UD_07-web

Truet trassområde 40 

Jernbaneverket vil legge ny 

toglinje gjennom Svartlamoen 

Blod, smerte og wrestling 34 

Klagestorm på vedlikehold av idrettsbygget 8 

Per Fugelli kunne vært kreften foruten 30 

STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR. 07 99. ÅRGANG 

23. APRIL - 7. MAI 2013

2 INNHOLD 

Ut av Samfundet-bobla 

Under Samfundets generalforsamling fikk medlemmene 

innsyn i årsregnskapet for 2012. Selv om budsjettoverstigningen 

i Søndre side-saken preger bunnlinja, 

har inntektene fra servering og arrangementer økt. 

Samtidig har inntektene fra medlemskontigenter gått 

ned, og man kan ikke annet enn å være enig i finansstyreleder 

Dag Herrems bekymring over at store deler 

av Samfundets lokaler står halvtomme på ukedagene. Det 

er på tide å spørre seg hvordan man kan få Samfundet til å 

oppfylle målet om å være en storstue for alle trondheimsstudenter. 

Per i dag er kun rundt 9000 av over 30 000 studenter 

medlemmer, så man kan nå ut til mange flere. 

Da må man først og fremst se hvor studentene som ikke 

er medlemmer bruker fritiden sin. Utenom Samfundet og 

de tilhørende festivalene er linjeforeningene og NTNUI de 

viktigste frivillige organisasjonene i Trondheim. Mens NTNUI er 

ganske forskjellig fra Samfundet i sitt virkeområde, ligger det 

et stort potensiale i samarbeid mellom Samfundet og linjeforeningene. 

I den sammenhengen fortjener Samfundet ros for 

den nylig avholdte «College-festen», hvor linjeforeningene 

konkurrerte mot hverandre i en femkamp i Storsalen om å 

være best som amerikanske studenter. Slike arrangementer 

kan knytte bånd mellom ledelsen i de forskjellige organisasjonene, 

og kan også gjøre det mer naturlig for studentene 

å stikke innom Samfundet på hverdager. 

Dette arrangementet er likevel en engangsaffære. 

For å skape forandring, kreves en mer langsiktig strategi. 

Linjeforeningenes arrangementer foregår i all hovedsak 

på andre utesteder enn Samfundet, mens eksempelvis 

Klubben ofte står tom på hverdagene. Det bør ikke være 

umulig for Samfundet å strekke ut en hånd til linjeforeningene. 

Eksempelvis kan man legge til rette for quiz og 

lignende for dem, hvor linjeforeningene stiller med mannskap 

og spørsmål, mens Samfundet leverer billigere øl enn 

de fleste andre lokaler i Trondheim kan skryte av. Det trenger 

ikke medføre store omveltninger, men det er klart at det må 

tas grep for å styrke Samfundets posisjon ytterligere blant 

de som i dag faller utenfor «Samfundet-bobla». 

EÅ 

LEDER 

Singsakerbakken 2E, 7030 Trondheim 

Tlf: 90 59 18 50 

E-post: ud@underdusken.no 

annonse@underdusken.no 

Under Dusken er et selvstendig organ for 

studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. 

Under Dusken blir delt ut gratis på 

læresteder i Trondheim med medlemsrett i 

Studentersamfundet. Under Dusken kommer 

ut åtte ganger i semesteret. Redaktøren velger 

selv sin redaksjon. 

Under Dusken arbeider etter reglene i Vær 

Varsom-plakaten for god presseskikk. De som 

føler seg urettmessig rammet av omtale i 

avisen, oppfordres til å kontakte redaksjonen. 

f facebook.com/underdusken 

twitter.com/underdusken 

l 

REDAKSJON 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Eivind Digranes tlf: 47 66 07 07 

FUNGERENDE REDAKTØR 

Erland Årstøl tlf: 90 59 18 50 

GJENGSJEF 

Benedicte Midthaug Torsvik tlf: 40 45 26 11 

NESTLEDER 

Anniken Strandskogen Hofgaard tlf: 99 47 05 50 

NYHETSREDAKTØR 

Marie Sigstad tlf: 48 21 18 44 

REPORTASJEREDAKTØR 

Line Brox tlf: 93 05 48 42 

34 

KULTURREDAKTØR 

Kristoffer Myklebust Svendsen tlf: 92 84 93 05 

FOTOREDAKTØR 

Anette Morvik Robberstad tlf: 48 09 82 98 

GRAFISK ANSVARLIG 

Joakim C. Stoltz tlf: 93 84 45 47 

SALGSKOORDINATOR 

Kristin Mürer Stemland tlf: 93 03 45 42 

KRONIKK- OG DEBATTANSVARLIG 

Ida Annie Lyche tlf: 92 06 80 27 

ØKONOMI- OG DISTRIBUSJONS 

ANSVARLIG 

Erland Årstøl tlf: 90 59 18 50 

ILLUSTRASJONSSJEF 

Simen August Askeland tlf: 97 59 50 58 

JOURNALISTER 

Sarai Folkestad, Peder Moan Hasselknippe, 

Weronica Heggvik, Stine Marlen Henriksen, Marte 

Ingebrigtsen, Johannes Jakobsen, Ida Johanne 

Jønsberg, Heidi Elisabeth Larsen, Synne Lerhol, 

Ida Lyche, Hanna Malene Lindberg, Vilde Sødem- 

Karlsen, Amund Rolfsen, Marianne Rotihaug, 

Fredrik Schjefstad, Vilde Sofie Steen, Benedicte 

Sørum, Anders Havdal Tangenes, Ingrid Anna 

Teigen, Silje Vollan og Emil Øversveen 

FOTOGRAFER 

Tora Alexandersen, Ida Kristine Holm, Øyvor Karevoll, 

Eivind Sandodden Kise, Bendik Laukeland Knapstad, 

Silje Krager, Hanna-Emilie Kværner, Sandra Larsson, 

Helene Mariussen, Juliana Martinsen, Hans Kristian 

Ryttersveen og Mads Oftedal Schwencke 

ILLUSTRATØRER 

Simen August Askeland, Evita Lill Bergstad, Mari 

Synnøve Opheim Gjertsen, Håvard Karlsen, Ida Lise 

Letnes, Kanutte Torsteinsdottir Næss og 

Kristoffer Wigen 

Store gutter 

gråter ikke 

Det gikk hardt for seg da 

Norges beste wrestlere 

tok for seg i Storsalen. 

03 Nyhetskommentar: Digitalt må bli normalt 

04 Siden sist 

06 Nyhet: Urelevante fag for arbeidslivet 

08 Nyhet: Dårlig vedlikehold av idrettsbygget 

10 Nyhet: Får avslag på norskkurs 

12 Nyhet: Ap bevilger 3000 nye studentboliger 

13 Nyhet: Bedre behandling mot tvangslidelser 

16 Internasjonalt: Historiens skygger i Argentina 

18 Dagsorden: Krig i cyberspace blir normalt 

20 Debatt 

21 Kronikk 

22 Kronikk 

24 Aktualitet: Diagnosedrømmen 

30 Portrett: Per Fugeli 

34 Småreportasje: Blod, smerte og wrestling 

36 Sidespor: Haha, fattige mennesker! 

37 Anslag 

38 Kulturkommentar: Få kunst inn på timeplanen 

39 Kulturprofil: Rune Denstad Langlo 

40 Kultur: Uenighet om Svartlamoens framtid 

42 Kultur: Rekordlavt resultat for Samfundet 

43 Kultur: Uavklart ved Humanistisk Fakultet 

44 Kultur: Et øyeblikks frihet 

46 Kulturtegn: Senteret slår tilbake 

48 Anmeldelser 

50 Anmeldelser 

52 Kulturkalenderen 

53 Kalendernyhet: Rom for overskudd 

GRAFISKE MEDARBEIDERE 

Alice Gudem (Nyhet), Kristina Jakobsen 

(Reportasje) og Sandra Larsson (Kultur) 

ANNONSE OG MARKEDSFØRING 

Nadan Dervoz, Kristin Holseth, Stine Høiby, 

Kristina Kleppestø, Kristin Mürer Stemland, 

Synne Marie Sollie og Kristin Ødegaard 

KORREKTUR 

Karoline Aursland, Bjørn Grimsmo, Line 

Hammeren, Karoline Gjelland Lid, Kaia Lovas, 

Anders Havdal Tangenes og Markus Tobiassen 

OMSLAG 

Eivind Sandodden Kise 

”IF YOU MAKE EVERYTHING BOLD, NOTHING IS BOLD” 

– Art Webb 

Miljøtrykksak fra Trykkpartner Grytting AS. Lisensnr. 241 823 Sertifikat nr. 1638

Digitalt må bli normalt 

I dag blir det forventa at læringsinstitusjonane skal klare å følgje med i den digitale utviklinga, men NTNU 

slit med å ta det store skrittet inn i ein digital kvardag. 

Marianne Rotihaug 

Journalist 

kommENTar 

NTNU var blant dei fyrste her i landet til å dele 

videoopptak frå forelesingssalen med resten av verda. 

Dei har også testa ut elektronisk pensum og har byrja 

å greie ut moglegheitene for elektroniske eksamenar. 

Dette er eit skritt i riktig retning, men vegen fram mot 

ein fullverdig digital studiekvardag er framleis lang. 

Det er sjølvsagt bra at NTNU har gjort grep 

for å få forelesingane ut på nett. Både slik at folk 

som av ulike grunnar ikkje kan vere der, kan 

halde seg oppdatert, men òg til eksamensrepetisjon 

for studentane. Eit av problema med NTNU 

si satsing er at det berre var 7 av 2000 emne som 

vart filma og kringkasta dette haustsemesteret. 

Hovudmålet med filming av forelesingane er at 

det skal vere eit supplement til undervisninga som går 

føre seg i klasserommet. men er du så uheldig at du 

har ein litt traust og teknologinektande professor, er 

sjansen stor for at du aldri får sett opptaket. Ein av 

grunnane til dette kan vere frykta for at studentane 

skal la vere å møte opp til forelesingane. I tillegg må 

informasjonen knytt til dette bli betre. Svært mange 

veit ikkje om at forlesingane ligg ute på nett. NTNU si 

løysing på dette var å informere om det i forelesinga, 

noko som må kunne karakteriserast som skjebnen sin 

ironi, då dei som trengte denne informasjonen antakeleg 

ikkje var tilstades. Vidare er nettbaserte studium 

ein viktig del av den digitale studiekvardagen og noko 

det burde satsast meir på enn det ein gjer i dag. NTNU 

har per dags dato 28 nettbaserte kurs, der nokre av dei 

er i samarbeid med HiST. 

Eit anna tema som har vore debattert opp og ned i 

mente, utan resultat, er digitalt pensum. moglegheitene 

ligg der, og dei vart allereie i 2010 testa ut på studentar 

med stønad frå NTNU. Etter dette har det skjedd lite. 

Nyhet 

Illustrasjon: Kanutte Torsteinsdottir Næss 

Det er forståeleg at det er store utfordringar med tanke 

på opphavsrettar og kopiering, men dette er ikkje ei 

god nok unnskyldning. 

Det er ikkje berre nettbaserte forelesingar og elektronisk 

pensum som kan vere med å bidra til ein digitalisert 

studiekvardag. Elektronisk eksamen er alltid eit 

heitt tema i november og mai, men det er på tide å sjå 

på denne moglegheita resten av året. Digitale hjelpemiddel 

på eksamen møter dei fleste allereie i grunnskulen 

og det blir ein større del av kvardagen heilt 

til ein står med vitnemålet frå vidaregåande i handa. 

Då er det slutt. På HiST har Studentparlamentet fått i 

oppgåve å lage ei prosjektskisse for korleis dei meiner 

digital eksamen kan gjennomførast. kanskje dette kan 

vere ein moglegheit for NTNU òg. 

Det er synd å måtte seie det, men institusjonen 

som er ein av dei fremste på teknologi klarar ikkje 

å halde tritt med samfunnet i den digitale utviklinga. 

Dei jobbar med å teste ut moglegheitene 

på alle dei overnemnte faktorane, men det har 

vist seg at vegen frå prøving til praksis er lang. 

3

4 N siden sist 

Siden 

SIST: 

Nye studentledere 

Studentparlamentet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 

(HiST) har valgt nye ledere. Sykepleierstudent Trine 

kvistad Lorentsen ble valgt til leder, og lærerstudent 

karen marie Eidem Skaret ble nestleder. De gleder 

seg til å ta fatt på vervene. 

– Et heltidsverv er mye mer for meg enn en jobb, det 

blir en livsstil, sier kvistad Lorentsen til Dusken.no. 

I tillegg har Velferdstinget valgt statsvitenskapstudent 

Vilde Coward som ny leder, og andreas Nilsen 

kosmo som ny nestleder. De vil jobbe med å bli mer 

synlige for studentene. 

– Studentpolitikken blir kanskje litt usynlig. Det 

kan være mange som har behov for å si fra, men ikke 

vet hvor de skal gå, sier Nilsen kosmo til Dusken.no. 

Foto: Linda Haugen/Dusken.no 

Islam Net diskriminert av UiO 

Islam Net søkte tidligere om å bli en studentforening 

hos Universitetet i oslo (Uio). I mars fikk de avslag. 

Nå har de endret vedtektene og klaget avgjørelsen 

til Universitetsstyret, som er Uios øverste klageinstans, 

melder Universitas. Studentrepresentantene 

ved Uio mener det bør være åpent for kontroversielle 

stemmer på Uio, men at det må settes begrensninger 

for foreninger som diskriminerer ut ifra kjønn 

og legning. Leder Fahad Qureshi av Islam Net setter 

spørsmålstegn ved om det er islamofobi i bildet. 

– Nå har Uio valgt å diskriminere oss, men ikke 

de andre muslimske studentforeningene, sier Qureshi. 

NTNU verdens første universitet 

med MOT 

NTNU og moT har inngått samarbeidsavtalen 

«Universitet med moT». avtalen skal gi tryggere 

studiestart for nye studenter. moT skal skolere 

faddere til å bli gode rollemodeller og forsterke gode 

holdninger hos nye studenter. 

– Ved NTNU er vi sterkt opptatt av å skape godt 

læringsmiljø for våre studenter. Noe av det viktigste 

vi kan gjøre i den sammenheng, er å skape positive 

holdninger helt fra starten. Jeg er trygg på at verdigrunnlaget 

moT står for er et godt fundament å 

bygge på, sier rektor Torbjørn Digernes ved NTNU 

til Dusken.no. 

Ny NSO-leder fra NTNU 

NTNU-student ola magnussen rydje, tidligere leder 

for Velferdstinget i Trondheim, ble valgt til leder av 

Norsk studentorganisasjon (NSo) på landsmøtet i 

Tønsberg. Trine oftedal, ola magnussen rydje og 

Torkil Vederhus stilte til valg, og etter to runder gikk 

rydje av med seieren.I den avgjørende valgrunden 

fikk rydje 99 stemmer, mot motkandidat Torkil 

Vederhus’ 85 stemmer. 

– Det føles helt vanvittig. Det er en fantastisk følelse 

å få denne tilliten, og jeg føler meg spesielt beæret 

når jeg stiller mot så sterke kandidater, sier rydje 

til Dusken.no. 

NSo er landets største interesseorganisasjon for 

studentpolitikk og studentdemokrati ved høyere 

utdanningsinstitusjoner. 

UD For 

75 

år 

SIDEN 

Det første man bringer på det rene 

er hvorvidt vedkommende har vært 

smittet med tuberkulose eller ikke... 

Blandt de undersøkte høiskolestudenter 

var vel 40 pct. Pirquet positive, 

hvilket betyr at disse en eller 

annen gang i sitt liv hadde vært 

i berøring med tuberkulosesmittestoff. 

Denne gruppen blev så 

nærmere undersøkt og siktet. 

25 

år 

SIDEN 

Farvel. Det er over. om få timer 

går vår siste avis i trykken, og vi 

har gjort vårt. aldri mer skal vi 

oppleve stemningen søndag, etter 

midnatt, når lederteamet ennå 

ikke er bestemt, når den bebudete 

én-sides artikkelen plutselig viser 

seg å fylle to sider, selv med liten 

skrift, når den som vet hva som skal 

stå på «Det hender»-siden ligger 

hjemme og sover. Eller når det vi 

trodde var en kjempesak viser seg 

å ligne mer på røyk uten ild. 

10 

år 

SIDEN 

Prøver man å oversette «sorteringssamfunnet» 

direkte til engelsk får 

man «the sorting society». men 

dette gir ingen mening for en 

engelsktalende. ord som «selection» 

eller «discrimination» vil 

bringe oss nærmere fenomenet, 

men er samtidig så generelle termer 

at de ikke synes å si noe særskilt 

om fosterdiagnostikken. Sier vi 

«eugenics» vet de engelsktalende 

utmerket godt hva vi snakker om. 

Rocker psnart bølgene. 

Vær der. 

THE XX (uK) , MOTORPsYCHO PERFORMs “BLIssARD”, DIZZEE RAsCAL (uK) , KARPE DIEM, gRAVEYARD (sE) 

sAVAgEs (uK) , DRY THE RIVER (uK) , BAAuER (us) , MONsTER MAgNET (us) , gOAT (sE) , WOVENHAND (us) , OsLO Ess 

KATE BOY (Aus/sE) , CAsHMERE CAT, BENDIK, CARMEN VILLAIN (NO/uK) , PHIL T. RICH, gODE ORD DØR sIsT 

ÓsK, CAsA MuRILO, HANNE KOLsTØ, EMILIE NICOLAs 

TRONDHEIM, MARINEN 16. Og 17. AugusT 2013 

pstereo.no 

Tibe T:eASeR

6 N tOPPsAK 

Alle kan ikke bli diplomater 

Mange samfunnsvitenskaps- og humaniorastudenter oppfatter ikke seg selv som attraktive for 

arbeidslivet. Instituttleder ved NTNU mener de ikke har god nok kunnskap om hva arbeidsgivere ser etter. 

KRITISK: Statsviter alexander Habash mener det er få fag som er relevante for arbeidslivet ved statsvitenskapsutdanningen. 

Fra STUDIEr TIL arBEID 

TeksT: Johannes Jakobsen 

jojak@underdusken.no 

FOTO: Helene Mariussen 

Norsk Studentorganisasjon publiserte 

i september i fjor en rapport som viste 

at 46 prosent av samfunnsvitenskaps- 

og humaniorastudenter var usikre eller 

oppfattet at de ikke var attraktive for 

arbeidslivet. Den nyutdannede statsviteren 

alexander Habash fra NTNU 

mener at dette blant annet henger 

sammen med at utdanningene ved 

Dragvoll har for lite fokus på fag som 

er relevante for arbeidslivet. 

– Jeg forstår ikke helt det store fokuset 

på fag som ikke har noen relevans i 

arbeidslivet. Et eksempel er at det er 

seks fag som handler om internasjonal 

politikk ved statsvitenskap, når de aller 

fleste ender opp med å jobbe som konsulenter 

og saksbehandlere i det offentlige. 

Det er viktig at universitene får oversikt 

over hva som faktisk er relevant, sier han. 

Habash tror at fagenes innfallsvinkel 

ofte er for teoretisk. 

– Det er en rekke fag som tilrettelegger 

for en forskningskarriere som de 

fleste ikke ender opp med. Dette fører til 

at studenter ikke har en riktig realitetsorientering 

med tanke på hva man kommer 

til å ende opp med å jobbe som, sier han. 

Vet ikke hva arbeidsgivere ser 

etter 

Leder arild Blekesaune ved Institutt for 

sosiologi og statsvitenskap innrømmer 

at de har et stykke igjen for å kunne 

tilby en fagsammensetning som gjør 

bachelorgradsstudenter attraktive for 

arbeidsgivere. 

– Vi jobber nå med å evaluere om vår 

fagprofil stemmer overens med arbeidsmarkedets 

behov. Vi har dårlig oversikt 

over hvilken kompetanse arbeidsgivere 

ser etter, men vi er oppmerksomme på 

problemene. Her blir det viktig å se på 

hvilke krav arbedsgivere stiller, og bli 

mer bevisste på hva man kan bruke 

bachelorgraden til, sier han. 

Blekesaune mener flere metodefag 

kan være løsningen for å gjøre sosiologi 

og statsvitenskap mer relevant for 

arbeidsmarkedet. 

– Vi ser at mastergradsstudenter 

sitter med en metodisk kompetanse 

som arbeidsgivere ikke kan gi ansatte. 

I dag er det bare ett slikt fag på bachelornivå, 

men dette kan bli endret i framtiden, 

sier han. 

– Ikke viktig hva du har studert 

Gisle Hellsten ved karrieresenteret i 

oslo mener at det viktigste ikke nødvendigvis 

er hva du har studert, men at du 

har studert. 

– Du får en spisskompetanse og blir 

for eksempel kjempegod på et politisk 

system i asia. men du får også generelle 

ferdigheter, som analyse-, statistikk-, 

skrive- og leseferdigheter, som er 

bortimot umulig for arbeidsgiver å lære 

bort, sa han til aftenposten 14. april. 

Habash mener dette ikke 

nødvendigvis er tilfellet dersom man 

kun har en bachelorgrad. 

– Det mest relevante faget jeg har fra 

bachelorgraden er et metodefag. men 

dette faget er langt ifra godt nok til at 

man blir attraktiv for næringslivet. man 

klarer jo fortsatt ikke å lage et helhetlig 

forskningsresultat, sier han. 

Svak bachelorgrad 

En undersøkelse gjort av fagorganisasjonen 

Samfunnsviterne viser at 

de med mastergrad i et samfunnsvitenskapelige 

fag har gode jobbmuligheter. 

For de med bachelorgrad 

Statsviteren alexander Habash har 

hatt et utvekslingsår i Bosnia, hvor han 

også hadde en praksisperiode. Han ble 

tilbudt jobb etter han hadde fullført, og 

mener praksisordninger er svært viktige. 

– Universitetet der hadde større 

fokus på praktisk bruk av utdannelsen. 

I Bosnia var det obligatorisk for alle 

studentene ved statsvitenskap å fullføre 

et internship på minimum én måned. 

Uten dette fikk de ikke graden sin. Da jeg 

kom tilbake tenkte jeg at det var rart vi 

ikke har slike ordninger i Norge, sier han. 

er imidlertid framtidsutsiktene ikke 

like gode. En ny rapport fra Statistisk 

sentralbyrå anslår at det i 2030 kan 

være så mange som 15 000 flere 

samfunnsvitere enn det er behov for. 

Dette kan få store konsekvenser for 

studenter som velger seg til disse fagretningene 

på bachelornivå. Habash mener 

hans kompetanse ville vært lite relevant i 

en arbeidssituasjon hvis han ikke hadde 

tatt en mastergrad. 

– Dersom jeg bare hadde gått 

rett ut i arbeidslivet etter denne 

graden hadde jeg stått på tynn is. 

Bachelorgraden bærer preg av å være 

Mangel på praksisordninger for humaniora og samfunnsvitenskaplige fag kan 

føre til at studentene har urealistiske forventninger til arbeidslivet. 

mer praksis, mindre forskning 

myhren i Samfunnsviterne tror at det er 

en uoverensstemmelse mellom studentenes 

forventninger til arbeidsmarkedet 

og virkeligheten. Hun mener obligatorisk 

praksisjobbing i studietiden kan 

være et godt tiltak. 

– Universitetsutdanningene bærer et 

sterkt preg av å være forskningsrettet. 

man må ikke glemme at de fleste studentene 

ikke kommer til å jobbe innenfor 

akademia, derfor er det et behov for mer 

praktisk kompetanse. Det er også viktig 

en forlengelse av allmennutdannelsen. 

