24.02.2013 Views

contents - table des matières - Statistisk sentralbyrå

contents - table des matières - Statistisk sentralbyrå

contents - table des matières - Statistisk sentralbyrå

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

559<br />

Nr. 11.<br />

Oppland høyest med 95 pst. For de øvrige østlandsfylkene varierer det mellom<br />

85 pst. i Vestfold og 72 pst. i Akershus. I Nord-Norge ble potetavlingen meget<br />

dårlig. Finnmark fikk bare 30 pst. av middelsår og Troms og Nordland henholdsvis<br />

50 og 66 pst.<br />

Rot vekstene ble satt tilbake av tørken på Østlandet. På Vestlandet<br />

ble veksten en tid hemmet av lav temperatur, og fôrnepe og kålrot ble angrepet<br />

av kålmøllet. I september tok rotvekstene seg godt opp over hele landet. Avlingen<br />

er beregnet til 89 pst. av middelsår. Fôrbetene slo best til med 92 pst. Kålrot<br />

ga 89 og fôrnepe 88 pst. Fôrmargkål ble satt til 86 pst. av middelsår. Den<br />

totale avling av rotvekstene er beregnet til 680 000 tonn.<br />

Engfr øavlen slo bra til for grasfrøets vedkommende. Kløverfrøet<br />

slo ikke fullt så bra til. En merker fremdeles ettervirkninger fra tørken i 1947.<br />

Den snøløse og regnfulle vinteren var heller ikke bra for kløverfrøavlen.<br />

Beit ene kom bra i gang fra våren av. Senere ble de en del hemmet av<br />

tørken i Sør-Norge, men tok seg godt opp igjen da det kom regn. Nordafjells<br />

har gjenveksten vært bra gjennom hele beitesesongen. Stort sett kan en si at<br />

kulturbeitene har gitt tilfredsstillende avkasting. Det har vært en relativt<br />

god beitesesong. Fjellbeitene kom noe sent i gang, men tok seg etter hvert godt<br />

opp og har vært jamt gode gjennom hele sesongen. Det har vært bra beitevær,<br />

men noe kaldt i fjellet.<br />

Den samlede avling i 1949 er beregnet til 1923 mill. fôrenheter. Det er<br />

109 mill. fôrenheter mindre enn et middelsår. Begrepet middelsår betegner den<br />

avlingsmengden en regner med å få i jamt gode år, når ikke noe uforutsett støter til.<br />

Årsvekstens stilling i gjennomsnitt for hele landet ved utgangen av september<br />

måned, sammenliknet med utgangen av juni, juli og august, ser en av sammenstillingen<br />

nedenfor.<br />

Hoy fra eng på dyrket jord..<br />

Hoy fra natureng<br />

Vårhvete<br />

Høsthvete<br />

Vårrug<br />

Høstrug<br />

Bygg<br />

Havre<br />

Blandkorn<br />

Erter<br />

Potet<br />

Fôrnepe<br />

Fôrbete<br />

Kålrot<br />

Fôrmargkål<br />

Middelsår= 100.<br />

1 September August Juli Juni<br />

104<br />

99<br />

92<br />

95<br />

90<br />

97<br />

90<br />

85<br />

91<br />

89<br />

83<br />

88<br />

92<br />

89<br />

86<br />

103<br />

102<br />

90<br />

96<br />

90<br />

97<br />

86<br />

82<br />

89<br />

86<br />

82<br />

84<br />

91<br />

84<br />

85<br />

103<br />

101<br />

91<br />

98<br />

90<br />

98<br />

85<br />

84<br />

88<br />

88<br />

87<br />

92<br />

90<br />

86<br />

87<br />

101<br />

100<br />

96<br />

100<br />

93<br />

96<br />

92<br />

95<br />

95<br />

96<br />

92<br />

93<br />

94<br />

94<br />

95

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!