvik. Begge er 24 år. Begge 

er ungdomsdelegater i Røde Kors. 

Ansiktene deres er konsentrerte, blikkene 

skarpe og rettet ut vinduene. De ser 

etter barn. Gatebarn. 

Pusher-street 

Bebyggelsen endrer karakter. Husene 

blir lavere, fasaden dårligere. Snart er 

vi omgitt av slum. Grå plankehus med 

rustne blikktak. Gaten jeg ser foran 

meg er som tatt ut fra en grøsserfilm. 

Husene er rønner. Overalt flyter søppel. 

Selv om vinduene på bilen er lukket, 

kjenner jeg kloakkstanken. Her og 

der brenner bål som folk sitter rundt. 

Hanne Beate og Ingvild forklarer at 

gaten heter El Boro, og hit søker de 

narkomane for å kjøpe stoff. Også de 

minste. Mange gatebarn holder til her 

om natten. 

– Se der er Miguel, sier Hanne Beate 

ivrig. 

Hun åpner bildøren og forsvinner ut i 

det grå morgenlyset. 

– Der er Victor også, sier Ingvild, og 

stiger ut av bilen på andre siden. 

Slum: El Boro heter slumgaten hvor mange av gatebarna holder til om natten og 

ruser seg. Miljøet er beinhardt. Det kan gå døgn mellom hver gang ungene spiser og 

sover. 

Langs husveggene ser jeg skygger og 

skikkelser. Noen ligger. Andre sitter. En 

kar fyrer opp en lighter og jeg skvetter 

da jeg ser det harde ansiktet hans. Flammen 

suges ned i en pipe, og øynene 

hans blir store og ville. På vei hit har 

Ingvild og Hanne Beate forklart meg at 

gatebarna røyker et narkotisk stoff som 

kalles bazuco. Det lages av slaggstoffer 

etter kokainproduksjonen, iblandet støv 

fra murstein. Stoffet er svært vanedannende, 

og nedturene voldsomme. Livet 

til gatebarna handler mye om å skaffe 

penger og kjøpe mer 

bazuco, for å holde 

rusen ved like. 

Utenfor sidevinduet 

ser jeg Hanne 

Beate og Ingvild 

som står ved siden 

av hvert sitt barn. De 

magre kroppene har 

rykkete bevegelser. 

Plutselig springer 

barna av sted. Like 

etter hører jeg lyder 

på lasteplanet, og 

gjennom bakruten ser jeg at flere unger 

har kløvet oppå. Da det blir stille, åpner 

jeg bildøren forsiktig og ser ut. Hanne 

Beate står med armen rundt livet på en 

annen tynn gutt. 

– Kom og hils på Miguel, sier hun. 

Hilse? Jeg nøler, men går omsider bort 

og rekker jeg ut hånden. Gutten tar den. 

Jeg kjenner at han skjelver. 

– Nå skal vi dra og spise, Miguel, sier 

Hanne Beate på spansk og stryker gutten 

over håret. – Er du klar? 

Miguel nikker og klyver opp på lasteplanet 

på pick-upen. 

Neseblod og tillit 

Vi kjører gjennom byen. Hver gang 

sjåføren stopper på rødt, snur jentene 

seg og kikker engstelig gjennom bakruten. 

Det hender at barna hopper av 

underveis, og Ingvild og Hanne Beate 

syns det er like ergerlig hver gang. Men 

denne dagen går det bra. Ingen stikker 

av. I en morgenstille gate klarer jentene 

til og med å hanke inn enda en skitten 

guttunge. 

– Vi ønsker å gi gatebarna et pusterom, 

et fristed hvor de får lov til å være 

barn, forteller jentene. 

Hver onsdag samler Røde Kors gatebarna 

på et sted som går under navnet 

«Stiftelsen». Stedet består av en stor 

uteplass omgitt av falleferdige bygninger. 

Her får ungene frokost og lunsj og 

samtaler med voksne. En psykolog og to 

psykologistudenter er på plass. Og det 

kan trenges. Jeg står et stykke unna og 

ser på at tre-fire gutter løper rundt og 

hyler og dunker ned mangofrukter fra 

trærne med lange 

Gatebarna røyker 

et stoff som kalles 

bazuco. Det lages 

av slaggstoffer etter 

kokainproduksjon, 

iblandet støv 

fra murstein. 

stokker. Ingvild og 

Hanne Beate forsøker 

å roe dem, 

men forgjeves. De 

forklarer at ungene 

ofte starter 

dagen slik. Kroppen 

deres er full 

av stoff, kanskje 

har de ikke sovet 

eller spist på flere 

dager. 

Omsider roer 

ungeflokken seg, og det er tid for bading. 

Det skjer bak en halvvegg. Ungene øser 

vann over seg fra et avskåret oljefat, og 

gårdsplassen fylles med skrik og latter. 

Ingvild og Hanne Beate står et stykke 

unna, og nå smiler de. Da Røde Kors 

begynte å samle gatebarna ved Stiftelsen, 

ville ingen av ungene bade. Det var bare 

et halvår siden. Nå bader alle sammen, 

og jentene ser det som en stor seier. 

Etterpå får ungene rene klær. Plaggene 

er merket «Stiftelsen» – store stygge 

stempel. Det er nødvendig, ellers tar 

ungene av seg klærne og selger dem for 

å kjøpe dop. 

Skuffelser 

Totalt er 28 gatebarn med i prosjektet. 

Hvert barn har sin egen mappe. 

Overordnet mål er å få dem tilbake 

til et normalt liv, med hus og seng og 

skolegang. Men veien er lang, og tilbakeskrittene 

mange. 

– Det er det tyngste med jobben, innrømmer 

sunnmørsjenta Hanne Beate. 

– Tilbakeskrittene. Man tror man får 

GJENSYNSGLEDE: Maria (17) blir alltid 

glad for å se de norske jentene i gatene. 

Maria bor på gata, men drar av og til 

hjem til en gammel dame hun kan 

overnatte hos. 

god kontakt en av ungene, men så blir 

man skuffet. Gang på gang skjer det. 

Allerede samme kveld forstår jeg 

hva hun mener. Vi møter Miguel i dopgaten, 

han har fått seg en på tygga og 

blør fra et kutt ved neseroten. Hanne tar 

ham med til Røde Kors-bygget, og får 

renset såret. Deretter tar hun ham med 

til et legesenter og får sydd såret. Hun 

ber ham la være å dope seg, slik at såret 

får grodd ordentlig. 

På vei fra legen sitter Miguel lent mot 

skulderen hennes, og Hanne Beate kjenner 

varmen fra kinnet hans. Men da hun 

møter ham igjen noen dager etter, er han 

neddopet og kjølig mot henne. 

– Det er slikt som sårer, men vi kan 

ikke ta det personlig, fortsetter Hanne 

Beate. – Vi må jobbe videre, gjøre det 

vi kan for å vinne ungenes tillit. Det er 

mulig for gatebarn å komme seg ut det 

og få et vanlig liv. Faktisk har vi sett trefire 

eksempler på unger som har flyttet 

hjem igjen. Men det skal mye jobbing til, 

og de må selv være motiverte. 

Tid for frokost 

De nyvaskede ungene setter seg ved 

langbordet som står under de skyggefulle 

trærne på «Stiftelsen». Nå er det 

tid for frokost. Smørbrød med ost og 

skinke forsvinner inn i sultne munner. 

Ungene blir stille. De siger ned i plaststolene, 

øyelokkene er tunge. 

– Mange sovner når de har fått mat, 

forteller Ingvild, som er oppvokst på 

Nesodden utenfor Oslo. – Hos oss føler 

de seg trygge. Noen sover så tungt at de 

nesten er umulig å vekke igjen. 

Jeg våger meg til å sette meg ved bordet. 

Ingvild stryker en gutt over håret 

som hun presenterer som Victor. Hun 

småprater med ham og spør hvordan 

han har det og hva han har gjort siden 

sist. Ingvild forteller til meg på norsk at 

Victor har forandret 

Hos oss føler de 

seg trygge. Noen 

sover så tungt 

at det nesten er 

umulig å vekke 

dem igjen. 

seg mye på kort tid. 

Da hun ble kjent 

med ham, var han 

sky og aggressiv og 

lunefull. På stotrende 

spansk blir jeg 

med i samtalen deres. 

