Nr 7

More documents

Recommendations

Info

Inn på vollen kom Gores flokk. Pilregn fra vest var Hynes hilsen til Landnåmerens sønn. Tunge skjold som himmelvelving over verget mange. Jommas flokk lå mot nord og ventet. Agnarsønnens flokk gikk hardt mot kollen. Hyne ulte stygt og bød krigerne buen hvile. Opp mot kollen gikk stridsfars ynglinger. Galfar satt i Hynes sinn og holdt han på stedet. Flukt var ei i villstyringens hjerte. Som ei mektig elv mot stein i strømmen delte Gores krigere seg. Stridselven gnog seg inn på Hynes bueskytere fra alle kanter. Mot nord så Jomma at blodkråker over vollen svevde og ante Hynes fall. Jomma lot horn hjalle over vollen og i tre delte flokken seg. Ingrid så Jommas vandring mot kollen og sa det til Gore. I stridens hjerte så Gore at kollen snart var vunnet. Hyne sto med tre krigere rundt seg og kjempet mot Allfars elv. Da gikk Gore hardt på Hyne og med hugg i arm og kropp falt blodvarg. Fra nord kom Jommas flokker store i antall. Gore fylket sine krigere på kollen. Alle så de tre flokker komme mot kollen fra hver sin kant. Landvinnerens sønn hadde valgt gode stridsfrender som så at striden gjaldt Øysysla. Ville skrik og sverdklang nådde kollen fra blodvargene langt unna. Allfars og Stridsdrotts navn ble sunget fra kollen. Så møttes flokkene og marken trakk blod fra falne krigere. Vilt kjempet begge sider. Store var de krigerne i opphavs tid. Sverd og øks kløvde skjold og kropp. Gore sto fast med sin hirdflokk midt i striden. Jomma gikk mot Gores merke med mektig stridsøks hevet. Gore svarte Jomma fast og hirdene kjempet mot hverandre. Rundt hirdstriden falt mange og blodkråkene svevde som regntung sky over vollen. Sol sank i havet og så stridsgny sterk. Med nattens kappe rundt kjempet edle menn og kvinner striden. Snart var kollen ikke å se for stridsfolks kropper. Nå møttes Jomma og Gore til strid. Agnars sverd lå trygt i Gores hand og møtte blodvargens hugg. Sangen fra striden stilnet til sverd og øks var de eneste skalder på kollen. Kraftig hugg fra Jommas øks tok Gores arm. Til gjensvar sank sverdet i øksesvingers bringe. Galder lå over Jomma og hold liv og stridsgir oppe. Begge kjemper svingte stålet for siste gang. Øks tok Gores hode. Sverdet sank i Jommas mørke hjerte. Nå var striden til ende. Seks av Gores krigere var alene på kollen. De løftet høvdingens kropp fra blodsjøen og bar ham gjennom natten bort fra valen. På Tanas voll ble krigerne hentet og fór til Marhallen. Der hav møter land lå Valheimstun. Her ble Gore lagt i haug av trofaste hirdkrigere. Til vern for Valheims By ble haugen mange vintre etter, men Agnars ætt var falt. [Fra Kompendiet om Vestervær av spillgruppen Sleipner. Handlingen i soga over er dessuten lagt ca. 850 år tilbake i tid, så ting har nok forandret seg litt siden denne tiden. Den er en av væringenes eldste soger, og muligens den viktigste, fordi den beretter om hvordan Agnars ætt døde ut og om byen Valheims grunnleggelse.] Fugl i bur, du må vel være sur…
