Nr 7

More documents

Recommendations

Info

Det sies at Melwyn var misunnelig på Wedans evner til å manifestere sin skaperevne, og at han forsøkte å overgå Wedans skaperverk gjennom å gi liv til 4 like men ulike kjemper. Sagnet sier og at de ikke ble særlig pene, uproporsjonert og stor, noen med ett øye og andre med 3. Ingen tør si det høyt men de ble kanskje ikke så ulik innsiden til sin skaper. Uansett, sterke var de alle som en og store som fjell. Noen evner hadde de også. En av dem er evnen til å lagre ting i vann, for så å hente de ut igjen fra et hvilket som helst annet vann. En annen er evnen til å gå inn i fjell, men mye mer virkningsfullt enn hva trollene kan. Smarte har de derimot aldri vært, derav klengenavnet ”de enfoldige”. Men si det aldri så de hører det, da vil det gå deg ille. Noen av de arvet Melwyns trang til å underholde, og er du skikkelig (u)heldig vil du kanskje en dag få høre dikt som er så kronglete og lange at de er uforståelige. De er nok alt annet enn svulmende storhet og grandiose ord. Klossete og kjedelig vil kanskje mange si, men for all del ikke slik at de hører det . Det sies at de ikke kjenner frykt, men jeg kjenner nå til at noen av dem i hvert fall er varsomme med drager. Og i hvert fall Yrme den første er redd for drager og kaniner. Melwyn forsøkte vist å rette på dette for Meyr den andre viste ingen tegn til frykt for drager, kaniner derimot… Likere gikk det med Seid og Deis den yngste. Fryktløse men styggere og mer illeluktende enn en rennerompe. Når det gjelder evnen til å lagre ting i vann, har kjempene en regle som er unik for dem. Den finner de på når de gjemmer tingen, og bytter bare ut ordet lagre med hente avhengig av hva de skal. F.eks om Seid skulle lagre nøkkel ville han kanskje si ”Seid lagre tung nøkkel” og når han skulle hente den ville han bare si ”Seid, hente tung nøkkel”. Bortsett fra at han ville hvisket da, slik at ingen andre hørte. Men en kjempe som hvisker er som en mann som roper av full hals, men det vet jo ikke de. I tillegg foregår all kommunikasjon på en variant av trollspråket. For troll er jo av kjempers blod, eller… Troll har jo også evnen til å vandre i berget, men på en mye enklere måte enn kjempene. Når kjempen vandrer fjellet går han inn i et grått landskap, uten horisont eller himmel, og en reise kan være kort og tilsynelatende uten retning men de kommer alltid ut igjen og da et helt annet sted. Milevis fra der de gikk inn… Det sies imidlertid at kjemper ikke kan formere seg, at de er av samme kjønn og at de har evig liv. De enfoldige som vokter Melwyns hemmelighet…
Agnar het landvinner som fikk Øysysla i len av Allfader. Stor kjempe med Salvides blod var Allfars yngling. Rik ætt fulgte etter Agnars vandring til Marhallen. Salvideynglings datter fikk Gore som tok Øysysla etter morfar sin. Trygt på Agnars rike tun satt Gore og verget Øysysla mot Galfars utysker og skarpøringers svikefulle framferd på øyene. Ingen strid var for stor for mannen som var landvinners dattersønn. Femten vintre fulgte etter Agnars død. Mot Gore eslet Jomma og Hyne seg. To væringer med stor mannemakt. Svikefulle Salvidinger mente retten lå hos dem. Lenge talte de tre, landvinners arving og Jomma og Hyne om hvem som retten til landet eide. Enes gjorde de ikke og mot natt dro ufredbærerne fra Agnars gard. I mørkets skog sang Jommas mor galder mot Gore og flokken hans. . Da sola rant i gryningen var Gores flokk som drukne og kunne knapt få hosene på. Men Gores krigere hadde Stridsdrotts godhug og han sjenket dem stridsgir i gave. Giren rant som mektig elv og flommet over galdrets mørke myr. Stridslystne grep retteiende menn sverd og skjold for striden kalte. Ingrid Skarpsyn het ei kvinne som bodde hos Gore. Ingrid så Jommas flokk samle seg på Tanas Voll. Mange var de og rike på stål og styrke. Skarpsynets frue kvad: I djuphavs mørke Ikke finnes Fiskefe nok til flokken å mette Så de flokkes Sverd i sol Blinket som Allfars nattkappe Landvinners sønn Sikkert sier jeg Strid blir hard og livshøst stor Inn på vollen fra vest kom Hynes flokk som ei var tallrik. Hynes krigere eide buer lange som en voksen mann. Pilene som sverd. Opp på kollen mot vest stilte Hyneflokken seg. Jommas flokk på vollen ventet. Da fylket Gore sine krigere og lot hornet hjalle. Med stridshug og villskap i blodet kvad Gore: Stridsfar kaller Kriger til dåd Kallet æres Sverdgny venter Agnars Land I stridslott ligger Ei skal landfar svikes Ei skal motet svinne Mot ufreds varger Rettens makt
Page 1 and 2: Nr. 7
Page 3: Selv om Allfirda ikke er av de elds
Page 7 and 8: For mange hundre år siden jobbet T
Page 9 and 10: Når magen romler sent på natt hve
Page 11 and 12: For noen år siden døde en av Sind
Page 13 and 14: {Capo 5} Am C Fredfylt er havets do
Page 15 and 16: For få år siden så ble det oppre
Page 17 and 18: På avsidesliggende Glovang ble den
Page 19 and 20: I Neinus har det i senere år vokst
Page 21 and 22: Denne visa er skrevet under særdel
Page 23 and 24: Solen er i ferd med å gå ned og n
Page 25 and 26: Vi starter bakfra… 10. TRESØSTRE
Page 27 and 28: Vi starter bakfra… 10. KALAAN D
Page 29 and 30: Et lystig sangspill av Fremført av
Page 31 and 32: 3.Sang: Huldrenatt (tekst/melodi: S
Page 34 and 35: Greifir Sigurd Torsteinssønn sitt
Page 39 and 40: Sagn og viser..... kommer i flere u

Nr 7

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?