UD_07-web

28
AKTUALITET 29
R
PROFESSOR GRIMSMO: Påpeker at legens oppgave er å sikre seg mot at noe er alvorlig galt med pasienten.
hjelp til å håndtere plagene, sier Giske.
Giske forklarer også hvordan kroppen kan reagere i
perioden mellom venting og diagnostisering. Det starter
med kroppen, deretter psyken.
– I en sykdomsperiode forandrer kroppen seg. Man
har smerter, kan ha diaré og føler seg slapp og trøtt.
Noen som i utgangspunktet er veldig arbeidslystne går
for en stund ut av et fellesskap. Økonomien blir dårligere
fordi du sykemeldes, deretter begynner naboer og
familie å spekulere i hva som feiler deg, som kan føre
til psykisk forverret helse. Kropp, sjel og psyke er vevd
inn i hverandre, forteller hun.
Giske mener det kan være problematisk å leve et
normalt liv for en pasient som ikke er blitt diagnostisert.
– Har du ingen diagnose, har du heller ingen rettigheter.
Å få en diagnose kan på den måten virke som
en døråpner inn til for eksempel trygdevesenet. Det er
viktig at en lege sender en pasient til en spesialist om
det er nødvendig for at pasienten skal få best mulig
hjelp, fortsetter hun.
BA OM HENVISNING TIL PSYKOLOG. Silje
innrømmer at situasjonen har påvirket hverdagslivet
og hennes relasjoner til andre mennesker. Etter
hvert som tiden gikk, fikk hun humørsvingninger,
og sexlysten forsvant. Det er ikke så mange som vet
det; kjæresten er en av de få hun forteller alt til. Til
moren har Silje fortalt om mageproblemene, men
ikke om de verste tankene. Hun vil ikke at hun skal
bekymre seg unødvendig. Samtidig er hun redd for
å si noe som senere ikke skulle vise seg å være sant.
– Kanskje er det ikke så ille som jeg tror? Det er
denne følelsen jeg har etter legetimene, forteller hun.
Silje har etterspurt henvisning til psykolog. Det
viktigste for henne nå er å ha noen å snakke med. Men
igjen opplevde hun å ikke bli tatt på alvor. Legen mente
psykologisk hjelp ikke var nødvendig. Til Siljes store
skuffelse ble hun tilbudt antidepressive tabletter som
erstatning til samtaleterapi. Det takket hun nei til.
– Jeg ble kjempeskuffet. Jeg hadde hørt om folk som
ble kjempeslappe av tablettene, og dessuten er tabletter
generelt sett skumle, sier hun.
Det at Silje ble tilbudt antidepressiva på tross av
eget ønske, mener professor Anders Grimsmo er tegn
på kommunikasjonssvikt og dårlig håndtering av pasientens
forventninger.
– Da har det skjedd en feil i kommunikasjonen. Om
pasient og lege ikke er enige om problemet, kan det føre
til misforståelser, sier han.
NY LEGE, MER VENTING. Da Silje flyttet til Oslo,
hadde hun behov for en ny lege i nærheten. Ny fastlege
TIPS OG Råd FOR PASIENTER
Gå tilbake til samme lege om du ikke føler deg
bedre. Bytt om du virkelig ikke føler deg tatt
på alvor gjentatte ganger. (Husk: Du har kun
lov til å bytte fastlege to ganger årlig)
Be om oppfølgingssamtale om du tror det er
et behov for det.
Ikke nøl med å ta kontakt med legen igjen om
du ikke føler deg bedre.
Om du og legen din er usikker på diagnose,
konsulter dine nærmeste angående familierelaterte
sykdommer.
Spør legen din om notat før du drar derfra. Be
legen unngå medisinske faguttrykk.
Krev forklaring på medisinske faguttrykk.
Skriv en symptomdagbok om du har flere ulike
symptomer som oppstår i ulike situasjoner.
Om du ikke får en diagnose, rådfør deg med
lege om hvordan du best mulig kan leve med
symptomene.
Skal du bytte fastlege, kan du se andres vurderinger
av forskjellige fastleger på legelisten.no.
Henvisning til Giskes doktorgradsarbeid:
https://bora.uib.no/handle/1956/4184
betydde nye blodprøver og mer venting på svarresultater.