For mange hundre år siden jobbet Tyr for trollmannen Skag den Fantastiske. Han var livvakt og altmuligmann. Tyr var en fryktløs kriger, og kjent som en durabel sloss kjempe, om enn ikke av de smarteste. Han gjorde det han fikk beskjed om, og likte jobben sin ganske bra. En gang skulle han og Skag ut for å samle ingredienser til en stor besvergelse som Skag skule utføre. De hadde reist vidt og brett på jakt etter alle de eksotiske greiene som skulle til. De var på vei hjem, og det eneste de manglet var hår, tånegler og blod fra et troll. Det var seint på året, og vått og kalt. De hadde fått hørt om et troll, som vist nok bodde ved en bru, og krevde toll av farende. De reiste dit, og vel framme ga Skag Tyr beskjed om å drepe trollet for at han skulle få tak i de siste ingrediensene. Skag satte seg på en trestamme, mens Tyr trakk sitt magiske sverd og gikk fram for å sloss med trollet. Det var en voldsom kamp og en stund så det dårlig ut for Tyr, men til slutt fikk han slått trollet i bakken. Han renset sverdet, og gikk til bake å sa til Skag at alt var klart. Skag instruerte ham til å reise til bake for å forberede leiren, mens han samlet håret, tåneglene og blodet. Tyrs del gikk greit, men da Skag kom fram til Trollet var det tydelig vis ikke helt død, fordi det grep Skag og begynte å klemme livet ut av ham. Skag ble så overrasket at han ikke klarte å gjøre noe. Men med sin siste pust forbandet han Tyr til å sitte på bunnen av sjøen. Tyr merket ikke noe til alt dette. Han fikset leiren, stelte sine sår og la seg til å sove. Han hadde et forferdelig mareritt hvor ansiktet til Skag dukket opp og sa den forferdelige forbannelsen. Skag sa at han var tvunget til å sitte på bunnen av innsjøen, helt til han klarte å overbevise noen om å sette seg fri. Det neste han husker er at han våknet under vann. Han driver rundt på midten av sjøen, og har ingen problemer med å overleve under vann. Forbannelsen holder fisken unna ham, og han lider ingen nød som sådan. Men det er forbaska kjedelig. Med ujevne mellomrom stiger han opp til en liten strand som er helt inntil karavanestien, men det er sjelden det skjer samtidig som det er folk der. Faktisk tok det neste 5 år før han dukket opp på noe annen tid av døgnet en natten. Opp gjennom årene har han klart å overtale noen til å få tak i de fleste sakene unntatt, men nå er det ganske lenge siden han har sett noen mennesker, siden denne karavanestien har blitt mindre og mindre brukt. For at Tyr skal bli fri må noen finne egget som ble igjen da Skag angivelig døde. Det har seg nemlig slik at når en trollmann dør så blir den magien han fremdeles har 'aktiv' skilt ut og samlet i et eller annet naturlig. Det kan ta forskjellige former som et egg, en liten busk/tre eller en stein. Ofte er denne tinge spesiell på en måte, som f.eks. at den har en farge eller form som ikke er naturlig. Men om ingen har greid å hjelpe stakkars Tyr, så står han der i vannet ennå.
Page 1 and 2: Nr. 7
Page 3 and 4: Selv om Allfirda ikke er av de elds
Page 5: Agnar het landvinner som fikk Øysy
Page 9 and 10: Når magen romler sent på natt hve
Page 11 and 12: For noen år siden døde en av Sind
Page 13 and 14: {Capo 5} Am C Fredfylt er havets do
Page 15 and 16: For få år siden så ble det oppre
Page 17 and 18: På avsidesliggende Glovang ble den
Page 19 and 20: I Neinus har det i senere år vokst
Page 21 and 22: Denne visa er skrevet under særdel
Page 23 and 24: Solen er i ferd med å gå ned og n
Page 25 and 26: Vi starter bakfra… 10. TRESØSTRE
Page 27 and 28: Vi starter bakfra… 10. KALAAN D
Page 29 and 30: Et lystig sangspill av Fremført av
Page 31 and 32: 3.Sang: Huldrenatt (tekst/melodi: S
Page 34 and 35: Greifir Sigurd Torsteinssønn sitt
Page 39 and 40: Sagn og viser..... kommer i flere u

Nr 7

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?