Evolusjon - utvikling av liv og artene på jorda - Det matematisk ...
Evolusjon - utvikling av liv og artene på jorda - Det matematisk ...
Evolusjon - utvikling av liv og artene på jorda - Det matematisk ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
sannsynligheten for at en <strong>av</strong> furene vender ned mot arret. Den andre gruppen<br />
tofrøbladete er magnoliidene med pollen med en apertur. De tofrøbladete plantene<br />
utviklet seg først. Enfrøbladete planter utviklet seg fra tofrøbladete planter for 135-75<br />
millioner år siden.<br />
Dobbel befruktning hvor både sentralkjerne, som danner triploid endosperm, <strong>og</strong><br />
eggcellen blir befruktet med hver sin spermkjerne, sikrer at bare de frøemnene hvor<br />
egget er blitt befruktet fylles med opplagsnæring. Etter befruktning blir frøemne<br />
(megasporangium) <strong>og</strong> omgivende vev til et frø. Integumentene (sporofyttvev) som<br />
omgir megasporangiet blir til frøskall. Dobbel befruktning ga frø med opplagsnæring<br />
som lettere kunne etablere seg. Frøene er attraktive for dyrene som deltar i<br />
spredning <strong>av</strong> frøene samtidig som opplagsnæringen <strong>og</strong> den tilhørende frukten ga<br />
grunnlag for videre <strong>utvikling</strong> <strong>av</strong> pattedyrene.<br />
Gymnospermene (nakenfrøete) har ingen fruktknutevegg <strong>og</strong> frøet blir liggende <strong>på</strong> et<br />
kongleskjell. Angiospermene (dekkfrøete) har en fruktknutevegg som omgir<br />
fruktknuten som inneholder ett eller flere frøemner. Angiospermene lager frø inne i<br />
en frukt, som gir beskyttelse under frø<strong>utvikling</strong>en <strong>og</strong> frukten kan delta i spredning <strong>av</strong><br />
frøene. <strong>Det</strong> er generasjonsvekseling, sporofytten dominerer i størrelse,<br />
gametofytten er blitt mikroskopisk <strong>og</strong> er fullstendig <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> sporofytten, <strong>og</strong><br />
befruktningen er mindre <strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> vann. Drimys piperata har et bladformet<br />
fruktblad. Både gymnospermer <strong>og</strong> angiospermer er heterospore.<br />
Plantene har utviklet seg over mer enn 450 millioner år fra flercellete grønnalger.<br />
Plantene ble terrestriske <strong>og</strong> kolonisert land i overgangen Silur til Devon. For 300<br />
millioner år dannet trær store sk<strong>og</strong>er. Gras hadde sin opprinnelse for ca. 65 millioner<br />
år siden. Noen arter er stabile <strong>og</strong> morfol<strong>og</strong>isk like i millioner <strong>av</strong> år f.eks. Ginkgo,<br />
bregner <strong>og</strong> Cycas, <strong>og</strong> kan eksistere i små populasjoner. <strong>Evolusjon</strong> er små<br />
forandringer over tid, men det kan skje rask artsdannelse <strong>av</strong>brutt <strong>av</strong> stabile perioder<br />
(punktuert likevekt). 266.000 arter planter er kjent. <strong>Det</strong> er ca. 250.000 -300.000<br />
vaskulære planter <strong>og</strong> 16.000 moser.<br />
Vaskulære planter (karplanter) (Trachaeophyta) omfatter karsporeplanter <strong>og</strong><br />
frøplanter. Mosene <strong>og</strong> de vaskulære plantene fikk atkskilte <strong>utvikling</strong>slinjer for lang tid<br />
tilbake. Mosene levde <strong>på</strong> fuktige steder <strong>og</strong> hadde ikke tilpasset seg fullstendig til et<br />
<strong>liv</strong> <strong>på</strong> land. Mosene hadde ikke nok styrkevev <strong>og</strong> nok velutviklete transportsystem,<br />
<strong>og</strong> manglet røtter for å kunne vokse <strong>på</strong> tørrere habitater. Den andre store<br />
<strong>utvikling</strong>slinjen går fra planter som produserte sporer til de som laget frø. De første<br />
vaskulære plantene laget bare sporer. Frø var en usedvanlig vellykket<br />
spredningsenhet <strong>og</strong> inneholdt en flercellet liten plante (embryo) omgitt <strong>av</strong><br />
opplagsnæring <strong>og</strong> beskyttet <strong>av</strong> et frøskall. Frø har <strong>og</strong>så betydning for <strong>utvikling</strong> <strong>av</strong><br />
menneskelig sivilisasjon. Frøene kunne samles <strong>og</strong> lagres tørt.<br />
Bartrær (Coniferophyta)<br />
Bruker furu (Pinus) som eksempel. Bartrærne er eviggrønne, unntatt lerk (Larix), har<br />
nåleformete blad, harpiks <strong>og</strong> trakeider, men mangler vedrør. De er monoike med<br />
atskilte hann <strong>og</strong> hunn <strong>på</strong> forskjellig sted <strong>på</strong> samme plante. Megasporer <strong>og</strong><br />
mikrosporer dannes <strong>på</strong> forskjellige kongler. Pollenkonglene med sporofyll er en<br />
bladlignende struktur med sporganier <strong>på</strong> undersiden. Ved basis <strong>av</strong> hvert sporofyll er<br />
30