Gutten er bare 

14 år, men ansiktet 

hans har allerede 

rynker. Han forteller 

at han stakk hjemmefra fordi stefaren 

mishandlet ham. 

– Livet på gata er tøft, sier han. – Jeg 

må særlig passe meg for de større guttene. 

For å få være i fred, er det nødvendig 

å vise at jeg ikke er redd for noe. 

Gutten gjesper, og sekunder etter 

sover han med hodet oppå bordet. 

Victor tjener penger på å synge på 

busser. Andre gatebarn tigger eller selger 

småting på gaten. Fordi Santa Marta 

har vakre strender og mange turister, er 

det også mye prostitusjon i byen. Uten at 

ungene forteller så mye om det. 

Stikker hjemmefra 

På motsatt side av bordet sitter Carolina, 

som er 16. Ansiktet er vakkert, 

kroppen syltynn. Denne dagen er 

jenta full av dop, og klarer ikke å holde 

armer og bein i ro når 

hun sitter. 

Jentene på gata har 

det aller verst, forklarer 

Jose Raul Garcia, leder 

av Colombia Røde 

Kors Ungdom. – De 

har liten råderett over 

egen kropp og utsettes 

stadig for overgrep. 

– Barna som lever 

på gaten trenger å ha 

voksne som setter grenser, forklarer 

Ingvild. – Grensesetting er noe vi jobber 

mye med. For eksempel forlanger vi at 

alle ungene bader før de får mat. Vi forlanger 

at alle sitter ordentlig ved bordet 

og takker for maten. I begynnelsen opponerte 

de, men etter hvert virker som de 

setter pris på at vi også er litt strenge. 

Etter frokost er det workshop, og 

stoler settes i ring. Denne dagen er temaet 

hiv/aids. Slike informasjonsstunder kan 

aldri vare lenge, forklarer Ingvild. Dop 

og lite søvn gjør konsentrasjonen svært 

begrenset. Dessuten blir de trøtte når de 

har spist. 

Workshopen er knapt over før det 

ligger sluknede barnekropper rundt om 

på området. På benker, under mangotrærne, 

på gressplenen. 

Jakten på innhold 

Man blir verken rik eller berømt av å 

jobbe med gatebarn. Noe behagelig liv 

er det heller ikke. Men jentene liker 

utfordringer. Og begge er opptatt av 

at tilværelsen skal være innholdsrik og 

meningsfull. 

– Jeg har ikke lyst til å sitte på gamlehjemmet 

og tenke på alt jeg ikke fikk 

gjort, sier Hanne Beate. 

Ingvild sier at hennes ambisjon i livet 

er å lære mest mulig, og gjerne om mennesker 

i ulike livsfaser og i ulike kulturer. 

Denne kunnskapen får man ikke på 

skolen. Man må ut. 

– Jeg tror nok at noen av vennene 

mine oppfatter meg som gal, sier Ingvild. 

– Hvem drar til Colombia i ni måneder 

for å jobbe nesten gratis? n 



ILDSJELEN 

Navn: Farhad Saljoughi 

YRKE: Sivilingeniør 

ARBEIDSsted: Vegdirektoratet 

Aktuell: Engasjert leksehjelper i Asker 

Inspirerer 

barn og unge 

Når barna blir glade eller når de får det til, så får jeg en 

veldig god følelse, sier Farhad Saljoughi, iransk sivilingeniør 

og frivillig leksehjelper for Asker Røde Kors. 



n Hvordan ble du engasjert i Røde Kors? 

Jeg ville bidra med noen i en periode da jeg var 

arbeidsledig. Røde Kors foreslo at jeg skulle prøve 

meg som leksehjelper for barn og unge, og fikk 

sommeren 2007 ansvaret for leksehjelptilbudet i 

Asker. 

n Er det behov for en tjeneste som 

leksehjelp? 

Ja, absolutt. Lærere gjør sitt arbeid med å undervise 

barna, men det er ikke nok. For noen mennesker er 

det ikke nok. Det er mange som sliter med skolearbeidet, 

og de tør kanskje ikke å si det, eller vet ikke 

hvordan de skal løse det. Mange fremmedspråklige 

elever sliter først og fremst med språket, men vi 

hadde mange etnisk norske elever også som sliter 

med oppgavene. Det sentrale som en leksehjelper 

kan gjøre er å hjelpe eleven med å finne roten til 

problemet, eller spørsmålet, for så å oppmuntre 

dem videre. 

n Hvordan fikk du elevene til å komme 

til leksehjelpen? 

Vi hadde ingen ressurser, så det var bare en lærer 

som heter Robin og jeg som satte opp tjenesten på 

Asker bibliotek. Vi rekrutterte på skoler, og andre 

ganger mer direkte. Noen ganger gikk vi rett og slett 

rundt på biblioteket og spurte elevene som satt der 

om de hadde problemer med noe. Så ble de invitert 

inn til leksehjelp-rommet. Vi hadde ikke noe tall på 

hvor mange barn som skulle komme, men det kom 

så mange at noen ganger hadde vi barn som satt på 

bord utenfor biblioteket. De ba oss om hjelp og vi 

gikk frem og tilbake mellom rommene. Alle som 

hadde vanskeligheter fikk hjelp. 

n Hva har det å være leksehjelp betydd 

for deg? 

Det har vært en kjempeopplevelse. Det har vært 

utrolig fint å ha den dialogen med barna, særlig de 

yngre. Det at man kan være nyttig, at man kan bidra 

med noe som betyr noe for andre mennesker, det er 

en av de gode opplevelsene i livet. 

n Hva slags resultater har dere? 

Vi har mange som kommer regelmessig, og jeg 

håper jo det er fordi de får noe positivt ut av hjelpen. 

Man ser resultatene på små barn, når de blir fornøyde, 

så gir det meg mye. Mange av de eldre ungdommene 

er flinke til å takke for hjelpen, så vi vet at 

vi når frem og gjør noe riktig. 

n Hva har vært den største utfordringen? 

Å snakke med yngre barn. De trenger en helt 

anner ledes kommunikasjon enn eldre ungdommer 

og voksne. De trenger mer tålmodighet. Men det 

har også vært det som har gitt meg mest glede, det å 

kunne hjelpe barn til å forstå noe. 

En annen ting som har vært utfordrende er mangelen 

på ressurser. Med flere frivillige leksehjelpere så 

hadde vi kunnet hjelpe flere barn og ungdommer, 

og også hatt et mer nyansert tilbud i forksjellige fagområder. 

Det er jo mange potensielle leksehjelpere 

i samfunnet; eldre, pensjonerte lærere og andre 

kunne blitt involverte. Men det er kanskje ikke så 

mange som vet om at tilbudet finnes. 

n Hva er det med deg som inspirerer 

folk rundt deg? 

Det har jeg ikke tenkt på. Hva som inspirerer? Jeg 

ser at kanskje alle mennesker har et perspektiv på 

hva som er det ideelle her i livet. For noen kan det 

være rettferdighet, mens for andre kan det å være 

positive mot sine medmennesker som er det ideelle. 

Jeg tror at min holdning til livet ligger litt rundt 

disse ideene. Jeg prøver å være en slik person i hvert 

fall. 

n Tror du at du med din bakgrunn inspirerer 

litt ekstra hos barn med innvandrer bakgrunn? 

Det kan være. Noen ganger har fremmedspråklige 

elever spurt meg om råd for utdanning videre. Da 

har jeg snakket om mitt yrke, sivilingeniør, og kanskje 

inspirert noen til å ta den veien. Utdannelse er 

jo så viktig for å klare seg videre i livet. 

n Hva betyr frivillighet for deg? 

Det at man har et hjerte med i aktiviteten er kanskje 

det aller viktigste med frivillig arbeid. Slik jeg ser 

det så er det mange som bare gjør en jobb når man 

er ansatt et sted. Forskjellen med frivillig arbeid blir 

da at man virkelig har lyst til å gjøre noe og gir da 

det lille ekstra som trengs. Resultatene blir deretter. 

Det gir meg en god følelse at jeg har klart å gjøre 

noe, og at det er så mange som har benyttet tilbudet 

i Asker har vært veldig fint. 

