27.09.2015 Views

Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus

Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i ... - Fylkesmannen.no

Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i ... - Fylkesmannen.no

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Liste Art (svartelisterisiko) Status/kommentar Utbredelse Målsetning/ prioritering Tiltak<br />

4 Andematbregne Azolla<br />

filiculoides (-)<br />

Andematbregne er en liten frittflytende plante. Den flyter på<br />

vannoverflata <strong>og</strong> tar all næring fra vannet <strong>og</strong> vil den først <strong>og</strong><br />

fremst kunne danne store bestander i små næringsrike <strong>og</strong><br />

vindbeskyttede lokaliteter. Kan redusere lystilgangen for<br />

andre <strong>arter</strong>. Hurtigvoksende, spres via vannfugl <strong>og</strong> muligens<br />

ved tømming av akvarier <strong>og</strong> anleggelse av dammer <strong>og</strong><br />

renseparker. Kun små forekomster er mulig å utrydde, ellers<br />

er bekjempelse svært vanskelig. Under de rådende klimatiske<br />

forhold vil den ikke kunne etablere store bestander i<br />

regionen.<br />

To kjente lokaliteter i<br />

Norge. Fr<strong>og</strong>n i <strong>Akershus</strong><br />

<strong>og</strong> Klepp i R<strong>og</strong>aland.<br />

Forebygge videre<br />

spredning.<br />

Informasjon. Være<br />

restriktive mht<br />

innplantinger i hagedammer,<br />

gårdsdammer,<br />

renseparker<br />

o.l.<br />

4 Bekkerøye Salvelinus<br />

fontinalis (HR)<br />

Opprinnelig nordamerikansk art satt ut mange steder i Sør-<br />

Norge, i perioden 1876 til 1920 <strong>og</strong> fra 1960-åra. Ble satt ut<br />

som en erstatning for ørret en rekke steder pga sur nedbør.<br />

Etter at vannkvaliteten har blitt bedre, har ørreten kommet<br />

tilbake av seg selv <strong>og</strong> utkonkurrert bekkerøya totalt. I<br />

<strong>Oslo</strong>marka finnes det noen små rester igjen i noen naturlig<br />

sure sidebekker hvor ørreten ikke trives. Anses ikke som<br />

noen trussel i dag, <strong>og</strong> bekkerøya vil trolig dø ut av seg selv.<br />

Den revirhevdende ørreten utkonkurrerer bekkerøye uten<br />

problemer når problemene med lav pH avtar. I eventuelle<br />

vassdrag der bekkerøye fortrenger <strong>og</strong> utkonkurrerer stedegen<br />

ørret, <strong>og</strong> det samtidig finnes elvemusling (Margaritifera<br />

margaritifera, kategori VU, Rødlista 2006), kan ikke<br />

muslingens larver bruke bekkerøya som vert. Resultatet kan<br />

bli liten eller ingen reproduksjon av elvemusling. Bekkerøye<br />

kan ha anadrome egenskaper. Arten forserer mindre fossefall<br />

<strong>og</strong> kan passere myrområder etappevis fra myrpytt til myrpytt<br />

i flomperioder.<br />

Er etablert <strong>og</strong> formerer<br />

seg i øvre del av<br />

Askerelva<br />

(Drengsrudbekken), i<br />

Hovinbekken <strong>og</strong><br />

Lutvannsbekken i <strong>Oslo</strong>.<br />

Forebygge flere<br />

introduksjoner. Få oversikt<br />

over lokaliteter der den er<br />

etablert <strong>og</strong> knytte dette opp<br />

<strong>mot</strong> evt bortfall av stedegen<br />

ørret <strong>og</strong> forekomst av<br />

elvemusling.<br />

Informasjon,<br />

kartlegging. Arten<br />

kan i mange tilfeller<br />

bekjempes i små<br />

bekker med utfisking<br />

vha strøm (elfiske)<br />

evnt kombinert med<br />

utsetting av stedegen<br />

ørret.<br />

4 Dvergmalle Ictalurus<br />

nebulosus (UR)<br />

Nattaktiv bunnfisk, generalist <strong>og</strong> tåler lavt oksygeninnhold,<br />

forurenset vann <strong>og</strong> høye/lave temperaturer. Konkurrerer<br />

muligens til en viss grad med abbor om bunndyrene. Men de<br />

gjør <strong>og</strong>så nytte for seg ved å spise en del abborr<strong>og</strong>n <strong>og</strong><br />

hindrer dermed tusenbrødre abbortilstander. Arten har vært<br />

til stede i OA i lang tid uten negative konsekvenser.<br />

Utsatt i Drengsrudvannet<br />

i Asker i 1890, hvor den<br />

oppnådde en tett bestand.<br />

Spredd seg nedstrøms<br />

der. Finnes i en del<br />

isdammer <strong>og</strong> tjern i<br />

Asker.<br />

Forebygge nye<br />

introduksjoner. Begrense<br />

spredning. Registrere<br />

nåværende lokaliteter.<br />

Informasjon. Ingen<br />

tiltak foreløpig.<br />

68

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!