Du spesialiserer deg svært lite, sier han. 

– Bachelorgrad er ofte nok 

Generalsekretær Gunn Elisabeth 

myhren i Samfunnsviterne mener at 

både det offentlige og private næringslivet 

må bli flinkere til å ansette folk 

med riktig kompetanse. 

– Dersom en med master og en med 

bachelor søker på samme jobb, vil som 

regel den med bachelorgrad tape konkurransen. 

men det er en rekke jobber som 

ikke krever en master og dette må arbeidsgivere 

bli flinkere til å vurdere, sier hun. UD 

Foto: Sandra Larsson 

Ønsker praksisordninger 

at studentene lærer å relatere teorien til 

praksisen. Praksisjobbing kan være et 

veldig godt redskap for å oppnå dette, 

sier hun. 

Leder arild Blekesaune ved Institutt 

for sosiologi og statsvitenskap mener det 

både er positive og negative sider ved en 

slik ordning. 

– Et negativt utfall er at det kan ta 

fokuset bort fra det rent faglige. Vi ser at 

prosjektjobbing hvor studentene jobber 

i en gruppe for å løse en problemstilling 

kan være et nyttig alternativ, sier han. UD 

kommentar 

Synne LerhoL 

Journalist 

Akademia eller arbeidsliv? 

De færreste av studentene som 

begynner på humanistiske- og 

samfunnsvitenskapelige studier 

(humsam) ser for seg en framtidig 

forskerkarriere. Mange drømmer om 

å redde verden i internasjonale organisasjoner, 

andre om å forstå verdens 

språk og kulturer. Få drømmer om en 

administrativ jobb i kommunen. Felles 

for de fleste er at de skal ut i arbeidslivet. 

Nesten halvparten av humsamstudentene 

føler seg ikke attraktive for 

arbeidsgivere, og mange setter spørsmålstegn 

ved om fagene de tar er relevante 

for senere karriere. Dette er en 

problemstilling universitetene må ta 

på alvor. 

Universitetene har en vanskelig rolle: 

De skal sikre rekrutteringen til videre 

akademisk forskning, samtidig som 

de skal utdanne studenter til arbeidslivet. 

Ved å styrke bachelorgradens 

jobbrelevans, samtidig som mastergraden 

spisses opp mot en eventuell 

akademisk karriere, kan man balansere 

denne viktige samfunnsoppgaven. For 

de studentene som ønsker en akademisk 

karriere, kan instituttene videre 

oppmuntre til studentaktiv forskning, 

der studentene bidrar i de vitenskapelig 

ansattes forskningsarbeid. 

En yrkesrelevant bachelor krever at 

instituttene setter seg inn i samfunnets 

behov når de utformer studieløpet. 

Det er i tillegg viktig at studiene 

er såpass fleksible at de kan endre seg 

i takt med endrede krav fra arbeidslivet, 

samtidig som de kan utdanne 

studenter som kan takle framtidens 

utfordringer. Instituttene må gi 

studentene de verktøyene de trenger 

i arbeidslivet. Samfunnet har behov for 

mer enn ingeniører, og da er det viktig 

at studentene er, og føler, seg attraktive 

for arbeidslivet. 

7

8 N nYHet 

– Det renner kloakk fra taket 

Sprengt kapasitet og et lite innbydende idrettsbygg ved Gløshaugen har skapt en klagestorm fra 

studentene. Nå lover SiT å bruke sommerferien til å friske opp anlegget. 

IDrETTSByGG 

TeksT: Fredrik Schjefstad 

fresch@underdusken.no 

FOTO: Øyvor Karevoll 

Datateknikkstudenten aleksander 

Sjåfjell ved NTNU har i snart fem år 

benyttet seg av Studentsamskipnaden 

i Trondheims (SiT) idrettsbygg på 

Gløshaugen. Nå har han sett seg lei av 

dårlig vedlikehold av lokalene. 

– Det virker som om det er en 

kloakklekkasje fra takrøret og det gir 

svarte ringer på mattene på styrkerommet. 

Siden semesterstart har det 

stått en bøtte der som skal samle det 

opp, sier han. 

Lite hygienisk 

Sjåfjell er kritisk til de hygieniske 

forholdene ved idrettsbygget og påpeker 

at det er uforsvarlig at det tar så lang 

tid før noe blir gjort. 

– Det sier seg selv at det er lite 

gunstig om det renner kloakk på 

treningsmattene. Hvis de ikke fikser det 

der, hvor mye annet er det som ikke blir 

fikset, spør han. 

Han forstår at det er et subsidiert 

anlegg, og mener han ikke krever all 

verden, men forventer at det vedlikeholdes 

litt bedre. 

– Jeg har ikke klaget på noen ting 

ennå, men nå rant begeret bokstavelig 

talt over, sier Sjåfjell. 

katastrofalt vedlikehold 

Velferdstinget vedkjenner at vedlikeholdet 

lenge har vært katastrofalt dårlig 

og at det med rette har kommet mange 

klager om det. 

– Heldigvis skal SiT ta seg av dette 

i sommer, mens studentene er på ferie. 

Da kommer en etterlengtet oppgradering 

av blant annet styrkerommet, og 

vi har store forventninger til SiT i dette 

arbeidet. Gløshaugen har vært nedprioritert, 

og nå er det endelig på tide å 

gjøre noe med det, sier leder alexandra 

Løvland. 

Lover makeover 

Idrettsjef katarina Sederholm Hoff 

ved SiT kan bekrefte at de skal bruke 

sommerferien på å friske opp styrkerommet 

på Gløshaugen. 

FORVENTER BEDRE VEDLIKEHOLD: aleksander Sjåfjell er 

en av mange studenter som klager på SiTs treningslokaler. 

– Vi ønsker et litt sprekere uttrykk 

i lokalene, og vi skal blant annet skifte 

gulvbelegg og male søylene i litt friskere 

farger, sier hun. 

SiT har ingen kommentar på hva 

dryppet fra takrørene kommer av, men 

lover en forbedring. 

– Vi skal i samarbeid med NTNU 

se på tak og rørsystemet. Det er også et 

forbedringspotensiale på luften i styrkerommet, 

så ventilasjonen skal vi også 

se på, sier Sederholm Hoff. 

Plassmangel 

aleksander Sjåfjell forteller at selv om 

provisoriske løsninger er blitt gjort på 

plassmangelen, er de ikke så godt egnet 

til trening. 

– Skyterommet er blitt åpent for 

bruk til øvelser, men der er det veldig 

dårlig luft og det ligger bly på gulvet, 

sier han. 

Både på Gløshaugen og Dragvoll er 

det etterspurt større plass for frivekter, 

og på Dragvoll forteller Sederholm Hoff 

at SiT Idrett ønsker å løse problemet 

ved å fjerne noen apparater. 

– På Gløshaugen vil vi benytte andre 

rom. Vi vil i sommer se på luften og 

andre forhold i skyterommet, og når 

det gjelder skytterne vil de få et annet 

alternativ, forteller hun. 

Intet nytt anlegg i sikte 

Daglig benytter 1400 til 1600 studenter 

seg av treningssenterene hos SiT Idrett. 

med leie av Portalen på Solsiden ønsker 

de å løse den akutte plassmangelen, men 

en langsiktig løsning ser ut til å la vente 

på seg. kvikkleiren og fotballbanene i 

Dødens Dal ved Gløshaugen gjør at et 

anleggsprosjekt der er avblåst, forteller 

Sederholm Hoff i SiT. 

– Et tredje treningssenter som SiT 

selv skal eie blir utfordrende å finne. 

Vi har få alternativer og har problemer 

med å finne et areal som egner seg, sier 

hun. 

aleksander Sjåfjell håper vedlikeholdet 

bedrer seg, og anser SiTs uttalelser 

som et viktig løfte. 

– Det er veldig bra om de får ordnet 

på det som så absolutt bør repareres i 

styrkerommet. men jeg mener det er 

unødvendig at det skal ta så lang tid, 

ingen vil bli syke når de skal trene, sier 

han. 

UD 

Universitetet 

for miljø- og 

biovitenskap 

Det levende 

universitetet 

på Ås 

umb.no 

En to-årig master ved UMB 

gir gode jobbutsikter! 

Søk innen 1. juni 2013 (lokalt opptak)

10 N nYHet 

Får avslag på norskkurs 

Internasjonale studenter som ønsker å lære seg norsk, får ikke plass på norskkursene til NTNU. 

Studenttinget mener situasjonen er svært uheldig for integreringen, og krever nå at NTNU utvider tilbudet. 

MÅ ØKE TILBUDET: Internasjonalt ansvarlig Ekaterina Fedorva i Studenttinget er kritisk til at internasjonale studenter som ønsker å lære seg norsk, ikke får 

muligheten til dette. 

NorSkkUrS 

TeksT: Heidi Elisabeth Larsen 

heidlars@underdusken.no 

FOTO: Bendik Laukeland Knapstad 

Hele 46 internasjonale studenter fikk 

i vår avslag på søknaden sin på norskkursene 

som tilbys ved NTNU. Dette til 

tross for at alle søkerne var kvalifiserte 

til kursene, som er fordelt på fire nivå og 

gir 7,5 studiepoeng hver. En av studentene 

som ikke fikk plass er masterstudenten 

Tanushree Biswas fra India. 

– Det er veldig synd at internasjonale 

studenter som ønsker å lære seg 

norsk, ikke får muligheten til dette. 

På denne måten mister de også muligheten 

til å bli ordentlig integrert i det 

norske samfunnet, sier hun. 

Får færre venner 

Hun mener internasjonale studenter 

som ikke lærer seg norsk, får færre 

norske venner og ender opp med å 

tilbringe tiden i Norge med andre internasjonale 

studenter. 

– Som internasjonal student ønsker 

man å bli mest mulig kjent med den 

norske kulturen og det norske folket. 

Det er lett å si at man kan prate 

engelsk med de norske studentene, 

men man inkluderes på en helt annen 

måte dersom man kan norsk, sier hun. 

Da Biswas ikke fikk plass på norskkurset 

hun søkte på, spurte hun om å 

få delta på forelesningene uten å ta 

eksamen. Dette fikk hun ikke lov til, 

på grunnlag av at for mange studenter 

ødelegger kvaliteten på kursene. Nå 

betaler hun for å lære seg norsk ved 

en privatskole. 

– Det går hardt utover studentbudsjettet 

mitt, men uten hjelp fra 

NTNU er det prisen jeg er nødt 

til å betale for å bli en del av det 

norske samfunnet, sier Biswas. 

Uheldig for integreringen 

Internasjonalt ansvarlig Ekaterina 

Fedorva i Studenttinget er kritisk til 

situasjonen og mener den er svært 

uheldig for integreringen. 

– For at en internasjonal student 

skal integreres på en god måte, både 

i det akademiske og sosiale miljøet, 

er kommunikasjon veldig viktig og 

norskkunnskaper er for mange essensielt. 

Det bør også være av interesse å 

forberede en internasjonal student på 

et lengre opphold i Norge etter endte 

studier, sier hun. 

krever bedre tilbud 

Studenttinget mener at alle internasjonale 

studenter som ønsker å lære 

seg norsk, må få muligheten til dette. 

Fedorva forteller at de derfor krever at 

NTNU må prioritere å bevilge midler 

til å utvide antall plasser, slik at alle 

kvalifiserte søkere får plass. 

– NTNU har tredoblet antall 

plasser på norskkursene siden 2011. 

Det er veldig positivt, men det 

holder likevel ikke siden antallet 

internasjonale studenter også har 

økt betydelig de siste årene, samtidig 

som interessen for slike kurs har økt. 

For å holde tritt med utviklingen er 

NTNU nødt til å fortsette å utvide 

antall plasser, sier hun. 

Studenttinget foreslår også å 

innføre videoforelesninger som et 

supplement til kursene. 

– For at studenter som ikke har fått 

plass på kursene likevel skal kunne 

få med seg det som skjer i forelesningene, 

mener vi at det bør innføres videoforelesninger. 

Dette er ikke et fullverdig 

alternativ til kravet om å øke 

antall plasser, men det vil bedre den 

nåværende situasjonen, sier Fedorva. 

Studenttinget venter nå på at 

NTNU skal behandle forslaget deres 

om et utvidet tilbud. opptakskontoret 

for norskkursene ønsker ikke å uttale 

seg om situasjonen, men understreker 

at det er rektor og styret ved NTNU 

som avgjør antall plasser for neste 

semester. UD 

• Klatrekurs (hver uke) 

• Sjelden kø (130 ruter) 

• Grunnkurs havpadling 

• Årskort / avtalegiro m 

studentrabatt 

• klatrebutikk v/ G. Bybro 

www.ute.no 

Nth-ringen 

Produsert av 

Den originale ringen for 

sivilingeniører og sivilarkitekter 

JUVELÈR 

en del av mestergull 

OLAV TRYGVASONSGT 24 • TRONDHEIM 

WWW.GULLSMEDDAHLSVEEN.NO • TLF. 73 52 58 06 

Leverandør siden 1928 

En av Norges fl otteste klatrehaller med vegger på 17, 16, 13 og 11m og mer 

enn 130 ulike ruter. Trondheims tauklatrehall ligger naturskjønt til ved Ladehammeren. 

Ønsker du å annonsere i Under Dusken? 

TA KONTAKT! 

annonse@underdusken.no 

Sushime har gjennomgått et hamskifte; nye eiere, ny kokk og ny 

entusiasme. Vi ønsker å feire dette med hver og en av dere! 

I denne anledning lanserer vi et supert studenttilbud: 

4 nigiri + 6 maki: Kr.99,- 8 nigiri + 6 maki: kr.135,- 

Du får maten slik som vist på bildet, og den serveres med vår egen hjemmelagde soyasaus som passer perfekt til sushi. 

(Tilbudet gjelder til og med 30.juni 2013 og kun fra mandag til onsdag ved fremvisning av studentbevis.) 

Kontaktinfo: 

Sushime, Beddingen 1, 

7014 Trondheim 

Tlf.: 73 18 50 40 

Sushime.no 

post@sushime.no 

Du kan også bli med på vår konkurranse på facebook 

og vinne en middag for to med en verdi på over 500kr

12 N 

3000 nye studentboliger 

På Arbeiderpartiets landsmøte ble det vedtatt en tredoblet økning av nye studentboliger hvert år. 

STUDENTBoLIG 

nYHet 

TeksT: Vilde Sofie Steen 

ud@underdusken.no 

FOTO: Flickr.com/Arbeiderpartiet 

Tidligere har arbeiderpartiet hatt som 

et mål i partiprogrammet å bygge 1000 

nye studentboliger i året. Nå har de tatt 

oppfordringene på alvor og vedtatt at de 

skal bygge det tredobbelte. De vil også 

oppgradere budsjettet og øke tilskudd 

fra staten til 50 prosent. 

kunnskapspolitisk talsperson 

marianne aasen i arbeiderpartiet 

begrunner vedtaket med at boligbygging 

er det viktigste velferdstiltaket 

man kan gjøre for studenter. 

– Det er for få studentboliger i 

dag, og det presser studenter ut i et 

vanskelig boligmarked. Dette er et 

godt boligpolitisk tiltak ettersom det 

demper presset i resten av boligmarkedet, 

sier aasen i en pressemelding. 

– De har hørt på studentene 

arbeiderpartiets programkomite hadde 

foreslått å øke til 2000 i året, men 

arbeiderpartiet tok oppfordringene 

blant annet fra NSo, og økte til 3000. 

Leder Øyvind Berdal i NSo er glad for 

at arbeiderpartiet satser på en økning 

i studentboligutbyggingen. 

– De har hørt på studentene 

og tatt signalene fra mange sterke 

stemmer for at dette skal bli en prioritet, 

sier Berdal i en pressemelding. 

Dusken.no 

tar ikke seieren på forskudd 

NSo ønsker høye ambisjoner på 

studentboligområdet fra alle partiene i 

år og den kommende stortingsperioden. 

– Nå håper vi at dette blir en kampsak 

for arbeiderpartiet, og at det er noe som 

vil bli prioritert i kommende periode 

hvis de beholder regjeringsmakten. 

men vi har lært av tidligere erfaringer 

at vi ikke skal senke skuldrene før vi ser 

det i budsjett. Dette er et viktig skritt i 

riktig retning, sier Berdal. Dusken.no 

Blir konfrontert med frykten 

Tvangslidelser plager over 50 000 nordmenn til enhver tid. Behandlingstilbudet er lite, men av de som 

blir behandlet blir de fleste friske. Nå skal norske psykologer få opplæring i eksponeringsterapi. 

PSykISk HELSE 

TeksT: Vilde Sødem-Karlsen 

vildsode@underdusken.no 

BILDe: Hanna-Emilie Kværner 

Etter dokumentarprogrammet «Psyk 

Forandring» fikk psykolog Bjarne 

Hansen mange henvendelser fra 

folk som ønsket å få behandling mot 

tvangslidelser. mye på grunn av dette 

har han satt i gang et prosjekt som skal 

føre til et bedre behandlingstilbud 

og større kapasitet innenfor behandling 

av oCD, obsessive-Compulsive 

Disorder eller tvangslidelser. med seg 

på prosjektet har han en rekke veiledere, 

blant annet psykologspesialist 

Svein Haseth og psykolog Erlend 

Hunstad ved St. olavs Hospital avdeling 

Østmarka. 

kapasitetssvikt 

Både Haseth og Hunstad kjenner på den 

forferdelige følelsen det er å avvise pasienter 

på grunn av mangel på kapasitet. 

– De verste dagene er de hvor man 

må avvise kunder på grunn av for 

lite kapasitet, i dag skjer dessverre 

dette alt for ofte. Dette prosjektet 

kommer til å føre til at mange flere 

får behandling, forteller Hunstad. 

Haseth forklarer at de i 2012 hadde 

fylt opp plassene for resten av året allerede 

i april, og ikke kunne åpne igjen 

for innleggelser og behandlinger før i 

november samme året. 

– Dette blir mer og mer den vanlige 

trenden, og pasientene står ofte uten 

behandlingsplass. Vi oppfordrer til å 

være tidlig ute med å søke ved neste 

ledige åpning, sier han. 

Behandling av studenter 

Det er mange studenter som sliter med 

tvangslidelser, og dette går ofte ut over 

både privatliv og studier. 

– Dersom vi diagnostiserer tvangslidelser 

bruker vi å henvise videre til 

oCD-avdelingen på Østmarka, forteller 

leder ottar Hummelsund ved SiT 

Psykososiale helsetjeneste. 

Haseth og Hunstad kan bekrefte at 

det er mange studenter som kommer 

til dem for å få behandling. 

– I en studentby som Trondheim 

er det klart at vi får mange studenter 

henvist til oss. ofte har de et ønske 

om å vinne tilbake kontrollen i sitt 

eget liv, da det kanskje er dette lidelsene 

går mest ut over, sier Hunstad. 

Blir konfrontert med angsten 

Eksponeringsterapi har vist seg å gjøre 

nærmere 75 prosent av dem som gjennomgår 

behandlingen helt friske. 

Haseth og Hunstad mener derfor at å 

gjøre behandlingsformen mer tilgjengelig, 

gjennom prosjektet til Hansen, er 

viktig for å gjøre flere friske. 

– Grunnbehandlingen går ut på 

at man gradvis konfronterer frykten 

og angsten. Pasienten får bekreftet at 

handlingene de har utført i alle år er 

unødvendige, fordi det ikke var noen 

ting å frykte. Et eksempel på dette kan 

være å tråkke på sprekker i fortauet, 

selv om det kanskje er din aller største 

frykt, forteller Hunstad. 

De to psykologene legger vekt på at 

behandlingen blir tilpasset hver enkelt 

pasient. 

– Vi har laget en grunnmodell for 

behandlingen, men for å behandle 

en pasient riktig må alle faktorer 

tas i betraktning og det er viktig å 

13 

klargjøre hva som faktisk er situasjonen 

hos hver enkelt, forteller Haseth. 

Landsomfattende tilbud 

Bakgrunnen for prosjektet er et ønske 

om å kunne tilby behandling over store 

deler av Norge. I tillegg ønsker man 

mer ekspertise innenfor behandlingsområdet, 

slik at behandlingen blir så 

god og effektiv som mulig. 

– Det er mange psykologer som kan 

litt om alt, og kanskje de behandler to 

pasienter med tvangslidelser i året. Vi 

ønsker at psykologer skal spesialisere 

seg mer, slik at vi får en høy kvalitet 

på behandlingene over hele landet, 

forteller Hunstad. 

I dag er St. olavs Hospitals avdeling 

for behandling av oCD på Østmarka 

en av de fremste og også en av de 

eneste i landet som tilbyr en spesialisert 

behandling mot tvangslidelser. 

– Vi får pasienter fra hele Norge til 

behandling hos oss, men vi ønsker å 

kunne tilby behandlingen over større 

deler av Norge. På denne måten kan 

flere behandles på sin hjemplass, der 

det vil ha størst effekt, sier han. 

UD

REIS MED 

UNGDOMS- 

BILLETTEN 

I SOMMER 

Enten du skal på sydentur med gutta, storbyferie med jentene, russetreff i 

Stavanger, festival i Danmark eller Skottland, besøke slektninger i Bergen, 

kjæresten som studerer i et annet land eller bare synes det hadde vært deilig 

å reise vekk litt: Benytt deg av ungdomsbilletten til SAS! 

Billigere flybilletter for deg under 26 år. 

Bestill på sas.no/ungdom 

Kunngjøring av en 

klinisk studie for kvinnelig prevensjon 

“ 

-Fordi mennesker skal smile 

Du kan være kvalifisert hvis Du: 

- er fra 18 til 35 år 

- har god helse 

- har regelmessig menstruasjon og 

ikke er gravid eller ammende 

* Andre studiekrav (må vurderes av studielege og/eller studiesykepleier) må også være oppfyllt. 

Hvis du er kvalifisert og ønsker å delta, vil du motta alle 

studierelaterte medisiner og prosedyrer uten kostnader for deg. 

Hvis du er interessert eller ønsker mer informasjon, ta kontakt 

med Liv Finset Sørdal på telefon 73 87 14 73 / 970 21 680 

eller e-post liv@medicus.no. 

vi ser frem til å høre fra deg. 

www.medicus.no 

Da jeg var sju år, fikk jeg 48 kroner 

av pappa for å ikke grine hos tannlegen. 

Nå får jeg 480 kroner i avslag! 

Kampanjetilbud til alle studenter. 

Vi gir over 50 % rabatt på undersøkelsen for alle studenter. Din pris blir kr. 450,- 

for undersøkelse med to røntgenbilder og enkel tannrens. ( ordinært kr. 930,-). 

Ved ytteligere oppfølging får du 10 % på alle tjenester. 

Referer til dette tilbudet når du bestiller time. Vi gleder oss til å ta i mot deg! 

Ansvarlig tannlege: Arnt Einar Andersen MNTF 

Besøksadresse: 

Trondheim Torg 

Kongens gate 11 

7013 Trondheim 

Telefon: 73 99 19 99 

SMS: Send “Ring” til 2007 

resepsjonen@tannklinikken.net 

www.tannklinikken.net 

Åpningstider: 

Man. - tors.: 07:00 – 19:00 

Fredag: 07:00 – 16:00

16 inteRnAsjOnAlt 

N 

I hjertet av Buenos aires ligger Hogar 

San Pablo. ordet «hogar» betyr «hjem», 

og gjennom de siste 20 årene har dette 

huset vært nettopp det for argentinske 

gutter i aldersspennet 8-18 år. 