30 RØDE KORS-MAGASINET 02.08 RØDE KORS-MAGASINET 02.08 31

HJEMME 


5200 

nye faddere til barn i nød 

– Dette er helt strålende – først og fremst for de vi skal hjelpe, 

sa en fornøyd president i Røde Kors Thorvald Stoltenberg etter 

en vellykket artistgalla i Drammen Teater. 

Bli Røde 

Kors-fadder: 

Sms med 

kodeord fadder 

til 2221 

Tekst: ANNE-MERETHE PEDERSEN 

ARTISTGALLAEN: De nye fadderne gir Røde Kors 

muligheten til å hjelpe enda flere barn i Sør-Afrika, 

Lesotho, Rwanda, Russland og Colombia. Pengene 

er øremerket prosjekter for fattige, foreldreløse og 

sårbare barn. 

– At så mange ønsker å bidra er helt avgjørende 

for barn som de vi har sett i reportasjene her i kveld 

– og for de tusener av barn som ikke har vært på 

TV, men som trenger hjelpen minst like mye, sa 

generalsekretær i Røde Kors Trygve G. Nordby da 

TV-showet var over. 

Frivillig telefon-innsats 

I tillegg til telefonpanelet i Drammen Teater, 

brukte 90 ansatte i selskapet Transcom, et titalls 

lokalpolitikere og 25 frivillige fra Fredrikstad 

og Gressvik Røde Kors lørdagskvelden på å ta i 

mot telefonene som etter hvert strømmet inn. 

– Det var imponerende å se stå-på-viljen hos de 

mange frivillige, sier Aud Laugerud Enersen, leder 

i Fredrikstad Røde Kors, som selv deltok på dugnaden 

for barn i nød. En fornøyd generalsekretær 

Trygve G. Nordby oppsummerte kvelden: 

– Vi er kjempefornøyde og veldig glade for den 

hjertevarmen folk har vist i kveld. Nå håper vi at 

disse barna ikke glemmes selv om tv-showet er over, 

sa han da sendingen var over. n 

Håp om egen framtid 

LESOTHO: Fumani og Montgomohe var to av 

barna som var med i reportasjene som ble vist 

på Artistgallaen på TV2 i april. De er venninner 

og naboer fra landsbyen Hale City, et av stedene 

Sondre Lerche og kona Mona Fastvold besøkte 

i Lesotho. Som giver til Røde Kors Fadder er 

du med og hjelper barn som Fumani og Montgomohe 

til å få en bedre fremtid. Begge jentene er 

HIV-positive og trenger tilgang på medisiner, riktig 

næring og ikke minst støtte og omsorg i hverdagen. 

Gjennom lokale Røde Kors frivillige får 

de noen som kan gi dem gode råd, sikre tilgang 

på medisiner, skolegang og praktisk veileding i å 

dyrke jorden for selv å kunne dekke de grunnleggende 

behovene. 

I tillegg til den praktiske støtten i hverdagen 

jobber også Røde Kors med rådgivning og livsveiledning 

– en viktig del av prosessen for at barna 

som har mistet en eller begge foreldre kan bearbeide 

sorgen og få håp for sin egne framtid. n 


33

HJEMME 

Gjenforent 

etter ti år 

Foto: BRITA LIHOLM JOHANNESSEN 

ENDELIG SAMMEN: Farha og 

moren brukte mye tid på å fortelle 

hva som hadde skjedd siden 

sist de så hverandre. 

FAKTA 

Røde Kors 

oppsporingstjeneste: 

Hjelper mennesker som er kommet 

bort fra hverandre på grunn 

av krig, konflikt og katastrofer. 

8.mai – et nasjonalt løft 

Flere av de flyktningene og asylsøkerne som 

kommer til Norge har mistet kontakten med noen 

av sine nærmeste. Det å leve i slik uvisshet er 

forferdelig. Oppsporingskampanjen ble markert 

over hele landet 8.mai. 

– Mitt navn er Farha og jeg tror du er 

moren min, sa Farha Sharif på telefon til 

en kvinne hun ikke hadde sett på over 

ti år. Gråtende svarte moren: – Jeg er 

din mor, men jeg vet at du er død. Hva 

skjedde med deg? 


HJELPER: – Det å 

vite hva som har 

skjedd med våre 

nærmeste, er utrolig 

viktig for oss, sier 

oppsporingsansvarlig 

i Røde Kors Brita 

Liholm Johannessen. 

oppsporing: Ingen hverdagssamtale 

for de fleste, men fullt mulig som 

resultat av Røde Kors’ oppsporingsarbeid 

av de som kommer bort fra 

hverandre under krig, konflikter eller 

andre katastrofer. 

Farha var bare ni år gammel i 1991 

da borgerkrigen startet i hennes hjemland 

Somalia. Havnebyen Kismayo var 

et ettertraktet mål for klaner nordfra, 

og særlig også farens virksomhet med 

import av varer. 

Familien måtte 

flykte til Mombasa 

i Kenya, 

hvor mor Amina 

Ibrahim, far Mohamed 

Sharif, 

Farha og den to 

år yngre søsteren 

Nasra fikk plass i 

en flyktningleir. 

Familien hadde 

allerede vært 

rammet av en 

tragedie tidligere, 

da eldste 

søsteren Saida 

ble drept i en alder av bare ni år i en 

av områdets mange konflikter. Somalias 

brokete fortid har vært preget av 

konflikter mellom klaner, kolonisering 

av Storbritannia og Italia, frigjøring i 

1960, og det er enda ikke fred i landet. 

Med familien trygt plassert i flyktningleiren 

dro Mohamed tilbake til 

hjembyen for å prøve å sikre forretningen 

og å hjelpe gjenværende slektninger. 

Det er det siste Farha og familien 

hørte fra ham, og ingen vet til den dag i 

dag hva som har skjedd med faren. 

Hadde mistet alt håp 

Etter fire år i flyktningleiren blir Farha 

tatt med til Nairobi av noen slektninger, 

mens moren og søsteren blir igjen 

i Mombasa. Hun trodde aldri at det 

skulle bli over ti år før hun igjen så 

moren sin. Moren og søsteren forlot 

også leiren kort tid etter, og de mistet 

kontakt med hverandre. Moren trodde 

etter hvert at Farha var død, og hadde 

mistet alt håp om på treffe henne 

igjen. 

Reisen til Farha gikk videre til Nederland, 

hvor hun fikk skolegang og et 

nederlandsk pass. Da trengte hun ikke 

å flykte mer. Likevel, slektninger i London 

lokket, og hun valgte i 2006 å flytte 

for å være nær morens søster og annen 

familie. I flere år har hun vært i kontakt 

med Røde Kors, i både Nederland og 

England, for å prøve å finne sin mor og 

søster. 

Fra Mombasa til Moi 

Sent på året i 2006 kom det et tips om 

at det var en kvinne fra Farhas stamme, 

Barvanes, på et flyktningsmottak i 

Norge, og Norges Røde Kors ble kontaktet. 

Siden Farha lette etter to personer, 

var hun ikke videre optimistisk 

på at det var hennes mor eller søster. 

Allikevel begynte Røde Kors å undersøke 

litt nærmere. Etter å ha konstatert 

at dette mottaket hadde blitt nedlagt, 

fant de i august 2007 til slutt en kvinne 

ved navn Amina Ibrahim i flyktningmottaket 

på Moi, i Rogaland. Mottaket 

fortalte Amina at det var noen som lette 

etter henne. Da de sa at hun het Farha 

sa kvinnen at det ikke kunne være 

hennes datter for hun var sikker på at 

datteren var død. Brita Liholm Johannessen 

fra Norges 

Røde Kors ga 

Farha et telefonnummer 

til mottaket 

slik at hun 

I flere år har hun 

vært i kontakt med 

Røde Kors, i både 

Nederland og 

England, for å 

prøve å finne sin 

mor og søster 

kunne snakke 

med Amina. På 

det tidspunktet 

tenkte Farha at 

det kanskje kunne 

være en eldre 

kvinne som hun 

kjente, siden hun 

var fra samme 

stamme som seg selv, men trodde allikevel 

ikke at det kunne være moren. 

Den første samtalen var meget emosjonell, 

og mye tid ble brukt til å overbevise 

moren at det faktisk var mulig 

at datteren hennes Farha hadde overlevd. 

