Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus
Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i ... - Fylkesmannen.no
Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i ... - Fylkesmannen.no
- No tags were found...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
5.1.3 Marine <strong>arter</strong><br />
Liste Art (svartelisterisiko) Status/kommentar Utbredelse Målsetning/prioritering Tiltak<br />
1 Asiatisk / japansk<br />
strandkrabbe<br />
Hemigrapsus spp.<br />
(Hemigrapsus sanguineus<br />
<strong>og</strong> Hemigrapsus<br />
pencillatus)<br />
1 "Koloni sjøpung"<br />
Didemnum spp.<br />
(Didemnun vexillum) (-)<br />
1 Kinesisk ullhåndkrabbe<br />
Eriocheir sinensis (IR)<br />
1 Asiatisk sjøpung<br />
/Østasiatisk sekkedyr<br />
Styela clava<br />
Hører naturlig hjemme i Asia- Stillehavsregionen. Er under<br />
spredning nordover langs kysten av det europeiske kontinentet.<br />
Spredning via ballastvann <strong>og</strong> pelagiske larver med mer. Arten<br />
antas å dominere over vanlig strandkrabbe Carcinus maenas der<br />
hvor begge artene finnes.<br />
Hører trolig naturlig hjemme i Japan. Arten er ikke registrert i<br />
Norge, men kan forventes i nær fremtid. Den ble registrert i<br />
Nederland i 1991, i Frankrike i 2001 <strong>og</strong> i Irland i 2005.<br />
Introduksjon trolig som påvekst på skr<strong>og</strong> eller i ballasttanker,<br />
samt fra fritidsbåter som kommer fra områder hvor arten er<br />
etablert. Vokser blant annet på tau, flytebrygger, båtskr<strong>og</strong>, steiner,<br />
fastsittende alger <strong>og</strong> dyr. Den er registrert på blåskjelloppdrett<br />
hvor den dekker til skjellene. Det er <strong>og</strong>så trolig at den kan vokse<br />
på <strong>og</strong> tette til oppdrettsnøter.<br />
Formerer seg i deltaområder, <strong>og</strong> har elver som oppvekstområde.<br />
Ullhåndkrabben er den eneste skandinaviske krabben som kan<br />
leve i ferskvann. . Ullhåndkrabben tåler både ferskvann <strong>og</strong><br />
saltvann, <strong>og</strong> er ikke kresen på vannkvalitet. Den har et stort<br />
spredningspotensiale, ved at larvene driver med havstrømmene <strong>og</strong><br />
etablerer seg på nye steder. I tillegg foretar unge individer enorme<br />
massevandringer, <strong>og</strong> forflytter seg lett over land. Foretrekker løse<br />
elvebredder <strong>og</strong> sandbanker, habitater som det er lite av i OA.<br />
Hører naturlig hjemme i Stillehavet fra Japan til Sibir. Arten<br />
sprer seg mest sannsynlig som begroing på skip eller med<br />
transport av levende skjell. Ut over konkurranse om plass med<br />
andre sekkedyr har ikke arten noen kjente effekter på lokale<br />
økosystemer. Den vil kunne ha en stor økonomisk effekt for f.eks<br />
blåskjelloppdrettere. Arten etablerer seg massivt på blåskjell i<br />
hengende kulturer <strong>og</strong> konkurrerer med skjellene om næring <strong>og</strong><br />
plass.<br />
Ikke registrert i Norge.<br />
Ikke registrert i Norge.<br />
Første funn i Fredrikstad<br />
i 1976, til sammen 7<br />
funn ved utløpet av<br />
Glomma. Det er uklart<br />
hvorvidt den kan<br />
reprodusere i norske<br />
farvann.<br />
Ikke funnet i OA.<br />
Registrert flere steder<br />
langs kysten av Sør-<br />
Norge, <strong>og</strong> har antakelig<br />
etablert seg ved<br />
Stavanger. Etablert i<br />
England, Nederland,<br />
Frankrike, Irland,<br />
Spania, Portugal <strong>og</strong><br />
Danmark.<br />
Følge utviklingen<br />
internasjonalt.<br />
Følge utviklingen<br />
internasjonalt.<br />
Tidlig oppdagelse av nye<br />
forekomster.<br />
Følge utviklingen<br />
internasjonalt.<br />
Informasjon (til<br />
allmennheten)<br />
Informasjon til<br />
oppdrettere om<br />
arten. På sikt<br />
utarbeide planer<br />
for evt.<br />
utryddelse hvis<br />
den registreres.<br />
Informasjon.<br />
Informasjon til<br />
blåskjelloppdrettere<br />
om<br />
arten.<br />
71