I trange kår lever 44 gutter side om 

side. En av dem er 20-åringen Gabriel. 

– Jeg ble plassert her da jeg var elleve 

år gammel. moren min forlot meg da jeg 

ble født, faren min døde da jeg var åtte 

år gammel, og søstrene mine ville ikke 

ta vare på meg. Dette preget meg som 

person; jeg var en skikkelig rebell før jeg 

kom hit, og gjorde mye dumt, sier han. 

Vanskelig fortid 

Guttene som bor på Hogar San Pablo 

har alle en vanskelig fortid. Enkelte har 

bodd på gaten, mens andre har blitt 

forlatt av foreldrene, eller i verste fall 

blitt misbrukt. Innenfor de fire veggene 

foregår en kamp om aksept, tilhørighet 

Historiens skygger i 

Buenos Aires 

Flere tiår med nasjonale økonomiske problemer har satt sitt preg på dagens 

ungdom i Argentina. Barnehjemmet Hogar San Pablo rommer 44 levende 

eksempler på dette. 

I arGENTINa: 

TeksT: Benedicte Sørum 

ud@underdusken.no 

FOTO: Benedicte Sørum 

og oppmerksomhet fra husmoren 

Patricia – men det finnes også sterke 

bånd, omtanke og varme. I tillegg får 

guttene som sliter, terapeutisk hjelp til 

å takle problemene sine. 

– Det er ikke et lett liv. I begynnelsen 

slåss jeg mye med de andre guttene, for 

å oppnå respekt eller fordi noen stjal 

klærne mine eller deodoranten min. 

Samtidig er denne institusjonen hjemmet 

mitt, og guttene er familien min. Jeg har 

ingen utenfor, sier Gabriel. 

Hogar San Pablo var en avgjørende 

milepæl i Gabriels liv. Fra å være en rebelsk 

11-åring uten et fast hjem, er han i dag i 

ferd med å utdanne seg som gymlærer. 

– Barnehjemmet har betydd alt for 

meg. Her fikk jeg en form for trygghet og 

struktur, som gjorde at jeg tok skolen på 

alvor. Jeg ser nå fram til å få meg en jobb 

og flytte for meg selv, sier han. 

Skal selge barnehjemmet 

I september i år skal imidlertid huseieren 

selge barnehjemmet, og Hogar San 

Pablo vil stå på bar bakke. Uten et nytt 

hus, er det sannsynlig at flere av guttene 

vil havne tilbake i Buenos aires’ gater. 

FRIVILLIG INNSATS: De frivillige tilbringer tid med guttene på Hogar San Pablo, for 

eksempel ved å tegne, spille kort eller tar de med for å spille fotball. 

– Guttene må flytte. Problemet er at vi 

allerede har en tomt, men ikke pengene 

til å bygge huset. Derfor driver de frivillige 

som jobber her en stor innsamlingsaksjon, 

sier Gabriel. 

Barna på Hogar San Pablo føyer 

seg inn i mengden av unge fattige i 

Buenos aires. Ifølge den argentinske 

non-profit organisasjonen «Fundación 

mediterránea» bodde om lag 21 prosent 

av barn og unge under 18 år i Buenos 

aires i fattige husholdninger i 2011. Her 

er fattigdom definert ut fra Unicefs standard, 

og målet inkluderer blant annet 

evnen til å betale utgifter for utdanning, 

helse, bolig, og klær. 

arbeidsløshet skaper ukultur 

argentineren Liliana manci har i hele 

sitt liv jobbet som lærer i den argentinske 

skolen, og er sterkt engasjert i 

den venstreorienterte fløyen i peronistpartiet, 

som sitter med makten i 

argentina i dag. Hun forklarer fattigdomsproblemet 

i argentina. 

– argentina lever i skyggen av de 

økonomiske problemene på 1990tallet. 

Som en følge av at argentina 

ble underlagt the Det Internasjonale 

Pengefonds «Structural adjustment 

Programs» ble nesten alt privatisert og 

deregulert – kommunikasjon, jernbane, 

elektrisitet, helsetjenester. kostnadene 

for å få tilgang på grunnleggende 

tjenester ble svært høye, sier hun. 

Liliana peker på de alvorlige konsekvensene 

dereguleringen fikk for den 

argentinske økonomien. 

– I tillegg til privatiseringen ble 

økonomien åpnet opp for utenlandsk 

import, noe som førte til nedlegging 

av tusenvis av fabrikker. Den nasjonale 

industrien ble ruinert. Forferdelig mange 

mistet jobbene sine, sier Liliana. 

Hun forteller at den påfølgende 

arbeidsløsheten også har skapt endringer 

i ungdoms oppfatning av arbeid. 

– I tillegg til at muligheten for å 

tjene penger blir borte, forsvinner 

også arbeidskulturen. Generasjonen 

av dagens ungdom så aldri sine egne 

foreldre arbeide. Derfor finnes det 

mange unge mennesker i dag som ikke 

forstår forholdet mellom egen innsats 

og oppnåelse av mål. Dette er et stort 

hinder for ungdom, og en ulempe for 

MINNEDEMONSTRASJON: 24. mars var hele argentina samlet i sentrum 

av Buenos aires for å minnes de som ble kidnappet eller drept under det 

argentinske diktaturet (1976-1983). 

N 

ARGeNTINA: 

21 prosent av Buenos aires’ 

innbyggere under 18 år regnes 

som fattige. 

Fattigdommen stammer fra 

flere år med økonomiske 

nedgangstider i argentina. Det 

hele toppet seg med den økonomiske 

krisen i 2001-2002. 

argentina har i de siste årene 

hatt en økning i BNP, men 

samtidig har forskjellene 

mellom fattig og rik blitt større. 

I argentina er skole og høyere 

utdanning gratis, men mange 

fattige mangler rammene som 

trengs for å mestre skolegangen. 

For mer informasjon 

om Hogar San Pablo og 

innsamlingsaksjonen: 

www.ahouseformyhome.org 

den nasjonale økonomien, sier Liliana. 

Bedre økonomi, større 

klasseskiller 

argentina har siden 1980-tallet opplevd 

en vekst i sitt Brutto Nasjonal Produkt 

(BNP). Denne utviklingen har imidlertid 

gått hånd i hånd med en annen 

trend; pengene har blitt mer konsentrert 

og ulikhetene mellom fattig og rik 

har blitt større. 

– Den uttalte teorien bak privatiseringen 

var at dette ville skape 

en akkumulasjon av kapital som 

deretter kunne fordeles generøst blant 

befolkningen. Dette skjedde aldri – 

pengene ble ikke fordelt, sier Liliana. 

Hun mener imidlertid at dagens regjering 

er på rett kurs, og viser til positive 

sider ved sosialpolitikken. 

– I de senere årene har det vært en 

betydelig vekst av arbeidsplasser, men 

det er også mye som gjenstår. I argentina 

er dessuten skole og utdanning gratis, 

takket være organiserte lærere som på 

90-tallet nektet å gi slipp på det offentlige 

utdanningssystemet. Disse demonstrasjonene 

var jeg selv engasjert i, sier hun. 


KLAR FOR ARBEIDSLIVET: Gabriel venter på noen kompiser utenfor inngangen til Hogar San Pablo. Som 20-åring må 

han snart forlate barnehjemmet, men en av drømmene hans er å selv jobbe for institusjonen en gang i framtiden. 

17

18 19 

N dAGsORden 

Krig i det femte element 

Forsvaret var i påsken på The Gathering i Hamar for å rekruttere framtidens soldater til den 

nyopprettede avdelingen Cyberforsvaret. Gjennomgår vi en militarisering av vår tids viktigste 

infrastruktur? 

Tekst: Peder Moan Hasselknippe Illustrasjon: Ida Lise Letnes 

INTErVJU mED 

StIg FroDe mjøLSneS 

Professor ved Institutt for 

informatikk 

Tidligere i år meldte nyhetene at flere sørkoreanske 

nettsider var nede som følge av cyberangrep 

som de antok ble gjennomført av Nord- 

Korea. Hva er krigføring i cyberspace? 

– Cyberspace er samlebetegnelsen 

for alle datamaskiner og kommunikasjonsnett 

i verden. Dette inkluderer internett 

og andre telekommunikasjons- og 

styringsnett. I militæret ser man på 

cyberspace som en ny, femte slagmark, 

i tillegg til land, sjø, luft og verdensrommet. 

Utvikling av cybervåpen er i 

full gang med hensikt å kunne dominere 

dette femte elementet. Det tyder på at en 

del nasjoner i hemmelighet har holdt på 

med utvikling av slike våpen i mer enn 

ti år nå. Faktisk ble en bok på temaet, 

«Information Warfare and Security», 

skrevet av en amerikansk akademiker 

så tidlig som i 1998. 

De siste årene har hackergrupper som 

Anonymous og LulzSec gått til angrep på alt 

fra scientologikirken til Mastercard til CIA. 

Hva er en hacker og i hvilken grad utgjør de 

en fare for samfunnet? 

– En hacker kan forstås som en 

programmerer som er rask til å skrive en 

feilfri kode som effektivt løser et algoritmisk 

problem. Dette kan brukes av kriminelle 

hackere til å skaffe seg tilgang til 

sensitiv informasjon, det være seg kredittkortdata, 

passord eller lignende som de 

selger videre i et stadig voksende undergrunnsmarked. 

Her tilbyr hackerne også 

å gjennomføre cyberangrep mot betaling, 

hvilket kan være til bekymring dersom 

hackerne betales av terrororganisasjoner 

som leiesoldater for politiske mål. 

I 2007 flyttet estiske myndigheter en 

bronsestatue til minne om sovjetisk innsats 

under andre verdenskrig, noe som førte til 

opptøyer blant den russiske minoriteten i 

landet, samtidig som flere viktige nettjenester 

gikk ned for telling. Mistanken ble raskt rettet 

mot nasjonalister i Russland. Hva slags angrep 

var dette snakk om? 

– Estiske servere ble angrepet med 

blant annet DDoS (Distributed Denial 

of Service) som innebærer at en person 

skaffer seg tilgang til tusenvis, om 

ikke hundretusenvis, av datamaskiner 

som brukes til å sende forstyrrende 

meldinger til en server som blir overbelastet 

og dermed ikke kan betjene 

ordinære brukere. Disse «zombiedatamaskinene» 

som blir brukt, er vanlige 

datamaskiner lokalisert hvor som helst 

og blir brukt uten at eieren er klar over at 

noe er galt. Som følger av dette angrepet 

etablerte Nato et cyberforsvarssenter i 

landet året etter, samtidig som flere land, 

inkludert Norge, i senere tid altså har 

opprettet egne forsvarsavdelinger for 

cyberkrigføring. 

I fjor meldte New York Times at President 

Obama i 2010 hadde gitt ordre om et cyberangrep 

på Irans program for anriking av uran, 

i samarbeid med Israel. Stuxnet, som våpenet 

het, og andre lignende cyberangrep kan lett 

spre seg og påvirke andre enn målet. Hvordan 

er mulighetene for å drive kirurgisk krigføring 

uten at det går utover sivile på det sammenvevde 

cyberspace? 

– «ormen» Stuxnet ble utviklet 

med formål om å ødelegge hundrevis 

av sentrifuger ved anrikingsanlegget i 

Iran. Ved å utnytte feil ved Windowsoperativsystemet 

infiserte og spredte 

ormen seg selv i maskinene ved anlegget 

som ble automatisk omprogrammert til 

å skifte hastighet gjentatte ganger slik 

at motorene til slutt ble ødelagt. Likevel 

var skadeomfanget utenfor anlegget 

begrenset ettersom den ødeleggende 

omprogrammeringen kun ble gjennomført 

når ormen hadde sjekket at den var 

på rett plass i anlegget. Slik «geografisk» 

isolering, samt selvspredningsbegrensning, 

vil nok gjøre angrepene mer 

presise i framtiden. 

Selv om det er angrep på myndigheter og 

militære som skaper nyhetsoverskifter, foregår 

det også storstilte angrep på private selskaper. 

Kan sikkerhet i cyberspace løses utelukkende av 

det militære eller må også den private sektoren 

på banen? 

– I vestlige demokratier ligger utfordringen 

i at det meste av cyberspace er 

organisert og eid av private selskaper, 

uten direkte tilknytning til offentlige 

myndigheter. Noe annet ser man 

i kina der «den kinesiske brannmur», 

tung intern sensur og egne løsninger for 

tjenester som Google og Facebook sørger 

for sterk myndighetskontroll med cyberspace. 

Likevel har vi i Vesten også en 

utvikling mot at etterretningsmyndighetene 

i større grad tar i bruk Facebook 

og lignende tjenester i overvåkingen. 

Spørsmålet er om det er mulig å finne 

en IkT-løsning som på én og samme tid 

ivaretar det private personvernet og de 

nasjonale sikkerhetskravene, en løsning 

som balanserer behovet for teknisk overvåking 

og privatlivets fred. UD

20 

Debatt 

Under Dusken tar gjerne imot leserbrev. For å gi rom for alle, begrenses lengden på et innlegg til 3000 tegn inkludert 

mellomrom. Korte kommentarer og replikker begrenses til 1800 tegn.Vi forbeholder oss retten til å redigere 

og forkorte innlegg. Vi gjør oppmerksom på at innlegg også vil være tilgjengelige på UDs hjemmesider. 

Bidrag kan sendes til kronikk- og debattansvarlig Ida Annie Lyche på: meninger@underdusken.no FrIst: onsdAg 1. MAI 

utdAnnIng 

Aslak Agersborg Eriksen 

Leder, Tekna Studentene NTNU 

I Aftenposten 14. april råder kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen ungdom 

til å velge realfagene, siden dette er 

kompetanse samfunnet sårt trenger 

og næringslivet etterspør. Ungdom 

lytter til gode råd, og de siste årene 

har søkertallene til realfaglige studier 

vært økende. Det har aldri har vært flere 

som har blitt tatt opp til høyere utdanning 

innen teknisk-naturvitenskapelige 

fag. Men dette er bare en del av jobben. 

Vi måler ikke suksess i ski-VM basert 

på antall startende, men i resultater 

og medaljer. Slik må vi måle også her, 

i resultat og kvalitet. Det er ikke slik 

at 100 studenter inn på universiteter 

Penger for praten 

og høyskoler er lik 100 kandidater ut i 

arbeidslivet etter endt utdanning, og det 

sier lite eller ingenting om kvaliteten. 

I dag oppretter regjeringen studieplasser 

på papiret, men gjør lite med 

infrastrukturen. Problemet er at dagens 

finansiering av teknologi- og realfagutdanninger 

ikke dekker kostnadene til 

nødvendige utstyrsinvesteringer eller 

vedlikehold av eksisterende utstyr. 

Disse utdanningene krever ofte laboratorier 

og annet dyrt utstyr, og blir 

derfor dyrere per student enn en del 

andre fagområder. Studieplasser 

finansieres ut fra hvor de er plassert 

av Kunnskapsdepartementet i hierarkisk 

ordnete finansieringskategorier. Vi 

mener at innplasseringen av de realfaglige 

studiene i finansieringskategoriene 

ikke speiler kostnader knyttet til å tilby 

studiene. Realfaglige studieplasser på 

mastergradsnivå får samme tilskudd 

som blant annet utdanninger i kunst 

og faglærerutdanning i musikk, dans 

og drama. Når regjeringen oppretter 

nye studieplasser uten å gjøre noe 

med infrastrukturen, blir resultatet 

flere studenter per lesesalplass, flere 

studenter per laboratorieplass og flere 

studenter per vitenskapelig ansatt. 

Utdanningsinstitusjonene får ikke 

økonomisk handlingsrom til å tilpasse 

infrastrukturen rundt tilveksten av 

studentene. De nye studieplassene kan 

derfor føre til at kvaliteten forringes, og 

frafallet øker. 

Norge har et skrikende behov for 

arbeidskraft innen teknologi og realfag, 

men dersom intet gjøres for å sikre 

tilstrekkelig finansiering er vi like langt. 

Tekna Studentene frykter at realfagsatsingen 

holdes nede fordi regjeringen og 

Illustrasjon: Simen August Askeland 

lærestedene bygger ut de fagretningene 

som koster minst, mens fag som krever 

laboratorier og annet dyrt utstyr nedprioriteres. 

Dagens system legger opp til 

at å øke inntaket av «billige studenter» 

blir en måte man skaffer finansiering 

til dyrere utdanninger. Dette er totalt 

sett en veldig dårlig løsning for alle 

parter på sikt. 

Den beste måten å motbevise dette 

på er ved å sørge for at teknisk-naturvitenskapelig 

utdanning finansieres 

tilstrekkelig, slik at universiteter og 

høyskoler får sterkere insentiver for å 

opprette flere og bedre studieplasser der 

samfunnet har et skrikende behov etter 

kompetent arbeidskraft. 

Kvantitet er viktig, men ikke for 

enhver pris, Kristin! 

Personvern 

Ina Roll Spinnangr 

Leder for Trondheim 

Venstre og andrekandidat til Stortinget 

Det er lett å ta dagens personlige frihet 

med et fritt og åpent Internett for gitt. 

Men kampen for frihet er ikke 

vunnet en gang for alle, heller ikke 

i Norge. 

Den amerikanske kongressen har 

nettopp vedtatt loven CISPA, en lov 

som vil gjøre det mulig for statlige 

etterretningsorganisasjoner å innhente 

e-post og andre digitale spor de finner 

interessante fra private aktører, uten å 

People seldom do what they believe 

in. They do what is convenient, then 

repent. 

Bob Dylan 

(1941-) 

måtte spørre en dommer om lov først. 

Loven hopper galant over dagens 

personvernlover, og vil gjør det mulig 

for føderale etterretningsorganisasjoner 

ikke bare å snoke, men også 

opprette egne databaser med informasjon 

om enkeltindivider, innhentet fra 

private selskaper, for så å søke i denne 

informasjonen på jakt etter lovbrudd. 

Heldigvis må loven gjennom 

Senatet før den eventuelt blir vedtatt, 

men dette er bare én av flere lover 

som kontinuerlig foreslås i ulike land 

for å begrense vår frihet på nettet. 

Datalagringsdirektivet er et trist 

eksempel på dette i norsk sammenheng. 

For oss i Venstre er personvern, 

fildeling og frihet på Internett en meget 

viktig prioritering. I et sosialliberalt 

samfunn må kampen for personvern 

og rettsstatlige prinsipper alltid ha høy 

prioritet, enten striden står om borgerrettigheter 

på gata eller på nettet. Den 

digitale revolusjonen både muliggjør 

og trivialiserer overvåkning, og dette 

er en alvorlig motvekt til Internetts 

demokratiserende virkning. 

Venstre vil derfor stoppe 

Datalagringsdirektivet i å bli innført 

i Norge. Vi mener også det er på tide 

med et eget, nytt menneskerettighetskapittel 

i Grunnloven som skal styrke 

beskyttelsen av individets grunnleggende 

friheter, herunder personvernet. 

Kampen for friheten kan aldri 

avsluttes. 

www.underdusken.no 

21 

Studentkvitter 

Under Dusken følger Trondheims 

studentliv på Twitter. 

Følg oss på twitter.com/ 

underdusken 

Det ryktes at taket på #Dragvoll 

holder på å knele. Snakker om 

læringsmiljø. 

@SondreJN 

Smallt tyggis høyt på biblioteket, 

fordi jeg er 13 år. Som 

straff måtte jeg kaste den. 

Sånt skal ikke tolereres. #NTNU 

#Dragvoll 

@Miriamnesbo 

Elsker nå bandet plutselig er 

midt i salen #samfundet 

@lunarage 

I kveld har jeg innsett to ting: 

1. Det er fett å være jente som 

kan kode. 2. Folk blir overrasket 

når jenter kan kode. #NTNU 

#likestilling 

@linnchh 

Sittende under teppet og med 

fyr i peisen lurer eg på om kalenderen 

stemmer! #surt #årstid 

#studietid 

@GjertrudTE 

Man vet det nærmer seg #eksamen 

hvis man smiler og hilser 

når man møter lærere og sensorer 

utenfor skolens område. 

#smisk 

@ebralo 

Du har lest litt vel mye byggteori 

når du kommenterer at 

jakken din har for lav u-verdi.. 

#byggforsk #tek10 #u-verdi 

#eksamenstid #eksamen 

@bergarild 

Lurer på om jeg klarer å holde 

meg våken til kantina åpner kl 

10. #lesesal #kaffe 

@hanshoso 

Noen burde lage en twitteraccount 

for Dragvoll, som dokumenterer 

hvor lite vi egentlig 

gjør der #dragvoll #samfunnslatskapen 

@AlfaBerget 

21

22 M KRONIKK 

MAtPoLItIkk 

Kristine Graneng 

Trondheim Senterstud 

Den 11. April arrangerte Trondheim 

Senterstud (Senterungdommens 

studentlag i Trondheim) debatt 

om matmakt på Gløshaugen. I den 

sammenheng uttalte Christian Lykke, 

eier av Bunnpris, at vi nordmenn er 

matrasister. Stemmer dette? Er vi 

matrasister? 

Lykkes definisjon av en matrasist er 

en som bryr seg mer om merkelappen 

som sier hvor maten kommer fra enn 

selve maten. Om ikke det samme 

begrepet blir brukt i norsk politikk, 

ser vi mye av den samme argumentasjonen 

i debatten om matproduksjon: 

Vi tror vi vet best og har en lite 

solidarisk holdning til den produksjonen 

av mat som skjer utenlands. 

Vi i Senterstud mener både Lykke og 

Er vi matrasister? 

meningsfellene hans overser mange 

viktige poenger i debatten. Dette er 

ikke et spørsmål som handler om 

hvem som vet best, men et spørsmål 

om hvilket ansvar vi har for å sørge 

for sikker tilgang på mat, både i Norge 

og i verden. 

Påstanden er at kvalitet ikke er 

hovedgrunnen til at vi velger norsk 

mat. Dette mener vi er feil. I Norge 

har vi gode naturgitte forutsetninger 

for å produsere trygg mat av god 

kvalitet . Det nordiske klimaet gjør 

at vi er mindre plaget med sykdomsutbrudd 

i landbruket. Dette betyr at 

det er mindre bruk av sprøytemidler 

og medisiner enn i mange andre land 

vi sammenligner oss med, eksempelvis 

Danmark og Tyskland. Samtidig, når 

mye av maten blir produsert lokalt, er 

det enkelt å spore maten og få informasjon 

om hva den inneholder. Dette 

er matvaretrygghet i praksis. 

Norsk matproduksjon handler 

også om at vi har et globalt ansvar. 

Vi blir ofte møtt med at det å slå ring 

om norsk matproduksjon stenger 

fattige land ute og gjør at de ikke 

har mulighet til å utvikle seg økonomisk. 

Dette er feil på flere måter. I 

dag har Norge allerede avtaler med 

de fattigste landene som gjør at de 

kan eksportere varene sine tollfritt. 

At frihandel som prinsipp vil virke 

positivt på internasjonal matvareproduksjon, 

stemmer ikke. Frihandel tar 

fra landene muligheten til å verne om 

og bygge opp sin matproduksjon, og 

vil dessuten gjøre at det er de ressurssterke 

landene som vil sitte igjen med 

den største matpakka. 

De som forsvarer å legge bort de 

virkemidlene vi trenger for å opprettholde 

matproduksjon i Norge synes 

dessuten å ha glemt at mat er et av 

de mest grunnleggende behovene vi 

har. I følge FAO (FNs matvareorganisasjon) 

må verdens matvareproduksjon 

økes med 70 prosent hvis matvarebehovet 

i verden skal dekkes i 2050 

med dagens forbruksmønster. Da blir 

det vanskelig å forsvare at vi ikke skal 

bruke de ressursene vi har i Norge til 

å bidra i en verden der mange sulter. 