Tårevått møte 

Oppsporingsansvarlig i Norges Røde 

Kors Brita Liholm Johannessen fulgte 

Farha kort tid etter til det første 

møtet med Amina. På togstasjonen fikk 

Farha sitt første tårevåte møte med 

moren på over ti år. Kontrasten mellom 

flyktningleiren i Kenya til den 

norske landsbygda var enorm, og årene 

og opplevelsene mange. 

– Det å vite hva som har skjedd med 

våre nærmeste er så utrolig viktig for 

oss, sier Brita Liholm 

Johannessen. 

Mange flyktninger 

lever traumatisert 

for resten av livet. 

– Jeg var så glad, 

men samtidig fylt 

med panikk for hva 

som ville skje videre, 

sa Farha etter 

sitt første møte med 

moren. De fikk en 

uke sammen ved det 

første besøket, hvor 

de brukte mye tid på å fortelle hverandre 

hva som hadde skjedd siden sist 

de så hverandre. De kunne dele hverandres 

sorg over ikke å vite hva som har 

skjedd med søsteren Nasra, som kom 

bort fra moren på den lange reisen fra 

Kenya til Norge. Røde Kors jobber nå 

med å oppspore Nasra. 

Ønsker å bo sammen 

Farha synes moren har blitt veldig redusert, 

hun er ikke den samme livlige 

moren som hun var for lenge siden. I 

sin daglige jobb i London med eldre 

mennesker har Farha kontakt med 

mange som sliter med alderdomsplager, 

mye av det nedsatt mental helse. 

Hun kjenner igjen noen av symptomene 

på demens hos moren sin, og er 

trist fordi hun ikke når frem til henne 

som hun kunne ønsket. Men, sier hun, 

noen år senere hadde det kanskje vært 

for sent. 

Farha jobber nå med å få moren over 

til England slik at de kan være sammen. 

Hennes største ønske nå? – Å få bo 

sammen med henne, sier Farha stille. 

Et unikt nettverk 

Brita Liholm Johannessen sier at 

Farhas sak viser hvor viktig det er at 

Røde Kors er tilgjengelig når mennesker 

kommer bort fra hverandre, og henvender 

seg for å få hjelp til oppsporing. 

– At denne saken hadde et positivt 

resultat skyldes mye det gode samarbeidet 

mellom Røde Kors nasjonalforeninger 

i de ulike landene. Det 

viser hvor viktig det er at man har de 

samme rutinene, skjemaer og kriterier 

for henvendelser om oppsporing, og 

det gjorde det enklere for Farha og for 

oss, sier hun. n 

Internasjonalt: 

ICRC hadde i 2004 18 566 

oppsporingshenvendelser. 

6 166 personer ble funnet. 

Norge: 

n I 2007 kom det 300 oppsporingshenvendelser 

til Røde Kors i 

Norge. Det kom 50 meldinger. 

n Meldinger/brev blir overlevert 

av Røde Kors fra noen som er 

i områder hvor det ikke er et 

fungerende postsystem, f. eks 

flyktningleirer og fengsler. 

n 50% av alle oppsporingshenvendelsene 

får et svar. Noen 

ønsker ikke å bli funnet, men 

mange blir gjenforent med de 

som leter etter dem. 

Type henvendelser: 

n Krig: Både gamle og nye 

kriger. Det er fremdeles noen 

som leter etter familie eller 

bekjente som ble borte under 

2. verdenskrig. 

n Noen leter etter sine biologiske 

foreldre fra 2. verdens krig, 

for eksempel tyske fedre. 

n Nye kriger: Flyktninger som 

kommer til Norge kontakter 

ofte Røde Kors for å finne sine 

slektninger. 

n Katastrofer: Røde Kors har 

bidratt med oppsporingsarbeid i 

forbindelse med katastrofer som; 

tsunamien i Sør-Asia, jordskjelvet 

i Pakistan, flommen i Guatemala. 

Oppsporingstjenesten er 

gratis og tilgjengelig for alle, 

og vi har taushetsplikt. 

Kontakt: 

oppsporing@redcross.no 

Les mer om oss på: 

www.familylinks.icrc.org 

BERGEN: Frivillige i Hjelpekorpset delte ut informasjon om oppsporingstjenesten 

og det viktige arbeidet som Røde Kors gjør. 

TRONDHEIM: Det ble hengt opp en rekke oppsporingssaker. 

ROLVSØY: Rolvsøy Røde Kors fikk ett nytt og fornøyd medlem. 

34 

RØDE KORS-MAGASINET 02.08 


35

HJEMME 

Konfirmanter på flukt 

SORTLAND: Røde Kors Ungdom arrangerer rollespillet «På flukt» over hele 

landet. Denne helga er det ungdom fra Vesterålen og Lofoten som får føle på 

kroppen hvordan det er å være flyktning. 

TEKST OG FOTO: Hilde Jørgensen/ 

Bladet Vesterålen 

Oppe på en høyde i vårkvelden ved 

Sortland videregående skole i Kleiva 

høres rop og kommandoer. Stedet 

er omgjort til en grenseovergang, 

vaktene går i militærklær. Klokka 

er åtte på kvelden og det begynner å 

bli kaldt, men «flyktningene» har en 

lang natt foran seg. 

– Søsteren din er en hore, sier 

en vakt, og ser en femten år gammel 

konfirmant stivt inn i øynene. 

Ungdommen viker ikke blikket. Så 

brøler vakten at han skal heve ryggsekken 

over armene og hoppe opp 

og ned. 

I bakgrunnen blir en kvinne slept 

etter håret av en annen vakt, mens 

hun hulker skjærende. Dette er satt 

i scene av skuespillere fra Røde Kors 

Ungdom for å gjøre grenseovergangen 

mer dramatisk. Det er forbudt 

å bruke vold mot deltakerne. 

Hundre ganger verre 

Dette kunne vært en realistisk situasjon 

for flyktninger, men er det ikke. 

Vel 60 humanistiske konfirmanter 

fra Vesterålen og Lofoten er samlet i 

rollespillet «På flukt». De får kjenne 

på kroppen hvordan det er å være 

flyktning for et døgn. «Flukten» går 

fra Somalia til Norge, der de skal 

søke asyl. Spillet er hardt fysisk, men 

også psykisk. 16 frivillige instruktører 

fra Røde Kors Ungdom er med, 

og de spiller rollene svært realistisk. 

Noen spiller grensevakter, andre er 

menneskesmuglere, deler ut mat i 

flyktningeleir eller jobber på kontorer 

som deltakerne besøker i løpet 

av spillet (toll, helsesjekk, behandling 

av asylsøknader osv). 

Konfirmanten som det påstås har 

ENGASJERT: Spilleleder Knut Sverre. 

en søster som er umoralsk, har lagt 

seg på bakken. Han følger situasjonen 

med et trett blikk. Utfordringen er å 

huske at dette er et spill, og at truslene 

ikke er personlig ment. Ungdommene 

er ikke flyktninger på ordentlig. 

– I virkeligheten har mange flyktninger 

det hundre ganger verre enn dette, 

sier spilleleder Knut Sverre, fra Røde 

Kors Ungdom. – Mange lever på flukt 

i svært lang tid, mens ungdommene 

her bare trenger å holde ut i et døgn. 

Et alvorlig tema 

Ikke alle konfirmantene klarer å fullføre 

spillet. I løpet av 24 timer får de 

cirka 30 gram ris å spise i en «leir». 

Like etterpå blir de jaget på «flukt» 

og må gå 6–7 kilometer i 23-tida på 

kvelden. 

– Jeg ble litt skremt da jeg ble truet 

av en «militær», men forstod at det 

ikke var på ordentlig. Jeg visste ikke at 

flyktninger kunne ha det så fælt, sier 

Ingrid Skjoldvær, når spillet er over. 

I rollespillet kan deltakerne dra i 

«nødbremsen» hvis de ønsker å avbryte. 

Det ble litt for tøft for noen av deltakerne 

i Ingrids gruppe. De som trakk 

seg fra spillet underveis fikk overnatte 

på skolen, der medlemmer av 

Human-Etisk Forbund lokalt og foreldre 

var vakt. 

