Evolusjon - utvikling av liv og artene på jorda - Det matematisk ...

More documents

Recommendations

Info

kråkefotplantene. Lykofyttene er monofyletiske (Lycophytina) og bregner og frøplanter inngår i gruppen med megefayll (Euphyllophytina) (Schneider et al. 2004). Psilofytter (Psilophyta) 12 nålevende arter som mangler røtter og blad, og sporehuset er inndelt i rom. Psilotum som vokser i tropiske og subtropiske områder har dikotom forgreining av en stengel med fotosyntese og sporangier samlet i synangier. Sporene er bønneformete og ikke runde som hos de første landplantene. Det dannes små runde sporangier i enden av stengelgreinene. Haploide sporer spirer til et haploid ikke fotosyntetiserende prothallus som vokser under jorda sammen med mykorrhiza. Psilotum står nær Tmesipteris som vokser i Australia som en epifytt på trebregner. Psilofytter og sneller er egentlig bregner. Sneller (Equisetopsida) (l. equus - hest; seta - bust, kort stivt hårstrå) 15 nålevende arter som vokser I fuktig habitat. Minner om halen på en hest (eng. horsetails). Har rot, hul stengel og kranser med små blad (redusert megafyll) i ringer festet til nodier. I enden av stengelen dannes en konglelignende strobilus. (-opsida - klasse). Snellene er egentlig bregner, og i slekt med arter i kongsbregnefamilien (Osmundaceae, orden Osmundales) og Marattiaceae (orden Marattiales). Kråkefotplanter/lykofytter (Lycophyta ) (gr. lycos - ulv; pous - fot) Lykofyttene har sporangier på oversiden av blad (mikrofyll) eller i aksilen mellom blad og stengel. Dette er forskjellig fra bregnene som har sporer på undersiden av blad. Dessuten har lykofyttene enkle blad (mikrofyll) med en nerve og uten bladgap, mens bregnene har fronder (makrofyll). Bladgap vil si et gap i det vaskulære vevet der hvor bladet går ut fra stengelen, og gapet er fylt med parenkymceller. Nålevende lykofytter er små planter med skjellignende blad (mikrofyll). Dagens kråkefotplanter er små planter som dvergjamne (Selaginella) i ordenen Selaginnales, kråkefot (Lycopodium) i ordenen Lycopodiales og brasmegras (Isoetes) i ordenen Isoetales. Brasmegras er en vannplante med kormuslignende jordstengel, hvorfra det kommer opprette smale torne- eller grasformete blad i spiral. Modifiserte blad kalt sporofyll bærer enten makrosporangier eller mikrosporangier på oversiden (adaksialt) av bladbasis. Bladene hos brasmegras har fire luftkanaler som frakter karbondioksid fra bunnsedimentene opp i bladet, og på den måten unngår de problemet med den lave diffusjonshastigheten for gasser i vann sammenlignet med luft. Både Selaginnales og Isoetales inneholder heterospore arter. Tidligere var kråkefotplantene trelignende planter, bl.a. skjelltrær (lepidodrendrider). Sporene hos lykofyttene spirer i mørke og blir til underjordiske prothaller uten klorofyll, og de lever i symbiose med sopp. Selaginella er heterospor med en strobilus med to typer sporangier: 28
1. Makrosporangier som inneholder megasporocyter (megasporemorceller) som ved meiose danner store megasporer. Megsporene danner en hunnlig gametofytt med egg i arkegonier, men dette skjer innenfor sporeveggen, dvs. det dannes ingen frittlevende gametofytt. 2. Mikrosporangier som inneholder mikrosporocyter (mikrosporemorceller) som ved meiose danner mikrosporer. Mikrosporene danner en hannlig gametofytt med spermceller i anteridier. Hvert anteridium lager mangle spermceller. Etter et spermcellene har befruktet egg vokser den unge sporofytten ut av den hunnelige gametofytten. Frøplantene (Spermatophyta) Det skjedde en overgang fra heterosporer til frø. Hos bartrærne var det ikke bare forskjell i størrelsen på sporene, men de ble atskilt på planten, med mikrosporer og makrosporer i henholdsvis pollenkongler og frøkongler. En fåcellet mikrogametofytt (pollenkorn) inneholder spermceller i en pollenslange som brukes til å befrukte frøemnet. Det skjer abort av tre av megasporene og en megaspore som overlever, og gir utvikling av et frøemne. Sporangiet blir i tillegg omgitt av integumenter som gir utvikling av frøskall. I spissen av integumentene er det en åpning kalt mikropyle som fører inn til et pollenkammer. Hos gymnospermene skiller frøemnet ut en pollinderingsdråpe fra nedbrytning av integumentene, som pollen spredt med vinden kan feste seg i. Pollen blir overført direkte til frøemnet hos gymnospermene, men