Evolusjon - utvikling av liv og artene på jorda - Det matematisk ...

tilbake til vannet. Leddyrene (artropodene) er de eldste landlevende dyrene fra øvre
Silur bestående av edderkoppdyr og tusenbein, midd, myrapoder og
pseudoskorpioner.
Det er vanskeligere å finne fossiler fra landlevende former enn fra marine miljøer.
Fossiler laget på land i dammer el.l. blir lettere erodert vekk. Vi har ikke så
fullstendige fossilrekker for de terrestre som for marine dyr. Utviklingen til
landlevende former kunne skje langs to utviklingsveier: enten fra saltvann til land
eller fra saltvann via ferskvann til land.
Det skjer en utvikling av tetrapoder, vertebrater som kunne bevege seg med fire
lemmer med tær på land. Det går forbindelseslinje, dog ikke direkte, fra
kvastfinnefisk og lungefisk til tetrapodene. Kvastfinnefiskene hadde for- og
baklemmer støtte opp av finnestråler (kvastfinner). Kvastfinnene kunne brukes til
bevegelse på et fast underlag, og utviklet seg til lemmer hos tetrapodene, selv om
dagens kvastfinnefisk lever i dyphavet. Finnene var ikke nok til å heve kroppen fra
underlaget, men knokler i finnene utviklet seg til fingre og tær. Lungefisk lever i
ferskvann og kan tåle ekstrem tørke ved å grave seg ned i mudder. Slamkryper
(Periophthalmus) er en nålevende kutlingfisk som lever i sump- og
brakkvannseustarier i tropene og som beveger seg opp på land. Vi antar at alle
ikke-amniote terrestre tetrapoder hører med til en klad. Krypdyr, fugl og pattedyr er
aminote terrestre dyr som utviklet seg i sein Devon, og som alle har amniote egg
med homologe membraner (amnion og chorion). Fosteret ligger innenfor amnion
festet til en stor plommesekk hos fugl, men hos pattedyr er plommesekken liten. Fra
plommestilken går hinnen allantois ut mot eggeskallet hos fugl og sørger for
gassdiffusjon. Hos pattedyrene deltar allantois i næringsopptak og har blodårer til
livmorveggen. Morkaken (placenta) gjør at ungene kan vokse seg store inne i
pattedyrhunnen. Lemmer og tær ble først utviklet i vann, også hos dyr som ikke ble
forløpere for de seinere terrestre vertebratene. Det fantes flere typer tetrapoder i
Karbon og en linje fører fram til amfibiene salamandere, ormepadder, padder, frosk ,
samt utdødde urpadder/panserpadder (fiskepadder) (Ichtyostega) og akvatiske
temnospondyler (Themnospondyli). Temnospondylene hadde ryggvirvler som var
satt sammen av leddete stykker, samt hadde fire tær på framføttene og 5 tær på
bakføttene. Eryops var ofte på land og var karnivor med skarpe tenner, inkludert
hjørnetenner. Antrhacosauria hadde flat skalle og hadde fem tær foran og bak.
F.eks. Eucritta (Baphetidae) hadde nøkkelhullformet øyehule. Disse dyrene kunne
høre lyd fra vibrasjoner i bakken, men ikke via lufta.
Det skjer overgang fra en gruppe avanserte kvastfinnefisk til terrestriske
tetrapoder, bl.a. Osteolepis fra gruppen Osteolepiformes som tilhører ordenen
rhipidister (Rhipidistia), og som var en predator med skarpe tenner som levde i
ferskvann i fra midten til sein Devon. Føtter med tær ble utviklet i vann. Ved basis
av bryst- og bukfinner er det strukturer som er homologe med bein i armer og legger
hos tetrapodene. I Devon hadde fiskene etablert seg i alle akvatiske habitater. Den
eneste overlevende kvastfinnefisken er Latimeria chalumnae, som ble funnet utenfor
Komorene ved Madagaskar i 1938. Latimeria menadoensis ble funnet utenfor kysten
av N-Sulawesi, Indonesia, i 1998. Kvastfinnefiskene av type rhipidistier f.eks.
Eusthenopteron levde i ferskvann i elver og elvedeltaer, og hadde en beinskalle
som de første amfibiene. Eusthenopteron hadde ekte indre nesebor (choanae) i
fronten av ganen med åpning til munnhulen. Neseborene var en del av et system
hvor vann vasket over luktorganet, men tok ikke del i aerob respirasjon før dyrene
46