Illustrasjon: Simen August Askeland 

Også José Graziano da Silva, FAOs 

generaldirektør, påpeker at nasjonal 

matproduksjon er viktig og ikke et 

hinder for økt matproduksjon og 

fattigdomsbekjempelse andre steder i 

verden. Han sier at problemet er subsidier 

til eksport som påvirker prisene 

på de globale markedene og subsidier 

til varer som skal eksporteres. I 

Norge handler matproduksjon først 

og fremst om nasjonal selvforsyning, 

ikke eksportproduksjon. I Norge tar 

vi ansvar for egen forsyning, noe som 

også handler om å ta ansvar for den 

globale matforsyninga. 

Å opprettholde og øke matproduksjon 

i Norge handler ikke om 

matrasisme. Det handler om både 

lokal og global matvaresikkerhet. Vi 

i Trondheim Senterstud er glade for 

at norske forbrukere er opptatte av 

hvor maten kommer fra og vil fortsette 

å støtte opp om norsk matproduksjon! 

Derfor oppfordrer vi både butikkjedene, 

spesielt Christian Lykke og 

Bunnpris, og forbrukerne om å ta sin 

del av dette ansvaret. Kjøp norsk mat!

24 

reportasje 

Diagnosedrømmen 

Noen drømmer om utdannelse, hus og bil. Etter to år inn og ut av 

legekontoret, drømmer Silje om et svar på hva som feiler henne. 

TEKST: Stine Marlen Henriksen og Line Brox FOTO: Hans Kristian Ryttersveen, Juliana Martinsen og Anette Morvik Robberstad 

25

26 R AKTUALITET 

BLODPRØVEJUNGELEN: På et legebesøk tok Silje 14 blodprøver. Hva hun ble testet for, vet hun ikke. 

-H 

vor ille skal du ha det før du blir tatt på 

alvor, spør en fortvilet Silje. 

Hun var godt i gang med studiene i en 

alder av 20 da hun plutselig ble veldig sliten og mistet 

motivasjonen til studiet hun elsket. I en hektisk studenthverdag 

dukket de første migreneanfallene opp. Det 

stoppet ikke der. Små blødninger fra underlivet, en kul 

mellom bena, vekttap og lavt blodtrykk er blant symptomene 

som har oppstått. For et år siden dukket også 

alvorlige mageproblemer opp. Det har gått to år siden 

den tidligere studenten ble syk. Hun har ennå ikke fått 

noen diagnose. 

– Når jeg legger meg om kvelden, lurer jeg på om 

legen har husket å sjekke alt. Jeg er redd for at han kan 

ha glemt noe viktig, forteller hun. 

I artikkelen er Siljes egentlige navn blitt anonymisert. 

Det er mange i Trondheim som kjenner henne, 

men alle trenger ikke å vite om problemene hennes. Hun 

tenker det kan få personer til å holde avstand. Hun har 

ikke snakket om situasjonen sin med fremmede før, bare 

leger. Hun blir stille og unnskylder seg. Hun gråter. Det 

er sårt å snakke om forholdet til legene. Silje framstår 

ikke som den typen som stormer inn på legekontoret og 

forlanger svar. Det er ikke hennes stil. Hun bestiller time, 

venter, spør forsiktig og håper på respekt og forståelse. 

Det er vanskelig å registrere pasienter som venter 

på å få en diagnose. Ifølge helsedirektoratet føres det 

ingen statistikk over hvor mange som venter på svar. 

Det er dermed ikke sagt at pasientgruppen ikke eksisterer. 

Hvordan føles det å være uvitende overfor egen 

kropp og helse? Som en i denne pasientgruppen føler 

ikke Silje seg tatt på alvor. Hun har blitt verre, og listen 

over symptomene lengre. 

ÆRLIGHET VARER LENGST. Anders 

Grimsmo er professor ved NTNU og har selv 

vært allmennlege i 25 år. Han har forståelse for at 

en pasient kan oppleve det vanskelig å ikke vite. 

– For det første har man ikke svaret og får ikke 

tak på hva som er galt. Samtidig kan pasienten føle at 

kommunikasjonen er dårlig. For «hva gjør vi leger og 

hva tenker vi egentlig?», sier han. 

Jeg vet jeg er blitt testet for diabetes, 

men særlig mer vet jeg ikke. Jeg har 

aldri blitt henvist videre til spesialist. 

«SILjE» 

Venter på diagnose 

Grimsmo mener ærlighet og tillit er viktige nøkkelord 

for et godt pasient- og legeforhold, spesielt når diagnosen 

er ubestemt eller ikke stilt. 

– Alle leger kan ta feil når de behandler en pasient. 

Det har jeg selv opplevd. Da må man være ydmyk og 

kunne be om tilgivelse. Men det finnes absolutt noen 

leger der ute som synes dette er vanskelig, sier han. 

Grimsmo er rolig og kontrollert i sine svar. Det blir 

nesten vanskelig å tro at leger kan opptre så ulikt i 

behandlingen av pasienter. 

– En leges oppgave er å sikre seg at noe ikke er 

alvorlig galt med pasienten. Har man mistanke om at 

noe er galt, må man ta flere prøver eller be pasienten 

komme tilbake. Det er min erfaring at det blir satt pris 

på, sier han. 

INGEN OVERSIKT OVER TESTENE. Det har 

blitt gjort flere feilgrep siden symptomene utviklet 

seg hos Silje. Etter at blødninger oppstod 

som nok et merkelig symptom, skrev fastlegen 

hennes ut p-piller. Det gjorde Silje forvirret. 

– Jeg skjønner ikke hvorfor legen satte meg på 

p-pillene. De kurerte ingenting av det andre som var 

feil med meg, forteller hun. 

Videre ble hun sjekket for kjønnssykdommer på 

grunn av en kul mellom bena. Ingen kjønnssykdom 

ble påvist. Deretter oppstod mageproblemene. Hver 

gang hun spiste følte hun seg oppblåst og gikk ofte på 

do. Legen konstaterte vitaminmangel, og Silje begynte 

med vitamintilskudd daglig. 

Da prøveresultatene kom tilbake, viste det seg at vitaminmangelen 

var rettet opp. Dermed stoppet prosessen. 

Men mageproblemene var der fortsatt. Silje mener at 

legen burde gått videre og eventuelt henvist henne videre 

til spesialist. 

Hun svarer mye «hmm» og «tja», når vi spør henne 

hva hun har blitt testet for. Litt gjetting, blandet med 

egne tanker og ideer utgjør svarene. Ingen lege har i 

hennes tilfelle sagt ting som det var. En gang tok sykepleierne 

14 glass blodprøver. Silje lurer på om de da 

testet henne for 14 forskjellige sykdommer. 

– Jeg vet jeg er blitt testet for diabetes, men særlig 

mer vet jeg ikke. Jeg har aldri blitt henvist videre til 

spesialist, forteller hun. 

Fungerende medisinsk fagsjef Johan Fredrik 

Skomsvoll på St. Olavs hospital jobber der de mottar 

1 

2 

3 

DRØMMEN OM SVAR: Etter to år med smerter, 

ønsker Silje svar på hva som feiler henne. 

INFORMASJONSOVERFØRING: Fungerende medisinsk 

fagsjef Johan Fredrik Skomsvoll mener epikriser 

må skrives for å sikre inforasjonsoverføring til pasient 

JOURNALER: Om du er usikker på hva legen din har 

gjennomført i løpet av en konsultasjon, spør om et notat. 

henvisninger fra fastleger. Han forteller at henvisningene 

handler om prioriteringer. 

– Svaret på hvor fort pasienter får diagnoser er 

avhengig av prioritering på henvisningen, som igjen 

er avhengig av alvorlighetsgrad på tilstanden. Det er 

alltid en samlet og individuell vurdering, sier han. 

PANIKKANFALLENE BEGYNNER. Etter lang 

tid uten å vite hva som feilet henne, ble Silje alvorlig 

bekymret for egen helse. Det første panikkanfallet 

begynte noen dager før en legetime i februar i år. Silje 

hadde med seg en lang liste over plagene sine, men tiden 

hun fikk tildelt hos legen strakk ikke til. Det ble en stressende 

situasjon, og pustevanskene dukket opp igjen allerede 

før timen var over. Legen sendte henne videre til 

blodprøvetaking og pustevanskene ble glemt. Silje ble 

engstelig fordi hun ikke forstod hvorfor pustevanskene 

hadde oppstått. Senere den kvelden kom panikkanfallet. 

– Jeg ble plutselig redd for å sovne og ikke våkne 

opp igjen, forteller hun. 

Legevakten ble kontaktet, hvorpå en lege konstaterte 

panikkanfall. Siden har panikkanfallene kommet 

og gått. 

Hun bekymrer seg mye for om det er noe feil med 

hjertet eller hjernen. Det er skremmende når hjertet 

slår fortere og følelsen av ikke å få puste dukker opp. 

Dette gjør henne mer usikker på seg selv. 

– Er det kroppen min det er noe feil med, eller er 

det bare tankene, spør hun. 

Tanken på å bli verre skremmer Silje, sammen med 

redselen for å glemme noe som er viktig for legen å 

vite. Det er denne redselen som gjør at hun har skrevet 

en lang liste for å huske alle symptomene. 

Førsteamanuensis Tove Giske ved Haraldsplass 

Diakonale Høgskole har skrevet doktorgrad om sykehuspasienter 

som venter på å få en diagnose. Hennes 

studier kan også gjelde i situasjoner som Siljes. 

– Det kan virke fortvilende for en pasient å ikke få 

raske svar. Når man samtidig befinner seg i ukjente 

omgivelser som hos lege eller på sykehus med fremmede 

lyder og lukter, kan det føre til bekymring og 

spørsmål om hvor syk man er. Noen kan få tanker om 

hvor alvorlig det hele er og tanker om man skal dø kan 

dukke opp, sier hun. 

Giske mener at pasientenes opplevelse i utredningsløpet 

er sterkt knyttet til hvordan legen håndterer 

saken. 

– Om pasienten føler seg alene eller forstått er 

viktige faktorer for hvordan pasienten tolker situasjonen. 

Klarer ikke legen å diagnostisere en pasient, 

kan pasienter oppleve at de blir stående alene og uten 

1 

2 

3 

27

28 

AKTUALITET 29 

R 

PROFESSOR GRIMSMO: Påpeker at legens oppgave er å sikre seg mot at noe er alvorlig galt med pasienten. 

hjelp til å håndtere plagene, sier Giske. 

Giske forklarer også hvordan kroppen kan reagere i 

perioden mellom venting og diagnostisering. Det starter 

med kroppen, deretter psyken. 

– I en sykdomsperiode forandrer kroppen seg. Man 

har smerter, kan ha diaré og føler seg slapp og trøtt. 

Noen som i utgangspunktet er veldig arbeidslystne går 

for en stund ut av et fellesskap. Økonomien blir dårligere 

fordi du sykemeldes, deretter begynner naboer og 

familie å spekulere i hva som feiler deg, som kan føre 

til psykisk forverret helse. Kropp, sjel og psyke er vevd 

inn i hverandre, forteller hun. 

Giske mener det kan være problematisk å leve et 

normalt liv for en pasient som ikke er blitt diagnostisert. 

– Har du ingen diagnose, har du heller ingen rettigheter. 

Å få en diagnose kan på den måten virke som 

en døråpner inn til for eksempel trygdevesenet. Det er 

viktig at en lege sender en pasient til en spesialist om 

det er nødvendig for at pasienten skal få best mulig 

hjelp, fortsetter hun. 

BA OM HENVISNING TIL PSYKOLOG. Silje 

innrømmer at situasjonen har påvirket hverdagslivet 

og hennes relasjoner til andre mennesker. Etter 

hvert som tiden gikk, fikk hun humørsvingninger, 

og sexlysten forsvant. Det er ikke så mange som vet 

det; kjæresten er en av de få hun forteller alt til. Til 

moren har Silje fortalt om mageproblemene, men 

ikke om de verste tankene. Hun vil ikke at hun skal 

bekymre seg unødvendig. Samtidig er hun redd for 

å si noe som senere ikke skulle vise seg å være sant. 

– Kanskje er det ikke så ille som jeg tror? Det er 

denne følelsen jeg har etter legetimene, forteller hun. 

Silje har etterspurt henvisning til psykolog. Det 

viktigste for henne nå er å ha noen å snakke med. Men 

igjen opplevde hun å ikke bli tatt på alvor. Legen mente 

psykologisk hjelp ikke var nødvendig. Til Siljes store 

skuffelse ble hun tilbudt antidepressive tabletter som 

erstatning til samtaleterapi. Det takket hun nei til. 

– Jeg ble kjempeskuffet. Jeg hadde hørt om folk som 

ble kjempeslappe av tablettene, og dessuten er tabletter 

generelt sett skumle, sier hun. 

Det at Silje ble tilbudt antidepressiva på tross av 

eget ønske, mener professor Anders Grimsmo er tegn 

på kommunikasjonssvikt og dårlig håndtering av pasientens 

forventninger. 

– Da har det skjedd en feil i kommunikasjonen. Om 

pasient og lege ikke er enige om problemet, kan det føre 

til misforståelser, sier han. 

NY LEGE, MER VENTING. Da Silje flyttet til Oslo, 

hadde hun behov for en ny lege i nærheten. Ny fastlege 

TIPS OG Råd FOR PASIENTER 

Gå tilbake til samme lege om du ikke føler deg 

bedre. Bytt om du virkelig ikke føler deg tatt 

på alvor gjentatte ganger. (Husk: Du har kun 

lov til å bytte fastlege to ganger årlig) 

Be om oppfølgingssamtale om du tror det er 

et behov for det. 

Ikke nøl med å ta kontakt med legen igjen om 

du ikke føler deg bedre. 

Om du og legen din er usikker på diagnose, 

konsulter dine nærmeste angående familierelaterte 

sykdommer. 

Spør legen din om notat før du drar derfra. Be 

legen unngå medisinske faguttrykk. 

Krev forklaring på medisinske faguttrykk. 

Skriv en symptomdagbok om du har flere ulike 

symptomer som oppstår i ulike situasjoner. 

Om du ikke får en diagnose, rådfør deg med 

lege om hvordan du best mulig kan leve med 

symptomene. 

Skal du bytte fastlege, kan du se andres vurderinger 

av forskjellige fastleger på legelisten.no. 

Henvisning til Giskes doktorgradsarbeid: 

https://bora.uib.no/handle/1956/4184 

betydde nye blodprøver og mer venting på svarresultater. 

Hun tenkte at dette kunne være en god ting, 

da den nye legen kunne begynne på nytt. Professor 

Grimsmo mener det er synd at en pasient må bytte lege 

med mindre det er helt nødvendig, som i Siljes tilfelle. 

– Noen søker ny lege om de ikke føler seg tatt på alvor 

av den forrige, for å få en ny start. Men den nye doktoren 

begynner på nytt. Dermed starter hele prosessen om 

igjen, og man må repetere sykdomstegnene, forteller 

Grimsmo. 

EPIKRISER OG jOURNALER. Silje hadde 

regnet med at hennes journal automatisk ble sendt 

til den nye legen når hun byttet fastlege, men det 

måtte hun ordne selv. Dette var noe som igjen 

bidro til at en eventuell diagnostisering ble utsatt. 

Fastleger fører pasientjournaler, mens man på sykehuset 

skriver epikriser etter hvert besøk. En epikrise 

er et dokument som oppsummerer behandlingen man 

har fått etter et sykehusopphold. Tallene fra helsedirektoratet 

viser til at hele 21,8 prosent av pasientene på 

landsbasis ikke får tilsendt epikriser i løpet av legens 

syvdagers frist. 

Johan Fredrik Skomsvoll mener dette er svært 

uheldig. 

– Epikriser skal sikre informasjonsoverføring til 

pasienter og deres fastleger. For eksempel kan det være 

medisiner som er startet opp som fastlegen burde vite 

om, sier han. 

Professor Anders Grimsmo tar kritikken et hakk 

lenger og poengterer at det kan få alvorlige konsekvenser 

når sykehus er sene med å sende ut epikriser. 

– Nettopp dette har vært et gnagsår for helsevesenet 

i alle år. Det er respektløst og det bør ikke være akseptert 

at epikriser ikke følger med i det pasienten forlater 

sykehuset, sier Grimsmo. 

dOKTOR GOOGLE. – Jeg føler at jeg har dårlig 

tid. Jeg må finne ut av hva det er før det blir verre, 

forteller Silje. 

Denne følelsen gjør at hun forsøker å hjelpe seg 

selv. Hver dag søker hun på nettet i håp om å finne en 

diagnose. Hun innrømmer at det hjelper lite å søke 

på nettet, men hun har også funnet seriøse artikler. 

Sist gang hun søkte, fant hun en artikkel som beskrev 

hvordan mageproblemer kunne føre til angst. 

HÅP: Etter utallige legebesøk har Silje enda ikke gitt opp håpet om å bli frisk. 

Jeg føler jeg har dårlig tid. Jeg må finne 

ut av hva det er før det blir verre. 

«SILjE» 

Venter på diagnose 

– Jeg ble kjempelettet og tenkte at om magen min ble 

bedre, så ville jeg også bli frisk, forteller hun. 

Men uansett hva hun finner, er usikkerheten 

bestandig til stede. 

– Tenk om det jeg finner ikke er den rette sykdommen, 

spør hun. 

Silje har lest mye om ernæring, og selv om matintoleranse 

ikke er påvist i noen av testene hun har tatt, 

eksperimenterer hun selv med ulike mattyper. 

– Jeg har lest om personer som spiser seg friske. 

Selv har jeg prøvd å kutte ut visse matvarer for å se om 

det hjelper. Men det er vanskelig. Noen dager tåler jeg 

matvaren, andre dager ikke, sier hun. 

Fungerende medisinsk fagsjef Skomsvoll mener at 

pasientene burde oppsøke lege for å få utredet symptomene 

sine, men samtidig forstår han forsøket på å finne 

ut av dem selv. Han poengterer at å google symptomene 

ikke på noen måte gir fasitsvar. 

– Det er mange useriøse nettsteder og for noen kan de 

virke mer forvirrende enn oppklarende, sier Skomsvoll. 

HåP. Silje vet hva hun ønsker å gjøre når hun blir 

frisk, men først må hun finne ut hva som feiler henne. 

Hun har ikke sluttet i jobb, men hennes egentlige plan 

var å studere sisteåret utenlands. Planene er foreløpig 

lagt på is. Listen over symptomene er blitt lengre, men 

ingen vet om de har en sammenheng eller har oppstått 

på grunn av ulike sykdommer. Silje har lyst å være 

den personen hun var: Den som elsket skolen, som 

trente og som kunne jobbe med det hun er utdannet i. 

Under skrivingen av denne artikkelen fikk Silje svar 

på blodprøvene. Alle var negative. Drømmen om en 

diagnose er ennå ikke oppfylt. 

UD

30 

R 

PORTRETT 31 

R 

HVEM ER: 

Per Fugelli 

Født 7. desember 1943 i Stavanger. 

Professor i sosialmedisin ved 

Universitetet i Oslo. 

Sommeren 2009 fikk han konstatert 

tykktarmskreft med spredning. 

Ga ut boken Døden, skal vi danse? 

i 2010. 

Fikk Fritt Ords Pris i 2013 

I dans med livet 

Per Fugelli har gitt de døende en stemme. Det er han stolt av. 

TEKST: Ingrid Anna Teigen FOTO: Tora Alexandersen 

J 

eg møter Per Fugelli på bussholdeplassen 

på St. Olavs. Han skal straks holde et foredrag 

for medisinstudentene ved NTNU om 

legeyrket, og ser mot himmelen med en bekymringsfull 

mine. 

– Tror du virkelig det kommer til å møte 

opp noen for å høre en gammel mann snakke i dette 

finværet? 

Frykten til Fugelli skal snart bli gjort til skamme. 

Inne i auditoriet er det så fullt at mange allerede sitter 

på gulvet og i trappen. Det er vel så nært man kan 

komme Bieber-tilstander på Det medisinske fakultet. 

MORALENS VOKTER. Per Fugelli er nok 

godt kjent for de fleste. Han er sosialmedisiner og 

professor ved universitetet i Oslo, og kjent for å være 

en frittalende debattant. I en årrekke har han refset 

dem han ser hundse med de svake i samfunnet. Selv 

kan han ikke huske når han først ble opptatt av etikk. 

– Jeg vet ikke om jeg alltid har vært et moralsk vesen, 

men jeg gikk jo på søndagsskole som barn i Stavanger. 

Det var kanskje der det startet. 

Fugelli trekker på det, og etter nærmere ettertanke 

faller han på svaret at han egentlig bare er et naturbarn. 

– Jeg har ikke brydd meg om hvorvidt det er modig 

å mene det jeg gjør, eller om det jeg sier vil lønne seg 

med tanke på karrieren min. Jeg vet ikke om det er noe 

å rope hurra for, men jeg ble nå engang sånn. 

IMPULSIV STABEIS. Fugelli har endelig fått satt 

seg ned. Han ser sliten ut etter å ha gått fra det ene 

intervjuet til det andre. Han ber en journalist fra 

Tidsskriftet for den norske legeforeningen om å gå og 

kjøpe litt mat til ham, før han ser på meg og spør hva 

det er jeg vil vite. Vi har dårlig tid, så jeg spør Fugelli 

hva han skulle ønske at sto i intervjuet. 

– Aller helst vil jeg at det skal stå at jeg er snill, og 

at jeg skriver godt. Det er to kvaliteter jeg setter veldig 

pris på hos andre, og som jeg føler jeg har arbeidet mye 

med selv også. Men skal jeg være ærlig, må det stå at 

jeg er litt av en masekopp, som alltid har vært ute etter 

å overbevise andre. 

Fugelli er glad i å diskutere, og har aldri vært redd 

for å stå fram med meningene sine. Han vil likevel ikke 

karakterisere seg selv som uredd. 

– Jeg vil heller kalle det mangel på impulskontroll. 

For å få i gang en debatt må du sette ting på spissen. 

Dette har jeg gjort bevisst, både for å utfordre andre 

og for å sette mine egne tanker på prøve. 

dØdEN I LIVET. Sommeren 2009 ble Per Fugelli 

alvorlig syk. Han fikk diagnostisert kreft i tykktarmen. 

Etter hvert ble det klart at kreften hadde 

spredt seg, og at det ikke var mulig å kurere den. Den 

vil komme til å ta livet av ham. Fugelli forteller at det 

er en slags skjebnens ironi over det. 

– For fem eller seks år siden, mens jeg fortsatt var helt 

frisk, fikk jeg en slik nysgjerrighet på døden. Jeg ville vite 

Men herregud, jeg skulle veldig 

gjerne vært kreften foruten. 

PER FUGELLI 

hvorfor vi gjemmer bort døden i det moderne livet, og 

begynte å skrive en bok om det. Så ble jeg ganske uventet 

alvorlig syk selv, og spørsmålet fikk stor personlig 

ladning, og jeg endte opp med å skrive boken Døden, 

skal vi danse? 

Per Fugelli fikk nylig Fritt Ord-prisen for å ha gitt en 

stemme til de alvorlig syke. Han forteller at det gjør ham 

stolt, men han er ikke glad for det. Snarere tvert imot. 

– Det har faen ikke bare vært en berikelse for meg. 