– Jeg bestemte meg for å være med 

til siste slutt for å få fullt utbytte, sier 

Ingrid. 

– Jeg ble veldig sulten, men ble med 

videre likevel, sier Lise Blekastad, som 

opplevde at fire i gruppa trakk seg fra 

spillet med de mange prøvelsene. 

Vil prøve igjen 

– De som var motiverte taklet dette 

veldig bra. Vår umiddelbare reaksjon 

er at vi vil prøve dette opplegget 

på nytt, gjennom samarbeid med 

Humanetisk Forbund (HEF) i Lofoten, 

sier leder for lokallaget av HEF i 

Veste rålen, Marian Leonhardsen. 

Det er første gangen at «På flukt» blir 

tatt i bruk i Vesterålen som en del 

av konfirmantundervisningen hos 

Human-Etisk Forbund. 

I landet forøvrig framføres spillet 

med ungdom ca 12 ganger i halvåret 

på ulike steder. 

– Dette er en aktivitet som setter 

fokus på et alvorlig tema, sier Knut 

Sverre (19), som har vært engasjert 

med rollespillet i to år. 

– Jeg vil bidra til å gjøre en forskjell 

til det bedre i samfunnet. Dette er en 

måte å gjøre det på, sier han. 

Forbedrer holdninger 

Knut Sverre, som er spill-leder fra 

Røde Kors Ungdom, tror at rollespillet 

kan være med på å gjøre integreringen 

av flyktninger lettere i Norge. 

– Bedre holdninger hos ungdom 

bidrar til at Norge blir et enda større 

kulturelt samfunn enn det er i dag. 

Deltakerne får føle på kroppen hvordan 

det er å være flyktninger. Dette 

skaper en innlevelse og identifisering 

som gjør mye sterkere inntrykk enn 

fakta og foredrag, forteller Knut. n 

SPENNENDE: Ingrid Skjoldvær og Lise 

Blekastad var med i det 24 timer lange 

rollespillet «På flukt». 

Venstre: Jane R. Iversen, Maja Solfall, 

Johanne Steffensen og Ingrid Nordahl, 

alle fra Vågan deltok. 

Midten: Rasmus Pedersen og Malin 

Paulsen blir «forhørt» av en grensevakt. 

Høyre: «Leger» deler ut medisin. Henrik 

Abrahamsen får smake først. Ingrid 

Skjoldvær og Ingrid Rist ser på. 

På flukt 

n Røde Kors Ungdom arrangerer 

rollespillet På flukt over hele 

landet. Over 20 000 ungdommer 

har vært igjennom rollespillet! 

n Det er rundt 25 store spill i 

året, med omkring 2000 deltakere 

totalt. I tillegg arrangeres 

jevnlig kurs for frivillige i Røde 

Kors Ungdom som skal ha 

ansvar for spillene. 

n På flukt er et omfattende 

pedagogisk opplegg og består 

av forarbeid, selve rollespillet på 

24 timer, og etterarbeid. Dette 

tilsvarer 40 skoletimer, omtrent 

5 skoledager. 

n Deltakerne er alt fra konfirmasjonsgrupper 

fra Humanetisk 

forbund eller kirker, via skoler, 

folkehøyskoler, universitet, 

til forskjellige foreninger og 

klubber. 

n I tillegg til vanlige spill har 

Røde Kors Ungdom minirollespill, 

markeringer og lokale 

aksjoner for å sette fokus på 

flyktningers situasjon. 

Les mer på 

www. rodekorsungdom.no 

FAKTA 

Postkort mot 

klasebomber 

Postkassen til utenriksminister 

Jonas Gahr Støre ble i midten av 

mai fylt til randen med postkort 

signert av mennesker fra hele 

Norge. På postkortene blir 

norske myndigheter oppfordret 

til å vise styrke i forhandlingene 

om klasevåpenforbud. 

– Jøss, dette var mye. Så bra!, 

sa statssekretær Raymond Johansen, 

da han mottok de over 

700 kortene av leder i Røde Kors 

Ungdom Aleksander Vallestad. 

Postkortkampanjen var et 

samarbeid mellom Røde Kors 

Ungdom, Norsk Folkehjelp, 

Amnesty International og Atlas 

Alliansen. 

Folkefest 

på Bislett 

Røde Kors-kampanjen mot 

malaria under Bislett Games ble 

en suksess. Tilskuerne hadde en 

festfylt kveld og deltok flittig i 

konkurransen om en ny norsk 

rekord av Andreas Thorkildsen. 

Andreas Thorkildsen lanserte 

en spennende konkurranse 

under stevnet, hvor folk kunne 

stemme på om han satte ny 

norsk rekord eller ikke, der 

inntektene gikk til Røde Kors sin 

anti-malaria kampanje. Folk tok 

han på ordet og det ble sendt 

mange sms’er. Over 70 000 

kroner kom inn under stevnet. 

36 



37

HJEMME 

Mini-VM i fotball 

Stavanger Røde Kors arrangerte 

Mini-VM i fotball lørdag 26. april 

der nærmere 50 deltakere fra flere 

forskjellige nasjoner stilte sammen 

med frivillige fra Røde Kors. 

Turneringen var åpen for alle 

fotballentusiaster og spillere fra 

Serbia, Monte Negro, Somalia, 

Tsjetsjenia, Burma og Kina. Målet 

med arrangementet er å nå ungdommer 

med minoritetsbakgrunn 

og skape møteplasser for inkludering. 

Tanken er at fotball er uten 

kulturelle begrensninger og har 

en samlende funksjon. 

Girobrev som 

vedlegg i Røde 

Kors-magasinet 

Siden høsten 2006 har det i de 

fleste utgavene av Røde Korsmagasinet 

blitt lagt ved innsamlingsbrev 

med giro. I løpet 

av denne tiden er det mange 

titusen Røde Kors-medlemmer som 

har benyttet disse anledningene 

til å gi en ekstra gave i tillegg til 

medlemskontingenten. 

– Disse gavene fra våre medlemmer 

kommer ekstra godt med i en 

periode hvor store inntekter fra 

andre kilder har blitt borte, sier 

generalsekretær Trygve G. Nordby. 

– Jeg er takknemlig for at mange 

av våre trofaste medlemmer på 

denne måten gjør det mulig for 

Røde Kors å opprettholde våre 

aktiviteter for å hjelpe de som 

trenger det mest, sier han. 

– Medlemmer som ikke ønsker 

å få girobrev sammen med Røde 

Kors-magasinet skal selvsagt slippe 

dette. Det er bare å kontakte Røde 

Kors’ medlems- og giverservice 

og gi beskjed, så vil du bli satt på 

reser vasjonslisten, og slipper å 

motta girobrev, sier Nordby. 

Samarbeid med Löfbergs Lila 

Røde Kors har i 2008 

startet et samarbeid med 

kaffehuset Löfbergs Lila. 

Tekst: IRENE LØKEN 

Samarbeidet er fokusert rundt Löfberg 

Lila’s kaffe av merket Fair Play, 

som er både økologisk og Fairtrademerket. 

Löfbergs Lila gir 2 kroner per 

solgte kilo kaffe til Røde Kors, samt 

muligheten til profilering av utvalgte 

Røde Kors-kampanjer på 

kaffeposen, i brosjyrer og 

butikkmateriell. I tillegg 

bidrar Löfbergs Lila inn 

mot flere kampanjer, deriblant 

Artistgallaen i april. 

Samarbeidet er basert 

på initiativ fra Löfbergs 

norske kontor, og har en 

langsiktig tidshorisont. 

Löfbergs Lila ble 

grunnlagt i 1906 og er et 

av Nordens største kaffehus. 

Kaffe er faktisk den 

nest største handelsvare 

i verden, etter olje. Det 

betyr at bransjen har en enorm påvirkningsmulighet 

til å bidra til en bedre 

samfunnsutvikling i de kaffeproduserende 

landene. Gjennom samarbeidet 

med Røde Kors ønsker Löfbergs Lila 

å ytterligere styrke bedriftens fokus på 

samfunnsansvar. 

Landsmøtet 3.–5. oktober 2008 

– Norges Røde Kors er en beredskapsorganisasjon 

med et særpreg 

som vi ønsker å ta vare på. Det viktigste 

er å synliggjøre at det er en 

medlemsorganisasjon og ikke et 

foretak, sier distriktsleder i Buskerud 

Røde Kors Per Dæhlen. 

