Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus

Figuren viser antallet arter
som er registrert som
fremmede i et eller flere
europeiske land. Kilde:
DAISIE European Invasive
Alien Species Gateway
(http://www.europealiens.org/),
bearbeidet av
Direktoratet for
naturforvaltning.
EU arbeider med en strategi mot fremmede arter 2 . Life-programmet finansierer prosjekter innen begrensning
og utryddelse av invaderende arter. Problemene knyttet til bruk av fremmede arter i akvakultur førte blant
annet til opprettelse av en ICES arbeidsgruppe WGITMO (Working Group on the Introduction and Transfer
of Marine Organisms). WGITMO har utarbeidet en Code of Practice on the Introduction and Transfer of
Marine Organisms, som sist ble oppdatert i 2004 (ICES 2004). Hovedprinsippet er at fremmede organismer
ikke skal benyttes i akvakultur, og hvis en vurderer nye arter skal det gjennomføres risikoanalyser. Det er
også anvist andre risikoreduserende tiltak, blant annet karantenebestemmelser.
Nord-europeisk og baltisk nettverk for fremmede invaderende arter (NOBANIS) har databaser for fremmede
og invaderende arter i regionen. Her finnes mye informasjon og det er laget omfattende faktaark med blant
annet utbredelsesdata og bekjempelsesmetoder for et utvalg arter 3 . Plantevernorganisasjonen for Europa og
Middelhavsområdet (EPPO) kjører et skadegjørerrapporteringssystem og fører lister over fremmede
invaderende arter, som det anbefales at nasjonal lovgivning omhandler for å forebygge ytterligere
introduksjon og spredning.
Sverige har utarbeidet en ”Nationell strategi och handlingsplan för främmande arter och genotyper” 4 , og i
Danmark har Miljøministeriet gitt ut en overordnet nasjonal handlingsplan 5 .
1.2.1 Nasjonalt arbeid med fremmede skadelige arter
Det er en betydelig utfordring å plassere ansvar når det gjelder kunnskapsinnhenting og forvaltning knyttet til
fremmede arter. Miljøverndepartementet (MD) har hovedansvaret for å ivareta regjeringens miljøpolitikk,
med bevaring av biologisk mangfold som en sentral målsetning. MD har en viktig rolle i å fremme
samarbeid og samordne miljøpolitikken mellom andre sektormyndigheter, og legge nasjonale retningslinjer
for introduksjon av fremmede arter til grunn i nasjonal politikk og lovgivning. En vesentlig del av konkrete
aktiviteter knyttet til fremmede arter er styrt gjennom Direktoratet for naturforvaltning.
Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (Naturmangfoldloven) ble vedtatt i 2009 (med
unntak av kapittelet om fremmede arter, som skal trå i kraft i 2010). Loven vil gi et styrket regelverk for
innførsel og utsetting av fremmede organismer, og innebærer blant annet en aktsomhetsplikt.
Naturmangfoldloven er nærmere omtalt i kapittel 2.5.
Forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip trår i
kraft 1. juli 2010. Forskriften stiller krav til hvordan ballastvann skal håndteres, og innebærer at
ballastvannet må skiftes ut i bestemte soner eller avstander fra kysten.
Norsk svarteliste 2007 er den første offisielle oversikten over økologiske risikovurderinger for et utvalg
fremmede arter, og den hittil mest omfattende oversikten over fremmede arter i Norge. Lista omfatter
totalt 2483 arter, hvorav 217 er risikovurdert 6 . Oversikten er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med
eksperter fra relevante vitenskapelige institusjoner. Til grunn for risikovurderingene er det lagt et kriteriesett
utviklet for å kunne foreta en standardisert vurdering av økologiske konsekvenser av fremmede
10