Det er klokt at du spør, men det er et blandet regnskap, 

min venn. Jeg snakker av og til med kjæresten min om 

det, og vi er enige om at det i sum har vært gode år for 

oss begge. Men herregud, jeg skulle veldig gjerne vært 

kreften foruten.

32 

PORTRETT 

R 

FOR MYE BOMULLSPRAT. Fugelli har fortsatt å 

være en synlig figur i den offentlige samtalen etter at 

han ble syk. Han forteller at det likevel blir lenger og 

lenger mellom de blodige debattene. 

– Nå vil alle bare være så jævlig snille hele tiden. De 

tror vel jeg skal dø, men jeg savner å få verbal juling, 

sier han. 

Han mener det er misforstått snillhet å unngå 

konfrontasjon og disputt. 

– En debatt er ikke slem. En debatt er klargjørende, 

og jeg synes vi har for få av dem. Det er altfor mange 

kommunikasjonsrådgivere der ute som kamuflerer ekte 

standpunkter med bomullsprat. 

FOR TAFATT. En av dem han mener kommer med 

for mye pjatt, er statsministeren. 

– Stoltenberg har redskapene til å kunne skape ekte 

endring, men han gjør ingenting. 

Selv er Fugelli klar på hva han hadde gjort om han 

ble statsminister. 

– For det første ville jeg hatt en veldig mye klarere 

satsing mot fattigdom. Vi har sytti tusen fattige barn i 

Norge. Det skal vi ikke ha! 

Statistikken synes han er en stor skam for Norge. 

– Vi som er leger vet at fattigdom og sykdom er 

samme dom. Det er utrolig at verdens rikeste land ikke 

får satt i gang konkrete tiltak for å bedre situasjonen 

til de fattige familiene. Det er fullt mulig hvis vi vil. 

ORMEBOL FOR RASISME. Den andre valgkampssaken 

til Fugelli er kampen mot rasisme. 

– Det er så mye hets, stigma og grov rasisme som 

får lov til å slippe gjennom i den norske debatten. Jeg 

ser det veldig tydelig når det snakkes om romfolket. I 

fjor sommer sa Siv Jensen at vi skulle deportere dem. 

Hører vi hva hun sier? Hun sier at vi skal deportere 

en folkegruppe. Sist Norge gjorde det var i 1942, da vi 

deporterte 542 jøder, som forsvant til tilintetgjørelse. 

Han mener det er et veldig skummelt anlegg for 

rasisme i Norge, noe som en statsminister bør ha vett 

nok til å ta avstand fra. 

– En politisk leder bør ha nok moralsk mot til å 

De tror vel jeg skal dø, men jeg 

savner å få verbal juling. 

PER FUGELLI 

kunne si at slik behandler vi ikke en folkegruppe i Norge. 

Det er uverdig! 

METAKLAGEREN. Det er mye som irriterer Per 

Fugelli, og nå har han fått blod på tann. For det er 

mye i den norske tenkemåten som skremmer ham. 

– Vi har en veldig farlig vrangforestilling om at hvis 

vi bare bruker nok oljemilliarder og får nok hjerneceller 

inn i forskningen, så kan vi ordne alt. Da vil vi kunne 

eliminere all risiko for sykdom, og kunne fjerne alt 

ubehag og besvær fra livet, den såkalte nullvisjonen. 

En slik utopi fører ingenting godt med seg, mener 

Fugelli. 

– Det utvikler seg en forventning om at livet skal 

være uten feil og flekker, uten faenskap og kriser, men 

sånn er ikke livet. For å få et brukbart liv må vi tåle å 

mestre en del dritt, fordi det kommer. Den øyeblikkelige 

refleksen kan ikke være å gå til en ekspert og 

kreve behandling. 

Han har en egen diagnose for dem som stiller seg 

opp ved «den norske klagemuren». 

– De har «de høye forventningers sykdom», og den 

kan ikke en lege hjelpe deg med. Av og til må du nøye 

deg med at livet kanskje ikke er perfekt, men at det 

er godt nok. 

VIL dØdEN dANSE? At medisinen ofte kommer 

til kort, har Fugelli selv erfart. Han forteller at han 

stadig tenker mye på døden. 

– Jeg er ikke redd for det som kommer etterpå. Hva 

som skjer vet jeg ingenting om, men jeg tror ikke det er 

ille. Jeg har ingen gud, men for meg har det vært veldig 

nyttig å tenke på at det blir spennende å se. 

Selv om han ikke tror på Gud, vil ikke Fugelli 

avskrive ham helt. 

– Jeg tror heller ikke at de som bastant hevder at 

det bare er støv og tomhet etterpå, har rett. Poenget 

er at vi ikke vet, og det har hjulpet meg å ta med meg 

denne undringen. Du kan si at jeg har tatt forskeren 

med meg inn i døden. 

GLAd I LIVET. Om han ikke er redd for etterlivet, 

frykter Fugelli likevel den prosessen det er å skulle 

dø. 

– Jeg er redd for døden i den forstand at jeg er glad 

i livet. Det er trist å skulle forlate et liv jeg trives i, og 

som jeg gjerne skulle vært i en god stund til. Det er 

også en stor sorg for meg å skulle miste de menneskene 

jeg er glad i. 

Fugelli vil at vi skal tenke på døden som en del av 

livet, og tror at vi ved å minne oss selv på at vi en gang 

skal dø, kan gjøre ikke bare døden lettere, men også 

livet bedre. 

– Vi må ta døden ut av fengselet for forbudte ord, 

for nettopp det at livet er begrenset gir det vitalitet og 

håp. UD 

Forskningsprosjekt 

HAR DU SMERTER VED MENSTRUASJON? 

Nå har vi studentrabatt 

50 % rabatt 

hos tannlegen 

Toppen Tannhelsesenter har åpnet på Toppen Helsesenter i Sirkus Shopping. 

Studenten skal selvsagt få et godt tilbud. Du får 50% rabatt på første 

time. Tilbudet inkluderer undersøkelse hos tannpleier/tannlege, 

2 røntgenbilder og tannrens! Du betaler kun 490,- 

Bestill time på 73 60 50 45 

Medicus deltar i en internasjonal undersøkelse av en ny medisin som 

kan ha effekt på menstruasjonssmerter. Er du en kvinne mellom 

18 og 50 år, plages av menstruasjonssmerter og har regelmessig 

menstruasjonssyklus, kan du være aktuell som deltaker. Du kan ikke 

være med i studien dersom du ikke kan bruke hormonell prevensjon, du 

er gravid, ønsker å bli gravid eller ammer. Din partner må bruke kondom 

gjennom hele studien. 

Hvis du er interessert eller ønsker mer informasjon, 

ta kontakt med Liv Finset Sørdal på telefon 

73 87 14 73 / 970 21 680 eller e-post liv@medicus.no. 

Undersøkelsen er vurdert av Regional komité for medisinsk og helsefaglig 

forskningsetikk, Midt Norge (Rek Midt) og Statens legemiddelverk. 

Studenter får også 10% rabatt på alle tjenester uavhengig av dette tilbudet. 

Sirkus Shopping, Falkenborgveien 9, 7044 Trondheim 

Åpent fra 08.00–20.00 I Bestill time på 73 60 50 45 

www.medicus.no 

50 % 

Rosenborg Reklame TRTA0011

34 R SMåREPORTASjE 

Blod, smerte og wrestling 

Norges beste wrestlere er samlet i Storsalen for å banke livskiten ut av hverandre. 

Fem kamper er overstått. Storsalen har fått 

overvære klovner med ballonghatter som 

denger løs på en feit mann i et superheltkostyme. 

Vi har sett profesjonelle norske 

wrestlere med tilnavn som «Holmlias mørke 

hemmelighet» og «Kaptein Knoke». Vi har sett 

svette, smerte og sinne. Sinnet er riktignok bare 

på liksom, men likevel: Det er wrestling-night på 

Samfundet, og det er tid for finale. 

TROLLET KOMMER. Aron Frost står i en kampsport-ring 

i Storsalen, Han er 1,93 høy, og har bikket 

100 kilo. På ingen måte noen lettvekter. Likevel ser 

han litt nervøs ut, og med god grunn. En røyksky 

fyller inngangen til scenen. Salen holder pusten før 

Frosts motstander viser seg: Stig «Slegga» Mortensen, 

et 115-kilos beist av en mann. Mannen er i besittelse av 

mesterskapsbeltet. Beltet hele konkurransen handler 

om. Han ser ut som et troll, og sloss som et også. 

INGEN OFFSIdE, MYE FILMING. Dommeren 

er en nokså spinkel fyr i en sennepsgul skjorte. I 

løpet av kvelden har han delt ut opptil flere gule 

TEKST: Erland Årstøl FOTO: Ida Kristine Holm 

kort og utvisninger, uten at wrestlerne har brydd 

seg nevneverdig. I beste fall har han fått et surt 

blikk, i verste fall et hardt grep rundt halsen. 

EKTE SMERTE. Frosts største utfording, 

«Slegga», står foran ham. En mann som 

ikke ser ut til å la seg pille på nesen. De 

utveksler harde blikk, så er det i gang. 

Det slås, denges, sparkes og kastes. 

Det ljomer gjennom hele Storsalen i 

det «Slegga» slenger Frost i bakken. 

Det er ikke en ekte slåsskamp, men 

det er vanskelig å tro at noen kan 

komme seg gjennom forestillingen 

i live. Slikt lærer man 

ikke på Teaterhøgskolen. 

Likevel, det hele foregår 

i noenlunde ordnede 

former. Inntil videre. 

KAMPEN ER 

IKKE OVER. Frost 

får sakte, men 

sikkert overtaket. «Slegga» er sterk, men Frost er 

raskere, og når han nært sagt svalestuper ned fra 

kanten av ringen og ned på «Slegga», ser det hele 

ut til å være avgjort. Helt til man kommer på at 

det bare har gått ti av de avsatte tretti minuttene. 

«Slegga» reiser seg, tar tak rundt Frost, og kaster 

ham hodestups ut av ringen. Ting begynner å skje. 

OVER STOKK OG STEIN. Det hele tar seg 

opp igjen. Under Duskens utsendte får dårlig 

tid til å flytte seg da Frost lener seg mot det man 

skulle trodd var yttergjerdet for festlighetene: 

– Unna vei, vi skal over her, hvisker han advarende. 

Overraskende er det Frost selv som kastes brutalt 

over gjerdet. Plutselig står de blant oss. Under 

Duskens reporter krymper seg inn i hjørnet. Det er 

bare på liksom, men ingen vil fanges i dragsuget av et 

slag fra «Slegga». Frost får smake stålgjerde i ansiktet 

både én, to og tre ganger. Blodet har begynt å renne 

fra nesen hans, uten at det stopper ham fra å slå 

tilbake. Hvor blodet egentlig stammer fra, er uvisst. 

Ølkoppene flyr i det de beveger seg blant publikum. 

Hvor ble det av dommeren i alt mylderet? Han har 

både publikum og deltakerne glemt. 

dET SISTE SLAGET. Wrestlerne kommer 

seg inn i ringen igjen. De begynner å bli slitne. 

Til slutt er det «Slegga» som trekker det lengste 

strået. Etter utallige slag, spark og kroppstaklinger 

blir Frost liggende på matta mens blodet 

drypper fra ansiktet. Dommeren teller: én, to tre. 

Frost har tapt, «Slegga» har vunnet. Det bues fra 

salen; Frost var publikums favoritt. Dommeren 

fester mesterskapsbeltet rundt «Slegga». Trollet har 

vunnet: Wrestling er åpenbart ikke noe eventyr. 

Wrestling-arrangementet foregikk samtidig som linjeforeningenes 

femkamp om å være den beste amerikanske 

«fraternity»-en. Se hvordan det gikk på Dusken.no. UD 

STOLT VINNER: Stig «Slegga» Mortensen får beholde beltet, og bryr seg tilsynelatende lite om publikums manglende begeistring. Aron Frost ligger sliten og blodig 

igjen som kveldens store taper. 

35

36 SIdESPOR 

R 

Haha, fattige mennesker! 

Dersom denne restauranten skal kalle seg «eksklusiv», må det da for pokker være mulig å få 

stirre noen sultne uteliggere i øynene mens jeg spiser. 

«Eksklusiv (adj.): som er forbeholdt noen få utvalgte; 

luksuriøs» 

«Ekskluderende (adv.): lite fett; uchill; å ikke bli valgt 

i gymmen når man spiller kanonball» 

AT «EKSKLUSIVT» ER EN 

HEdERSBETEGNELSE illustrerer bedre enn 

noe annet at mennesket er det mest nedrige pattedyret 

som noensinne har dratt på spa-cruise i 

Karibien. Kan man virkelig ikke føle seg privilegert 

uten å sammenlikne seg med noen som ikke 

er det? 

På et sveitsisk høyfjellshotell er en populær 

konkurranse blant de styrtrike gjestene å ringe 

tilfeldige småbarnsfamilier fra primærnæringen 

og forklare dem at de ikke har råd til å bo der. Den 

som får flest småbarnsforeldre til å gråte vinner 

en ekstra natt på hotellet. Til tross for at dette er 

noe jeg bare fant på, er det iallfall det mest ærlige 

tilfellet av eksklusivitet du noensinne kommer til 

å oppleve; man duracell-masturberer sitt eget ego 

i tanken på at man har det bedre enn 

andre mennesker. 

TEKST: Anders Havdal Tangenes Illustrasjon: Kristoffer Wigen 

dERSOM dU TENKER AT INGENTING 

kan framkalle misantropiens lunefulle vesen 

som å vite at slikt gir folk knallharde statusereksjoner, 

kan du stole på at reklamebransjen 

tar saken i sine vaselin- og barnetårefuktige 

hender og senker lavmålet til nye dybder. 

De vet at mennesker i alle samfunnslag liker 

tanken på å føle seg litt viktigere enn andre, og 

i selvpåført målgrupperus klistres merkelappen 

blindt på alle produkter innen rekkevidde. Take 

it away, genuine Google-eksempler: «eksklusiv 

ridetur», «eksklusive kontorstoler», «eksklusiv 

blomsterhilsen(!)». 

dA MATPRAT.NO LA UT OPPSKRIFTEN 

på «Eksklusiv kalkunfrikassé», forventet jeg at 

det skulle stå: «La kjøttet hvile i fem minutter før 

du serverer det til andre hvite mennesker, eller 

i nødstilfelle til tredjegenerasjonsinnvandrere i 

fast jobb». Men det sto ingenting i oppskriften 

om hvem som ble ekskludert. Det er vel bare fint 

å tenke på at man har det litt bedre enn andre 

mens man spiser.Tenk at litt kynisk markedsføring 

er alt som skal til for at enhver traurig 

middelklasse-Jensen føler seg som en Eksklusiv 

Jensen. 

I dAG FINNES dET ENdOG et livsstilsmagasin 

kalt «Eksklusiv». Jeg var sikker på at man 

ikke fikk kjøpe det med mindre man viste fram 

en sekssifret skatteseddel til kassadamen, men 

den gang ei. Jeg ga 80 kroner til en hjemløs, 

svart, lesbisk same-jøde, og lot henne prøve å 

kjøpe et eksemplar. Det fikk samejødekjerringhomonegeruteliggeren 

naturligvis lov til. Hva 

er da poenget med å navngi magasinet ditt etter 

ideen om at noen ikke får lov til å være en del av 

målgruppen din? 

– Men, Anders, dette er jo bare semantikk, tenker 

du sikkert nå. 

– Jøss, hvordan vet han hva jeg tenker, tenker 

du sikkert nå. 

Vel, kjære fiktive leser, det har du naturligvis 

rett i. Men jeg lurer fortsatt på om 

det er språket eller logikken vår det 

er noe galt med når alle vil ha 

eksklusive jobber, men ingen 

vil ha et ekskluderende 

arbeidsliv.

JOURNALISTENS ANBEFALING 

ida johanne jønsberg 

Journalist 

Eksamenstida nærmer seg med stormskritt. 

Mange av oss vinker farvel til 

sosialt liv og tar et siste dypdykk ned 

i pensum på en stille lesesal. Men er 

du en av dem som liker litt kulturelt 

bakgrunnsstøy og litt variasjon fra 

bøkene, bør du lese videre. 

For en måneds tid siden kom det 

britiske post-rock bandet Mogwai ut 

med et nytt album med den snasne 

tittelen Les Revenants Soundtrack. 

Blandingen av pling-plong, røffe gitarriff 

og piano, samt fraværet av tekst, 

fungerer like fint som soundtrack til 

Kants Kritikk av den rene fornuft som 

mattebøker. Låtene glir inn i hverandre 

på en måte som er behagelig 

i bakgrunnen. Den er ikke for slitsom 

eller anonym, hverken som hvitt støy 

eller irriterende anleggsarbeid. 

Opplever du derimot at stillhet funker 

fint, men time på time med sort tekst 

på hvitt papir i en dunkel lesesal blir 

i meste laget, kan en kunstutstilling 

være tingen. 

Til og med 12. mai har Trondheim 

Kunstforening utstilt en audiovisuell 

kunstinstallasjon med tittelen En 

symaskinopera, av Karin A. Lindell. 

Verket består av en mengde symaskiner 

som synger klagende i kor. 

Maskinene spiller hver sin tone og 

lager en melodi sammen. 

Hvorvidt musikken som produseres vil 

kunne beskrives som direkte vakker, er 

en annen sak. Kunstneren har et ønske 

om å vekke eksistensielle og moralske 

tanker. Det rettes spesielt fokus på 

klesproduksjon i Bangladesh og andre 

land i den tredje verden. Utstillingen 

setter frustrasjonen over pensum i 

et større perspektiv, og gjør kanskje 

lesningen litt mer overkommelig. 

Anmeldelse: 

Først blir man jo født 

Lar Oasis og Blur få gjennomgå 

– Den såkalte britpopen har aldri 

eksistert, sier Kosmorama-gjest Luke 

Haines. 

Han er blitt kalt oppfinneren av 

britpop, sjangeren som gjorde 

Designeren Storm Thorgerson er død 

Designeren Storm Thorgerson, mest 

kjent som lederskikkelse i designstudioet 

Hipgnosis og som designer 

av Pink Floyds mange plateomslag, 

sovnet fredelig inn i sitt hjem i 

England 18. april Thorgerson hadde 

kjempet mot kreftsykdom en tid. Han 

Oasis, Pulp og Blur til verdensstjerner 

nærmest over natten for 20 

år siden. Selv avfeier Luke Haines 

fra det britiske bandet The Auteurs 

at musikkstilen i det hele tatt fantes. 

ble 69 år. 

Få, om noen, grafiske designere var i 

større grad med på å forme den visuelle 

popkulturen de siste tiårene av 

forrige århundre, og særlig i kunstrockens 

og de konseptuelt tunge rockalbumens 

gullalder på 1970-tallet. Fra sent 

Kultur 37 

48 

– Britpop eksisterer ikke og har heller 

aldri eksistert, sa Haines da han 

gjestet filmfestivalen Kosmorama i 

Trondheim torsdag kveld. 

(Adressa.no) 

1960-tall var Thorgerson, og designstudioet 

Hipgnosis, ansvarlig for en 

rekke av rockhistoriens mest kjente 

plateomslag. 

(Dagbladet.no) 

FOTO: Fotogjengen/Foto.sAmFundet.no

38 K KulturKOMMENtAr 

Få kunst inn på timeplanen 

Estetiske fag gir positive resultater i realfagene. Er dette den eneste grunnen til å satse på kultur i skolen? 

KOmmEnTAR 

Sarai Folkestad 

Journalist 

Teoretiseringen av den norske skolen har tiltatt 

etter at skolereformen Kunnskapsløftet trådte i kraft 

i 2006. De estetiske fagene utgjør nå kun 12,5 prosent 

av timetallet i grunnskolen. Trenden er i stor grad 

drevet av nasjonale og internasjonale prøver som 

tester elevenes ferdigheter i basisfag som matematikk, 

naturfag og lesing. Den middelmådige prestasjonen 

til norske elever på disse prøvene har påvirket 

undervisningen under skolereformen i retning av en 

timeplan som nedprioriterer estetiske fag som kunst, 

håndverk og musikk. 

Forskning viser imidlertid at et fokus på de estetiske 

fagene ikke går på bekostning av de teoretiske 

prestasjonene. Den positive korrelasjonen mellom 

estetiske fag og elevenes egenskaper i basisfagene 

ble oppdaget da resultater fra den internasjonale Pisaundersøkelsen 

ble sammenlignet med en forskningsrapport 

utarbeidet av professor Anne Bamford ved 

University of the Arts i London. Rapporten utreder 

satsingen på de estetiske fagene i ulike land og konklusjonen 

er at landene som er best i basisfagene, er land 

som også satser sterkt på estetiske fag. 

Det er et feilskjær å betrakte de 

estetiske fagene utelukkende som et 

springbrett til teoretisk innsikt. 

Skoleeksempelet på et vellykket utdanningssystem 

er den finske modellen, hvor elever presterer 

godt på samtlige internasjonale prøver, samtidig som 

de estetiske fagene utgjør om lag 20 prosent av timeplanen. 

Den positive innvirkningen begrunnes med 

økt trivsel og mestringsfølelse for elevene. 

Man kan derimot innvende at de kreative 

fagenes egenverdi neglisjeres når vektlegging av 

fagene begrunnes med at elevene skal bli bedre i matematikk 

og lesing. Kunnskap om kunst og kultur er 

en vesentlig del av skolens allmendannende funksjon. 

Skolen bør ivareta spredningen i elevenes interesser og 

Illustrasjon: Mari Synnøve Opheim Gjertsen 

egenskaper. Den bør også fremme et variert læringsmiljø 

med undervisning som passer både den praktisk 

og teoretisk anlagte elev. Kunnskapsløftets teoretisering 

gir klar beskjed om at matematiske egenskaper 

veier tyngre enn kunstneriske evner. 

Satsing på matematikk, lesing og naturfag er 

selvfølgelig helt nødvendig, og standardiserte prøver 

er et godt hjelpemiddel for kartlegging av disse evnene. 

Disse bør derimot ikke styre undervisningen i klasserommet. 

Regjeringen bør kanalisere midler til undervisning 

av basisfag for å bedre dem, men konklusjonen 

man bør trekke fra Bamfords undersøkelser er at en 

kvalitetsøkning av basisfagene ikke er ensbetydene 

med en timetallsøkning. 

Uansett hvor dårlige vi er i matematikk og 

lesing, så er vi enda dårligere i å prioritere de estetiske 

fagene. Det er et feilskjær å betrakte de estetiske 

fagene utelukkende som et springbrett til teoretisk 

innsikt. De bør styrkes fordi de er uvurderlige i seg 

selv og ikke fordi de kan gjøre elevene bedre i matematikk. 

Det sier seg selv at elever som får muligheten 

til å dyrke sine egne interesser og egenskaper, som 

utfordres til både teoretisk og reflekterende tenking 

og som får utfoldet seg i kreative og praktiske fag, vil 

prestere bedre over hele linjen, enn elever som utelukkende 

slaver over mattebøkene. 

FILm 

TeksT: silje Vollan 

silvoll@underdusken.no 

FOTO: silje Krager 

KULTURPROFIL 

Langlo sitter på Rica nidelven hotell. 

Han tar pause mellom slagene i den 

internasjonale delen av filmkonkurransen 

under Kosmorama, hvor han er 

med i juryen. Ikledd grønn fjellrevenjakke, 

chinos og en avslappet genser, 

framstår Langlo som veldig jordnær. Det 

ser ikke ut til hans suksess som regissør 

har preget han. Den første filmen hans, 

Nord fra 2009, vant blant annet prisen 

for beste regissør på Tribeca filmfestival. 

nå er han aktuell med den kritikerroste 

filmen Jag etter vind, som hadde 

premiere i mars. 

studievisdom 

Langlo er ekte trønder, oppvokst på 

Byåsen. Senere flyttet han sørover, siden 

det eneste studiet han kom inn på var 

lærerutdanningen i Volda. 