– Derfor er det en forutsetning 

at lokalforeningene og de tillitsvalgte 

medlemmene kjenner sin 

besøkelsestid og sine demokratiske 

rettigheter og deltar på Lands møtet 

i oktober, sier han. 

– Det er ingen organisasjon som 

– Vi har jobbet tett med partnere i 

utviklingsland siden 60-tallet. Vi reiser 

også mye til produsentlandene, der vi 

blant annet undersøker sosiale og etiske 

forhold, sier Kathrine Löfberg, markedsdirektør 

i Löfbergs Lila. Selskapet 

er en av grunnleggerne av stiftelsen International 

Coffee Partners, som støtter 

ulike prosjekter i utviklingsland. 

– Hovedfokus for prosjektene er å 

bygge opp infrastruktur i de kaffeproduserende 

landene, og gi kaffebøndene 

og deres barn utdanning. Målet 

er hjelp til selvhjelp, slik at bøndene 

i fremtiden kan produsere 

mer kaffe av høyere kvalitet, 

noe som igjen vil gi de større 

inntekter og et bedre liv, forteller 

Löfberg. Kaffebøndene i 

prosjektene er selvstendige, og 

trenger ikke å selge kaffen sin 

til Löfbergs Lila. 

Samfunnsansvar er en del av 

kjernestrategien. 

– Vi tenker miljø og sosialt 

ansvar i alle beslutninger, fra 

innkjøp av maskiner til reklamefilmer, 

forteller Löfberg. Bedriften 

har en lang tradisjon for sosialt 

engasjement, og samfunnsansvar inngår 

som en naturlig del av selskapet. 

– Det har vært så selvsagt for oss, at 

det er først de siste årene vi har begynt 

å kommunisere hva vi gjør på området, 

sier hun. 

Bruk stemmen din! 

har et så godt lokalt apparat som 

Røde Kors – derfor er det spesielt 

viktig at de som har mulighet og 

har fått invitasjon deltar på Landsmøtet 

i Tønsberg 3. 5. oktober, 

understreker Dæhlen. 

Landsmøtet er det høyeste beslutningsorganet 

til Røde Kors i 

Norge der alle de rundt 420 lokalog 

spesialavdelingenes ledere hvert 

tredje år møtes. Der vedtas mange 

viktige saker som hovedprogrammet 

for de neste tre årene (fram 

til neste landsmøte) og der vedtas 

SAMARBEID: Samfunnsansvar er en 

del av kjernestrategien, sier Kathrine 

Löfberg, markedsdirektør i Löfbergs 

Lila. 

– Vi arbeider med sosialt ansvar i 

hele kjeden, og alle ansatte i Löfbergs 

Lila involveres og læres opp i bedriftens 

CSR-politikk. Motivasjonen bak 

denne tankegangen ligger i omsorgen 

for mennesker og miljø. Det må finnes 

en fremtid for oss og bransjen, sier 

hun. Det går ikke an å ikke gjøre noe. 

Det har også en konkurransefordel 

både i forhold til konsumenter; rekrutteringen 

av personal og det å beholde 

personalet over tid. Samfunnsansvar 

lønner seg rett og slett! n 

nye lover som har betydning for de 

lokale ledds videre arbeid. – Dette 

bør inspirere til deltakelse, mener 

Dæhlen og understreker at det er 

Røde Kors-medlemmenes og de 

tillitsvalgtes ve og vel det handler 

om. 

– Det er på Landsmøtet vi legger 

kursen for de neste årene, bruk din 

stemmerett, oppfordrer Per Dæhlen 

som sammen med Vestfold 

Røde Kors og Telemark Røde Kors 

ønsker velkommen til Landsmøtet 

i Tønsberg i oktober. n 

FOTO: löFbergs 

Oslo Røde Kors nettverksarbeid: 

Lagkameratene 

Ettermiddagssolen henger 

lavt over gressbanene på 

Voldsøkka i Oslo hvor en 

gjeng tidligere straffedømte 

sparker fotball 

sammen. 

Tekst og foto: Vibeke Linn Blich 

KOMPIS: For et år siden gikk Per Erik 

Hagen (36) og Tomas Myra (36) over 

fra å være vanlige deltakere på Oslo 

Røde Kors’ nettverksaktiviteter til å 

bli frivillige aktivitetsledere på fotballlaget 

«Røde Kors Kompis». For uinnvidde 

har lagnavnet dobbelbetydning: 

Kompis er også navnet på det datasystemet 

som brukes i fengselet – et datasystem 

de 20 tidligere straffedømte 

fotballspillerne kjenner godt til. 

– Vi hadde lyst til å gjøre noe sammen. 

Ikke bare sitte på kafé. Vi hadde lyst til 

å sparke fotball. Jeg trengte venner. Jeg 

hadde ingen, bortsett fra Per Erik, sier 

Tomas Myra. 

Reint spill 

De spiller bra. Løper, sentrer, roper, 

dribler, svetter, sikter og skyter på mål. 

Innimellom hviler de litt med vannflaska, 

og en røyk. Eneste regelen som gjelder 

her er at man oppfører seg ordentlig 

NYTT PROSJEKT: For at arbeidsinnvandrere 

og familiegjenforente raskere 

skal komme inn i det norske samfunnet, 

vil Røde Kors nå stille med frivillige 

som «guider». 

Nær 80 000 arbeidsinnvandrere ble 

registrert i Norge i 2007, mens 18 000 

kom til landet som familieinnvandrere. 

– Hva kan Røde Kors bidra med for at 

også arbeids- og familieinnvandrere skal 

bli inkludert i lokalsamfunnet der de bor 

og arbeider? 

– Arbeidet er fortsatt i støpeskjeen, 

men hovedessensen er å koble arbeids- 

og familieinnvandrere med frivillige 

som kan fungere som en guide i 

det norske samfunnet. De frivillige vil 

få både ny kunnskap og et verdifullt bekjentskap 

tilbake, sier prosjektleder Stig 

Søderstrøm. 

Han forklarer at det vil være aktuelt 

å koble ett og ett menneske eller 

skape møteplasser for større grupper, 

alt etter lokale behov. – Gjennom 

jevnlige møter mellom innvandrere 

og frivillige kan de selv finne en form 

på samværet som passer dem best. 

Røde Kors sin rolle blir selve koblingen 

og ikke kommer ruset på trening eller 

kamp. 

– Det er ikke et lag i bedriftsserien 

som spiller reinere enn oss, sier Myra. 

Vi har ikke fått et rødt kort hittil i år, og 

heller ingen gule, sier han stolt. 

Med dette håper de på å vinne bedriftsserien 

i år. Fotballguttene har dessuten 

tjent 60 000 kroner på å tømme 

bygårder for gammelt skrot. Pengene fra 

dugnadstimene skal de bruke til å reise 

på treningsleir i sommer. 

En ny start 

Ved løslatelse fra fengsel er det ikke lett 

å ta fatt på ett helt vanlig liv igjen. Isolasjonen 

og ensomheten mange opplever 

av innvandrer og frivillig, samt å følge 

dem opp gjennom prosessen. 

– Vi har bred erfaring med lignende 

tiltak, som Flyktningguiden 

og Nettverksarbeid for tidligere 

rusmisbrukere, psykisk syke og løslatte 

fra soning i fengsel. Nå vil vi nå 

nye grupper med denne typen inkluderingsarbeid, 

sier Søderstrøm. 

Arbeidet med å utvikle aktiviteten startet 

som pilotprosjekt i Akershus, Vestfold, 

Oslo og Sør-Trøndelag før årsskiftet, 

og vil fortsette frem til sommeren 

2009. 

bak murene setter sine spor. Noen vil 

helst unngå «gamle venner» når de slipper 

ut. De trenger et nytt nettverk. n 

FLOTT TILTAK: – Miljøet som skapes her 

er imponerende, sier Thorvald Stoltenberg, 

president i Røde Kors i Norge. 

Vil hjelpe arbeidsinnvandrere og familiegjenforente 

– For å få kontakt 

med målgruppene 

skal vi nå samarbeide 

lokalt både 

med arbeidsgivere, 

bedrifter og kommuner, 

sier Søderstrøm. 

