Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus

overlever i kompost bør hageeiere være forsiktige med å legge svartelistede planter i komposten hvis
plantene kan ha frukter eller frø. Slike planter bør fraktes til forbrenning på godkjent avfallsmottak,
alternativt til gjenvinningsstasjoner som biologisk materiale. Det er viktig at hageeiere har kunnskap om sine
arter og eventuell spredningsfare av disse. Bytting av arter mellom hageeierer bør utvises med bevissthet om
hvilke arter som kan spre seg. Informasjon til hageeiere om problematiske hagerømlinger finnes i brosjyren
”Hagerømlinger – Fra prydplanter til svartelistearter”.
Privatpersoner kan gå sammen og holde felles dugnader for å bekjempe fremmede arter i nabolaget, f eks
bekjempelse av brunsnegl. Flere hagelag har i regi av Norges Astma- og Allergiforbund gjennomført
”burotkampanjer” for å fjerne denne allergifremkallende ugrasplanten. Tilsvarende kampanjer på arter som
kanadagullris og russekål kan tenkes gjennomført av private hageeiere – gjerne i samarbeid med lokale
hagelag, bondelag eller borettslag/velforeninger. Effektene av slike tiltak blir bedre når tiltaket utføres
samtidig over større arealer.
Frivillige organisasjoner
Engasjement på ”grasrotnivå” er svært viktig i kampen mot fremmede arter. De frivillige organisasjonene
bør ta et sterkere ansvar for å holde sine medlemmer orientert om regelverk og retningslinjer som gjelder
fremmede arter, og jobbe for at medlemmene innehar gode holdninger i forhold til utsetting og spredning av
fremmede skadelige arter i naturen.
Aksjoner må skje årlig og over flere år, særlig dersom planter skal bekjempes. Fylkesmannen ønsker at
kommunene kan stille midler til disposisjon til de frivillige organisasjonene, og følge opp arbeidet som
gjøres. Tiltak kan gjerne gjøres i samarbeid med kommunen, eller etter informasjonsmøter/-skriv fra
kommunen. Organisasjonen/foreningen bør oppfordres til å innrapportere nye forekomster av fremmede arter
på Artsobservasjoner, eventuelt melde fra om forekomstene til kommunen, som legger inn lokalitetene på
Artsobservasjoner.
Viktige tiltak for hagelag, borettslag/velforeninger og lignende:
Informasjon til medlemmene.
Begrense bruk av fremmede skadelige arter i bed, hekker og liknende.
Kontroll på hageavfall, herunder jord som er tilført i potter og kasser.
Tipse om forekomster av fremmede skadelige planter.
Bekjempe.
Viktige tiltak for jeger – og fiskerforeninger, fiskeadministrasjoner, grunneierlag og lignende:
Informasjon til medlemmene.
Forsiktighetsregler for å unngå spredning av fremmede skadelige vannplanter
Oppfordre medlemmene til å tipse om forekomster av fremmede skadelige arter, for eksempel på
nettsider.
Bekjempe.
5.2.3 Fremtidige økonomiske kostnader
I Oslo og Akershus brukes det i dag ca 2 millioner kroner per år innenfor kommunal sektor og i
verneområder på kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arter, hvorav mesteparten går til tiltak
mot en art; kjempebjørnekjeks. Disse to millionene brukes kun på arter som utgjør en trussel mot stedegent
biologisk mangfold. Fremmede arter som denne handlingsplanen ikke har omfattet, som skadegjørerne i
jordbruket, skogbruket, på gartnerier og andre næringer i fylkene, koster atskillig mer å gjøre tiltak mot.
Landbruksdepartementet avsatte for eksempel 10 millioner over kroner til forskning på brunsnegl fra 2010-
2013.
Miljøforvaltningen har tradisjonelt hatt lite økonomiske ressurser å bruke på tiltak sammenlignet med andre
sektorer. DN har i 2010 et budsjett på 13 mill kroner som er øremerket fremmede arter. En betydelig del av
dette beløpet kanaliseres til de fem fylkesmennene som utarbeider regionale handlingsplaner. Det vil si at de
fleste fylker har lite ressurser til å løse oppgaver innen problematikken med fremmede arter.
79