– Det var ikke slik at jeg studerte 

så mye da jeg var student. Jeg gjorde 

Ingen treig trønder 

– Jeg var litt som dere, sier regissør og manusforfatter Rune Denstad Langlo med referanse til 

studietiden sin. For 15 år siden fikk han en fot innenfor i filmbransjen, og har holdt seg der siden. 

alt mulig annet, og jobbet mye på 

Studentersamfunnet i Volda. 

I Volda booket han band og var 

med å utvikle samfunnet fra noe som 

lignet en slags kantine, til et skikkelig 

studentersamfunn. Regissøren går langt 

i å framstille seg selv som en middelmådig 

student. 

– Studietiden handler mye om alle 

menneskene man møter, og i studietiden 

møter man ofte de artigste folkene 

i studentersamfunn. Det er noe spesielt 

med det. Det er opplevelsene, det er idealismen, 

det er... det er læring det også? 

Det blir stille, men budskapet henger 

igjen. Han fortsetter i en mimrende tone, 

om gode stunder på samfunnet i Volda, 

men også i Trondheim. 

– Det å se solen stå opp over 

Trondheim fra taket på Samfundet, 

det er gode minner. 

Til filmen 

Langlo beskriver seg selv som blakk og 

skolelei, da han for 15 år siden fikk jobb 

via kompiser i Oslo. 

– Jeg husker jobbintervjuet. Det var 

på Blå i Oslo under en konsert. Så ble 

jeg produksjonsassistent, kokte kaffe og 

var sjåfør for regissøren, forteller han. 

Langlo hadde sitt første møte med 

et filmsett og et stort produksjonsteam 

under innspillingen av Nord. Før dette 

var det mindre skala over produksjonene, 

med blant annet serien Alt for 

Norge og dokumentaren 99% ærlig. 

– Jeg har angret litt på at jeg ikke 

har formell utdanning innen film. 

Kanskje mest for selvtillitens del. Det 

var veldig rart å møte opp til innspillingen 

av Nord, jeg hadde jo aldri laget 

film med et så stort team før, sier han. 

Gjennom jobben i motlys har han 

likevel gått en slags filmlivets-skole. 

Siden oppstarten i 1983 har filmselskapet 

motlys produsert over 80 filmer 

og dokumentarer. Det å kunne lene seg 

på mer erfarne filmfolk har vært viktig. 

– med filmen Nord var vi verden 

rundt. Det blir mye snitter og hvitvin 

når man jobber i filmbransjen. I starten 

var det veldig spennende og nytt, nå 

føles det mer som jobb. 

Om sin siste film sier han at det er 

en feel warm-film, framfor en feel goodfilm, 

som enkelte har kalt den. 

39 

– Det er jo ikke en bunnløs, tragisk 

historie. Det er mye humor innbakt i 

filmen,min type humor altså, påpeker 

Langlo. 

blandede følelser 

Filmen Jag etter vind er spilt inn på 

Stokkøya nord for Trondheim. Den er av 

anmeldere omtalt som munter og melankolsk, 

men samtidig enkel, og har høstet 

gode kritikker. 

Karakterene i filmen er sammensatte 

vesen, både sympatiske og usympatiske 

på samme tid. Inspirasjon til 

karakterene henter han ofte fra det 

nære rundt seg, med fokus på å unngå 

det endimensjonale. 

– Det er fiksjon, men jeg henter inspirasjon 

flere steder, ofte fra mine aller 

nærmeste. 

Etter det som ble et raskt og ærlig 

møte med Rune D. Langlo, tar fotografen 

noen flere bilder, før filmskaperen skal 

videre. 

– Er det meningen jeg skal se ut 

som jeg tenker viktige tanker, spør han 

fotografen. 

UD

40 K 

Uenighet om Svartlamoens framtid 

Jernbaneverket vil legge dobbeltspor gjennom Svartlamoen. Samtidig vil Frp vil la markedet bestemme 

utleieprisene. Beboerne har derimot tro på at Svartlamoen vil bestå. 

K 

Kultur 

ØNSKER UTBYGGING: Jernbaneverket vil bygge ut den nåværende togtraseen som går igjennom Svartlamoen. 

DeTTe eR sAkeN: 

Svartlamoen er en bydel 

som består av 130 boenheter 

som forvaltes og leies ut av 

Svartlamon boligstiftelse. I 

stiftelsen sitter tre representanter 

valgt av beboerne og to 

personer valgt av Trondheim 

kommune. 

Området var regulært for 

industriformål fram til det i 

2001 ble omregulert til «byøkologisk 

forsøksområde». 

Saken om bevaring av 

Svartlamon som boligområde 

har vært gjenstand for heftig 

politisk strid. 

I april i år fremmet Frp et 

forslag om å avvikle avtalen 

mellom Trondheim kommune 

og Svartlamoen bydelsstiftelse. 

Dette forslaget ble avvist. 

POLITIKK 

TeksT: Ida lyche 

idalych@underdusken.no 

FOTO: eivind sandodden Kise 

I Adresseavisen 10.april foreslo 

Frp-representant Kristian Dahlberg 

Hauge en avvikling av avtalen mellom 

Svartlamoen bostiftelse og Trondheim 

kommune. Til Adresseavisen uttalte 

Hauge at markedsverdien av husleien 

på Svartlamoen er verdt 5,4 millioner 

kroner, og at de nå kun får inn 378 000 av 

disse kronene. Han mener Svartlamoen 

blir subsidiert med 5 millioner kroner 

årlig under dagens ordning. Forslaget ble 

avvist, men Dahlberg Hauge mener at 

en endring vil bli presset fram. 

– Jeg mener at kampen om kronene, 

og ikke minst boligene, kommer til å 

presse fram en endring. Der vil det 

framstå i et merkelig lys at kommunen 

har subsidiert disse pengene til én 

bydel når det er flere som sårt trenger 

midlene. 

Daglig leder i Svartlamoen boligstiftelse 

Sylvia Helle, mener derimot at tallene 

Dahlberg Hauge kommer med er feil. 

– Tallene hans stemmer ikke. 

Leiekostnadene brukes til å rehabilitere 

kommunal boligmasse. Det gjøres 

med pengene fra husleien som leietakerne 

betaler, sier hun. 

selvdrevet 

Bydelen Svartlamoen ble etter mange 

års kamp vernet fra riving i 2001 og 

etablert som et økologisk forsøksområde. 

Det drives i dag av frivillighet fra 

beboere og Svartlamoen bostiftelse. 

– Boligstiftelsen leier ut leiligheter i 

hus som vi leier av Trondheim eiendom. 

Her finnes alle typer mennesker: barn, 

besteforeldre, kunstnere, musikere, 

leger, både håndverkere, arbeidsledige 

og skattebetalere. 

Helle forteller videre at husleien som de 

får inn fra leietakerne går utelukkende 

til å rehabilitere hus, og at hensikten 

ikke er å tjene penger på Svartlamoen. 

– Svartlamoen Boligstiftelse er en 

egen juridisk enhet som ikke har som 

mål å gå i overskudd. Vi har ingen 

«eiere» som skal ha overskudd eller 

utbytte som et annet aksjeselskap, sier 

hun. 

Trues av jernbane 

Jernbaneverket har også planer for 

området og la 25. mars fram et planprogram 

for utbygging av Trønderbanen 

mellom Trondheim og Stjørdal. Denne 

traseen har vært en flaskehals med ett 

enkeltspor, og det er nå behov for utbygging. 

Jernbaneverkets senioringeniør 

Randi mona mener det trengs en utbygging 

av jernbanetraseen. 

– Enkeltsporet jernbane har 

begrenset kapasitet til togframføring, 

og denne kapasiteten er nå fullt utnyttet 

i rushperioder. 

Svartlamoen boligstiftelse er ansvarlig 

for opp til 250 mennesker, og mange 

kommer til å bli påvirket av en slik utbygging. 

Helle ber om en revurdering av 

planprogrammet. 

– Vi er ikke imot en jernbanesatsing, 

men det er likevel åpenbare problemer 

med den løsningen som jernbaneverket 

har kommet fram til. Dyrket mark, 

skoler og hus kommer til å bli berørt 

av dette. 

– Vi skulle gjerne sett at det var flere 

alternativ enn ett, sier hun. 

verneverdig 

Flere av bygningene på Svartlamoen er 

vernet, blant annet fordi trønderkunstnerne 

Håkon Bleken og Håkon Gullvåg 

prydet flere husvegger med malerier da 

bydelen ble truet med riving. mona ved 

Jernbaneverket sier hun er klar over 

det spesielle ved bydelen og bedyrer 

at de skal følge bygningsloven under 

planleggingen. 

– Vi planlegger etter Plan- og 

bygningsloven, noe som innebærer 

allmenn medvirkning under planleggingen. 

I vårt forslag til planprogram 

er det området som skal 

konsekvensutredes avmerket. 

Trondheim Kommune har satt av en 

hensynssone rundt jernbanen for å 

bevare området som potensielt berøres 

av utbyggingen. 

– Denne korridoren er på 100 

meter og samsvarer med en hensynssone 

nedfelt i planbestemmelser fra 

Trondheim Kommune. Framtidige spor 

vil holde seg innenfor denne sonen, sier 

mona. 

Sylvia Helle etterlyser derimot alternative 

traseer for å unngå å påvirke 

boligområdene. 

– Planleggingen har holdt på lenge, 

men det er et åpent informasjonsmøte 

24. april der berørte parter kan komme 

med spørsmål. Svartlamoen bostiftelse 

SKEPTISK: Daglig leder for Svartlamoen bostiftelse Sylvia Helle og styremedlem 

Tina Wannebo ber om alternative traseer. 

POSITIV: Snekker Arnleiv Overgård har troen på at Svartlamoen vil bestå. 

vil komme med innspill under møtet, 

det finnes alternative traseer. Det er 

viktig å hjelpe Jernbaneverket med å 

ta den riktige avgjørelsen. 

Ubekymret 

Byggemester Arnleiv Overgård har vært 

med i boligstiftelsen i 25 år og er ikke 

redd for verken Frp eller Jernbaneverket. 

– Jeg har vært her i 25 år, og vi er 

her ennå. 

Overgård har hovedansvaret for rehabiliteringen 

i området og har mye å gjøre. 

For en uke siden brant et bolighus ned 

i området. 

– Det er alltid mye å gjøre, så jeg må 

innse at jeg ikke kommer til å rekke alt. 

men Svartlamoen vil bestå. UD 

UENIG: FrP representant Kristian 

Dahlberg Hauge mener Trondheim 

kommune sponser Svartlamoen med 

fem millioner i året. 

kommenTar 

emil øversveen 

Journalist 

41 

Et spørsmål om kultur 

I over ti år har Svartlamoen vært en 

sentral del av kulturbyen Trondheim. 

Ikke bare på grunn av bydelens 

mange og rike kulturtilbud, men også 

fordi området representerer en oase 

av idealisme i et ellers kynisk boligmarked. 

Et bevis på at det er mulig å 

skape alternative måter å bo og leve på, 

basert på frivillighet og altruisme. På 

denne måten er bydelen en nødvendig 

motvekt til et samfunn som virker 

stadig mer individualisert. 

Fremskrittspartiets avviklingsforslag 

er derfor hårreisende innsiktsløst. 

Deres skjematiske framstilling av tapte 

husleieinntekter demonstrerer nok en 

gang partiets tendens til å redusere 

viktige kulturspørsmål til økonomiske 

regnestykker. Svartlamoens kulturelle 

bidrag til byen kan, og bør, ikke måles 

i kroner og øre. Et samfunn hvor alt 

måles i markedsverdi er et kulturfattig 

samfunn, og Frp´s motvilje mot 

alternative livsstiler lyser gjennom. 

Forslaget om avvikling ble nedstemt, 

men tendensen til å gjemme kulturell 

klassekamp bak samfunnsøkonomiske 

vurderinger bør kritiseres tydeligere 

enn det har blitt gjort. 

Spørsmålet om utbyggingen av 

Trønderbanen er mer komplekst. 

Svartlamoens viktighet kan knapt overdrives, 

men utbygging av jernbanenettet 

er nødvendig for å lage et bærekraftig 

transportsystem. Jernbanen er 

miljøvennlig, og vil komme folk flest til 

gode. Et godt kollektivtransporttilbud 

vil være en bærebjelke i det byøkologiske 

samfunnet Svartlamoen forsøker 

å realisere. Derfor er det viktig at man 

finner en løsning som både bevarer 

Svartlamoen og resten av byens interesser. 

Tross alt er det ingen motsetning 

mellom dem. På denne måten 

vil bydelen bevise at den ikke er en 

motkulturell enklave, men en viktig 

aktør i samfunnsutviklingen.

42 K Kultur 

Rekordlavt resultat for Samfundet 

Studentersamfundets årsregnskap for 2012 ble presentert på generalforsamlingen i Storsalen 17. april. 

Regnskapet viste det laveste årsresultatet siden 2007. 

SAmFUnDET 

TeksT: sarai Folkestad 

sarafolk@underdusken.no 

FOTO: Anette morvik Robberstad 

Resultatet etter skatt kom på 834 

648 kroner. Dag Herrem, leder av 

Finansstyret på Samfundet, forteller 

at det lave årsresultatet ikke betyr at 

driftsøkonomien på huset er dårligere 

enn i de foregående årene. 

– Hovedårsakene til det lave årsresultatet 

er økte bygg- og vedlikeholdskostnader, 

og at overskuddet fra 

UKA-11 var lavere enn for de to foregående 

festivalene, forklarer Herrem. 

Arrangements- og serveringsinntekter 

var 6 millioner høyere enn i 2011. 

Overskuddet fra UKA blir fordelt på 

regnskapet for UKA-året og for det 

etterfølgende året med henholdsvis 

55 og 45 prosent. Dette er for å jevne 

ut inntektene Samfundet mister når 

de holder stengt i de tre ukene under 

festivalen. UKA-09 leverte et overskudd 

som var om lag 2 millioner 

høyere enn UKA-11 sitt resultat. 

dyrt nybygg 

Av vedlikehold- og byggekostnader i 

2012 er det vareheisen bak Storsalen og 

byggingen av Søndre Side som står for 

økningen i avskrivinger i regnskapet. 

Avskrivinger er anleggsmiddler som 

en bedrift sprer utover regnskapet for 

flere år. 

– Kostnaden av Søndre Side, som 

stod ferdig i oktober 2012, er avskrevet 

i de siste tre månedene av byggingsåret, 

men vil vise seg som avskrivinger i 2013 

og ti år fram i tid, sier Herrem 

Budsjettsprekken for Søndre Side 

ble 5,8 millioner kroner, og glassbygget 

koster mer enn det smaker ifølge 

Herrem. Rådet, som har i oppgave å 

kontrollere Finansstyret, har foretatt en 

utredning av planleggingen og byggeprosessen 

av Søndre Side. Resultatene 

for utredingen ble også presentert på 

Samfundsmøtet i Storsalen. Rådet 

fant at Finansstyret hadde handlet 

forsvarlig, men konkluderte med at 

sammensetning mellom ny og gammel 

bygningsmasse er risikabelt med tanke 

på uforutsette kostnader. 

DYRT NYBYGG: Leder for finansstyret Dag Herrem mener bygg- og 

vedlikeholdskostnader har hovedansvaret for det lave årsresultatet. 

Forsiktige med Fengselstomta 

Den planlagte utbyggingen på 

Fengselstomta bak Samfundet vil 

være nettopp en slik sammensetning 

av gammelt og nytt. Et eventuelt nybygg 

ligger flere år fram i tid og planleggingen 

er av flere grunner satt på vent. Herrem 

forteller at det økonomiske bomskuddet 

på Søndre Side ikke har hatt noen 

direkte økonomiske konsekvenser for 

utbygging på Fengselstomta, men at 

erfaringen var en kraftig lærepenge. 

– Vi må bruke mer tid på samkjøring 

av nytt og gammelt bygg. Vi vil 

sette av mer penger og planlegge enda 

nøyere en utbygging av Fengselstomta. 

Vi skal også hente inn en tredjepart som 

står helt utenfor byggeprosessen, som 

skal sikre at alt planlegges godt nok. UD 

BUDSJETTSPREKK: Leder for Rådet norvald Ryeng, redegjør for overskridelsene 

ved Søndre side. 

Uavklart ved Humanistisk Fakultet 

Det er fortsatt uklart hva omstruktureringen ved det Humanistiske Fakultet (HF) vil bety for studie- og 

arbeidshverdagen ved instituttene på Dragvoll, til tross for at endringene kommer allerede til høsten. 

OmORGAnISERInG 

TeksT: silje Vollan 

silvoll@underdusken.no 

FOTO: sandra larsson 

Fra høsten vil dagens ni eksisterende 

insitutt ved HF bli til seks. Prosessen 

har vært tema for instituttleder- og styremøter 

ved nTnU siden våren 2011. 

Universitetene i Oslo, Bergen og 

Stavanger har allerede gjennomført 

strukturelle endringer tilsvarende de 

som nå står på trappene hos nTnU. 8. 

mars ble det avholdt studentrådsmøte 

for HF og SVT, hvor oppmøtte ble 

underrettet om de strukturelle endringene 

ved HF. 

For studentene 

møteleder og fakultetstillitsvalgt ved 

HF, Rikke Lund, påpekte under møtet 

at det ligger et ansvar hos studentene 

om å si ifra om ting som ikke fungerer 

med den nye organiseringen. Hun sier 

til Under Dusken at mange av studentene 

de har vært i kontakt med synes 

det er vanskelig å mene noe om omorganiseringene 

fordi det fortsatt er uklart 

hvordan det i praksis vil fungere fra 

høsten av. Studenter ved det nye instituttet 

for språk og litteratur, som blir 

et av de største, har gitt tilbakemeldinger 

på at de er redde for å forsvinne 

i mengden. 

– Å ha en følelse av faglig og sosial 

tilhørighet er viktig for at studentene 

skal trives på studiet, sier Lund. 

organisering 

Det som fra høsten vil hete institutt 

for arkeologi, historie og klassiske fag, 

institutt for filosofi og religion og institutt 

for tverrfaglige kulturstudier vil bli 

vurdert videre sammenslått etter perioden 

2013-2017. Dekanus Kathrine 

Skretting hevder sviktende studentmasse 

er årsaken til omorganiseringen. 

– når studenttilstrømningen er 

så direkte koblet til inntektene, skal 

vi ikke miste mange studenter før vi 

må omstille. Større institutter gjør 

det lettere å håndtere omstillinger, 

og vi kan bruke ressursene på tvers 

av programmer. Fakultetsledelsen 

foretar disse grepene for å styrke den 

faglige virksomheten. Det er målet, sier 

Skretting til Universitetsavisa. 

Hun sier at endringsprosessen vil 

møtes med sorg til å begynne med, men 

har troen på at samarbeidet vil fungere 

godt med tiden. 

– Vi har mange veletablerte faglige 

grupper og institutter, hvor både ansatte 

og studenter trives godt. Det blir noen 

sorgreaksjoner når vi røsker opp i dette. 

nå som vedtaket er fattet, er tilbakemeldingene 

mer positive. Både de ansatte 

fra faglig og administrativt hold gir 

uttrykk for at det blir spennende å 

samarbeide med nye kolleger, sier hun 

til Universitetsavisa. UD 

43

44 45 

K Kultur 

Hva tenker vi på når vi hører om 

Iran? For de fleste vil nok «filmnasjon» 

komme ganske langt ned på den 

lista. Likevel har landet i årtier vært 

en viktig premissleverandør i internasjonal 

film. Under årets Kosmorama 

settes landet i fokus, og en rekke framtredende 

filmskapere, skuespillere og 

akademikere er til stede under festivalen. 

Felles for dem alle er at de lever 

i eksil, tvunget ut av et regime som 

har gjort det stadig vanskeligere å være 

kunstner i Iran. 

Blant dem er Bahman Ghobadi, 

Et øyeblikks frihet 

STJERNEREGISSØR: Den kurdiske filmskaperen Bahman Ghobadi var en av gjestene under festivalen. 

Filmkunsten står ennå sterkt i Iran på tross av undertrykkelse fra regimet. Kosmorama-festivalen satte fokus på 

ett av verdens mest spennende filmland. 

KOSmORAmA 

TeksT: emil Øversveen 

emilover@underdusken.no 

FOTO: eivind sandodden Kise 

som har markert seg som en av de 

mest samfunnskritiske iranske regissørene. 

Det siste året har broren hans 

blitt arrestert i hjemlandet, mens han 

selv har produsert filmen Rhino Season 

i Tyrkia. 

– Å lage film i eksil er veldig 

vanskelig. man jobber i et fremmed 

land, og som filmskaper må man kjenne 

kulturen man jobber i. Samtidig vil jeg 

ikke miste tiden jeg har. Jeg vil forfølge 

ideene mine uten sensur, og hvis de 

ikke lar seg realisere i Iran jobber jeg 

i utlandet. 

Uavhengig filmskapning 

Flere av de iranske filmene på årets 

festivalprogram preges av en blanding 

mellom dokumentar og fiksjon, 

og bruk av amatørskuespillere og 

utendørsfoto. Ifølge kommunikasjonsprofessor 

Hamid naficy ved 

northwestern University har filmfestivaler 

spilt en avgjørende rolle i utviklingen 

av iransk film. 

– Internasjonalisering har befridd 

filmskapere fra de to viktigste formene 

for finansiering i Iran, nemlig myndighetene 

og den private sektoren. 

Resultatet ble en ny form for uavhengig 

film, støttet av festivaler og det utenlandske 

kinomarkedet, sier han. 

En rekke iranske filmer har blitt 

store publikumsvinnere i vesten, men 

naficy forteller at de ikke nødvendigvis 

blir sett i hjemlandet. 

– Den gjennomsnittlige iraneren 

går på kino 0,79 ganger i året. Det er 

ekstremt lite. Det finnes færre kinoer 

i Iran nå enn før revolusjonen. Dette 

truer de uavhengige filmskaperne, 

som er sårbare på grunn av manglende 

tilknytning til lokale institusjoner. 

Folkets ambassadører 

Kosmoramas æresgjest er den internasjonalt 

anerkjente regissøren mohsen 

makhmalbaf. På symposiumet om 

iransk film i regi av Kosmorama holdt 

han et innlegg om filmskapernes rolle 

i samfunnet før og etter revolusjonen. 

– Den viktigste rollen for en iransk 

filmskaper er å diskutere landets 

tilstand. Tradisjonelt har litteratur 

spilt en rolle som folkets stemme mot 

myndighetene. Film har overtatt denne 

rollen, sier han. 

mahmalbaf kjempet selv på islamistenes 

side under revolusjonen. nå tar 

han avstand fra regimet, og hans siste 

InTERESSE: mange interesserte dukket opp for å lære om iransk film sist lørdag. 

film The Gardener promoterer religiøs 

toleranse. Filmen er spilt inn i Israel, et 

land iranere er forbudt ved lov å reise 

til. Det risikerer han fem års fengsel for 

i hjemlandet. Likevel presiserer han at 

regimet ikke representerer det iranske 

folket. 

– Film er virkelighetens stemme i 

samfunnet. Iransk film viser en annen 

side av folket enn det som framstilles i 

utenlandsk media. På denne måten kan 

kunstneren være folkets ambassadør i 

utlandet, sier han. 

