Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til bolig ...

Familien Høiland, fra venstre ser vi Vilde,
Simen, Rose, Ole Adrian og Rino.
Kvinner i matkø.
Per Arild Weiby (i midten) sammen med
dyktige medarbeidere utenfor et av de nye
hiv/aidssentrene i landet.
Titusener av barn er foreldreløse på grunn
av aidsepidemien i landet.
Tøffe utfordringer
Fokus på Mexico
Rose og Rino Høyland
Tekst og foto: Leif Frode Svendsen
MEXICO: De siste månedene har
misjonærene Rose og Rino Høiland
hatt sitt virkeområde midt i en
”krigssone”. Det er full krig mellom
to ulik narkotikakarteller og politiet.
Gjennom nyhetene i Norge har vi sett
titalls politifolk drept på åpen gate. I
dag er 4000 soldater utstasjonert over
hele byen. Det er veisperringer, rassia
av eiendommer og fortsatt stygge
skyteepisoder.
Mafiaen lever i frykt for at andre gjenger
skal drepe familien deres og har sendt
dem ut av byen. Skoler melder om
drastisk nedgang i elevtall, og enkelte
melder om 20 prosent fravær. Alle lider
under den blodige konflikten.
Midt oppi dette lever Høiland som før,
hvor de daglige rutinene går som før.
Barna går på skole og virksomheten i
Higueras går som før. Fred er noe som
begynner i hjertet og det har vi fått
erfare: Jesus er vår fred!
På samme tid ønsker vi å utfordre
vennene til å være med å be for byen –
om fred, vekkelse og forandring.
Skikkelig kollisjon
Første juni var alt duket for en stor
seiersdag, hvor 24 sjeler skulle la seg
døpe i hovedmenigheten Culican. Rino
fikk låne menighetens buss for å hente
folk til møtet, men på vei ut fra byen
kolliderte han med en lastebil. Han hadde
dårlig tid, tok ansvar for kollisjonen og
betalte lastebilsjåføren for skaden. Men
igjen stod Rino med en 15 seters buss
som hadde fått hele fronten trykket inn.
I ettertid visste det seg at den ikke kunne
fikses. Selv var han skadet i beinet, men
fikk tauet vanen bort og hentet folk til
møtet. Og for et seiersmøte! Flere fikk
for første gang oppleve dåp, og Høilands
lot ikke omstendighetene dempe gleden
Hele fronten ble trykket inn på
minibussen.
over de som lot seg døpe, hvor fire var
fra Higueras.
Nå har familien en stor utfordring i
forhold til å skaffe menigheten ny
minibuss men har tillit til at Gud og
vennene i Norge vil hjelpe dem med å
skaffe en bedre buss. De trenger 30 000
kroner for å kjøpe ny.
Husk på Høilands i dine bønner og
med dine gaver!
Ønsker du å gi en gave til ny buss?
Bruk prosjektkontoen og merk gaven:
Buss.
Kontonr. prosjektkonto: 2480 04 28234
Kontonr. underhold: 2480 04 28250
SWAZILANDMISJON:
Større arv øremerket Swaziland
Fokus på Swaziland
Rose og Rino Høyland
Tekst og foto: Per Arild Weiby
Et av DFEFs eldste misjonsland er det
lille afrikanske kongedømme, Swaziland.
Det var dit Peder Evenstad reiste da
Herren kalte ham ut i misjons tjeneste i
1911. Det skulle imidlertid gå enda et par
år før han kunne etablere et selvstendig
arbeid på Edwaleni misjonsstasjon. I
dag, snart 100 år senere, er det fortsatt
full virksomhet på dette stedet og mange
andre steder i sør Swaziland, som et
resultat av det budskap Evenstad og
hans mange etterfølgere både fra DFEF i
Norge og nasjonale medarbeidere har fått
bringe.
De norske misjonærene er borte.
Men budskapet forkynnes fremdeles,
evangeliet om verdens Frelser, Jesus
Kristus . Tidene har forandret seg,
menneskene likeså. Men Jesus er den
samme. Den ”Frie” forsamlingen, FECF
med ”Church Board” i spissen ønsker
fremdeles at evangeliet i ord og gjerning
skal bringes ut til swazier i alle aldere,
gjennom deres virksomhet. DFEF i
Norge har gitt løfte om at de vil støtte
vennene i Swaziland så langt de makter,
også i fravær av nordmenn.
Som kjent, er Swaziland havnet i en
særdeles vanskelig situasjon, pga HIV/
AIDS epidemien som har rammet
dette og mange andre afrikanske land.
Derfor har DFEF engasjert ”på nytt” i
swaziland siden 2002. Undertegnede
har vært med å etablere virksomhet som
har blitt et viktig bidrag i kampen mot
HIV/AIDS i Swaziland. Til prosjekt
arbeidet får vi NORAD midler via vårt
medlemsskap i Bistandsnemnda(BN).
Disse midler kan imidlertid ikke brukes i
det øvrige menighets og misjonsarbeide.
Tradisjonelt har slike midler kommet
via de misjonærer som til enhver tid
har oppholdt seg og virket i landet.
Når misjonærne ”ble borte”, har også
midlene til å drive virksomhet, uteblitt.
De nasjonale hadde ikke fått opplæring
til å administrere virksomheten, ei heller
midler til å opprettholde den relativ
store bygningsmasse, særlig på de
såkalte misjonsstasjonene som de ble
etterlatt. Kirkene og skolene levde(og
lever) sitt eget liv og fungerer noenlunde
tilfredsstillende pr. dag.
Ved årsskifte 2007/8 fikk MHU en
gledelig overraskelse, eller snarere,
svar på bønn. En arv som stammer
fra predikant Julius Sørensen, som
i sin tid også virket en kort periode i
Swaziland/Sør Afrika, dukket opp. Dette
er en betydelig sum som er øremerket
DFEF misjonsvirksomhet i Swaziland.
Vennene i Swaziland(v/Church
Board)har satt opp en prioriteringsliste
av ønsker og behov. Øverst på listen står
et møte telt. Dette er allerede kjøpt inn,
samt en liten lastebil som kan frakte teltet
rundt til de stedene de ønsker å virke.
Et byggeprosjekt er også under
planlegging. Dette skal bli et kombinert
menighets og konferanse senter, på
Bethesda, Nhlangano. Offer/gave
inntektene i swazi menighetene er små og
dekker ikke en gang lønn til evangelister
og pastorer. Et konferansesenter m/bl.a
”coffee-shop” er tenkt å kunne bli et
inntektsinnbringende prosjekt som kan
generere midler inn i FECF virksomhet
i fremtiden. For å realisere dette
prosjektet er de avhengig av økonomisk
støtte utenfra. Til fase en i prosjektet,
(planlegging, arkitekt tegninger med
mer) er midler fra ”Sørensen arven”
overført. Men forutsetningen for å kunne
fullføre prosjektet er at vi får ”sponsorer”
til dette, altså et betydelig økonomisk
støtte, utenom det DFEF v/MHU rår
over pr.idag. Kostnadsberegningen
til byggeprosjektet beløper seg til ca
2mil. NOK. Dersom dere som leser
dette har noen tips og råd å gi i denne
sammenheng, så setter vi stor pris på
å høre fra deg. Ta gjerne kontakt med
misjonskontoret, evt. direkte med
undertegnede, eller MHU.
nr. 7 august 2008 30 31