Universiteit van die Oranje-Vrystaat - SAMJ Archive Browser
Universiteit van die Oranje-Vrystaat - SAMJ Archive Browser
Universiteit van die Oranje-Vrystaat - SAMJ Archive Browser
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
610 <strong>SAMJ</strong> VOL. 80 7DES 1991<br />
Depastement Fnidogie, CBemiese Patobgie. PSigiatrie. <strong>Universiteit</strong> <strong>van</strong> <strong>die</strong><br />
OVS, Bloemfontem en Departement Urdogie, <strong>Universiteit</strong> <strong>van</strong> Pretork,<br />
Pretoria<br />
Beperkte inligting be~taan met betrekking tot sekresie <strong>van</strong> Sendortien tydem<br />
elektrokonvulsiewe terapie in <strong>die</strong> mens Geen sodanige inligting is vb<br />
leusienenlref~lien k&kbar nie. Die doe1 <strong>van</strong> <strong>die</strong> stu<strong>die</strong> was US om <strong>die</strong><br />
invloed <strong>van</strong> elektrohvulsiewe terapie op <strong>die</strong> sekresiepatr~ne <strong>van</strong> Bendortien<br />
asook leusienenkefalien te evalueer-<br />
Spdkke ~uitjngs- en uitsldhg&hia vir write was <strong>van</strong> toepas&&<br />
Gestandaardiseerde algemene narkose was toege<strong>die</strong>n vir <strong>die</strong> EKT-prosedwe.<br />
Veneuse bloedm~nsters vb <strong>die</strong> bepaling <strong>van</strong> Mnndomen asook<br />
leusienenlrefalien is mlgem erkende materiaalinsara-Le op vier (4)<br />
gespedkerde tye v m asook tydens elektrokonmtlsiewe terapie bekom <strong>van</strong><br />
drie (3) pasiMe @dfm h& reeks EKT-behande- (Pdntnornmer 1:<br />
EKT X 2, P&-<br />
'<br />
er 2: EKT X 2, Pa&ntnommer 3: EKT X 5).<br />
Plarmakonsenh.aSies <strong>van</strong> Bendomen asook leusieuenkeen U volgem<br />
erkende biologiese metodes pkvmdka.<br />
Die toename in pksmakonsentrasies <strong>van</strong> Sendorkn tydens EKT kan<br />
waarslrynlilr verklaar word op grond <strong>van</strong> 'n verhogdde algemene simpatiese<br />
tonns as gevolg <strong>van</strong> ~/~ stres met gevoI$ike niespesitiek<br />
adr enoresept orstimnlasia @ega&me <strong>van</strong> fkdmkmekresie).<br />
Elektrokonmlsiewe terapie modnleer nie pksmalrm <strong>van</strong><br />
leusienenkefalien gedurende <strong>die</strong>selfde tydperk yerrekenbaar nie.<br />
Betrokkenheii <strong>van</strong> di.5 boon by adaptasie vb cbroniese<br />
psigiese/elektrokonvulsiegeiaduseerde stres kan nie sonder meer uitgeskakel<br />
word nie.<br />
GEEN EPIDEHIOLOGIESE BEWYS VAN 'A WBFWNL) TUSSEA<br />
HIPERINSULIENEMIE EN ESSENSI~LE HIPERTW~SIE<br />
0- 'N SWART SUID--AJ?RIKAANSE BEVOLKING NIE<br />
WF Mollentze, A Moore, AF Steyn, K Steyn*, GM<br />
Oosthuysen, TI Muller, G Joubert#, DJV Weich<br />
Departemente - Interne Geneeskunde,<br />
#Gemeenskapsgesondheid en *MNR<br />
Die verband tussen bloeddruk, glukosetoleransie,<br />
vastende en post-glukosebeladin? serum-<br />
insulienvlakke is ondersoek by n lukraak<br />
steekproef <strong>van</strong> 840 Suid Sotho persone <strong>van</strong> 25 ?r<br />
en ouer. Hiperinsulienemie was gedefinieer as n<br />
vastende of som <strong>van</strong> 60 en 120 minuut<br />
insulienvlak wat <strong>die</strong> 75ste persentiel <strong>van</strong> 'n<br />
verwysingsgroep oorskry het. Die ouderdoms- en<br />
geslagsaangepaste prevalensie <strong>van</strong> diabetes en<br />
belemmerde glukosetoleransie was 4.6% en 10.8%<br />
respektiewelik. Die ouderdomsaangepaste<br />
prevalensie <strong>van</strong> hipertensie was 29.2%. Meer<br />
behandelde (16.8%) as onbehandelde (4.9%)<br />
hipertensiewe persone het diabetes gehad. Die<br />
opsommende relatiewe risiko (ORR) <strong>van</strong><br />
hipertensie by diabetikers i.v.m. normale<br />
persone was 1.1 (95% V1 0.8 - 1.5) na aanpassing<br />
vir ouderdom en liggaamsmassa-indeks. Na<br />
soortgelyke aanpassings was <strong>die</strong> ORR <strong>van</strong><br />
hipertensie by individue met belemmerde<br />
glukosetoleransie i.v.m. normale individue ook<br />
bykans 1. Die ORR <strong>van</strong> hipertensie by persone<br />