Torsdag ble det vist fire makhmalbaffilmer 

på rad. Publikummer Endre 

Eidsaas Larsen var til stede på alle 

disse. 

– Det er veldig interessant å følge 

retrospektivet. Å se så mange filmer på 

kort tid gjør det enklere å tenke med 

filmene. man får et veldig godt bilde av 

hva slags temaer og estetiske valg som 

går igjen, sier han. 

Kameraten mads Outzen er enig. 

– Iransk film har vært i en veldig 

spesiell situasjon de siste tiårene. Du 

har filmskapere i eksil, i husarrest og 

generelt under press. Det gir en egen 

nerve til filmene. 

kontrollerer universitetene 

Etter revolusjonen ble nesten alle 

former for underholdning bannlyst av 

det islamske regimet. Film ble assosiert 

med moralsk forfall og vestlig 

påvirkning, og kinoer ble brent ned. 

Selv om sensur og fattigdom reduserer 

tilgangen, er filminteressen stor. mange 

finner film gjennom internett, dvd og 

satelitt-TV. 

– I Iran finnes det få steder å gå for 

å ha det moro. man har ingen nattklubber, 

nesten ikke kafeer. mange 

har ikke jobb engang. Det fører til at 

befolkningen er sultne på kunnskap, 

og en måte å lære på er gjennom film, 

sier Ghobadi. 

Sist år fikk den iranske 

menneskerettighetsaktivisten 

majid Tavakoli studentenes 

fredspris i Trondheim. 

Ghobadi kjenner Tavakoli, 

og blir opprørt da han 

hører at han for tiden 

sitter i fengsel. Han 

mener studenter kan 

spille en viktig rolle i 

samfunnsendringer. 

– 70 prosent av 

befolkningen i Iran er 

under 30 år. Denne 

gruppen kan gjøre 

mye. I det siste har det 

kommet sikkerhetstyrker 

på universitetene, 

som kontrollerer 

hvem som får 

studere. Presset 

på studentene er 

like stort som 

på kunstnerne i 

Iran, sier han. 


nOEn IRAnSKE FILmER PÅ KOSmORAmA: 

Gabbeh, The Gardener, Salaam Cinema, The Silence, 

This Is not a Film, Ziba, A moment of Innocence.

46 K KulturtEgN 

Senteret slår tilbake 

Kjøpesenteret seiler opp som den viktigste brikken i byutviklingen, 

men kravene er mange og fallhøyden stor. 

ARKITEKTUR 

TeksT: Amund Rolfsen 

amrol@underdusken.no 

ILLUs.: evita lill Bergstad 

norge er i verdenstoppen når det gjelder 

kvadratmeter kjøpesenter per innbygger, 

og til tross for overfloden bygges det 

stadig nye. Kjøpesenteret står igjen 

som det viktigste bygget innen detaljhandel. 

Et bygg tuftet på privatbilisme 

og økende forbruk. Kjøpesenteret har nå 

beveget seg fra et forstadsfenomen til noe 

mange mener er en direkte trussel mot 

det offentlige byrom. Der folk trekkes 

bort fra gaten. Både til storsentrene 

utenfor bykjernene, og til sentrene inne 

i selve byen. 

nå blir kjøpesenterutbyggingen tilsynelatende 

preget av en krig mellom 

utbyggere med ønske om å få en større 

markedsandel på den ene siden, og arkitekter 

og byplanleggere på den andre. 

I tillegg viser tallene at tradisjonelle 

bysentre taper i kampen mot de store 

sentrene. Folk flest ønsker å ha sosiale 

og kommersielle rom samlet på et sted. 

I tillegg verdsetter de behagelig temperatur 

og tørre sko. Dermed lever kjøpesentrene 

i beste velgående, men er de 

det beste for byen? 

To sentertyper 

Å samle handelen har vært tilstrebet 

i byplanleggingen i århundrer, men 

det moderne kjøpesenteret ble skapt 

av den østerrikske arkitekten Victor 

Gruen i etterkrigstiden. Gruens tanke 

var å kombinere sosiale og kommersielle 

rom, for å skape et møtested i amerikanske 

forsteder. Et sted hvor husmødrene 

kunne få utløp for mangelen på 

sosial interaksjon, samtidig som de 

kunne anskaffe alt de hadde bruk for. 

Gruen engasjerte seg i byutviklingen, og 

så på kjøpesenteret som et steg tilbake 

til den gamle byen blottet for privatbilisme. 

med åpne gater mellom butikkene, 

sosiale rom, og grøntarealer. 

Dette ble modellen for utviklingen 

av kjøpesentre i forstedene, men når den 

samme modellen ble innført i en bysammenheng, 

har det skapt problemer. 

Arkitekt Johan Ditlef martens ved Hille 

melbye Arkitekter sier det er viktig å 

skille mellom to ulike sentertyper. 

Bilbaserte giganter utenfor bykjernen 

og de sentrumsnære sentrene. 

– De bilbaserte sentrene har hatt 

stor negativ innflytelse på handelen 

inne i byene og hele byplanutviklingen. 

Sentrum tappes for aktiviteter, 

og handelen er ensidig basert på bruk 

av bil, sier han. 

Dermed stilles det høye krav til 

utformingen av de mer sentrumsnære 

sentrene. martens mener det nå stilles 

høye krav til hvordan slike bygg plasseres, 

og forholder seg til omgivelsene. 

De fleste kritiseres for å være lukkede 

systemer, der viktigste adkomst er 

parkeringshuset. 

– Vi tror at det er fullt mulig å åpne 

kjøpesentrene mer mot byen og integrere 

dem i større grad i byenes handle- og 

gatestrukturer, sier martens. 

– god arkitektur er nøkkelen 

Førsteamanuensis Peter Hammersam 

ved institutt for urbanisme og landskap 

ved Arkitekthøyskolen i Oslo mener at 

kjøpesentrene har kommet for å bli. 

– Alternativet for mange byer er at 

de enten bygger et kjøpesenter, eller at 

befolkningen drar til nabobyen for å 

handle der, sier han. 

Dermed har kjøpesenteret blitt et 

ledd i å revitalisere sentrumsområder, 

preget av tomme gågater og lukkede 

butikker. I tillegg blir kjøpesentre brukt 

for igjen å blåse liv i gamle nedslitte 

bydeler, preget av gamle industri- og 

transportarealer. 

– God arkitektur er nøkkelen. Godt 

designede og strategisk plasserte sentre 

kan bidra til å koble deler av byen 

sammen igjen. sier Hammersam. 

Et eksempel kan være at kjøpesentre 

er plassert slik at de blir krysningspunkter 

over vei eller skinner. 

I tillegg kan parkeringsanlegg fjerne 

stillestående trafikk fra gatebildet. 

Hammersam mener alle parter 

i utviklingen av kjøpesentrene har 

overlappende interesser. Ønsket om å 

etablere attraktive og godt befolkede 

byrom som legger til rette for fotgjengere 

framfor biler, kommer både utbygger og 

kommunen til gode. 

– At bykjernene oppleves som trygge 

og åpne for et bredt lag av befolkningen 

er av alles interesse, sier han. 

Førsteamanuensen mener et by 

sentrums største fortrinn i konkurransen 

om menneskene som befolker byrommene, 

er identitet, mangfold og opplevelser. 

Han sier det er viktig at byene 

går i dialog med private utbyggere for å 

skape konsensus om disse ideene. 

– For når de nye sentrene først er 

oppført, med sine lukkede fasader mot 

de gamle sentrumsgatene. Da er det for 

sent, sier han 

Tilpasses samfunnsendringer 

Interiøret i kjøpesentre har blitt kritisert 

av fagfolk. Arkitekt michael Bowe i 

AmB arkitekter sier de nå ser endringer 

i utviklingen. 

– Det som trekker folk er tilbud, 

tilgjengelighet og trivsel, sier han. 

Tilbudet av varer ses på som det 

viktigste, men folk kommer til kjøpesentrene 

for å se og treffe andre. Bowe sier at 

kjøpesentrene må tilpasse seg samfunnsendringer, 

og at de nå forsøker å være 

designet for mindre bruk av bil. 

– Et godt kjøpesenter er tegnet og 

skapt for fotgjengerens hastighet og 

opplevelse av avstand, sier han. 

70-80 prosent av bruttoarealet i kjøpesenteret 

er butikker, og interiøret preges 

av innvendige butikkfasader der vareeksponering 

er viktig. Dermed blir det 

ifølge Bowe viktig å balansere fellesearealene 

mot mengden visuelle inntrykk fra 

butikkene. Butikkene ønsker ofte fasader 

med lite innslipp av dagslys, og med det 

kundens fulle oppmerksomhet. 

– Det begrunnes med at kunden 

mister fokus på vareutvalget, men fellesarealene 

kunne godt hatt mer innslipp av 

dagslys, sier han. 

I de fleste situasjoner 

har arkitekten liten påvirkningskraft 

når det gjelder innredning. 

Bowe mener likevel at butikkene 

er finere enn før. 

– De er flinkere til å eksponere varer 

og har større forståelse for viktigheten 

av design for å skille seg ut, sier 

han. 

Det er vanskelig å komme 

utenom kjøpesentrene når en 

skal se på dagens utvikling av 

handel. Dermed har arkitekter, 

byplanleggere og utbyggere et 

ansvar for å få helhetlige kjøpesentre. 

Sentra som passer inn og 

har samsvar mellom interiør og 

eksteriør. Der Victor Gruens ideal 

igjen blir det viktigste. 

UD

48 K ANMElDElSEr 

Store ord om små hendelser 

«Kjære publikum. Synes du dette med 

følelser er vanskelig? Det synes Axel.» 

Dette er de første ordene som møter oss 

i programheftet til Studentersamfundets 

Interne Teaters oppsetning Først blir man 

jo født. Det blir lovet en komedie om 

mennesker som ikke helt får det til, og 

oppsetningen blir et slags omvendt titteskapsteater: 

Livene leves ved å sitte og se ut 

av vinduene på verden som passerer. Helt 

til Axel slår opp med nymse. Selv om han 

sier at han elsker henne. Bare ikke på den 

måten. Dette er det vanskelig for nymse 

å forstå, og også naboer og bekjente blir 

berørt av hendelsen. Gjennom den neste 

timen vikles trådene til aktørene sammen 

gjennom stadige møter og samtaler om 

alt de ikke forstår. Og det, viser det seg, 

er ganske mye. 

Vi møter et sammensurium av ulike 

karakterer, og rollene kler de forskjellige 

skuespillerne godt. Vi møter Lis 

som aldri klarer å huske at bordet hun 

snekrer skal ha fire ben, Tis som blir 

så trist av verden, Viktor som har 

migrene og føler seg syk og misforstått 

i både kropp og sjel, og Axels 

romkamerat Tudeberg som lider av 

en mild tvangslidelse, og sprayer 

rundt seg med antibac hele tiden. 

Rolletolkningene er lette, og det er 

først og fremst her vi merker at dette 

er en komedie. Kjappe kommentarer 

og spørsmål kommer naturlig, og 

latteren sitter løst. Det er likevel ikke 

alt som klaffer. Axel og nymses karakterer 

er relativt flate. Axel utstråler en 

statisk og til dels uengasjerende usikkerhet 

med standardreplikken «på en 

måte, men på en annen måte», mens 

nymse sutrer seg gjennom det hele. 

Dette skyldes muligens manus, men 

det er likevel noe her som gjør at flere 

av deres handlinger virker litt umotiverte, 

og av og til overdramatiske. 

naboskapet mellom disse 

teAteR – Først blir man jo Født – sAmFundet – spIlles 14. ApRIl - 25 ApRIl 

TeksT: HAnnA mAlene lIndBeRg malelind@underdusken.no FOTO: Fotogjengen/Foto.sAmFundet.no 

menneskene, som helst ikke ønsker 

å gå ut, skildres dog på en god måte. 

Særlig fin er kanskje scenen hvor Tis 

har hatt en drøm om at hun så en haug 

med stjerneskudd og ikke kom på annet 

å ønske seg enn en bil. Det utvikler seg 

til en samtale på tvers av leilighetene, og 

underfundigheten i stykket kommer her 

til sin rett. Scenografien, hvor alle har 

hvert sitt vindu til rådighet som leilighet 

fungerer godt i vekslingen mellom de 

forskjellige scenene. 

Først blir man jo født sier at det er ok at 

verden er litt vanskelig. Den er så stor, 

også går vi aldri på besøk til hverandre 

lenger. Vi står bare og kikker inn og ut 

av vinduer. Stykket ble skrevet i 1994, 

og med økende bruk av sosiale medier 

framfor fysiske møter som kommunikasjonsplattform 

er temaet enda mer 

relevant i dag. De manglende møtene 

skildres godt. Likevel blir det perioder 

hvor komedien flater ut, men jeg er 

usikker på om dette skyldes regien eller 

manuset. Skuffelsen over manusforfatter 

er størst i det jeg innser at karakterene 

vil ende opp i par på slutten av 

stykket. At det velges å sette dem hånd 

i hånd foran vinduene, som for anledningen 

lyser rosa, er et slag i magen til 

en journalist som en stund trodde det 

skulle være greit at ting ikke funker helt 

som det skal. Det skal være lov å være 

krøllete selv når man er strukket ut. 

Til tross for enkelte svakheter 

er Først blir man jo født et 

deilig avbrekk i 

eksamensoppkjøringen, og 

et nikk til alle som ikke er 

hundre prosent hele tiden. 

Fengende, men utilgjengelig 

plAte 

jACK dAlton – last breath beFore the dive 

TeksT: IdA joHAnne jØnsBeRg idajons@underdusken.no 

Trondheimsbandet Jack Dalton vant 

Urørt Zoom konkurransen i 2010 og har 

tidligere spilt på Trondheim Calling. 

De plasserer seg innenfor hardcore-sjangeren, 

og omtaler sin nyeste EP Last 

Breath Before The Dive som et eksperiment 

med et mørkere og mer organisk 

uttrykk enn tidligere. 

Fra første låt «Inherit Repetition» 

hives man inn i et dystert, hardt 

lydbilde av skrikende vokal, røffe 

gitarriff og tunge rytmer. Det er ingen 

tvil om at EP-en, selv for utenforstående, 

har et solid fotfeste innen hardcoresjangeren. 

Samtidig byr kuttet på 

melodiøse mellompartier, som bryter 

opp den ellers gjennomgående brutale 

og frusterte stemningen. Dette er ikke 

musikk som lar deg dyppe tåa forsiktig 

i vannet, den dytter deg hardt og overvelder 

deg med sitt uttrykk. 

Den rent lyriske delen og dens betydning 

for plata, er for det uvante øret 

krevende å få tilgang på. Vokalens 

brølende særpreg gjør teksten utydelig, 

og bruddstykker av fraser er ikke nok 

til å danne et helhetlig inntrykk av Jack 

Daltons agenda. Det tekstlige aspektet 

av plata er utilgjengelig, men kanskje 

ønsker bandet at det skal være krevende 

å sette seg inn i musikken. 

Andrelåta «Easy Out» er enklere 

å forholde seg til sammenlignet med 

åpningskuttets dysterhet. Det er ikke 

like brutalt som det foregående sporet. 

Vokalen varierer mer, men tekstens 

innhold forblir uforståelig. Låta er en 

god bro til de resterende kuttene med 

varierende tunge rytmer og heftige riff 

før det glir over i en avslutning som 

skiller seg fra resten av innholdet. 

Avslutningen «Unpreventable 

Patterns»er markant lengre enn de foregående 

låtene og opptar nesten en tredel 

av EP-ens lengde. Det begynner rolig 

med naiv plingplong, før det går over i 

det mer alvorlige og frustrerte. Temaet 

er dystert, retningen som antydes er 

Lattermildt om det alvorlige 

teAteR 

stemt – tRØndelAg teAteR – spIlles 19. ApRIl - 10. mARs 

TeksT: weRonICA HeggVIK werohegg@underdusken.no FOTO: gt neRgAARd 

I Stemt får vi bli med på en reise hvor 

marianne meløy forteller hvordan folk 

har brukt stemmen sin gjennom historien 

og fram til nå. Pianist og komponist 

Trygve Brøske er den første som 

entrer scenen, og det med glans. med 

en gang får han publikum med på en 

allsang som får oss alle til å le. 16. April 

er Verdens Stemmedag og i år er det 

100 år siden norge innførte stemmerett 

for kvinner. På Trøndelag Teater 

ble dette feiret med premiere på teatercafeen. 

Gjennom hele stykket tar meløy 

fram forskjellige karakterer med ulike 

stemmer, alle spilt av henne. Stemmene 

går i høy og lav frekvens, og publikum 

ler til de tørker tårene. meløy tar opp 

ulike aspekter ved stemmene våre, 

retten vi har til til å stemme politisk og 

til å si hva man vil. Alt det som er viktig 

i et demokrati. Hun tar opp ytringsfriheten 

og hva folk brukte stemmene sine 

til før stemmeretten kom: sang, kjefting, 

hyling, latter og skriking. meløy bruker 

de ti beste sitatene i historien, sagt av 

norske kvinner i politikken, som en rød 

tråd gjennom stykket. 

marianne meløy har jobbet på 

Trøndelag Teater siden 1996, og har 

spilt og vært medforfatter i flere teaterstykker. 

meløy er selv forfatteren bak 

Stemt og forteller om «barndommen» 

sin på scenen. Hun tar i bruk familien, 

naboer og andre kjente, spesielt 

kvinnene. Hun lever seg godt inn i 

rollene, og bruker hele rommet. Dette 

gir stykket en slags trygghet, som viser 

at meløy vet at vi sitter der og ser på. 

Hun bruker også publikum for å få 

mer liv i rollene. Hun klarer å bruke 

elementer og drar uventede hendelser 

inn i handlingen. Stykket er så morsomt 

at hun selv begynner å le når pianist 

Brøske spontant tar seg inn i rollen som 

uunngåelig, men mønsteret de kritiserer 

forblir ukjent. 

Den subtile åpenheten rundt 

hva kilden til frustrasjon er, åpner 

opp for lytterens egne tolkninger. 

Forhåpentligvis vekkes en nysgjerrighet 

som gjør teksten tilgjengelig 

til slutt, men hvor lang denne veien er 

forblir uviss. 

korpsspiller. 

Til tross 

for at stykket 

omhandler noe 

så viktig som 

stemmeretten til 

kvinner, kommer 

ikke dette fram 

så godt som en 

skulle forvente. 

Stykket går mer 

ut på hvordan 

kvinner brukte stemmen sin før de 

fikk muligheten til å stemme politisk. 

Stykket er fornøyelig, selv om temaet 

ikke alltid er like samfunnsrelevant som 

først antatt. Likevel har meløy gjort en 

god jobb med å få noe som er alvorlig til 

å bli så morsomt. man kjenner seg igjen 

i temaet, enten hun spiller gammeltante 

eller etterligner dagens rosabloggere. 

49 

Jack Daltons EP er 

bokstavelig talt som et siste 

pust før man stuper. En 

fengende, overveldende og 

interessant utgivelse som med 

tid kan utvide horisonten. 

Stemt tar opp et alvorlig 

tema, men fyller det likevel 

med latter.

50 K ANMElDElSEr 

Velkommen til dødsriket 

teAteR 

blue motel – tRØndelAg teAteR – spIlles 18. ApRIl - 7. mAI 

TeksT: IdA lYCHe idalych@underdusken.no FOTO: VIgdIs HAugtRØ 

Blue Motel begynner med en invitasjon 

inn i dødsriket. Her er det viktig 

med sjokoladegullmynter, for det er det 

eneste du kan betale med for å komme 

inn. Vi blir ført inn i en verden som er 

umiskjennelig lik vår egen. Forskjellen 

er bare at i Blue Motel er hele kulturen 

vår konsentrert og blandet sammen til 

et surrealistisk drømmeland. Hans og 

Grete har blitt store og frastøtende. De 

spør etter penger og en biltur inn til 

byen. Robinson Crusoe er kåt på slaven 

sin Fredag, samtidig som han synes han 

er motbydelig usivilisert. Han kan ikke 

engang tysk, og kan du ikke det er du 

ikke dannet her i dødsriket. normene 

og tradisjonene er annerledes; mens 

spenol, salt og kavring er løsning på 

nesten alt, er porselensfigurer døden 

for noen og mat for andre. Hele tiden 

har jeg følelsen av at jeg er vitne til noe 

groteskt og ubehagelig som jeg egentlig 

ikke burde hatt innblikk i. Jeg klarer 

likevel ikke å la være å se på. Etter en 

time har to eldre damer forlatt salen. 

Samardbeidet mellom forfatter, 

kunstner og performanceartist Lisa 

elitistisk ekstase 

KonseRt 

Det er collegefest og Samfundet er fullt 

av drita fratboys og heialedere. Ved 

midtnatt skal postrockbandet Spurv 

spille konsert på Knaus. Fem søte og 

snåle gutter inntar scenen foran en halvfull 

sal. De har ikke vært heldige med 

timingen. På en dag der Samfundet 

kryr av eksamensstressa trondheimsstudenter 

som lever ut den amerikanske 

drømmen med gjørmebryting og keg 

stands, er det hardt å være innadvendt 

og følsom musiker. For det er slik Spurv 

framstår: De veksler mellom å stirre i 

gulvet eller taket og å lukke øynene i 

heftig innlevelse. 

Det er verken vokal eller mye melodi 

i musikken. De tre langhåra gitaristene 

samarbeider om å fylle den øverste 

delen av klangbildet over bassisten og 

trommisen. Det klarer de utmerket. For 

når de vender seg bort fra melodikken, 

mesker Spurv seg i det harmoniske. 

De maler ut akkordene med breie, 

Lie, og Black Box Teater er opphavet til 

stykket. Det er et imponerende ensemble 

som skaper et urovekkende spill for 

publikum. Fire skuespillere leverer en 

energi som er beundrigsverdig med 

tanke på lengden på forestillingen. De 

er alle dyktige, og spiller flytende roller 

som teller opp mot fire ulike karakterer. 

Blue Motel grenser til det absurde. 

Jeg tar meg i å se etter en mening, men 

klarer ikke finne noen. Sceneskiftene 

er uforutsigbare, og skjer som regel 

akkurat når jeg begynner å kjenne 

meg komfortabel med å se på. Vi rekker 

ikke finne roen før noe nytt skjer foran 

oss. Studioscenens ukomfortable seter 

hjelper heller ikke på opplevelsen. 

Det er ingen rød tråd, heller ingen 

handling, kun stillstand. Tiden viskes 

ut, og selv om rommet vi befinner oss 

i er det samme gjennom hele forestillingen, 

endres settingen stadig. Det 

eneste som skaper en helhet i stykket 

er et slags hierarki som viser seg å være 

gjeldende. Universet er øverst i dette 

hierarkiet og under det: fire frynsebærende 

vesener uten ansikt som rydder 

spuRV - KnAus - 19. ApRIl 

TeksT: mARte IngeBRIgtsen maring@underdusken.no FOTO: IdA KRIstIne Holm 

langsomme strøk. med uutholdelig ro 

breier de seg utover med en progresjon 

som er så langsom at det hele virker 

statisk. Jeg tviler på at jeg kunne skilt 

låtene fra hverandre i ettertid, og innimellom 

begynner publikum å klappe 

midt i ei låt fordi de tror den er ferdig. 

Det er liten bredde i det Spurv holder 

på med, det er fryktelig smalt. Til gjengjeld 

gjør de dette smale skikkelig bra. 