Hun tenkte at dette kunne være en god ting,
da den nye legen kunne begynne på nytt. Professor
Grimsmo mener det er synd at en pasient må bytte lege
med mindre det er helt nødvendig, som i Siljes tilfelle.
– Noen søker ny lege om de ikke føler seg tatt på alvor
av den forrige, for å få en ny start. Men den nye doktoren
begynner på nytt. Dermed starter hele prosessen om
igjen, og man må repetere sykdomstegnene, forteller
Grimsmo.
EPIKRISER OG jOURNALER. Silje hadde
regnet med at hennes journal automatisk ble sendt
til den nye legen når hun byttet fastlege, men det
måtte hun ordne selv. Dette var noe som igjen
bidro til at en eventuell diagnostisering ble utsatt.
Fastleger fører pasientjournaler, mens man på sykehuset
skriver epikriser etter hvert besøk. En epikrise
er et dokument som oppsummerer behandlingen man
har fått etter et sykehusopphold. Tallene fra helsedirektoratet
viser til at hele 21,8 prosent av pasientene på
landsbasis ikke får tilsendt epikriser i løpet av legens
syvdagers frist.
Johan Fredrik Skomsvoll mener dette er svært
uheldig.
– Epikriser skal sikre informasjonsoverføring til
pasienter og deres fastleger. For eksempel kan det være
medisiner som er startet opp som fastlegen burde vite
om, sier han.
Professor Anders Grimsmo tar kritikken et hakk
lenger og poengterer at det kan få alvorlige konsekvenser
når sykehus er sene med å sende ut epikriser.
– Nettopp dette har vært et gnagsår for helsevesenet
i alle år. Det er respektløst og det bør ikke være akseptert
at epikriser ikke følger med i det pasienten forlater
sykehuset, sier Grimsmo.
dOKTOR GOOGLE. – Jeg føler at jeg har dårlig
tid. Jeg må finne ut av hva det er før det blir verre,
forteller Silje.
Denne følelsen gjør at hun forsøker å hjelpe seg
selv. Hver dag søker hun på nettet i håp om å finne en
diagnose. Hun innrømmer at det hjelper lite å søke
på nettet, men hun har også funnet seriøse artikler.
Sist gang hun søkte, fant hun en artikkel som beskrev
hvordan mageproblemer kunne føre til angst.
HÅP: Etter utallige legebesøk har Silje enda ikke gitt opp håpet om å bli frisk.
Jeg føler jeg har dårlig tid. Jeg må finne
ut av hva det er før det blir verre.
«SILjE»
Venter på diagnose
– Jeg ble kjempelettet og tenkte at om magen min ble
bedre, så ville jeg også bli frisk, forteller hun.
Men uansett hva hun finner, er usikkerheten
bestandig til stede.
– Tenk om det jeg finner ikke er den rette sykdommen,
spør hun.
Silje har lest mye om ernæring, og selv om matintoleranse
ikke er påvist i noen av testene hun har tatt,
eksperimenterer hun selv med ulike mattyper.
– Jeg har lest om personer som spiser seg friske.
Selv har jeg prøvd å kutte ut visse matvarer for å se om
det hjelper. Men det er vanskelig. Noen dager tåler jeg
matvaren, andre dager ikke, sier hun.
Fungerende medisinsk fagsjef Skomsvoll mener at
pasientene burde oppsøke lege for å få utredet symptomene
sine, men samtidig forstår han forsøket på å finne
ut av dem selv. Han poengterer at å google symptomene
ikke på noen måte gir fasitsvar.
– Det er mange useriøse nettsteder og for noen kan de
virke mer forvirrende enn oppklarende, sier Skomsvoll.
HåP. Silje vet hva hun ønsker å gjøre når hun blir
frisk, men først må hun finne ut hva som feiler henne.
Hun har ikke sluttet i jobb, men hennes egentlige plan
var å studere sisteåret utenlands. Planene er foreløpig
lagt på is. Listen over symptomene er blitt lengre, men
ingen vet om de har en sammenheng eller har oppstått
på grunn av ulike sykdommer. Silje har lyst å være
den personen hun var: Den som elsket skolen, som
trente og som kunne jobbe med det hun er utdannet i.
Under skrivingen av denne artikkelen fikk Silje svar
på blodprøvene. Alle var negative. Drømmen om en
diagnose er ennå ikke oppfylt.
UD