Evolusjon - utvikling av liv og artene på jorda - Det matematisk ...

Blant de fossile angioerspermene var det de med få blomsterblad f.eks.
Chloranthaceae, i dag i pepperfamilien/Piperaceae og platanfamilien/Platanaceae.
Så var det de med mange blomsterblad og tokjønnete blomster i
magnoliafamilien/Magnoliaceae, Degeneriaceae og Winteraceae. Fossil
Archaeanthus fra Kritt hadde spiralplasserte pistiller.
Plantene konkurrer om lys og plass, og det har vært en evolusjon fra urter til
busker og trær for å kunne nå høyest mulig med bladverket. Det var en splitt mellom
gymnospermer og angiospermer for 240 millioner år siden i Karbon.
Amborella trichopoda i familien Amborellaceae er den mest primitive
blomsterplante, funnet i Ny-Caledonia
Archaefructus i Archaefructaceae ble i 1998 funnet i Yixian formasjonen fra
Juras/Kritt i Liaoning i Kina. Hos disse ca. 125 millioner år gamle vannplantene
ender hver grein i en blomst med hann- og hunnblomster på atskilte skudd. De
manglet begerblad og kronblad og pollenbærerne var i par. Det kunne skje en
utvikling slik at skuddet ble kortere slik at de seksuelle delene av blomsten kom
nærmere hverandre. Archaefructus atskiller seg fra både Amborella og nøkkeroser.
Det har også skjedd en evolusjonær utvikling fra nøkkerosefamilien/Nymphaeaceae,
stjerneanisfamilien/Illiciaceae, Trimereniaceae, Austrobaileyaceae og
Shisandraceae.
Blomstene utviklet nektar som belønning for pollinering og dette skapte et
avhengighetsforhold mellom planter og pollinerende insekter. Munndelene ble
utformet etter hvordan de hentet nektar og pollen, f.eks. sommerfuglene med meget
lang oppkveilet sugesnabel som kunne rulles ut. Luktreseptorer og smaksreseptorer
for sukker var en livsnødvendighet for insektene som hentet nektar. Kronbladenes
og fruktens skiltapparat (lukt, smak og farge) tiltrakk seg dyr med velutviklet syn
som pollinerte og spredde frøene.
Plantene i Cenozoikum
Fra Eocen til Pliocen blir klimaet gradvis kaldere og tørrere. Løvfellende trær utvikles
og erstatter eviggrønne. Utvikling av ettårige og toårige er en strategi for å overleve
ugunstige klimasesong. Gingko feller bladene. Bartrærne lerk (Larix) og
Metasequoia feller nålene om vinteren. Planter i tropiske og subtropiske strøk er
eviggrønne.
Gras utviklet seg i Palaeocen tidlig i Eocene for 65-50 millioner år siden. De
omfatter nå ca. 10.000 arter som dekker et stort areal. Med interkalært meristem
tåler gras godt beiting, men ga også mulighet for beitende pattedyr. Cellulose og
lignin er tungt nedbrytbart, og nedbrytningen av cellulose skjedde i en fermentor med
hjelp av mikroorganismer. Gras inneholder silisiumkrystaller som beskytter mot
beiting, og tåler også tørke og brann uten at meristemet ødelegges. Gras dekker nå
grassletter som savanner (Afrika), stepper (Eurasia), prærie (N-Amerika), pampas
(Argentina) og grassveld (S-Afrika). Middelhavsflora med sklerofyllblad som tåler
tørke finnes i Middelhavsland, langs California og Chile, S-Afrika, S-Australia med
våt og kald vinter og tørr og varm sommer. På tundra uten trær dominerer starr
(Carex), myrull (Eriophorum), vier (Salix) og bjerk (Betula). Ørken og ørkenplanter
finnes i de subtropiske høytrykksbeltene ved 30 o nord og syd for ekvator. CAM-
38