Til å begynne med har jeg en 

motstand mot disse flinke guttene, de 

minner meg om jazzgutta på videregående, 

de er så kule og hippe, slike som 

man må like. Ingen skal fortelle meg 

hva jeg skal like. Etter hvert begynner 

collegefesterne som har snublet innom 

å gi opp, og jeg mistenker at de få som 

blir værende er dem som har trosset 

temafesten nettopp for å se Spurv. Et 

par-tre stykker tar helt av framme ved 

scenen, jeg lurer på om de er groupies, 

ironiske eller høye. Samtidig skjønner 

og ordner opp rundt på scenen. 

Etter halvannen time begynner jeg 

å merke mangelen på konkret handling. 

Stykket begynner å drøye, og flere 

scener kunne med fordel blitt fjernet. 

Hele den siste timen er det nachspiel. 

Det går for det meste i voldtekt, piña 

colada og ustemning. Fram til dette 

punktet i handlingen har alle dødd 

i hvert fall tre ganger, men når man 

først er i dødsriket kan man tydeligvis 

ikke dø og komme seg unna. Det kan 

virke som om alle er fanget av dødsrikets 

usynlige grenser. 

jeg dem litt. For det er veldig lett å la 

seg rive med av denne musikken. Det er 

noe orgasmisk i det, den seige oppbygninga 

fram mot et eksplosivt høydepunkt 

før det faller ned i et deilig, melodisk 

pusterom. 

mellom låtene ser den ene gitaristen 

så vidt opp mot publikum før de 

begynner neste låt. På de musikalske 

toppene snur han seg med ryggen til 

publikum. Og når de kommer til slutten 

av den siste låta, tusler de bare av scenen 

før låta er ferdig, mens den gjenværende 

Blue Motel er hva du får om 

du kverner kulturen vår og 

prøver å sette den sammen 

igjen etterpå. For mange kan 

det kanskje bli for mye av 

det gode. 

13 

gitaristen står på huk og presser de siste 

tonene ut av pedalene. Før han tusler 

etter bandkollegene. Hva skjer nå, spør 

han som står bak meg. nå er det ferdig, 

svarer kompisen. Og så går de også. 

Spurv skremte bort mange, 

men vi som holdt ut, fikk en 

fabelaktig konsert. 

Roskilde-Festival.com 

APOLLO COUNTDOWN / PAVILION JUNIOR 30.06 – 03.07 

AJUNA/ DK BABY IN VAIN/ DK BENDIK/ NO BINÄRPILOT/ NO BROKE/ DK CAPTAIN FUFANU/ IS CARLI/ SE COMPADRE/ SE DRÅPE/ NO EIK/ NO ELLIPHANT/ SE FRIENDLY BEASTLY COYOTE/ DK GNUCCI/ SE GO GO BERLIN/ DK ICE CREAM CATHEDRAL/ DK KADIE ELDER/ DK KAKA/ DK K-X-P/ FI 

LEMÂITRE/ NO LOWER/ DK MOTHER LEWINSKY/ DK MØ/ DK NAVNELØS/ DK OVERTHROW/ NO POSTILJONEN/ SE/NO PÄÄ KII/ FI KRISTINA RENÉE/ DK REWOLMER/ DK SCHULTZ & FOREVER/ DK SEKUOIA/ DK SO-SO ECHO/ DK SOLBRUD/ DK SUMMER HEART/ SE THEN COMES SILENCE/ SE 

TORKELSEN/ NO TRAVELLING TRIBES/ DK URBAN CONE/ SE VANLIGT FOLK/ SE THE WOKEN TREES/ DK 

ACTION BRONSON/ US AGE COIN/ DK MEHER & SHER ALI/ PK ANAAL NATHRAKH/ UK ANGEL HAZE/ US BAAUER/ US BADUME’ S BAND & SELAMNESH ZEMENE/ ET/FR AZEALIA 

BANKS/ US TOMAS BARFOD/ DK NILS BECH/ NO BIXIGA 70/ BR BLOOD COMMAND/ NO THE BLUE ANGEL LOUNGE/ DE BOMBINO/ NE THE BOTS/ US JAKE BUGG/ UK TEGO CALDERÓN/ PR 

CALEXICO/ US CHINESE MAN/ FR CHORDS/ SE FELIPE CORDEIRO/ BR DAEDELUS - ARCHIMEDES SHOW/ US DAKHABRAKHA/ UA DANNY BROWN/ US DAWANGGANG/ CN DEAD FADER/ UK 

DEAD RAT ORCHESTRA/ UK THE DILLINGER ESCAPE PLAN/ US DUBIOZA KOLEKTIV/ BA EKKOZONE performs MUSIC FOR 18 MUSICIANS/ DK ELOQ/ DK EL-P/ US ENSIFERUM/ FI 

FRANK FAIRFIELD/ US FIDLAR/ US FLATBUSH ZOMBIES/ US FLUME/ AU GEOMUNGO FACTORY/ KR GOAT/ SE GOATWHORE/ US JOHN GRANT/ US THE HELIOCENTRICS/ UK 

HIGHASAKITE/ NO CHRISTIAN HJELM/ DK HOBA HOBA SPIRIT/ MA HOLY OTHER/ UK ICEAGE/ DK INDIANS/ DK JAM CITY/ UK JOEY BADA$$/ US KARPE DIEM/ NO MARIE KEY/ DK KID KOALA/ CA 

KILLER MIKE/ US KING KRULE/ UK KING TUFF/ US KOTTARASHKY & THE RAIN DOGS/ BG KRAR COLLECTIVE/ ET LAUREL HALO/ US DAVID LINDLEY/ US LINKOBAN/ DK THE LUMINEERS/ US 

MASKINEN/ SE MERIDIAN BROTHERS/ CO METZ/ CA MOKOOMBA/ ZW MY BUBBA/ IS/SE MYKKI BLANCO/ US NAZORANAI/ INT NUBANOUR/ EG NUMBERS feat. RUSTIE, JACKMASTER, 

ONEMAN, SPENCER, DEADBOY, REDINHO and SOPHIE/ UK ONDATRÓPICA/ CO PARQUET COURTS/ US PINKUNOIZU/ DK PISSED JEANS/ US QUADRON/ DK MARTIN RYUM/ DK SAVAGES/ UK 

SOHN/ UK THE SOUL REBELS/ US ANDY STOTT/ UK SUUNS/ CA THE SWORD/ US SYND OG SKAM/ DK SÖNDÖRGÖ/ HU TALBOT/ EE THROES + THE SHINE/ AO/PT ÁSGEIR TRAUSTI/ IS TREMORO 

TARANTURA/ NO TRULS/ NO TYRANNY/ FI UNCLE ACID & THE DEADBEATS/ UK UNKNOWN MORTAL ORCHESTRA/ NZ/US UZ/ US MARCOS VALLE/ BR VATICAN SHADOW/ US VINNIE WHO/ DK 

VOODOO GLOW SKULLS/ US WHEN SAINTS GO MACHINE/ DK MATTHEW E. WHITE/ US JONATHAN WILSON/ US WINTERGATAN/ SE 

AIRBOURNE/ AU ANIMAL COLLECTIVE/ US BLACK REBEL MOTORCYCLE CLUB/ US JAMES BLAKE/ UK C2C/ FR CHELSEA LIGHT 

MOVING/ US CRYSTAL CASTLES/ CA DEAD CAN DANCE/ AU DISCLOSURE/ UK EFTERKLANG/ DK HATEBREED/ US INGRID feat. 

LYKKE LI, PETER BJORN AND JOHN, MIIKE SNOW, COCO, J. ÅHLUND and GUESTS/ INT KREATOR/ DE KVELERTAK/ NO 

KENDRICK LAMAR/ US MIGUEL/ US OF MONSTERS AND MEN/ IS HENRY ROLLINS - SPOKEN WORD/ US SIMIAN MOBILE 

DISCO/ UK SUICIDAL TENDENCIES/ US ROKIA TRAORÉ/ ML TURBONEGRO/ NO BOBBY WOMACK/ US 

KRAFTWERK/ DE 

THE NATIONAL/ US 

QUEENS OF THE STONE AGE/ US 

BB IS 

RIHANNA/ SIGUR RÓS/ 

FESTIVAL 

SLIPKNOT/ US VOLBEAT/ DK 

ROSKILDE 

29.06 — 07.07

Foto: Jarle Naustvik 

K 

52 KulturKAlENDEr 

53 

Kulturkalenderen 

23.April – 6. mai/ Drukket annullere 

TIRSDAG 23. APRIL: 

Samfundet: 

Klokken 19.00: SITs hjertebarn om 

kjærlighetsproblemer, Først blir man jo 

født, spiller på Knaus. 

Klokken 19.00: Edgars tirsdagsquiz, 

eller tirsdagskviss, går av stabelen på 

lille-lillelørdag. Send dine små grå ut 

på luftetur. 

Blæst: 

Klokken 22.00: Bandet Pøkk! spiller på 

Solsiden. 

Familien: 

Klokken 22.00: Gratis kulturopplevelse 

for tomme studentlommebøker. 

Rugged Wilderness og Rugged 

Mountain Man no More spiller tirsdagskonsert 

denne kvelden. 

ONSDAG 24. APRIL: 

Samfundet: 

Klokken 10.00: Studenter som er 

småbarnsforeldre kan ta med de små 

på huset denne dagen. Samfundet 

forvandles til et lekeslott under barnas 

dag. 

Klokken 19.00: Bli med Dragvolls litteraturvitere 

på en diskusjon om nordisk 

litteratur i Klubben. 

Klokken 18.30: Trøndelag Teater satser 

på den yngre garde. Unge Dramatikere 

spiller i Teaterkjelleren. 

Rockheim: 

Klokken 19.00: Den trønderske musikerer 

Mihle spiller sine låter på 

Rockheim. 

Familien: 

Klokken 22.00: Det progressive bandet 

Broen spiller i Sveinung Sundlis 

3 

storstue. 

TORSDAG 25. APRIL: 

Samfundet: 

Klokken 19.00: NTNUI dans har 

sin årlige danseoppvisning, og 

Kjellerbandet spiller storbandmusikk i 

Storsalen. 

Klokken 19.00: P3 live har Valget 2013 

som tema. Førstegangsvelger og 

rapartist Kaveh er kveldens kulturelle 

alibi. 

Antikvariatet: 

Klokken 20.00: Improteater på antikvatiatets 

supertorsdag. 

Café Løkka: 

Klokken 21.00: Thomas Dybdahl 

er som skapt for Kakaos »På en 

torsdag»-satsing. 

Familien: 

Klokken 22.00: Worldly Savages spiller 

konsert. 

FREDAG 26. APRIL: 

Samfundet: 

Klokken 20.00: Ingen fredag er 

komplett uten Musikkquiz på Edgar. 

Klokken 21.30: Knauskorets vårkonsert 

går sommeren i møte på 

Selskapssiden. 

Klokken 22.00: De politisk indignerte 

gutta fra Lamon, G.O.D.S, har konsert 

i Klubben. 

Klokken 23.59: Duoen Yodok spiller 

ambiens på Knaus. 

Verkstedhallen: 

Klokken 21.00: Trondheimsbandene 

Sitrussyre & Peevish Penfriend bråker 

på Svartlamoen. 

Ila Brainnstasjon: 

Klokken 20.30: Stig Ulv spiller på alltid 

like PR-flinke Ila Brainnstasjon. 

LØRDAG 27. APRIL: 

Samfundet: 

Klokken 19.00: Miniputtstat med 

urealiserbare stormaktsambisjoner? 

Samfundsmøtet denne kvelden 

handler om Nord Korea. 

Klokken 20.00: Som navnet antyder er 

temafesten Elektrosamfundet kvelden 

for alle elektronikafans. 

Kafé Skuret: 

Klokken 21.00: Sesongåpning av den 

skjulte kafeen på Fosenkaia. 

SØNDAG 28. APRIL: 

Samfundet: 

Klokken 19.00: Film Noir i Storsalen. 

Søndagsfilmen denne gangen er 

Sunset Boulevard fra 1950. 

Det Jødiske Museum: 

Klokken 13.00: Historisk byvandring 

om Holocaust. 

Kulturhuset ISAK: 

Klokken 20.00: Trondheim Filmklubb 

viser 90-tallsklassikeren Clueless. 


Klokken 20.00: Konsert på Bakklandet, 

åpen scene under «Lørdag på 

Søndag». 

MANDAG 29. APRIL: 

Trøndelag Teater: 

Klokken 18.30: Unge Dramatikere ruller 

videre i Teaterkjelleren 

Klokken 19.00: Performancekunst med 

Blue Motel. 


Klokken 20.00: Test de små grå med 

allmennquiz på kafeen på Bakklandet. 

TIRSDAG 30. APRIL: 

Studentersamfundet: 

Samfundet er som vanlig åpent, men 

eksamenslesning medfører pause i 

arrangementsrekka. 

TIRSDAG 1. MAI: 

NTNU Gløshaugen: 

Klokken 18.00: Cinema Politica inviterer 

til dokumentar om urban fattigdom i 

auditorium H1 i hovedbygget. 

Avant Garden: 

Klokken 20.00: Israel Nash Gripka 

spiller på 1. mai-festen hos det smale 

teateret. 

ONSDAG 2. MAI: 

Kulturhuset ISAK: 

Klokken 18.00: Kulturhuset inviterer til 

debattkveld med fokus på palestinske 

flyktninger. 

29 

Foto: Aslak Raanes 

Poster: John Alvin 

Nova kinosenter: 

Klokken 18.30: Cinemateket viser to 

filmer av Hanne Myren: Jenter fra 2007 

og Kontroll fra 2009. 

Olavs pub: 

Klokken 20.00: Trine Lise Olsen fra 

Standup Trondheim underholder, og 

bartenderne i puben sørger for noe 

godt i glasset. 

Blæst: 

Klokken 20.00: Metalbandene Tellus 

Requiem og The Hate Colony bråker på 

Trondheims svetteste scene. 

Familien: 

Klokken 22.00: Dobbeltkonsert med 

bandene Lionhorse og Sua Natura. 

FREDAG 3. MAI: 

Blæst: 

Klokken 22.00: Bergensjentene i Razika 

gjester Trondheim og leverer nye 

sanger, som sannsynligvis havner på 

hitlistene framover. 

Famlien: 

Klokken 22.00: Esthers orkester har 

nettop sluppet sitt tredje album, se 

dem live denne fredagskvelden. Rom 

LØRDAG 4. MAI: 

Nidarosdomen: 

Klokken 22.00: Magne Draagen spiller 

konsert på det enorme orgelet i 

Domen. 

Byscenen: 

Klokken 22.00: The Residents’ «Wonder 

of Weird» gir deg sex, shrugs og antirock 

and roll. 

SØNDAG 5. MAI: 

Ila Brainnstasjon: 

Klokken 14.00: Slapp av på fridagen 

med søndagsjazz, om du kan. 

MANDAG 6. MAI: 

Folkets Hus, Ranheim: 

Klokken 18.00: Trondheim filmklubb 

viser kultklassikeren Gremlins fra 1984. 

Trøndelag Teater: 

Klokken 19.30: Bør Børson fornekter 

seg ikke. 

Klokken 20.00: Marianne Meløys Stemt 

fortsetter på Trøndelag Teater. 

TIRSDAG 7. MAI: 

Semesterets siste utgave av Under 

Dusken, lykke til med eksamen! 

6 

for overskudd 

Antikvariatet på Bakklandet har holdt koken siden 2009 

og kommer nok ikke til å slutte å boble med det første. 

KAF é 

TeksT: Hanna malene lindberg 

malelind@underdusken.no 

FOTO: Hanna-emilie Kværner 

– Det er noen ting jeg elsker i livet 

og det er folk, mat, service og musikk. 

Folk skal komme hit og få en opplevelse 

av at det er levende, at det er en plass 

som pulserer. At det ikke bare er en 

jævla kuliss. Vi ordner opp og tar ting 

på sparket. Kom igjen, det er fire vegger 

og et tak liksom. 

Slik beskriver daglig leder av 

Antikvariatet, Carsten Tourrenc, sin egen 

arbeidsplass. 

For har du lengtet etter den første 

utepilsen, eller en koselig cafékveld under 

teppet i et Trondheim hvor våren har latt 

vente på seg, er dette et godt sted å starte 

den lyse sesongen. Carsten er en fyr med 

overskudd, og det merkes. På Antikvariatet 

er det arrangementer så godt som daglig. 

Det er likevel alltid mulig å finne en krok å 

prate i. Ved at lokalet er delt opp i to deler, 

musikkcaféen og bokbaren, kan du velge 

om det er underholdningen, eller kaffesamtalen 

som er det viktigste denne 

dagen. Eventuelt kan du begrave deg 

i en av bøkene som ligger i hyllene. Her 

er det rom for studenter bøyd over datamaskiner 

og pensjonistgjengen som 

nyter aprilsola. 

Hver torsdag er det improkveld, 

mens det på søndagene er jam sessions 

hvor man, i følge Carsten, avslutter 

uka med stil. En ting han ser fram til i 

kulturkalenderen er et arrangement i 

regi av Kakao musikks konsept I godt 

selskap: Dobbeltkonserten med Sivert 

Ericson Aarnes og Kaja Gunnufsen 

går av stabelen på Antikvariatet 28. 

april. Carsten er særdeles begeistret 

for Sivert. 

– Han blør bak det instrumentet. Å 

ikke få med seg det er å si nei til livet. 

I det hele tatt er Antikvariatet et sted 

fullt av overskudd. Om du har en tom 

kveld i kalenderen din, er det bare å 

stikke innom for å se hva som skjer. Og 

er du av den litt mindre spontane typen, 

kan du sjekke kalenderen på facebook. 

For sikkerhets skyld. UD

Spitposten registrerer: 

...at fitteblekkas gamle kulturelitist 

har blitt tvangstransportert til 

Bieber-konserten av arbeidsgiveren. 

...at han etter sigende koser seg 

med det. 

...at alle kan ikke bli diplomater. 

...at men som statsviter har du en 

stor framtid som pang i fitteblekka. 

...at men dine analytiske evner 

kan sikkert komme til nytte i... 

HAHAHA NEI. 

...at Ahus bruker penger på 

karttjenester. 

...at NTNUs kart ser ut til å være 

laget av noen på Dragvoll. 

...at det er inkluderende 

arbeidsliv, det. 

...at Fugelli gjerne skulle vært 

kreften foruten. 

...at mens andre bare vil ha en 

diagnose. 

...at ingen er snille hvis du ikke 

har diagnose. 

...at men hva hvis diagnosen er 

tvangslidelser? 





...at kan vi få tog over Svartlamon? 

...at så lenge de betaler mye leie 

til kommunen. 

...at Svartlamoen burde vedlikeholdt 

idrettsbygget på Gløshaugen 

også. 

...at enda mindre penger til 

kommunen. 

...at Frp ender opp med magesår. 

...at det er diagnose det. 

...at Rydje ble sjef. 

...at NTNU kuppet NSO. 

...at bergenserene vil ut. 

...at mindre skarring. 

...at da blir det bedre plass på 

NTNUs norskkurs. 

...at skarring egentlig er 

eksklusivt. 

...at er det da eksluderende også? 

...at hvem vet inte du. 

...at pene gutter på collegefest. 

...at wrestling er ekte smerter. 

...at det ikke er fysiske smerter. 

...at det er ikke utøverne som 

lider. 

...at det er sikkert en kul 

sport å like for folk som synes 

Mannegruppen Ottar blir litt vel 

avant garde. 

...at det sikkert er en kul sport å 

like for folk som synes to stavelser 

blir litt mye å balansere på tunga. 

...at det sikkert er en kul sport 

for folk som synes NAV blir litt 

kravstore. 

...at det sikkert er en kul sport. 

...at alt var bedre før. 

– hrk. BLERgh. HVA SKJEEER? 

«Kristine» hoster blod. Det observante 

øyet vil kanskje se en sammenheng 

mellom alt blodet og det faktum 

at hun for litt siden ble meid ned 

av et tog i ekspressfart gjennom 

Svartlamoen, men «Kristine» er ikke 

sikker. 

– Det kan du si. Samtidig har jeg 

slitt litt med hodepine i det- 

«Kristine» avbryter seg vel med å 

hoste mer blod. Ser man nøye etter, 

kan man se at hun mangler en arm. 

En mann fra Svartlamon har tatt den 

med seg, og er nå storfornøyd med å 

ha tre armer. 

– Arme meg, roper han til 

Spitpostens utsendte, og smiler. 

Tilbake til Kristine: 

– Jeg har hatt både hodepine og 

gnagsår i det siste, kanskje er det 

en sammenheng? Det er viktig å se 

hele bildet før man gir en diagnose. 

Kunne vært 

mysen foruten. 

kommenterer 

Spit (frå proto-germansk *spiwanan, «[å] spy») Spitdvergen 

Diagnose: gudvethva 

Ti minutter etter «Kristine» ble påkjørt av et tog, har hun fortsatt ikke funnet ut 

hvorfor hun er nær døden. 

Holistisk medisin har ganske mye for 

seg. Ambulansepersonalet der borte er 

jævla trangsynte. Har de for eksempel 

tatt hensyn til at jeg er født i vekten, spør 

hun retorisk. 

«Kristine» er ikke i stand til å 

snakke lenger. Vi tar turen bort til 

ambulansepersonalet. 

– Er hun død nå? Jeg blir litt sliten av 

folk som alltid skal være så kranglevorne, 

sier en småirritert ambulansesjåfør. 

Han prøver å få humøret opp igjen ved 

hjelp av uhemmet bruk av sirene og blålys. 

– BÆÆÆÆÆ BUUUU BÆÆÆÆ 

BUUUU, sier det, mens lysene blinker. 

Det kan se sånn ut. 

– Det er kanskje like greit. Jeg fant 

en ganske stilig gratisbutikk borti her, 

så ambulansen er teknisk sett ikke min 

lenger. Kjenner jeg pasienter rett hadde 

det blitt sutring over det også, sier han. 

SP 

Spitdvergen kommenterer 

(sånn som i Blabladet men uten poeng) 

Saksøkingsfokusgruppemålsetting 

Forfatteren Dr. Seuss anklager Mediastud for 

å bryte opphavsretten når de nå forsøker å 

kopiere plottet i Grinchen. 

I den klassiske barneboken stjeler Grinchen julen i et forsøk på 

å frarøve alle gleden ved høytiden. Dr. Seuss mener paraplyorganisasjonen 

Mediastud har kopiert plottet og framgangsmåten 

til Grinchen når de nå forsøker å stjele gleden hos studentmediene 

i Trondheim. 

– Jeg hørte at det viktigste målet deres for de frivillige studentmediene 

er å gjøre dem til «et moderne mediehus som gir attraktiv 

og relevant kompetanse for senere arbeidsliv». Dette sitatet har 

de stjålet nesten ordrett fra Grinchen, raser den døde forfatteren. 

Og korrekt nok, i boken hans sier hovedpersonen Grinchen 

selv på side 46: 

«Moahaha, nå kommer dere aldri til å føle glede igjen! Jeg skal gjøre 

julen om til en moderne høytid som gir attraktiv og relevant kompetanse 

for senere arbeidsliv.» 

Mediastud har bestemt seg for å gjøre en helhetlig vurdering 

av anklagene. SP 

This Just-in: 

Justin Fever 

Justin Cleaver 

Justin Timberlake 

Studentpolitikk-posterboy Ola Magnussen «Six-pack» Rydje 

har blitt valgt til å lede Norsk Studentorganisasjon neste år. 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har allerede funnet ut 

hvordan de to skal jobbe seg frem til kompromisser og enighet.

RetuRadResse under dusken, singsakerbakken 2e, 7030 trondheim

UD_07-web

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?