Bedrift & pensjon - Storebrand

More documents

Recommendations

Info

10 RåDGivninG TiL anSaTTe Ta ut pensjon – eller vente? Fra nyttår kan du selv velge når utbetaling av pensjon skal starte. Du kan også ta ut pensjon selv om du fortsetter å jobbe. Skal du ta ut pensjon med en gang, eller lønner det seg å vente? Her får du en oversikt over hva du bør tenke på før du bestemmer deg for å ta ut pensjon. TEKST: Jan Otto Risebrobakken Pensjonsreformen gir økt valgfrihet og nye muligheter. Fast pensjonsalder på 67 år i folketrygden er historie. Nå må vi selv velge når og hvor mye pensjon vi vil ta ut. Med nye valgmuligheter kommer også nye spørsmål: Hva ønsker jeg, og hva er konsekvensene? Hva lønner seg? Vi har sett på de viktigste momentene du bør vurdere når du skal velge tidspunkt for uttak av pensjon. LønnSoMT å STå i aRBeiD Ved å fortsette å arbeide, opprettholder du lønnsinntekten, og du fortsetter å tjene opp pensjon. I det nye pensjonssystemet tjener du opp pensjon frem til fylte 75 år. For tjenestepensjonsordningene er det også foreslått regler som gir fortsatt opptjening ved videre arbeid på samme måte som i folketrygden. For AFP i privat sektor er det derimot bare inntekt frem til 61 år som teller når pensjonen skal beregnes. HøyeRe PenSjon HviS Du venTeR Den årlige pensjonen blir også høyere Nytt opptjeningssystem Det nye opptjeningssystemet i folketrygden fases inn gradvis. • Er du født før 1954, får du opptjening etter gamle regler. • Er du født mellom 1954 og 1962, får du opptjening delvis etter gamle og nye regler. • Er du født i 1963 eller senere, tjener du opp pensjon fullt ut etter nye regler. Det betyr at for de første årskullene som kan ta ut pensjon når pensjonsreformen innføres fra 1.1.2011, er det fortsatt de 20 årene med høyest inntekt som bestemmer størrelsen på alderspensjonen. 1963-kullet er de første som får full effekt av den nye ”alleårsopptjeningen” der alle år med inntekt teller likt helt frem til 75 år. jo lenger du venter med uttaket, fordi pensjonsrettighetene du har tjent opp skal fordeles på færre forventede leveår. Når du fyller 61 år, vil du få oppgitt dine ”delingstall” (se faktaboks). Delingstallet er imidlertid et gjennomsnittstall, og variasjonen er stor avhengig av helse og livsstil. Det kan påvirke ditt valg. Har du god helse og trives i jobben, kan du ved å utsette pensjons- uttaket få betydelig høyere pensjon. Dersom du lever lenger enn gjennomsnittet for ditt årskull, kan du derfor få samlede pensjonsutbetalinger som overstiger pensjonsbeholdningen du tjente opp gjennom arbeid. Dette er fordi pensjonen fra folketrygden og AFP er livsvarig, og utbetalingene fortsetter selv om du lever lenger enn gjennomsnittet for ditt årskull. Det samme gjelder utbetalinger fra tjenestepensjonsordninger med livsvarige ytelser. Hvis helsen svikter og du ønsker å slutte i jobben, blir det mulig å ta ut pensjon fra folketrygden allerede fra 62 år, men da blir den årlige pensjonen lavere. Hvis du lever kortere enn gjennomsnittet for ditt årskull, vil dine samlede pensjonsutbetalinger bli mindre enn pensjonsbeholdningen du har tjent opp. Resten bidrar da til å finansiere pensjonene til andre som lever lenger. Lønn oG PenSjon Kan Gi HøyeRe SKaTT Pensjon beskattes som personinntekt når du tar den ut med lav sats for trygdeavgift. Dersom du tar ut pensjon samtidig som du mottar lønn, kan skatten på pensjonen din bli høyere enn dersom du venter med å ta ut pensjon til du slutter å jobbe. Årsaken er toppskatt. Har du en inntekt på mer enn kr 456 000, må du betale 9 prosent toppskatt på det overskytende. For inntekter over kr 741 700 er toppskatten 12 prosent. (Gjelder for 2010. Satsene for toppskatt justeres normalt årlig). Tjener du mer enn kr 456 000 og tar ut pensjon i tillegg, tar staten altså 9 kroner ekstra for hver hundrelapp du får i pensjon. Denne ekstra skattekostnaden kan du unngå ved utsette uttaket til et tidspunkt hvor pensjonen ikke bidrar til å bringe deg i toppskattposisjon. Delingstall og forventet levealder Forventet gjenstående levealder er et nøkkelbegrep i det nye pensjonssystemet. Det året du fyller 61 år vil du få oppgitt dine delingstall fra 62 til 75 år. Delingstallet viser forventet gjenstående levealder for ditt årskull. Hvis du bestemmer deg for å ta ut pensjon fra 65 år, deles pensjonsbeholdningen din på ditt delingstall for 65 år for å beregne den årlige pensjonen. Delingstallet blir lavere – og den årlige pensjonen høyere - jo lenger du venter med å ta ut pensjonen. Ved å innføre dette systemet ønsker myndighetene å stimulere folk til å stå lenger i arbeid. Et eksempel illustrerer dette: For en person født i 1963 er delingstallet 19,76 ved uttak av pensjon som 62-åring, og 9,42 hvis vedkommende venter til 75 år. Myndighetene forventer dermed at en 62-åring som er født i 1963 blir drøyt 81 og ett halvt år, mens en fra samme årskull som fortsatt lever som 75-åring kan forvente å bli nesten 84 og ett halvt år.