Integrerings- og 

mangfoldsdirektoratet 

(IMDi) har 

foreløpig støttet 

prosjektet med 1,3 

millioner kroner. n 

integrering: 

– De frivillige kan 

bistå med alt fra 

praktiske gjøremål 

til å knekke kulturelle 

koder, sier 

prosjektleder Stig 

Søderstrøm. 



HJEMME 

Leteaksjon som 

hovedsaken: 

– Historier om andre 

menneskers opplevelser 

er det folk gjerne 

vil lese om, sier Kjersti 

Løken Stavrum og 

Bernt G. Apeland. 

Gode støttespillere 

Supertilbud 

til deg med Røde Kors 

MasterCard 

INNGÅR SAMARBEID: – Generalsekretær Trygve G. Nordby (t.v.) og Jon E. Røhrt, 

direktør for informasjon og samfunnsansvar i MøllerGruppen. 

På jakt etter hverdagsheltene 

– Gode historier handler om mennesker og det er 

mennesker folk vil lese om, sier A-magasinet-redaktør 

Kjersti Løken Stavrum. 

Tekst: Marianne Wellén 


I mars i år hadde A-magasinet en slik historie som 

hovedsaken. Den handler om Thomas Kvamme 

som ble overrumplet av uvær på Hardangervidda og 

gikk seg bort i snøværet. I over 30 timer kjempet han 

for å overleve – og gjør det, takket være en utrolig 

innsats blant annet fra frivillige letemannskaper fra 

Røde Kors Hjelpekorps. 

– Dette er en historie vi fikk gode tilbakemeldinger 

på, forteller Stavrum. Den er spennende og den ender 

godt. 

– Det er hverdagshistorier og -helter folk vil lese 

om, sier hun og synes det er en god idé at Røde Kors 

har anskaffet en tipstjeneste. 

Ønsker tips 

– Enkeltskjebner kan gi oppmerksomhet til saker 

som lett kan bli glemt, det er blant annet slike 

tips vi er på jakt etter, sier Bernt G. Apeland, 

kommunikasjonssjef i Røde Kors. 

Røde Kors har gått til anskaffelse av en tipstjeneste 

der alle som sitter på en historie de ønsker å 

dele, på en enkel måte kan sende den til oss på sms 

eller mms. 

– For å nå mennesker og ikke minst for å berøre 

mennesker med våre budskap må vi kunne fortelle 

historier om andre menneskers opplevelser og erfaringer. 

Og vi vet at det ligger et uoppdaget vell av slike 

historier i organisasjonen vår, sier kommunikasjonssjef 

i Røde Kors Bernt G. Apeland. 

– Derfor har vi nå startet en satsing på å få inn flere 

av de gode tipsene, som vi vet fins, slik at vi kan bringe 

dem videre i Røde Kors-magasinet, på internett og 

overfor media, legger han til. 

– De gode historiene gjør oss som er opptatt av 

Røde Kors, stolte av organisasjonen, men det ligger 

også store muligheter for inspirasjon og læring i 

historiene. Derfor er det kjempeviktig at så mange 

som mulig benytter seg av tipstjenesten, oppfordrer 

Bernt G. Apeland. n 

Send tips til: mms/sms til 2221 

eller send e-post til 2221@redcross.no 

MøllerGruppen 

ny samarbeidspartner 

MøllerGruppen har blitt hovedpartner 

til Norges Røde Kors. – Dette 

innebærer hjelp til mange mennesker 

i en sårbar livssituasjon, sier 

generalsekretær i Røde Kors Trygve 

G. Nordby. 

Samarbeidet med MøllerGruppen, 

som er Nordens største bilvirksomhet, 

vil i første omgang strekke seg over 

tre år. Hovedelementene i avtalen er 

en årlig støtte på 3 millioner kroner 

til Røde Kors, med hovedfokus på 

prosjektet Ferie for alle, samt å engasjere 

medarbeidere i alle selskapene til 

MøllerGruppen som frivillige i Røde 

Kors. 

Ferie for alle er et tilbud som gir 

småbarnsfamilier i en vanskelig økonomisk 

situasjon tilbud om et gratis 

ferieopphold. – Denne avtalen er viktig 

for Røde Kors, både fordi den sikrer 

Ferie for alle en langsiktig finansiering, 

og fordi den er med på å skape 

humanitært engasjement i næringslivet, 

sier generalsekretær Nordby. 

I mange år har MøllerGruppen 

hatt fokus på samfunnsansvar, og det 

er ikke første gang konsernet samarbeider 

med Røde Kors. Under tsunami-katastrofen 

i 2005 støttet Møller- 

Gruppen Røde Kors med én million 

kroner. 

Direktør for informasjon og samfunnsansvar 

i MøllerGruppen Jon 

E. Røhrt, ser frem til å samarbeide 

med Røde Kors: – Dette gir Møller- 

Gruppen anledning til å omsette våre 

grunnverdier i praksis, og våre medarbeidere 

får muligheten til engasjere 

seg i humanitært arbeid gjennom frivillige 

innsats for hundrevis av barn 

hvert år, sier han. 

Hyggelig Choice-avtale 

Røde Kors har inngått avtale med 

Choice Hotels Scandinavia. Avtalen 

gjelder for 2008 og 2009, og kan benyttes 

av alle ansatte, frivillige, tillitsvalgte 

og medlemmer. 

Choice Hotels Scandinavia AS er 

Nordens største hotellkjede med over 

160 hoteller på mer enn 100 destinasjoner. 

Choice har gjennom mange år 

hatt et tett samarbeid med Røde Kors. 

For bestilling av individuell overnatting, 

grupper og kurs- og konferanse: 

Kontakt Choice kundeservice: 

tlf: 22 33 42 00, booking@choice.no 

eller direkte til hotellene. 

Tilbud til medlemmer 

Thon Hotels ble etablert i oktober 

1989 med ni hoteller. Hotellkjeden 

består i dag av 47 hoteller i Norge, fire 

i Brussel og ett i Rotterdam. 

Røde Kors har i flere år hatt avtale 

med Thon Hotels for overnatting på 

tjenestereiser og har nå også utvidet 

denne til å gjelde tilbud på overnatting 

også for medlemmer og ansatte som 

reiser på privat basis. For bestilling 

kontakt Thon Hotels på tlf. 23 08 02 00 

eller på epost service@thonhotels.no 

eller direkte til hotellene. Gi beskjed 

om at dere kommer fra Røde Kors 

og tilkjennegi dere med medlemskort 

eller lignende. Avtalen gjelder i 2008 

og 2009. n 

Sommershow med Ylvis 

på Rica Klubben Hotel 

For førtiende år på rad er det klart for showsommer på Rica 

Klubben Hotel i Tønsberg. For de som ønsker en helaften i 

sommerbyen Tønsberg, tilbyr vi medlemmer av Norges Røde 

Kors en herlig show med Ylvis-brødrene med et utsøkt måltid 

og høy hotellkomfort. «Originalt, overraskende og eksplosivt 

multimediashow i surrealismens tegn», skrev Aftenposten etter 

premieren i Bergen i fjor. 

Ingen tid for nøling – bestill nå! 

Pågangen til årets showsommer forventes å bli stor, så det er 

ingen grunn til å vente med å bestille seg en uforglemmelig 

showopplevelse! 

For bestilling, vennligst ring Rica Klubben Hotel på telefon 

33 35 97 90 eller send en e-mail til rica.klubben.hotel@rica.no 

Oppgi bookingkode «SommerR» for å få riktig pris. 

Kun 

1350,– 

per person 

Ord. pris 1775,- 

40 


Forestillingen spilles alle tirs, ons, tors, fre og lør i perioden 22. juli til 2. august. 

Supertilbudet gjelder fra uke 27 og kun tirsdag–torsdag.

HJEMME 

Sammen for syklonofrene 

Hyggelige 

Ved kjøp av produktene 

støtter du Røde Kors sitt arbeid 

De største humanitære organisasjonene i Norge, 

Redd Barna, CARE, Røde Kors, Flyktninghjelpen, Norsk 

Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp, slo seg sammen for 

å samle inn penger til syklonofrene i Myanmar (Burma). 

