Nr 7

Denne visa er skrevet under særdeles frustrerende omstendigheter. Unge Frydenlund har nå i 15 år gjort stadige forsøk
på å bli fullverdig ”Broder” blant Øl-munkene. Dette er noe som vanligvis kun tar noen få måneder, men slik ikke for
Frydenlund. Det sies at han sliter med å fokusere på det som er viktig, og skepsisen blant de andre fullverdige Brødrene
er derfor stor i forhold til om Frydenlund vil klare å egne sitt liv til den edle øl-brygger kunst. Sist sommer da
Frydenlund var 28 Vintere, eller sommere om du vi, kom enda et element inn i hans liv for å forstyrre det lille som evt.
var av fokus… Dette kan det leses/synges mer om denne visa, selv skrevet av
Nå skal det være kjent for alle at under gildet på haug klarte Bror Frydenlund de siste prøvene, dog noe haltende… Og
ble denne kvelden døpt i Grashans Ånd til Broder Frydenlund.
Vers 1.
Jeg kom til meg selv, bland kvister og stein,
og hodet mitt det kjentes som bly.
Kroppen den var tom, og kutten min var bløt,
av mitt indre som også kalles spy..
En munk gav meg mat og sa vi måtte gå,
opp til klosteret hvor ”over-munken” var.
Selv om det var mørkt og veien virket lang,
så erindret jeg svakt hvor hen det bar.
Ref. 1.
Ja, jeg skulle hjem, ja jeg skulle hjem,
ja jeg skulle hjem, å ja jeg skulle hjem.
Jeg kunne høre munker synge i et ustemt ”klosterkor”
jeg hørte munker synge; Ja, jeg skulle hjem.
Vers 2.
Kvelden den var sval, og jeg var på vei,
ned til den stille elva for et bad.
I skyggen bak et tre, ved elvas grønne bredd,
satt en kvinne kun dekket av et blad.
Jeg smøg meg sakte frem for første gang å se,
en kvinne helt uten en trå.
Kroppen min ble varm, og kutten veldig trang,
for Lille Fryd hadde reist seg for å stå.
Ref. 2.
Han ville ikke hjem, ville ikke hjem,
ville ikke hjem, han ville ikke hjem.
Jeg kunne høre han synge i sitt eget protest-kor,
jeg hørte han synge; Han ville ikke hjem.
Vers 3.
Jeg rev meg sakte løs og vendte nesen hjem,
selv om Lille Fryd fortsatte å stå.
Han skrek i ren protest, og la seg ikke ned,
jeg måtte riste han helt til han fikk gå!
Der knep jeg deg sa munken, midt i din stygge akt,
nå må du legge stellet ditt i ro.
For om du vil ha et hjem, så dresser din lille venn,
for vi har ikke plass for begge to.
Ref. 3
Så, skal dette bli mitt hjem, dette bli mitt hjem,
dette bli mitt hjem, skal dette bli
mitt hjem. Jeg kunne høre stemmer synge i midt
”lille hodes kor”, jeg hørte stemmer
synge; Skal dette bli mitt hjem.
Vers 4.
Sommer ble til høst, og jeg måtte gå,
ut i den store verden nok en gang.
Jeg skulle være klar for ”Broder-Prøvens” krav,
men jeg slet med å få stagget Fryd sin trang.
Døger har nå gått, og jeg nærmer meg bestått,
uten helt å vite om jeg vil.
I verden har jeg sett hva et kloster ei kan gi,
et mykt kvinnebryst å komme til.
Ref. 4.
Jeg drømmer om et hjem, drømmer om et hjem,
drømmer om et hjem, jeg drømmer om et hjem,
Jeg vil høre noen synge om et sted med plass for to,
jeg vil høre noen synge; Jeg drømmer om et hjem.
Vers 5.
Nå står jeg her i kveld og synger denne sang,
og vurderer å gi etter for min lyst.
La klosterlivet gå sin egen vante gang,
men jeg kan finne glede ved ditt bryst.
Jeg skal nå velge kurs for resten av mitt liv,
og veien hit har vært så alt for lang.
Om du vil jeg skal bli å gi meg helt til deg,
vil jeg høre at du synger denne sang.
Ref. 5.
Jeg kan bli ditt hjem, jeg kan bli ditt hjem,
jeg kan bli ditt hjem, ja jeg kan bli ditt hjem.
Jeg vil høre deg synge, om ditt hjem med plass for
to. Jeg vil høre deg synge; Jeg kan bli ditt hjem.
F, Am, G og C
Tekst: Odd Arve Røed