Evolusjon - utvikling av liv og artene på jorda - Det matematisk ...

lomsterplanter Agave, Puya og noen bambusarter. Stammen hadde sekundært
xylem. Hvert skjell på stammen var en bladpute som stod i spiraler eller vertikale
rader. Skjellene var en opphøyet pute hvor eldre blad var festet og det gikk ut en
ledningsstreng i bladet. Disse bladputene er forskjellige fra bladarr fordi de var laget
av grønt fotosyntetiserende vev dekket av kutikula med spalteåninger, altså en
grønnfarget stamme. Lepidodendron hadde et spesielt rotsystem kalt rhizomorf,
hvor smårøttene var plassert (rhizotaxis) på samme måte som blader (fyllotaxis).
Man tenker seg at smårøttene var homologe med blad og at de kunne absorbere
karbondioksid fra sumpene de vokste i, på samme måte som dagens brasmegras
(Isoetes). Chaloneria var også en treformet kråkefotplante. Hos noen er sporofyll
samlet i kongler (strobuli). Stelen er av type exarch protostele, bestående av en
sentral kjerne med xylem omgitt av floem. Exark vil si at protoxylemet ligger ytterst i
periferien av xylemet, og metafloemet ligger innenfor. Kråkefotplantene hadde mer
avanserte reproduktive organer enn rhyniofyttene. Rhyniofyttene hadde endestilte
sporangier, men hos kråkefotplantene ble de flyttet til vinkelen mellom et blad og
stengelen. Sporangiene kunne finnes i samlinger kalt kongler. Det utviklet seg to
forskjellige sporangier, en hunnlig som lagde makrosporer og en hannlig som lagde
mikrosporer.
Snelleplanter (Sphenopsider/Equisetopsider) dannet sammen med kråkefotplanter
skoger i Karbon. Treformete kjempesneller med mikrofyll i ring ved nodier som
calamittene (Calamites), og hadde sporene i kongler. Både calamittene og snellene
hadde kongler i spissen av stengel eller greiner. Calamittene hadde modifiserte
blad, brakter i konglen, men slike brakter mangler hos snellene (Equisetum).
Calamittene ble også trelignende ved at stengelen ble tykkere, dette er også
forskjellig fra Equisetum. Snellene har tydelig internodier og nodier og internodiene
var hule. De var homospore og hadde rhizom. De lignet på dagens sneller
(Equisetum), bortsett fra størrelsen og bladene kunne være mer velutviklet. Snellene
inneholder kiselkrystaller som gjør dem lite attraktive for beitedyr. Sphenophyllum
var en liten snelleplante som også døde ut. Ordner med utdødde arter er
Sphenophyllales, Hyeniales og Calamitales, mens de nålevende finnes i ordenen
Equisetales. De reproduktive strukturene var samlet i endestilte kongler. Nålevende
har sporer med elaterer. Veksten skjer fra en apikalcelle i meristemet og planten
strekker seg via interkalære meristemer. Reproduktive deler er samlet i en strobilus.
Rundt margen er det en ring med sirkulære kanaler (carnialkanaler), i tillegg finnes
større luftkanaler i cortex. Arter kunne være Annularia og Calamostachys.
Bregner (Filicopsider) er en variert gruppe planter fra Devon og Karbon, og omfatter
både nålevende og utryddete arter. I enkelte nisjer kan bregnene fremdeles
dominere vegetasjonen. Bregnene er sporeplanter, som kråkefotplanter og sneller.
Zygopteris i Zygopteridales var en en homospor bregne som døde ut. Den hadde
protostele med en marg med parenkym og trakeider. Det var også homospore
bregner i ordenen Marattiales med arter som Marattia hvor sporangiene var sammen
i grupper (synangier). Bregnene har ikke sporangier i kongler, men i stedet
sporangiene i små samlinger på rekker under store oppdelte blad. Psaronius
(Marattiaceae) var trebregner fra Karbon med store finnete blad (fronder) i en krone
i toppen av en ugreinet stamme som kunne bli opptil 10 meter høy. De var
homospore med sporangier i samling, og hadde protostele eller aktinostele.
34