Evolusjon - utvikling av liv og artene på jorda - Det matematisk ...

hengsletenner holdt skallene sammen. I skallene var det en åpning hvor det kom ut
en stilk som de var festet med. Brachiopodene ligner muslinger, men er helt
forskjellig bygget opp, med annerledes kroppssymmetri. Lophophoren består av to
spiralformete armer dekket av cilier som fører vann inn og ut av skjellet (filterspisere,
suspensjonsspisere) og denne lophophoren ble mer velutviklet og tilpasset under
evolusjonen hos de forskjellige brachiopodene.
I Ordovicium var det epifauna med bryozooer, koraller, kjempeblekksprut,
brachiopoder med forskjellige filtreringer og tentakler/nesleceller (koraller).
Bryozooer er kolonier med lophophorer som fanger opp næringspartikler i vannet.
Muslinger (Bivalvia) har gjeller og pigghudene får armer, sjøstjerner. I Paleozoikum
var det dyr kalt graptolitter (skrive på fjell). Graptolittene hadde et proteinskjelett, og
fantes både planktonisk og bentisk i kolonier. Graptolittene var mest vanlig i
Ordovicium og Silur, og ser ut som små løvsagblad. Kalsiumkarbonat utfellt i vann
ga hardbunn, og det fantes grunne sjøer. Det fantes panserrundmunner
(Ostracodermi) armert med beinplater og uten kjever og tenner, samt kjeveløse
conodonter (Conodonta). Fra svamper finner man rester etter spikler av kisel eller
kalsiumkarbonat. Koraller ble etter hvert også dominerende i Ordovicium. Det vi
vanligvis forbinder med koraller er korallrev bygget opp av hermatypiske koraller i
symbiose med encellete protistalger med fotosyntese (zooxanthellae). Det er lite
som tyder på at det i Ordovicium fantes zooxanthellae. På dypere vann finnes
imidlertid ahermatypiske koraller som ikke bygger opp rev. Kambrium hadde
archaecyathider som lagde rev. I Silur og Devon var det tabulate koraller (Favosites)
og svamper (stromatoporoider) som bygget opp rev. Det fantes også rugose koraller
som levde enkeltvis eller i kolonier. Rugose koraller hadde polyppene delt opp i rom
vha. septa, men disse deltok ikke i oppbyggingen av rev. Imidlertid forsvant både
tabulate og rugose koraller i slutten av Perm.
I Ordovicium til Silur var nautuloide blekksprut og eurypterider viktige predatorer.
Nautiloide blekksprut hadde adaptiv radiasjon i Ordovicium. Noen former var flere
meter store, men sannynsligvis dårlige svømmere som levde nær bunnen.
I Paleozoikum fantes det stilkete pigghuder. Pigghudene hadde en adaptiv
radiasjon i Kambrium og Ordovicium. De mest vanlige pigghudene var blastoidene
fra Perm og rhombiferaner og diploporaner som var vanlig i Ordovicium og Silur. Alle
disse hadde korte stilker. Tekalplatene av kalk hadde på toppen vedheng, brachioler,
som samlet fødepartikler fra vannet. Sjøliljer (crinoider) utviklet seg fra Ordovicium til
Holocen. De hadde en lang stilk og hadde forskjeller i matinnsamlingsapparat og
armer. I slutten av både Perm og Ordovicium (global istid) var det ny
masseutryddelse av marine livsformer former. På slutten av Devon var det også en
masseutryddelse (Frasnian-Famennian ekstinksjon).
I Ordovicium lå Baltica inkludert Norge mellom S-polen og ekvator, men beveget
seg nordover. Gondwanaland var isdekket og det nåværende Afrika lå på Sydpolen.
Havnivået synker.
Silur (443 - 417 mill. år)
Kjeveløse fisk utvikler seg videre og man finner de første kjevefiskene. Utviklingen
av kjever hadde stor betydning. De terrestre plantene gjorde at dyr kunne kolonisere
42