'met vastende hiperinsulienemie i.v.m. persone<br />
met normo-insulinemie was 0.9 (95% V1 0.7 - 1.1)<br />
na aanpassing vir liggaamsmassa- indeks en<br />
glukosetoleransie. Die ORR <strong>van</strong> hipertensie by<br />
<strong>die</strong> som-insulien hiperinsulienemiese groep<br />
i.v.m. <strong>die</strong> normo- insulienemiese groep was 0.9<br />
(95% V1 0.7 - l .l) na soortgelyke aanpassings.<br />
Slotsom: Glukose-intoleransie en<br />
hiperinsulienemie dra nie by tot 'n verhoogde<br />
risiko <strong>van</strong> hipertensie by hier<strong>die</strong> swart<br />
bevolkingsgroep nie. Die behandeling <strong>van</strong><br />
hipertensie het <strong>die</strong> risiko <strong>van</strong> diabetes verhoog.<br />
DIAGNOSIIESE WAARDE VAN KLJSURDOPPLER<br />
DIE OPSPORING VAN 'N =IN PATENTE DUKTUS<br />
ARTERfOSUs.<br />
T J <strong>van</strong> der M-*, A D Bruwer.<br />
Dept. Pediatrie Afd. Kardiologie. <strong>Universiteit</strong> <strong>van</strong> <strong>die</strong><br />
<strong>Oranje</strong> <strong>Vrystaat</strong>.<br />
INLEIDING:<br />
Oor 'n tydperk vah een jaar is drie pasikte met 'n klein<br />
patente dn)bns arteriosos (PDA) gesien, wat khies seen<br />
tekens <strong>van</strong> 'n PDA wtoon het nie.<br />
Kliniese o n d d het geto011:<br />
Geval 1 Atriale septale defek<br />
Geval2 stills geruis<br />
Gevd 3 Biipidale aortaklep<br />
EKG en borskas X-strale in gevalle twee en drie is normad,<br />
tern1 veranderinge in geval een aan <strong>die</strong> atriale septale<br />
defek toegeskryf kan word.<br />
METODE:<br />
'n Ultramerk 9 eggokardiograaf is gebnrik met 3 MHz en 5<br />
MHz kleur skandeerkoppe in 'n parasternale kort-as<br />
posisie om <strong>die</strong> vloeipatroon in <strong>die</strong> hoof pulrnonale arterie te<br />
evalueer.<br />
RESULTATE:<br />
Kleurdoppler het. duidelik 'n klein aftakking deur <strong>die</strong> PDA<br />
na <strong>die</strong> pulmonale arterie getoon en <strong>die</strong> doppler vloeipatroon<br />
was ook eie aan <strong>die</strong> <strong>van</strong> 'n PDA vloei.<br />
A1 <strong>die</strong> pasicnte het hartkateterisasie ondergaap om <strong>die</strong><br />
diagnose te bevestig en angio@e het by al drie <strong>die</strong> gevalle<br />
'n PDA getoon.<br />
GEVOLGTREKKING:<br />
Kleurdoppler is 'n baie sensitiewe, nie ingrypende,<br />
ondersoek metode om 'n baie klein patente dubs<br />
arteriosus te diagnoseer.<br />
THE USE OF LASER FOR PALLIATION IN ESOPHAGUS<br />
CARCINOMA<br />
MGL Spruyt8, GF Ferreira, U C NeL<br />
Dept of Surgery, UOFS<br />
To evaluate our results obtained by laser treatment of<br />
patients with inoperable esophagus carcinoma from 1989 -<br />
1991.<br />
Patients were selected at the<br />
-;he departments of Surgeq and<br />
0MY)therapy for Esophagus carcinoma atients. Patients<br />
chosen were those who could swallow no& or only fluids<br />
or soft pomdge, and those selected for radiotherapy, to<br />
prevent dysphagia due to oedema during treatment. Laser<br />
therapy was 'ven at 80W, 03s pulses, at doses of 800 -.3OOOJ<br />
per session 'E;. reatment was continued until an improyement<br />
was noted in swallowing or it was found that thegatient had<br />
total obstruction not amenable to dilatation and laser<br />
therapy.<br />
Resaits: 46 patients with ad<strong>van</strong>ced esop carcinoma<br />
could swallow nothing before treatment %<br />
were treated with laser therapy from 1989 - 1 18 of these<br />
Of the total, 20 patients (43%) could swallow nody after<br />
the treatment course.<br />
34% reported improved swallowipg.<br />
21,7% experienced no improvement.<br />
There were 7 complications (IS%), of which one (2%)<br />
necessitated operative management, and one perforation in a<br />
terminal patient was fatal.<br />
. Laser therapy rovides good palli?tion to<br />
=th esopLqp carcinoma mth low<br />
morbidity and low mortality. A prospective study is planned<br />
to comDare laser treatment and intubatinn