RåDGivninG TiL anSaTTe Ta uT oG SPaRe PenSjonen? Ved å ta ut full pensjon samtidig som du fortsetter å jobbe, kan du øke den disponible inntekten med kanskje 50 prosent og leve glade dager – så lenge det varer. Når du en dag slutter å jobbe, er konsekvensen av et slikt valg at pensjonen blir lavere livet ut. Men hva hvis du klarer å spare pensjonskronene du tar ut for å ha dette i bakhånd når arbeidsinntekten blir borte? Før du vurderer dette, bør du svare på fire spørsmål: 1. Klarer du å la pengene stå? Hvis du ikke klarer å spare pensjonen du tar ut, risikerer du at fem år med høyt forbruk følges av en tilværelse med lav pensjon og trang økonomi for resten av livet. 2. Hva skjer med skatten? Du risikerer toppskatt dersom lønn og pensjon overstiger kr 456 000. 3. Hvilken avkastning får du på pengene? Folketrygden gir deg en garantert avkastning lik lønnsveksten i samfunnet på pensjon under opptjening. Kan du forvalte pengene slik at du får høyere avkastning enn dette, og samtidig kompenserer for eventuell toppskatt? Husk at høy avkastning henger sammen med høy risiko. Kort tidshorisont på sparingen taler for å velge en trygg plassering av pensjonskronene. 4. Hva med videre pensjonsopptjening? Så lenge du jobber fortsetter du å tjene opp pensjon i folketrygden. Det samme gjelder tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Hvis du har en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning bør du likevel være oppmerksom på at tidlig uttak gjør at lønnsøkninger får mye mindre effekt på pensjonsopptjeningen enn dersom du hadde ventet med å ta ut pensjon. DiTT vaLG – iKKe BaRe PenGeR? Pensjonsreformen gir deg mange nye valgmuligheter. Bør du gjette på egen levealder og finregne på forventet pensjonsutbetaling før du bestemmer deg for når du skal ta ut pensjon? Eller er andre ting vel så viktige? Har du en jobb du liker og trives med, er det kanskje det som bør avgjøre om du fortsetter å jobbe eller ikke. Uansett bør du være klar over hvordan det nye pensjonssystemet fungerer, og hvilke muligheter og konsekvenser som ligger i det å skulle velge sin egen pensjonsalder. Husk frister for uttak av aFP AFP i privat sektor endres som følge av pensjonsreformen. Dagens AFP-ordning er en tidligpensjonsordning som gir ytelser mellom 62 og 67 år. Den nye AFP- ordningen blir en livsvarig tilleggspensjon som kan tas ut fleksibelt fra 62 år på samme måte som den nye folketrygden. Ny AFP kan tas ut fra 1. januar 2011. For å være sikker på utbetalinger fra januar 2011 måtte du søke før 1. august i år. Søker du etter dette må du regne med å få pensjonen utbetalt på et senere tidspunkt. Gammel AFP: Kan gjelde for personer som er født mellom 1944 og 1948. Disse kan velge mellom å gå av med dagens AFP-ordning i 2010, eller ta ut Colourbox ny AFP fra 2011. Siste frist for å ta ut gammel AFP er 1. desember 2010. AFP-ordningen i privat sektor administreres av Fellesordningen for AFP. Du kan finne mer informasjon og søknadsskjema på nyafp.no. oFFenTLiG TjeneSTePenSjon SaMoRDneS MeD aFP FRa PRivaT SeKToR I offentlig sektor videreføres den gjeldende ordningen for tjenestepensjon og AFP med enkelte justeringer. Dette gjelder også reglene som begrenser hvor mye man kan tjene ved siden av AFP, som reduseres dersom man har inntekt over 15 000 kr. Mange ansatte i privat sektor har tidligere arbeidet i det offentlige. Disse har med seg pensjonsrettigheter fra den offentlige tjenestepensjonsordningen, såkalte oppsatte rettigheter. Disse skal samordnes med AFP fra privat sektor. Det betyr at dersom du mottar AFP fra privat sektor, reduseres utbetalingene fra den offentlige tjenestepensjonsordningen tilsvarende. Regjeringens forslag utløste mye debatt, og hensynet til ansatte i tidligere offentlige virksomheter som nå er fristilte og har fått privat AFP, ble særlig trukket frem. Disse ville kunne få en betydelig reduksjon i sine pensjonsutbetalinger. Under Stortingets behandling av forslaget i juni ble det etter påtrykk fra de ansattes organisasjoner vedtatt en gradvis innfasing av denne samordningen. Innfasingen skjer ved at de første årskullene som berøres av sam- ordningsreglene i 2011 gis et tillegg som delvis motvirker effekten av samordningen. 11
Page 1 and 2: Bedrift & pensjon Oktober 2010 De h
Page 3 and 4: innhold Pensjonsreformen side 4-5 P
Page 5 and 6: PenSjonSReFoRMen KoMMeR enDRinGeR:
Page 7 and 8: RåDGivninG TiL anSaTTe Storebrands
Page 9: RåDGivninG TiL anSaTTe TEKST: Trin
Page 13 and 14: RåDGivninG TiL anSaTTe Med pensjon
Page 15 and 16: aKTueLT nå Blodbanken frir til bed

Bedrift & pensjon - Storebrand

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?