Nr. 7–august 2012 • Fagblad for skoleledelse - Aktuelt

More documents

Recommendations

Info

16 Kunnskapsløftet som styringsreform TEKST OG FOTO / tORmOD SmEDStAD – Vår evaluering viser at myndighetene har skjerpet den statlige styringen og i økende grad gjennom reformperioden betrakter underliggende forvaltningsnivå som redskaper for å iverksette nasjonal politikk. Dette skjer uten at vi kan se at regjeringen har tatt et prinsipielt oppgjør med reformens ambisjon om systemskifte mot større kommunalt selvstyre og mer oppgavedelegering i norsk grunnopplæring, sier professor Jorunn Møller og førsteamanuensis Eli Ottesen fra ILS. De har sammen med andre forskere fra ILS og NIFU stått bak evalueringsrapporten Kunnskapsløftet som styringsreform – et løft eller et løfte? De redegjorde for sine funn på ILS sine Skolelederdager i slutten av juni. implementeringsstrategi Det var ikke utarbeidet noen helhetlig implementeringsstrategi da reformen ble introdusert i 2006. Den nevnte rapporten peker på at reformen har ført til nye krav til lærerne, men at ulik kompetanse blant skoleeiere, skoleledere og lærere har vært en barriere for implementeringen av Kunnskapsløftet. NIFU og ILS konkluderer med at kompetanseutviklingen ikke har vært tilstrekkelig reformrelatert og rettet mot lærerne som faktisk skal bruke læreplanene. Et unntak er vurderingsområdet. Her har det gått fra frustrasjon til å bli et satsningsområde for de fleste skoler. Mange tiltak er satt i verk i reformperioden, og dette har ført til en positiv utvikling i skolen. Sammenlignet med skoleeiernes forventninger i 2008 sier færre skoleeiere i 2011 at reformen har ført til en bedre tilpasset opplæring for elevene. De mener likevel at reformen har bidratt til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter, og at de nye læreplanene har styrket kvaliteten i opplæringen. Det er imidlertid store variasjoner i hvordan grunnleggende ferdigheter er forstått. mottakelse Reformen ble godt mottatt på skoleeier- og skolenivå, og det var således et positivt implementeringsklima. Etter fem år er det fortsatt en positiv holdning til reformen. Rektorene opplever læreplanverket som et godt styringsverktøy. De har også større tillit til reformens virkemidler enn lærerne. Det har vært stor oppslutning om målsetningene, og reformen har forårsaket en større bevisstgjøring i forhold til mål og vurdering. Skolelederen 7 | 2012 Det er blant annet professor Jorunn Møller og førsteamanuensis Eli Ottesen som har vurdert Kunnskapsløftet som styringsreform. Roller og ansvar Når det gjelder rollefordelingen mellom politikk og forvaltning, peker Møller og Ottesen på at den fortsatt er flytende, men det har vært en bevegelse for i 2011 sier et stort flertall av skoleeierne at de oppfatter rolle- og ansvarsfordelingen som klar. Det politiske skoleeiernivået synes å involvere seg mer i skolens virksomhet, men det er store forskjeller mellom kommuner. De fleste rektorer opplever ansvarsfordelingen som klar; det er noe mer usikkerhet blant lærerne. Over halvparten av rektorene opplever delegering av beslutningsmyndighet og oppgaver, og de sier at de har fått andre oppgaver med Kunnskapsløftet. Det er stor variasjon i oppfatninger om skoleleders handlingsrom har økt, og det påpekes at det er vanskelig å finne tid til pedagogisk ledelse. Det oppgis at mange administrative oppgaver er flyttet fra skoleeier til skolenivå. Ledelse av reformarbeid Møller og Ottesen viser til kvalitative funn fra 2010 som tyder på stor variasjon med hensyn til hvordan og i hvilken grad
Evaluering viser at reformen ble godt mottatt – og at den etter fem år fortsatt har stor oppslutning. rektorene tok tak i reformarbeidet. Kvantitative data fra 2011 viste at rektorene i ungdomsskolen i stor grad så på seg selv som reformaktører. Det er forskjell på hvordan rektorene oppfatter seg selv som aktører og hvordan lærerne ser dem. I mindre grad vurderer de skolelederne som viktige bidragsytere i reformarbeidet, og lærerne på ungdomstrinnet sier også at de i liten grad får konstruktiv tilbakemelding på sitt arbeid. Skolelederne har blitt prioritert når det gjelder kompetanseutvikling. – Det kan ha bidratt til å styrke rektorrollen, men det har ikke nødvendigvis styrket lærernes autonomi som profesjonelle yrkesutøvere, sier Møller og Ottesen. Det er stor variasjon mellom skoler når det gjelder hvordan informasjon om resultater brukes i skoleutvikling eller på klassenivå. Forskjellene har sammenheng med kommunestørrelse, skoleeiers støtte og rektor som leder og pedagogisk drivkraft. Kollegial erfaringsdeling og systematisk vurdering synes å være selve grunnmuren når det gjelder utvikling av kunnskap. Ruth Jensen og Marit Aas Å UTFORSKE PRAKSIS – videregående skole Kjøp bøkene på cda.no Formålet med boka er å inspirere til profesjons- og organisasjonslæring i videregående skole. Boka drøfter skolen i kunnskapssamfunnet og presenterer teorier og forskning om temaet. Konkrete praksisepisoder analyseres, og det gis eksempler på hvordan videregående skole kan utforske for å kvalitetsutvikle daglig praksis. May Britt Drugli RELASJONEN LÆRER OG ELEV avgjørende for læring og trivsel RELASJONEN LÆRER OG ELEV avgjørende for læring og trivsel May Britt Drugli Denne boka handler om relasjonen mellom lærer og elev, hva den betyr for hvordan elever finner seg til rette på skolen, og ikke minst for deres læringsprosess. Boka gir en bred oversikt over forskning på området. I tillegg beskriver den konkrete forslag til hvordan man kan legge til rette for utvikling av positive relasjoner, og til hvordan negative relasjoner kan endres. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no 7 | 2012 Skolelederen 17 Skolelederen_august2012.indd 1 25.07.2012 13:05:03
Page 1: Skolelederen Nr. 7-august 2012 •
Page 4 and 5: 4 / REDAKtøRENS tAStEtRyKK / biLDE
Page 6 and 7: 6 En annerledes bakgrunn Hun har g
Page 8 and 9: 8 Hvordan kommuniserer skoleledere?
Page 10 and 11: 10 I en artikkelserie presenterer S
Page 12 and 13: 12 Nord-trøndelag fylkeskommune bl
Page 14 and 15: 14 - medietrening er et must Skolel
Page 18 and 19: 18 Kjell Horn, mangeårig medlem av
Page 20 and 21: Skolestart 20 Scener fra skolestart
Page 22 and 23: 22 PRiSViNNER 2010: malakoff videre
Page 24 and 25: 24 Minneord Solveig martinsen til m
Page 26 and 27: ? 26 Strengere krav til lærerkompe
Page 28: Er DU overrasket? Er DU overrasket?

Nr. 7–august 2012 • Fagblad for skoleledelse - Aktuelt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?