via arr og griffel hos angiospermene. Hos heterospore og homospore kommer sporene ut av sporangiene, men hos frøplantene blir den funksjonelle megasporen holdt innenfor sporangieveggen Pollen er forskjellig fra sporer ved hvordan de avgir gameter. Mens mikrosporene gir gameter med flagell som svømmer til arkegoniet fra proksimal ende, vokser pollenslangen ut fra distal ende i pollenkornet. Hos planter skjer meiosen i spesielle celler kalt sporemorceller og resultatet er haploide sporer, de første cellene i gametofyttgenerasjonen. Sporene fusjonerer ikke som gameter, men deler seg ved mitose og gir en flercellet haploid gametofytt. Gametene (egg og spermceller) lages av gametofytten ved mitose. Når gametene fusjonerer danner de en zygote, den første cellen til sporofyttgenerasjonen. Hos de dekkfrøete blomsterplantene (Angiospermophyta) består gametofytten av noen få celler (embryosekken og pollenkornet). Frøemnet med embryosekk tilsvarer den frittlevende gametofytt hos bregner (prothallus). Embryosekken har åtte kjerner dannet ved tre mitotiske kjernedelinger av en megaspore. Megasporen kommer fra en meiose fra opprinnelige fire megasporemorceller. Haploid gametofyttgenerasjon etterfulgt av en diploid sporofyttgenerasjon. Hos plantene forekommer egne hann- og hunnplanter selv om tøkjønnete er vel så vanlig. Sakkat pollen (l. saccus - sekk) har luftsekker som hjelper til under vindspredning. Pollen kunne ha med lang spalte (sutur), og klebrig pollen kunne feste seg. Pollen har en ytre vegg kalt eksine, med tektum og kolumella, og en indre intine. Angiospermene har tradisjonelt vært delt i en- og tofrøbladete planter. Nå delt i to monofyletiske grupper monokoter, og eudikoter som omfatter de fleste, men ikke alle tofrøbladete, og har pollen med tre spalter (aperturer). Pollen med tre spirefurer har lettere for å spire på arret, siden dette øker 29
Page 1 and 2: Evolusjon - utvikling av liv og art
Page 3 and 4: leveområde, samt fordeling av orga
Page 5 and 6: iokjemiske omsetningsveier: glykoly
Page 7 and 8: Valg av taksonomiske karakterer er
Page 9 and 10: evolusjon når den genetiske Hardy-
Page 11 and 12: Utviklingen av mikroskopet første
Page 13 and 14: ny funksjon. Fuglefjær er utviklet
Page 15 and 16: Svalbard. Kull fra kulleiene er dan
Page 17 and 18: Erstatningsmaterialer kan være kal
Page 19 and 20: Platetektonikk og kontinentaldrift
Page 21 and 22: Kapplandet (Capensis) og Madagaskar
Page 23 and 24: Den økologiske nisjen til alger i
Page 25 and 26: gametofytten vokser opp. Gametofytt
Page 27: strukturer på thallus. Utvekster f
Page 31 and 32: det to mikrosporangier med mange mi
Page 33 and 34: Zosterophyllum er et eksempel på e
Page 35 and 36: Psaronius hadde en kraftig utviklet
Page 37 and 38: spiral fra spissen på en høy stam
Page 39 and 40: planter og C4-planter favoriseres a
Page 41 and 42: I Kambrium var det en voldsom utvik
Page 43 and 44: land og det var dyr som pustet i lu
Page 45 and 46: millioner år siden. Den mest primi
Page 47 and 48: var på land. For effektivt å skaf
Page 49 and 50: plesiosaurer, og de levde akvatisk.
Page 51 and 52: og dekket av fjær. Andre, tredje o
Page 53 and 54: gener. Hos sebrafisk (Danio rerio)
Page 55 and 56: ny radiasjon og de fleste utviklet
Page 57 and 58: kan skyldes en stor asteroide som t
Page 59 and 60: tidlig utgave av tapir, og Hyaenodo
Page 61 and 62: var Protorohippus, Pachynolophus, A
Page 63 and 64: mindre. (Raup, D. & Sepkoski, J. Ma
Page 65 and 66: Morganucodon fra sein Trias. Homo s
Page 67 and 68: og hofte som er velegnet for klatri
Page 69 and 70: må bekkenet bære mye av kroppsvek
Page 71 and 72: Farge på hud og hår er genetisk b
Page 73 and 74: kinntenner (molarer, jeksler). Det
Page 75 and 76: helium og litium . Etter millioner
Page 77 and 78: Manfred Eigen og Leslie Orgel viser
Page 79 and 80:
egynnelsen. Anoksisk fotosyntese ka
Page 81 and 82:
Nicolis, G. & Prigogine, I.: Self-o
Page 83 and 84:
transkriptase lages en dobblettråd
Page 85 and 86:
normalt kromosomett mangler eller e
Page 87 and 88:
Egget har med seg mesteparten av cy
Page 89 and 90:
av husdyr og dyrkete planter. Charl
Page 91 and 92:
(oppkalt etter Herbert Spencer), de
Page 93:
Eon Phanerozoicum Proterozoikum Arc
show all

Evolusjon - utvikling av liv og artene på jorda - Det matematisk ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?