contents - table des matières - Statistisk sentralbyrå
contents - table des matières - Statistisk sentralbyrå
contents - table des matières - Statistisk sentralbyrå
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
559<br />
Nr. 11.<br />
Oppland høyest med 95 pst. For de øvrige østlandsfylkene varierer det mellom<br />
85 pst. i Vestfold og 72 pst. i Akershus. I Nord-Norge ble potetavlingen meget<br />
dårlig. Finnmark fikk bare 30 pst. av middelsår og Troms og Nordland henholdsvis<br />
50 og 66 pst.<br />
Rot vekstene ble satt tilbake av tørken på Østlandet. På Vestlandet<br />
ble veksten en tid hemmet av lav temperatur, og fôrnepe og kålrot ble angrepet<br />
av kålmøllet. I september tok rotvekstene seg godt opp over hele landet. Avlingen<br />
er beregnet til 89 pst. av middelsår. Fôrbetene slo best til med 92 pst. Kålrot<br />
ga 89 og fôrnepe 88 pst. Fôrmargkål ble satt til 86 pst. av middelsår. Den<br />
totale avling av rotvekstene er beregnet til 680 000 tonn.<br />
Engfr øavlen slo bra til for grasfrøets vedkommende. Kløverfrøet<br />
slo ikke fullt så bra til. En merker fremdeles ettervirkninger fra tørken i 1947.<br />
Den snøløse og regnfulle vinteren var heller ikke bra for kløverfrøavlen.<br />
Beit ene kom bra i gang fra våren av. Senere ble de en del hemmet av<br />
tørken i Sør-Norge, men tok seg godt opp igjen da det kom regn. Nordafjells<br />
har gjenveksten vært bra gjennom hele beitesesongen. Stort sett kan en si at<br />
kulturbeitene har gitt tilfredsstillende avkasting. Det har vært en relativt<br />
god beitesesong. Fjellbeitene kom noe sent i gang, men tok seg etter hvert godt<br />
opp og har vært jamt gode gjennom hele sesongen. Det har vært bra beitevær,<br />
men noe kaldt i fjellet.<br />
Den samlede avling i 1949 er beregnet til 1923 mill. fôrenheter. Det er<br />
109 mill. fôrenheter mindre enn et middelsår. Begrepet middelsår betegner den<br />
avlingsmengden en regner med å få i jamt gode år, når ikke noe uforutsett støter til.<br />
Årsvekstens stilling i gjennomsnitt for hele landet ved utgangen av september<br />
måned, sammenliknet med utgangen av juni, juli og august, ser en av sammenstillingen<br />
nedenfor.<br />
Hoy fra eng på dyrket jord..<br />
Hoy fra natureng<br />
Vårhvete<br />
Høsthvete<br />
Vårrug<br />
Høstrug<br />
Bygg<br />
Havre<br />
Blandkorn<br />
Erter<br />
Potet<br />
Fôrnepe<br />
Fôrbete<br />
Kålrot<br />
Fôrmargkål<br />
Middelsår= 100.<br />
1 September August Juli Juni<br />
104<br />
99<br />
92<br />
95<br />
90<br />
97<br />
90<br />
85<br />
91<br />
89<br />
83<br />
88<br />
92<br />
89<br />
86<br />
103<br />
102<br />
90<br />
96<br />
90<br />
97<br />
86<br />
82<br />
89<br />
86<br />
82<br />
84<br />
91<br />
84<br />
85<br />
103<br />
101<br />
91<br />
98<br />
90<br />
98<br />
85<br />
84<br />
88<br />
88<br />
87<br />
92<br />
90<br />
86<br />
87<br />
101<br />
100<br />
96<br />
100<br />
93<br />
96<br />
92<br />
95<br />
95<br />
96<br />
92<br />
93<br />
94<br />
94<br />
95