Akutt krisesituasjon: Situasjonen 

i Myanmar er så prekær at ingen 

organisasjon alene kan takle de humanitære 

utfordringene. De seks 

organi sasjonene har samme mål; å 

få inn hjelp til de syklonrammede så 

snart som mulig, og hjelpe flest mulig 

mennesker i desperat nød. 

– Vårt fokus er først og fremst å 

yte livreddende nødhjelp til de overlevende 

og forhindre spredning av epidemier. 

Pengene vil i første omgang gå 

til akutt nødhjelp slik som medisiner, 

presenninger, rent vann, mat, kokesett 

42 

Vellykket 

innsamlingsaksjon 

TRONDHEIM: Støttekomiteen for 

syk lonofrene i Burma arrangerte 

lørdag 24. mai en innsamlingsaksjon 

og en minnestund for ofrene 

etter syklonen i Burma. Lokalforeningen 

Trondheim Røde Kors var 

til stede med bøsser til de fremmøtte. 

I tillegg til burmesere fra Trondheim 

og Stjørdal, møtte også frivillige 

fra Røde Kors, Kirkens Nødhjelp 

og Redd Barna opp for å gå 

med bøsser. 50 personer gikk rundt 

med Røde Kors sine bøsser i Trondheim 

sentrum. Denne lørdagen ble 


og myggnett. Videre vil midlene bidra 

til at de syklonrammede menneskene 

kan gjenoppbygge livene sine, sier 

generalsekretærene i de seks hjelpeorganisasjonene. 

Hjelpearbeidere fra flere av organisasjonene 

jobber og er i beredskap i 

katastrofeområdene. n 

Folk som ønsker å gi kan 

gjøre det til kontonummer 

8200.06.08331 eller ringe 

givertelefon 820 44 003 

(kr 175). 

det samlet inn i overkant av 30 000 

kroner til syklonofrene i Burma. 

– Resultatet av dagen var veldig 

bra. Fokuset fra de burmesiske 

sin side var minnestunden, og det 

var bra oppmøte, sier Randi Marie 

Bakke i Trondheim Røde Kors. 

– Det var viktig for de burmesiske 

å markere deres støtte til ofrene 

hjemme i Burma. De føler seg privilegerte 

å være her, og ville minnes 

ofrene. Burmeserne i Trondheim 

og andre steder gjør alt de kan for å 

hjelpe de som er rammet av denne 

katastrofen, sier hun. n 

AKSJON: Representanter fra de største humanitære organisasjonene i Norge var 

samlet under pressekonferansen med Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. 

Støtt Røde Kors på: 


Flyktningeguide 

besøker kronprinsparet 

på GJESTEBUD: Ukrainske Valentyna 

Grozovska (51) er Røde Kors-frivillig 

og ble invitert til gjestebudet kronprinsparet 

holder på Skaugum hvert 

år. Valentyna bruker flere timer i uken 

på frivillig arbeid i Oppland Røde 

Kors der hun er flyktningguide, driver 

norsk opplæring i kvinnegruppa og er 

leksehjelper. 

På vegne av Røde Kors holdt hun tale 

for kronprinsparet, der hun snakket om 

hvordan hun ble involvert som frivillig 

hjelper innen flerkulturelt arbeid i Røde 

Kors. – Jeg liker ideen om Røde Kors. 

Jeg var en ganske aktiv dame i hjemlandet 

mitt og fortsetter her. Det jeg liker 

best, er å være sammen med mennesker, 

lære bort ting og samtidig lære noe 

selv. Røde Kors gjør en kjempeinnsats 

for folk som kommer nye til landet, sier 

hun, som er gift med en norsk mann og 

bosatt på Gjøvik siden 2004. n 

INVITERT: – Jeg ble veldig overrasket 

og rørt da jeg fikk invitasjonen til gjestebudet 

på Skaugum, sier Valentyna 

Grozovska som er frivillig i Oppland 

Røde Kors. 

Foto: Vibeke Linn Blich/Røde Kors 

. FOTO: Oppland Røde Kors 

Art.nr. 126 

199,– 

20,– går direkte 

til Røde Kors 

Silva Skritteller 

Silva skritteller gjør mosjonsrunden morsommere. 

Du kan høre på radio mens 

skrittelleren regner ut hvor lang din 

mosjonsrunde var, hvor mange kalorier 

du har brukt og hvor mange skritt du har 

tatt. Testet i TV2 hjelper deg 10/11-06: 

«Silva pedometer radio er en solid og 

nøyaktig skritteller» 

Ibsens 

Samlede Verker 

Art.nr. 114 

179,– 



Jubileumsutgaven(heftet utgave) 

Dette jubileumsverket på 3 bøker er den eneste 

foreliggende utgaven som gjengir tekstene slik Ibsen 

selv ønsket, uten senere utelatelser og omskrivninger. 

Jubileumsutgaven er identisk med verket som ble 

utgitt i forbindelse med Ibsens 70-årsdag i 1898. 

medlemsfordeler! 

Art.nr. 139 

199,– 



Gripsholm – Piknik fleecefilt 

Flott fritidspledd med 

overside i fleece og 

undersiden i vannavstøtende 

nylon. Når 

pleddet ikke brukes, 

kan det brettes 

sammen og bæres 

som en liten 

veske. Kan vaskes 

i 40 grader. LxB: 

200x 150 cm. 

Farge: Marineblå. 

OBH Nordica 

Personvekt Quadro 

i glass 

Elektronisk personvekt for høyeste 

presisjon. Fint design i glass. 

n Min 10 kg, maks 150 kg med 

100 g intervall. 

n Miljøvennlig litiumbatteri 

n Tydelig LCD display 

n Automatisk avstenging 

KartPenna 

– Profesjonell 

digital 

kartmåler 

Slik bestiller du: 

n Ring 67124090 

n Send brev med art.nr, navn, adresse og betalings måte (postoppkrav, visa, mastercard, eurocard) til 

Røde Kors Fordelsbutikk/Crossroads As, Pb. 30, 1324 Lysaker. 

n Gå inn på www.crossroads.no/redcross og bestill direkte! Her finner du flere produkter. 

n Send en mail til: info@crossroads.no 

Eller ring inn din bestilling på telefon 67 12 40 90 

KartPenna er en digital kartmåler som måler 

avstanden fra punkt til punkt på kartet. Still inn 

målestokk og rull pennen over kartet. Egner 

seg godt til alle typer turer eller reiser hvor man 

bruker kart. Vekt 90 gram. Norsk bruksanvisning 

og batteri. 

Art.nr. 120 

189,– 



OBH Nordica 

Nakkemassasje 

Art.nr. 138 

149,– 



Art.nr. 137 

299,– 



Nakkemassasje for økt velbehag med behagelig 

fleecemateriale. Avtagbart elastisk bånd som gjør 

det mulig å massere andre deler av kroppen. 

To hastig heter. Massasjeputen er batteridrevet, 

noe som gjør den enkel å bruke. 

NOK 69,–/99,– tilkommer i frakt og ekspedisjons avgift 

uansett antall varer pr. bestilling. Med forbehold om at varen 

er utsolgt og prisendringer fra våre leverandører. Tilbudene 

gjelder t.o.m. 31.09.08. For salgsbetingelser se www.crossroads.no/redcross 

– deretter går du inn på fordelsbutikken.

ANNONSER 

ANNONSER 



KRYSSORD 02.08 

ANNONSER 

De tre første som blir 

trukket ut vinner en 

førstehjelpspose. 

Løsning kryssord 0108: 

Vinnere av 

kryssord 0108 ble: 

Grethe Borgmo 

St. Nikolas gt. 26 

1707 Sarpsborg 

Torild Bakke 

Østregt. 104 

2317 Hamar 

Sønneva Christensen 

Raunevarden 26 

5430 Bremnes 

NAVN 

ADRESSE 

POSTNR/STED 

Løsningen sendes 

innen 15. august 2008 til: 

Røde Kors-magasinet 

Norges Røde Kors 

Pb 1 Grønland 

0133 Oslo 

Merk konvolutten «Kryssord 02/08» 

46 

RØDE KORS-MAGASINET 02.08

B-Blad 

Returadresse: 

Norges Røde Kors 

Medlemsservice 

Postboks 1 Grønland 

0133 Oslo

magasinet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?